Bodø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 67°16′48″N 014°24′18″Ø

Bodø

Våpen

Kart over Bodø

Land Norge Norge
Fylke Nordland
Status Kommune
Innbyggernavn Bodøværing
Adm. senter Bodø
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&1392.51&1 392,51 km²
3&503&1310.29&1 310,29 km²
3&501&82.22&82,22 km²
Befolkning 3&504&49 731&49 731[a]
Kommunenr. 1804
Målform Nøytral
Nynorskandel 0.03% (2014)
Høyeste topp Lurfjelltind (1284 moh.)
Internettside www.bodo.kommune.no
Politikk
Ordfører Ole-Henrik Hjartøy (H) (2011)
Varaordfører Allan Ellingsen (FrP) (2014)
Regjeringspartier H, Frp, V, KrF og Sp
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Bodø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Bodø (nordsamisk: Budejju, lulesamisk: Bådåddjo, pitesamisk: Buvdda[1]) er en by og kommune i det tradisjonelle landskapet Salten i Nordland fylke. Bodø kommune, som telte 49 040 innbyggere den 1. januar 2014,[2] er Nordlands største by og kommune målt etter innbyggere, og er også det nordnorske fylkets administrasjonssenter. I de tre nordligste fylkene er det kun Tromsø kommune som har større folketall, men til gjengjeld er Bodø det mest folkerike tettstedet i landsdelen. Tettstedet Bodø, som er definert av Statistisk sentralbyrå, har 38 326 innbyggere, per 1. januar 2012.[3] Bodøregionen, som ble definert av en stortingsmelding fra 2002, dekker kommunene Bodø, Gildeskål og Beiarn. Per 1. januar 2011 var den totale befolkningen 50 970, og det er dermed Norges 15. mest befolkede byregion.[4]

Bodø kommunes beliggenhet er sentralt midt i fylket, og ute ved kysten. Bodø er en del av landskapet og regionen Salten, som tilsammen dekker ni kommuner. Fem av disse grenser til Bodø. Sørfold ligger nordøst for Bodø, Fauske grenser i øst, Saltdal ligger mot sørvest, mens Beiarn og Gildeskål grenser begge mot Bodøs sørlige kommunegrense. I nord har Bodø også en marin grense til Steigen over Folda. Den sentrale delen av kommunen ligger på Bodøhalvøya. Nord for denne ligger Kjerringøy, mens Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad ligger alle sør i kommunen. Disse fire utgjør Bodø kommunes fire kommunedeler, som er områdene utenfor bydelene.[5] Disse har hvert sitt folkevalgte lokalstyre for ivareta lokale interesser.[6]

Bodøs historie strekker seg tilbake til steinalderen, da stabile fiskefangster gjorde Saltstraumen til Bodøs eldste bosetning. Det som er indre by idag har vært strandområder, men da vannet trakk seg tilbake ble de store flate områdene ytterst på Bodøhalvøya gradvis omgjort til dyrka mark.[7] Navnet Bodø dukket først opp i det 16. århundre, da som et len under lensherresetet Bodøgård, som ligger rett under tre kilometer sørøst for dagens sentrum, i Bodøsjøen bydel.[8] Det gammelnorske navnet på denne gården var Bodin, som trolig er sammensatt av det gammelnorske boði «båe, undervannsskjær», etter båene i viken utenfor Bodøsjøen, som er gårdens nauststed, og vin, som kan oversettes med «havnegang, eller grasslette». I så fall betyr Bodin «grassletta ved båe-vika». Dette navnet, som ble uttalt «Bådin», med trykk på å-en og tonefall som i «Karin», utviklet seg i folkemålet til Bòddøya («Båddøya»), og Bodø er en fordanskning av av den formen.[8] En annen etymologisk tolkning kan være at navnet kommer fra ordet Bodeiar, som betyr øya med boder. Øya kan i denne sammenheng tolkes som Bodøhalvøya, mens boder opprinnelig var synonymt med hus, og oversettelsen blir da den bebygde halvøya.[9]

Det stabile fiskeriet gjorde at Bodø ble tildelt bystatus den 20. mai 1816.[10] Dette var for å skape en kjøpstad i nærheten av Lofoten, sånn at fisken ikke måtte gå gjennom Bergen først, som foreløpig hadde et monopol på saltvannsfiskeriet.[11] Bodø fikk imidlertid ikke en umiddelbar befolkningsutvikling, først i 1960-årene, da sildefisket kom, ble Bodø en merkbar by på norgeskartet.[12] Bodø ble gjenreist etter andre verdenskrig, og siden den gang har tettbebyggelsen vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs Riksvei 80, og omkring ti kilometer østover fra sentrum. Her ligger blant annet bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot Kjerringøy, slik som tettstedsbebyggelsen i Skivika og Løpsmarka. Løding er Bodøs nest største tettsted, og ligger 15 kilometer øst for sentrum, innerst på halvøya Tverlandet.

I senere tid har Bodøs næringsliv blitt mindre basert på fiskeri, selv om det fortsatt er en markant næring, og gått mer over på forretningsrelaterte bedrifter og administrering. Bodø Næringsforum har for eksempel rundt 250 registrerte medlemsbedrifter,[13] og blant de største arbeidsplassene i kommunen finner vi Nordland fylkeskommune, Nordlandssykehuset og Universitetet i Nordland. Bodø er også sete for en rekke nasjonale, regionale og lokale bedrifter, institusjoner og foretak, både innen den statlige og private sektoren. Norges eneste arbeidsgiverorganisasjon med hovedkontor utenfor Oslo, Private Barnehagers Landsforbund, er å finne i byen. Blant de regionale administrasjonene i byen kan Salten politidistrikt, Salten tingrett og Salten Brann IKS nevnes.[14][15][16]

Naturgitte forhold[rediger | rediger kilde]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Vatnvatnet er Bodøs nest største innsjø, og er skapt av isbreer. Typisk nordlandsk terreng er skogkledde daler som ender opp i fjorder eller innsjøer. Terrenget rundt består av åser med berggrunn.

Bodø, som ligger ytterst på en halvøy ut mot Vestfjorden, har hatt en strategisk viktig posisjon innenfor fiskeriet og kystvirksomheten. Bodø har på den måten blitt et naturlig knutepunkt mellom havet og de omkringliggende grendene rundt om i distriktet. Denne plasseringen var også noe av det som ga Bodø kjøpstadrettigheter på det tidlige attenhundretallet, og var med på å gjøre Bodø til det viktige senteret det har blitt idag.

Saltstraumen. Børvasstindan i bakgrunnen

I Bodø, som i resten av Nordland, dominerer fjorder og fjell kommunen, med flate og dyrkbare flater helt langs kyststripa, samt i daler skapt av isbreer fra siste istid. I nord avgrenses Bodø av Sørfolda, mens grensen i sør går langs fjellområdene sør for Saltenfjorden-Skjerstadfjorden, som også splitter kommunen geografisk i to deler. Innenfor kommunegrensene ligger også Misværfjorden og Misværdalen, som den sørlige enden på kommunen. Øst for byen deles Bodøhalvøya i to av Vatnvatnet, noe som har skapt en tilnærmet flat dal helt fra Hopen ved Tverlandet og nordover til Sørfjorden. Rett nordøst for Vatnvatnet ligger Heggmovatnet, som er et annet av de store vannene i Bodø kommune. Det største, imidlertid, er Soløyvatnet, som ligger nord for bebyggelsen i Mørkved bydel. Området rundt Soløyvannet preges av lange og skogkledde åser, som danner Bodømarka, som kan avgrenses helt mot Rønvik bydel i vest, og som er et populært friluftsliv- og rekreasjonsområde. Dette, og den verdenskjente naturen, gir grunnlaget for at Bodø er en kommune med mange populære turer, både lokalt i marka og på større fjelltopper.[17] Saltstraumen, som er verdens sterkeste tidevannsstrøm, er å finne sør i kommunen, og et kjent fotomotiv er Saltstraumen bru med Børvasstindan i bakgrunnen.[18] Bodø er også kjent for å ha verdens tetteste populasjon av havørn.[19]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Gneis er en vanlig bergart i Bodø

Bodøs geologiske underlag deles i grove trekk i to. Mesteparten av kommunen er dekt av metamorfe og magmatiske bergarter, mens vi finner unntakene helt øst på kommunens del av Bodøhalvøya, samt Landegode, Helligvær og de andre øyene i Vestfjorden.[20] Her finner vi istedet grunnfjell påvirket av den kaledonske fjellkjede,[20] som en gang var en fjellkjede som oppstod ved fjellkjedefolding da Europa og Nord-Amerika kolliderte, for mer enn 400 millioner år siden.[21] Disse to hovedgruppene av bergarter er de som dominerer Norskekysten mellom Sogn og Fjordane i sør og Troms i nord.[20]

Mer detaljert består byen og Bodømarka i all hovedsak av glimmerskifer av kalk, mens vi lenger øst på halvøya finner sandstein, ryolitt og gneis, der vi også finner sistnevnte øst på Tverlandshalvøya[22] Vestre Tverlandet, Saltstraumen og området sør for dette er preget av et større antall bergarter, der det er størst forekomst av gneis, granitt og kalkspat.[22] Også Skjerstad kommunedel har et mangfoldig geologisk underlag, slik som er vanlig i nordlandsk innlandsterreng, og har bergartene gneis, sedimentære bergarter, kalkspat, granitt og kvartsdioritt.[22] Nord i kommunen er kvartsitt og kalkglimmerskifer vanligst, mens Landegode og Helligvær består av ulike innslag av gneis, mens Bliksvær består av granitt.[22]

Klima[rediger | rediger kilde]

Midnattssola lyser fra bak Landegode, som kan ses mellom 30. mai og 12. juli. Legg merke til den lyse himmelfargen bak skyene.

Bodø har et subarktisk klima, og ligger rett nord for grensen til temperert klima. Bodøs klima er imidlertid et av de mer sjeldnere klima, siden lignende klimaer kun finnes langs kysten i Nord-Europa og på sørsiden av Alaska. De fleste områdene med subarktisk klima ligger som oftest med en såpass lang avstand fra kysten at klimaet ikke blir påvirket av havstrømmer og lignende, gjerne mellom 50° og 70°N. Dette gir lange og kalde vintre, og korte men varme somrer. Det spesielle subarktiske klimaet som Bodø har, gir mildere somrer, og en vintertemperaturer ikke langt under null grader. Dette skaper ikke permafrost, slik at jordbruk er fysisk mulig i regionen. Dette er mye takket være Golfstrømmen.

Bodø er kjent for sin sterke vind, og er faktisk blant det som nordmenn flest forbinder med Bodø.[23] Vinden kommer vanligvis fra vest og sørvest, før den treffer Bodø.[24] Unntaket er om vinteren, da østavind dominerer rundt halvparten av årstiden.[24] Fallvind er også et kjent fenomen ved de bratte fjellstupene rundt om i kommunen. Bodømarka, som er skogsområdet nord og nordøst for byen, er imidlertid kjent for å ha mindre vind.[24] Statistikk viser at det er mest vind i Bodø om høsten og vinteren, mens våren og sommeren er mer vindstille.[24] Januar er den måneden med mest kuling og storm, mens juli måned troner i motsatt ende av skalaen.[24]

Bodø ligger nord for polarsirkelen og har midnattssol i perioden 30. mai til 12. juli, selv om hele sola er over horisonten ved midnatt i perioden 3. juni til 8. juli.[25] Lyse netter, som er definert når sola er under 18 grader under horisonten, finnes i perioden 2. april til 10. desember.[25]

I henhold til almanakken har ikke Bodø offisielt mørketid, men fjell sørvest for byen gjør at solen er borte i perioden 1. desember til 10. januar.[25] De to sistnevnte datoene er anslått, og kan variere fra år til år. Dessuten vil et overskyet vær i tidsperioden rundt den anslåtte mørketiden gi den samme effekten som fjellene i sør. Imidlertid er ikke dette noe som kan kalles mørketid. Grunnen til at Bodø har midnattssol, men ikke mørketid, er på grunn av atmosfæren. Nedbrytingen av sollyset i den sørger for at lyset bøyes, og selv om sola er under horisonten, vil den lyse på Bodø.[26]


Klimadata for Bodø (Bodø lufthavn)[a]
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 0.7 -0.1 1.5 5.3 9.3 12.7 15.6 14.9 11.6 7.3 4.0 1.7 7,04
Døgnmiddeltemp. °C -2.2 -2.0 -0.6 2.5 7.2 10.4 12.5 12.3 9.0 5.3 1.2 -1.2 4,53
Normal min. temp. °C -2.4 -3.1 -1.8 2.0 5.6 9.0 11.7 11.2 8.2 4.4 1.3 -1.3 -3,1
Nedbør (mm) 86 64 68 52 46 54 92 88 123 147 100 100


Samfunn[rediger | rediger kilde]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Tettstedet Bodø inntegnet med grått, og de blå områdene definerer sentrumssonene. Tettstedet Løpsmarka inntegnet med lilla farge øverst i bildet

Bodø kommune hadde 49 731 innbyggere per 1. januar 2014,[27] og et areal på 1 393 km², hvorav 83 km² er ferskvann.[28] Dette gir en befolkningstetthet på 38 innbyggere per kvadratkilometer, noe som gjør Bodø til den fjerde tettest befolkede kommunen i Nordland.[28] Statistisk sentralbyrå definerer de norske tettstedene, og tettstedet Bodø har 38 973 innbyggere pr. 2013[29]. Tettstedet er da det største i Nord-Norge og Trondheim er det nærmeste tettstedet med flere innbyggere. Tettstedet Bodøs areal er på 15,50 km², som gir en befolkningstetthet på 2 472,65 innbyggere per kvadratkilometer. Blant Norges 50 største tettsteder er Bodø det femte tettest befolkede tettstedet, etter Oslo, Trondheim, Tromsø og Stavanger/Sandnes. Dermed er Bodø, som kun en middels stor by, tettere befolket enn blant annet de store tettstedene Bergen, Kristiansand, Drammen, samt Norges andre større byer.[30]

Av Bodøs befolkning, på 49 731 innbyggere,[31] bor 43 773 av innbyggerne i tettsteder, mens 4 533 bor i det som kalles spredtbygde strøk.[32] Dette utgjør da 88% av kommunens innbyggertall. I tillegg til tettstedet Bodø, fins det tre andre tettsteder i kommunen. Disse er Løding, Løpsmarka og det tidligere administrasjonssenteret i Skjerstad kommune, Misvær. Løding er, blant disse tre, størst, med sine 2 992 innbyggere, fulgt av Løpsmarka og dets 2 223 innbyggere, og begge tall basert på statistikk fra 2012.[33] Misvær, derimot, er et lite tettsted, som et typisk senter i en nåværende eller tidligere landbrukskommune, og hadde innbyggere ved tellingen i 2012.[33]

Sentrumssoner[rediger | rediger kilde]

I tettstedet Bodø er det fem sentrumssoner, selve bykjernen, Flatvoll, Stormyra, nord på Alstad og Mørkved bydelssenter. Disse utgjør tilsammen 0,81 km².[34] I disse sentrumssonene er det et totalt innbyggertall på 2 084 personer,[34] som gir en befolkningstetthet på 2 573 innbyggere per kvadratkilometer. Dette ligger rett over gjennomsnittet i tettstedet Bodø som helhet, men er langt under landsgjennomsnittet på befolkningstetthet i sentrumssoner.[35] Der er snittet, per 2003, 3 548 innbyggere per kvadratkilometer,[35] noe som betyr at Bodø sentrum og de andre sentrumssonene i liten grad har preg av stor boligbebyggelse, og at det meste av bebyggelsen da finnes i bydelene. I de samme sentrumssonene er det registrert 1 091 bedrifter, med tilsammen 7 049 sysselsatte.[34]

Pendling inn og ut av Bodø[rediger | rediger kilde]

Lokaltog fra Bodø, her fra Rognan stasjon

Bodø har både buss- og jernbaneforbindelse til de omkringliggende kommunene, samt flyforbindelse til de norske storbyene og de fleste nordnorske lufthavnene. Dette gjør at Bodø egner seg både for inn- og utpendling, i tillegg til gode muligheter for tjenestereise. I uke 44 2001, altså mellom 19. oktober og 4. november, var det, ifølge Statistisk sentralbyrå, 3 324 som pendlet inn i kommunen, mens 2 088 pendlet ut.[36] Dette gir et arbeideroverskudd på over 1 200 sysselsatte.[36]

De fleste som pendler inn i kommunen kommer fra Fauske kommune, der det i den samme uka i 2001 kom 486 innpendlere med bosted i Fauske kommune.[37] Videre følger Gildeskål, Meløy og Saltdal kommuner, der førstnevnte hadde 143 innpendlere, mens begge de to sistnevnte hadde 135.[37]. De kommunene utenfor Nordland fylke med flest innpendlere den uka var Trondheim med 127, Oslo med 113, Tromsø med 92 og Bergen med 49.[37] Ellers, hvis en ser bort ifra samtlige av de allerede nevnte kommunene, var det i tillegg 1 282 innpendlere fra Nordland fylke ellers, og fra andre kommuner utenfor hjemfylket Nordlands grenser kom det 762.[37]

Ut fra kommunen er listen mer eller mindre snudd på hodet. Her er det de større byene utenfor fylket som dominerer, ifølge statistikken fra uke 44 i 2001, med Oslo og sine 641 pendlere fra Bodø som troner toppen.[38] Pallen videre var Tromsø og Trondheim med 176 og 144 bodøværinger på tjenestereise.[38] Fauske ledet fortsatt listen over pendlere innad fylkesgrensene, og hadde 84 pendlere fra Bodø. Narvik, Meløy og Sortland følger med 58, 32 og 30.[38]

Bydeler og bylandskap[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Bydeler i Bodø og Indre og ytre by i Bodø

Bodø er delt inn i 14 bydeler. To av disse ligger i tettstedet Løpsmarka, men blir, på grunn av sin beliggenhet rett utenfor bygrensene, medregnet som byen. Bodø deles også inn i indre og ytre by. Disse begrepene er imidlertid omstridt siden det finnes to definisjoner av det begrepet. Den ene definisjonen dreier seg om at Bodø er delt inn i to større geografisk avskilte deler, kalt satellitter. Da blir den delen som sentrum ligger i, som er den vestre satellitten, kalt indre by, mens den østlige satellitten kalt ytre by. I denne definisjonen regnes sentrum og de tre bydelene Vestbyen, Østbyen og Rønvik. Den andre definisjonen tar hensyn til hva som er forstadsområder, og hva som ikke er det. Sånn blir Rønvik bydel ekskludert fra indre by, og tilhører i stedet ytre by.

Ytre by kan deles inn i tre enheter. Dette er ytre nord, ytre sør og ytre øst. Blir Rønvik medregnet i ytre by regnes den til ytre nord, sammen med Skivika og Løpsmark bydel, som ligger i tettstedet Løpsmarka. Ytre sør består av Bodøsjøen, Alstad, Grønnåsen Øvre Hunstadmoen og Nedre Hunstadmoen bydeler, mens ytre øst er Hunstad, Mørkved og Støver bydeler. Disse skillene er skapt etter hvilken skolekrets ungdomsskolene bruker, for eksempel følger ytre øst grensene til Hunstad ungdomsskoles skolekrets. I Ytre sør er det Alstad ungdomsskole og Bodøsjøen barne- og ungdomsskole, mens i ytre nord ligger det tre barne- og ungdomsskoler. Indre by, uten Rønvik, har to barneskoler og én ungdomsskole.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Arkitektur i Bodø

Bygget til tidligere Saltens Dampskibsselskab sentralt i Bodø.

Mye av bebyggelsen i Bodø sentrum, Østbyen og Vestbyen består av 40-, 50- og 60-tallsbebyggelse, siden hele Bodø by måtte bygges opp igjen etter bombingen under andre verdenskrig. I bykjernen er det en blanding av rekkehus av tre, til murhus og til tietasjes høyblokker. I de østre sentrumsstrøkene består gatene av rekkehus, fra tre til fem etasjer, med små butikker og boliger over. Jo nærmere sentrum en kommer, jo høyere blir husene og jo større blir butikkene. Bygårdene begynner å dominere sentrum ved Bodø stasjon, som selv er et fredet murhus. Større butikkjeder finnes i strøket, og gågata fører med seg paviljonger, benker og over fem etasjes store bygårder. Vest for torget ligger Glasshuset og kjøpesenter som Koch og Glasshuspassasjen, før det i vestre sentrum blir mindre butikker og mer kontorer.

Karakteristisk blokkbebyggelse i Østbyen bydel

I bydelen Rønvika, som ble omgjort fra store jordbruksområder til boligfelt på under et tiår, har mye 70- og 80-tallsbebyggelse. Enda er ikke hele Rønvikjordene oppspist av boligene, og de sørøstre delene av bydelen domineres av terrassehus og blokker. På Vollen er det rekkehus og villaer, mens det lenger vestover er mer villastrøk, og enkelte leiligheter og rekkehus. På Reinsletta og i Myrvoll er det tidlig 60-tallsvillaer, men det bygges store blokker i nyere deler. Flatvoll har blitt et bydelssentrum med butikker og restauranter, mens Rønvikleira er industri-, havn- og jernbaneområder, selv om det også er innslag butikker, varehus og blokker. Omtrent hele Rønvika er trehus, unntatt Rønvikleira, som er mer moderne i stilen.

Stormyra er et bisentrum og drabantby, med varehus, kjøpesentrer og verksteder, der mye av arkitekturen i de vestlige strøkene er 90-talls, husene bygd enkle og praktiske, og mye i én eller to etasjer. I de østlige strøkene ligger mange moderne kjøpesentrer som er bygget eller oppusset det siste tiåret, og som har en moderne arkitektur, med glatt og plank veggdekke.

Grønnåsen bydel har mange rekkehus oppført på slutten av 90-tallet eller tidlig 2000-tall.[39] Bydelen er kjent for sine mange identiske hus i de østre strøkene, der det er rekkehus og villaer side om side. De fleste husene ble bygget omtrent samtidig, noe som er tydelig på arkitekturen. Alle hus har møner, er av tre og er bygget i sveitserstil.

Store deler av bydelen Hunstad har identiske hus, i fargene blå, hvit, gul, grønn og rød. Husene er av tre og har flate tak, og er kubeformet, med enkle anekser. Bygningene ble oppført midt på 1970-tallet,[40] Lenger nord i bydelen er det rekkehus i en enklere 90-tallsarkitektur av tre, med enkelte villaer. På Mørkved og Støver er det for det også her for det meste eneboliger og rekkehus fra 90-tallet. I og rundt universitetsområdet, samt mange av de nyere nabolagene i disse bydelene har innslag av blokkbebyggelse.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Nordland

Bodø er en av byene i Nord-Norge med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privatgymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmenlærere. Utdanningstilbudet ble betydelig økt fra 1970, da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi/administrasjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning. I årene som kom ble skolen stadig utvidet og 1. januar 2011 fikk Høgskolen i Bodø Universitetsstatus, og ble Universitetet i Nordland (UiN). Studietilbudet i Bodø ble også ytterligere utvidet i august 1997. Da åpnet Politihøgskolen i Bodø, som nå har avdelinger i Oslo, Kongsvinger og Stavern. Politihøgskolen er lokalisert sammen med UiN, på Mørkved, omtrent 8 km utenfor Bodø sentrum.

Det finnes en privat skole i Bodø, St. Eystein katolske skole, som er den eneste katolske skolen i Salten, og den fjerde katolske skolen i Norge. Det er en barne- og ungdomsskole lokalisert i Vestbyen, rett ved St. Eysteins katolske kirke. Resten av utdannelsen i byen er drevet av enten kommune, fylke eller stat. I bydelen Bodøsjøen ligger i tillegg Alberthaugen ungdomsskole for vanskeligstilt ungdom. Skolen har 17 elever, og er kommunal.[41] I 2012 var det tilsammen 6 011 elever i den offentlige grunnskolen i Bodø kommune.[42]

De to fylkeskommunale videregående skolene i Bodø er Bodø og Bodin videregående skole. Begge skolene er av stor størrelse, og Bodø videregående er splittet opp i seks lokasjoner, men mesteparten av undervisningen skal samles i Østbyen bydel, og være klar til bruk høsten 2015.[43] I tillegg har fylkeskommunen politisk vedtatt at det skal bygges en ny videregående skole i Årnes i Rønvik bydel, som også vil stå klar til skolestart høsten 2015.[44]

Massemedia[rediger | rediger kilde]

AN-bygget, som rommer blant annet Avisa Nordland og Radio 3 Bodø

Bodøs største og mestselgende avis er dagsavisa Avisa Nordland, som kommer seks dager i uka, og har hovedkontor i Sentrum Øst i Bodø, med eget trykkeri på Stormyra. Avisa er lokalavis for hele Salten, selv om mesteparten av nyhetene kommer fra Bodøregionen. Avisa Nordland, eller AN, ble stiftet i 2002 etter at Nordlands Framtid og Nordlandsposten ble slått sammen.

Andre aviser i Bodø er Bodø Nu, som er ei gratisavis som kommer ut hver uke, og som deles ut til alle husstander i Bodø. Avisas viktigste inntektskilde er annonser. Nordsia er ei avis for bydelene i Ytre nord og Nordstrand, og kommer ut hvert kvartal. Rønvikavisa har også blitt utgitt av Rønvik skole i de nordlige strøkene i bydelen Rønvika, under forskjellige navn.

NRK Nordlands hovedkvarter ligger i Bodø, og har egne lokaler langs Bodøs havnepromenade. NRK Nordland har lokalsendinger to ganger per dag[45] og radiosendinger flere ganger om dagen.

Radio 3 Bodø er en lokalradio, og har nyheter, radiokonkuranser, musikk i de fleste sjangere og oppdaterer deg på lokale begivenheter. Radio 3 Bodøs har et lite studio i AN-bygget.

NRJ har sendinger i Bodø, der de er spesielt opptatt av å spille bodøværingenes favorittmusikk, og har laget NRJ-lista, som er som VG-lista i Bodø og Bodøregionen. De har nyhetssendinger hver halvtime om morgenen, og har på ettermiddagen Norges lengste hitmaraton, med 40 minutter med musikk uten reklame. [46]

Offentlige etater og institusjoner[rediger | rediger kilde]

Luftfartstilsynets hovedkvarter i Bodø.

Bodø er sete for en rekke etater og institusjoner, da byen er hovedstaten i både Salten og Nordland. Byen er også landsdelens nest største, og har etater Tromsø ikke har.

Som Saltens største by er både Salten politidistrikts hovedkvarter[14] og Salten tingrett lokalisert i Bodø.[15] Nordlandsbyen har også regelmessige rettssaker for Hålogaland lagmannsrett, som har sitt hovedsete i Tromsø, og dekker hele Nord-Norge.[47] Det interkommunale selskapet Salten Brann IKS, som har ansvar for beredskaps-, forebyggings- og feiertjenesten i totalt ni kommuner,[48] og med 24 brannstasjoner.[49] Et annet interkommunalt selskap, som dekker de samme ni kommunene som Salten Brann IKS, er Iris Salten.[50] Avfalls- og renovasjonsselskapet har sine fire administrasjoner lokalisert på Vikan, 16 kilometer øst for Bodø sentrum.[51]

Som fylkets største by og hovedstat huser Bodø Fylkeshuset og Fylkesmannen i Nordland. Bodø domkirke har administrasjonen i Sør-Hålogaland bispedømme, i Den norske kirke. Bispedømmet ble opprettet i 1952, og dekker Nordland. Bodø har også nasjonale etater, der Luftfartstilsynet er mest kjent.[52]

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

Nordlandssykehuset Bodø sentrum

Nordlandssykehuset HF har størstedelen av sin administrasjon lokalisert i det somatiske sykehuset, som går under navnet Nordlandssykehuset, i Bodø. Byens psykiatriske sykehus, Rønvik sykehus, ligger ved Langåsen i Rønvik bydel,[53] rundt tre kilometer øst for sentrum. Rønvik sykehus ligger ved Langåsen, og oppkalt etter sin bydel, Rønvik.

Helse Nord RHF er Nord-Norge og Svalbards regionale helseforetak, og har sin administrasjon i Sjøgata i Bodø sentrum.[54] De er en av fire regionale helseforetak, eid av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Nord eier de offentlige helseforetakene og sykehusene i Nord-Norge og Svalbard, samt Sykehusapotek Nord.[55] Bodø huser også Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS,[56] bedre kjent som Luftambulansetjenesten, som holder til i Jakhelln brygge, med adresse Torvgata 2.[57]

Tilsammen er det 12 private og offentlige legesentre og legekontorer i Bodø, i tillegg til to andre utenfor bygrensene i Bodø kommune.[58] Legevakta i Bodø, som ikke er medregnet i listen over legesentre og legekontorer, holder til i Bodø Spektrum to kilometer sørøst for sentrum.[59] Her finnes også et døgnåpent interkommunalt overgrepsmottak som tjener de elleve nordlandskommunene Bodø, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Meløy, Værøy og Røst.[60]

Kirker og religiøse forhold[rediger | rediger kilde]

Bodø domprosti er delt inn i sju sogn i Bodø kommune, Bodø, Bodin, Rønvik, Kjerringøy, Misvær, Skjerstad og Saltstraumen. I tillegg ligger Tverlandet kirke i Saltstraumen sogn. Hovedkirka for Bodø domprost er Bodø domkirke, som også er hovedkirka for sognet Bodø og Sør-Hålogaland bispedømme.

I Vestbyen ligger St. Eysteins katolske kirke, som også har den private barne- og ungdomsskolen St. Eystein katolske skole. Kirka ligger i Tromsø katolske stift, og har ansvar for kommunene i Salten, i tillegg til kommunene Rødøy, Værøy og Røst.

Metodistkirken var ei kirke drevet av metodistene i Bodø, og ble revet i 2006 da kostnadene for et så stort kirkebygg ble for store. På stedet ble det bygget et sjuetasjes leilighetskompleks der metodistene har sitt eget sermonirom. Ved rivingen av kirka i 2006 hadde metodistene i Bodø 24 medlemmer.

Bodø Frikirke er ei kirke i bydelen Rønvika som dekker hele Bodøregionen. Den har egen meighetsbarnehage, som flyttet inn i moderne lokaler på Flatvoll i 2011.

Forsvaret i Bodø[rediger | rediger kilde]

F-16 ved Bodø hovedflystasjon

Bodø har en sterk tilknytning til Forsvaret, og da spesielt Luftforsvaret, og byen blir ofte omtalt som Norges luftfartshovedstad eller flybyen.[61] Byen huser flere viktige nasjonale luftfartsinstitusjoner, slik som Luftfartstilsynet, som er Norges tilsynsmyndighet innen sivil luftfart.[52] Bodø hovedflystasjon er Norges største militære flystasjon, og har bemanning til alle døgnets tider.[62] Her finnes også 132 Luftving med 331 og 332 skvadroner, samt luftvernbataljon. Stasjonsgruppe Banak ved Lakselv lufthavn, Banak tilhører også luftvingen.[62] Stasjonen har omtrentlig 800 tilsatte, både militært og sivilt, og hvert år er det 350 som gjennomfører førstegangstjeneste.[62] Avinor har sin kontrollsentral for Midt- og Nord-Norge lokalisert ved den sivile lufthavnen, som også styrer transatlantiske og transpolare luftfartsbevegelser.[61] Forsvarets operative hovedkvarter er å finne i kommunen, som har ansvar for å beskytte norske interesser og å planlegge militære operasjoner.[63] I 2012 ble det vedtatt at også Luftforsvarets øverste ledelse og Generalinspektøren skal samlokaliseres med det operative hovedkvarteret.[64] Bodin leir er forsvarets leir i Bodø, ved siden av hovedflystasjonen.

Ved Bodø videregående skole finnes den nasjonale flylinja, som er internasjonalt godkjent. Det er 36 studieplasser for Vg2 og Vg3, og søkerne kommer fra hele landet.[65] Utdanningen finner sted ved luftforsvarsmuseet, som forøvrig også fins i byen,[66] der de disponerer en hangar og flere verksteder.[65]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Veinett[rediger | rediger kilde]

Olav V gate går gjennom industriområdet sør i Østbyen bydel

Bodøs hovedinnfartsåre er Riksvei 80, som kommer inn fra sørøst, og passerer tilsammen 11 av Bodøs bydeler. Riksveien, som har sitt vestlige endepunkt i Bodø (hvis du ser bort ifra fergeforbindelsene til Røst, Værøy og Moskenes, som medregnes i riksveiens rute), går som en tre- og firefeltsvei til Mørkved, for så og fortsette som tofeltsvei til den møter E6 og Fauske i østenden. Olav V gate mellom Bodø lufthavn og Bodøelvkrysset bærer også Rv80-skiltene. Hovedinnfartsåren fra nordøst er Fylkesvei 834, Nordstrandveien, som passerer Løpsmark, Skivika og Rønvik bydeler, og møter Rv80 ved Stadiontunet. Denne veien er tofelts hele strekningen, som går til Kjerringøy. Ved Tverlandet går Fylkesvei 17, Kystriksveien av, og går parallelt med E6 sør til Trøndelag, Fv17 langs kysten og E6 langs Nordlandsbanen i Nordlands innland.

Andre viktige hovedveier er Hålogalandsgata, som er en ringvei, som går fra Stadiontunet og Rv80 i øst, og går vestover til Aspmyra, for så å gå nordvestover til det vestlige sentrum. Veien er tofelts, og de to kjøreretningsfilene er fysisk skilt. Ved Aspmyra går Fridjof Nansens vei sørover, og møter Olav V gate, og strekningen Bodø lufthavn - sentrum går via de tre sistnevnte gatene. Rv80 har tre viktige parallellgater. Det er Bodøsjøveien i Alstad og Bodøsjøen bydeler, Hunstadveien i Hunstad bydel og Mørkvedveien i Mørkved bydel.

Ellers rundt i kommunen går Fylkesvei 812 fra Fv17 ved Saltstraumen, og langs Misværfjorden og gjennom Misværdalen, og over til Saltdal, hvor den møter E6. Fylkesvei 813 tar av Fv812, og går som eneste bilvei inn til Beiarn, mens Fylkesvei 554 tar av Fv812 og går til Skjerstad og Breivik. Fylkesvei 571 går fra Kjerringøy til Tårnvika, Soløyvannsveien gjør som navnet tilsier, og går rundt Soløyvatnet, der deler av strekningen er Fv576, mens Fylkesvei 580 går fra Fv17 og vestover langs Straumøya, til dens endepunkt på Seines. Herfra går det kommunal vei videre de 5,5 kilometerne til Hella.

Kollektivtransport[rediger | rediger kilde]

Bodøs kollektivtransport består i all hovedsak av bybuss, som dekker det meste av byen, og forstedene Løpsmarka og Løding. De mest trafikkerte rutene har avgang hvert kvarter, mens de mindre trafikkerte kun har avgang to ganger i timen. Samtlige av Bodøs bybusser og de regionale langdistansebussene er innom Bodø sentrum og City Nord, med unntak av rute 400, som ikke er innom sistnevnte holdeplass. Ellers er to busser innom Universitetet i Nordland, seks innom Bodø lufthavn, og Bodø videregående skole og Bodin videregående skole har henholdsvis én og to busslinjer på deres bussholdeplasser. Bussene følger Dronningens gate og Kongens gate østover ut fra sentrum, og følger videre Gamle Riksvei mot City Nord. Ved Rensåsparken er det anlagt en bussvei.

Jernbaneforbindelser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bodø stasjon

Bodø stasjon er endestasjon for Nordlandsbanen, og ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V den 7. juni 1962.[67][68] Fra Bodø går det ett dag- og ett nattog til Trondheim, regiontog til Mosjøen fire ganger om dagen og lokaltog til Rognan 6 ganger i døgnet. [69][70][71] I tillegg til Bodø stasjon har Nordlandsbanen én annen stasjon i Bodø, i Mørkved bydel. Mørkved holdeplass ligger rett sør for universitetsområdet, cirka ti kilometer øst for Bodøs hovedjernbanetasjon. Holdeplassen ble opprettet i anledning oppstarten av lokaltogene på Saltenbanen, og var lenge kun en 30 meters lang plattform bygd av tre, men ble høsten 2009 oppgradert, slik at også regionaltogene kunne stoppe her.[72] Det ble allerede på 80-tallet planlagt et togstopp på Tverlandet, ved tettstedet Løding, som ligger to mil øst for sentrum. Midlene til holdeplassen kom først i statsbudsjettet for 2013,[73][74] mye takket være lokal innsats og de rødgrønne representantene i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.[75]

Flyforbindelser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bodø lufthavn

Widerøe Dash 8 til landing ved Bodø lufthavn

Bodø lufthavn ligger på Hernes, ytterst på Bodøhalvøya, og den sivile delen åpnet i 1952.[76][77] Flyplassterminalen ligger 1,5 kilometer sørvest for Bodø sentrum, og grenser til Vestbyen bydel i nord.[78] Bodø lufthavn betjener det tradisjonelle landskapet Salten, som utgjør Bodøregionen, i tillegg til å være en av Norges stamlufthavner. I 2011 ble Bodø lufthavn trafikkert av over 1,7 millioner passasjerer og 50 000 sivile flybevegelser, noe som gjør den til Norges sjette største lufthavn, målt etter antall aktivitet i form av passasjerer og flybevegelser. Fra Bodø har SAS ruter til Oslo, Trondheim og Tromsø,[79] Norwegian flyr til Oslo, Moss,Tromsø og Trondheim,[80] Widerøe flyr til Andenes, Bergen, Brønnøysund, Evenes, Leknes, Mo i Rana, Mosjøen, Narvik, Røst, Sandefjord, Sandnessjøen, Stokmarknes og Svolvær.[81][79] Lufttransport har helikopterrute til Værøy.[82]

Havnetrafikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bodø havn

Bodø er et regionalt havneknutepunkt, både for gods- og passasjertrafikk. Bodø har hurtigbåtforbindelse til Bliksvær, Givær, Landegode, Helligvær, Steigen, Gildeskål, Svolvær og Sandnessjøen.[83] Hurtigruta ankommer byens hurtigruteterminal to ganger i døgnet, klokka 01:30 på sørgående skip og 12:30 på nordgående skip.[84][85] Fergeforbindelsene fra Bodøterminalen går som Riksvei 80, og har destinasjonene Røst, Værøy og Moskenes.[86] Ellers er det fergeforbindelse over Mistfjorden mellom Festvåg og Misten, på Fylkesvei 834 mot Kjerringøy,[87] som fra 2012 blir betjent av en større ferge med kapasitet på 50 personbilder.[88]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politikk i Bodø

Kommunepolitikk[rediger | rediger kilde]

Bodø Rådhus

Bodø bystyre og den kommunale administrasjonen holder til i Bodø rådhus, som har besøksadresse Kongens gate 23.[89] Servicetorgene i Bodø er bindeleddet mellom innbyggerne og kommunen, og har lokaler i Postgården i sentrum, Herredshuset i Rønvik bydel og kommunehuset i Misvær, i Skjerstad kommunedel.[90]

Bodø kommune bruker formannskapsmodellen, hvor ¼ av bystyret, altså ni av de totalt 39 medlemmene, sitter i et formannskap hvor partiene er representert forholdsmessig. De 30 andre bystyremedlemmene sitter i enten en komité eller et utvalg. Fire av opposisjonsmedlemmene sitter i kontrollutvalget, som også har et uavhengig medlem.[91] De to bystyrekomiteene har tretten medlemmer hver, og er komité for levekår og komité for plan, næring og miljø.[92][93] Bodø kommune er i tillegg delt inn i de fire kommunedelene Kjerringøy, Tverlandet, Saltstraumen og Skjerstad, som alle har sitt eget lokale folkevalgte styre, som skal ivareta lokalområdets interesser.[94] Ellers er det tilsammen i overkant av 60 andre kommunale råd og utvalg i Bodø,[95] som forliksråd,[96] klagenemnd[97] og kommunale foretak som Bodø Spektrum og Bodø havn.[98] Det er kommet forslag, der enkelte lokalpolitikere ønsker å innføre parlamentarisme med byråd i Bodø kommune. I mars 2006 ble det nedsatt et demokratiutvalg som innstilte på at «Bystyret er positiv til at parlamentarisme kan innføres som styringsform i Bodø kommune.» og at de ønsket å utrede dette[99], men dette fikk ikke flertall når det kom opp til behandling.

Bodø bystyre 2011-2015[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bodø bystyre 2011–2015

Etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble det Arbeiderpartiet, med sine 8066 stemmer, som ble største parti med 13 mandater i bystyret.[100] Men under forhandlingsperioden ble det klart at venstresiden, som bestod av partiene Arbeiderpartiet, Rødt og Sosialistisk Venstreparti, hadde 18 seter i bystyret, noe som var nøyaktig det samme som Høyre og Fremskrittspartiet klarte og oppnå, som begge fikk ni mandater hver.[101][100] Da ble det sentrumspartiene Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som alle hadde et bystyremedlem hver,[100] som fikk bestemme hvilken politiske side som ble posisjon, og hvilken som ble opposisjon.[101] Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble tidlig enige om å samarbeide, og litt etter uttalte Venstre at selv om de foretrakk en borgerlig posisjon, ville de velge den samme siden som de to andre sentrumspartiene.[101] Etter endt forhandlinger ble det høyresiden som gikk av med seieren, og posisjonen, med sine 21 mandater, bestod av partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.[102] Ordfører ble Ole Henrik Hjartøy fra Høyre, og varaordfører er Fremskrittspartiets Tom Cato Karlsen.[103] Valgresultatet kan du lese i tabellen under, der du også finner en oversikt over formannskapets medlemmer.


Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 33,9 -4,2 8066 +335 13 -2 Morten Melå
Trud Berg
Adelheid Kristiansen
Høyre 23,2 +10,4 5529 +2921 9 +4 Ole-Henrik Hjartøy
Grethe Fjærvoll
Fremskrittspartiet 22,2 -2,3 5277 +308 9 -1 Tom Cato Karlsen
Rødt 6,4 +0,7 1524 +375 3 +1 Svein E. Olsen
Sosialistisk Venstreparti 4,0 -2,2 955 -311 2 0
Venstre 3,2 +0,2 768 +143 1 0 Terje Cruickshank
Kristelig Folkeparti 3,2 -0,7 766 -24 1 −1
Senterpartiet 2,9 -2,4 681 -379 1 −1 Ingrid Lien
Miljøpartiet De Grønne 0,7 +0,7 172 +172 0 0 0
Kystpartiet 0,3 -0,3 70 -60 0 0 0
Valgdeltakelse/Total 64,9 % 23 808 39 9
Ordfører: Ole-Henrik Hjartøy (Høyre) Varaordfører: Tom Cato Karlsen (Fremskrittspartiet)

Fylkestingsvalget 2011[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fylkestingsvalget 2011 i Bodø

Parti Prosent Stemmer
% ± totalt ±
Ap 36,0 % -1,0 8 115 +894
SV 4,7 % -2,2 % 1 070 -289
RØDT 4,2 % 0,0 % 950 +130
Sp 3,5 % -2,0 % 784 -282
KrF 3,5 % -0,6 % 798 -14
V 3,5 % +0,2 % 779 +141
H 23,3 % +9,5 % 5 245 +2561
FrP 18,8 % -4,1 % 4 245 -233
DEMN 0,2 % +0,2 % 41 +41
KYST 0,6 % -0,2 % 127 -21
MDG 1,1 % +0,5 % 238 +127
NKP 0,1 % +0,1 % 25 +25
PP 0,4 % -0,2 % 98 -20
SMF 0,1 % +0,1 % 19 +19
Andre 0,0 % -0,2 % 0 -48 %
Valgdeltakelse/Total 62,1 % % 22 534


Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 i Bodø

Parti Prosent Stemmer
% ± totalt ±
Ap 29,9 % -9,5 % 8 507 -1 877
SV 5,7 % -2,2 % 1 632 -456
R 2,0 % +0,5 % 556 +177
Sp 3,2 % -1,2 % 901 -249
KrF 3,5 % +0,1 % 1 007 +99
V 4,1 % +1,3 % 1 166 +428
H 26,9 % +12,0 % 7 664 +3 737
Frp 20,2 % -4,7 % 5 743 -825
DEM 0,1 % +0,1 % 24 -24
KRISTNE 0,4 % +0,4 % 109 +109
KYST 0,2 % -0,1 % 56 -29
MDG 2,7 % +2,4 777 686
NKP 0,1 % 0,0 % 21 +12
SFP 0,0 % -0,1 % 8 -1
PIR 0,5 % +0,5 % 135 +135
Pp 0,3 % +0,3 % 74 +74
SfP 0,0 % 0,0 % 8 -1
AKSJOLJE 0,3 % +0,3 % 77 +77
Valgdeltakelse/Total 76,5 % 34 646


Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Et av DNBs kontorer i Bodø

Historisk sett har fiskerinæringen vært sentral i Bodø bys utvikling, og det var nettopp sildefisket på slutten av 1800-tallet som fikk befolkningsveksten til virkelig å eksplodere, kun tiår etter at Finansdepartementet ville trekke tilbake bystatusen.[104] Fiskeriindustrien blomstret, og fra å være en småby med 200 innbyggere var plutselig Bodø blitt en respektabel by med rundt 5 000 innbyggere, på under 50 år.[105]

Etter krigen ble Bodøs næringslivstilstand snudd mer eller mindre på hodet. Først kom Bodø hovedflystasjon, som per dags dato har over 800 tilsatte,[106], og den private næringsvirksomheten har blitt forflyttet mer til servicenæringene. Bodø har en hel rekke jobber innenfor offentlig sektor,[107] på grunn av sin rolle som regionsenter for Salten, fylkeshovedstad i Nordland, i tillegg til en av de større norske byene. Da følger store arbeidsplasser som Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland med, og innen høyere utdanning fins Universitetet i Nordland og Politihøgskolen. Det er også stor sysselsetning blant de kommunale arbeidsplassene, slik som eksempelvis hos de 24 grunnskolene i kommunen.[108] Imidlertid er det helsevesenet som har størst økning i byen, og mellom 2009 og 2012 ble det registrert rundt 800 flere sysselsatte innenfor helsesektoren.[107][109] Dette har mye med stor satsing på norsk helsevesen de siste årene, og at Nordlandssykehuset gjennomgår en oppussing som inkluderer over 50 000 nye kvadratmeter til en pris på over 3 milliarder kroner.[110]

Bodø huser flere nasjonale og internasjonale bedrifter, som Rapp Marine Group, et maskineri- og utstyrselskap med datterselskaper i 21 land, og med hovedkvarter på Burøya nord i byen.[111][112] Flyselskapet Widerøe holder til på Langstranda,[113], og avviklingsselskapet Stadssalg med hovedkontor i Bodø har virkeområde over hele landet.[114] Det selskapet med størst driftsinntekter i Nord-Norge er det regionale helseforetaket Helse Nord, som er desidert størst i landsdelen, og er lokalisert sentralt i Bodø sentrum. Videre følger helseforetaket Nordlandssykehuset, som er underlagt Helse Nord. Det største private selskapet er flyselskapet Widerøe og dagligvareregionen Coop Nordland.[115]

Kjøpesenteret City NordStormyra

Varehandelen er spredt i flere deler, der det er spesielt bykjernen og avlastningssentrumet på Stormyra som skiller seg ut som de to store handelssentra. I sentrum finnes byens over en kilometer lange hovedgate, Storgata, som nesten utelukkende består av varehandel og forretninger. Ellers er det sentrumspreg over de fleste kvartalene mellom Bankgata i øst, Rensåsgata i sør og Hålogalandsgata i vest, samt moloområdene vest for dette igjen. De siste årene har som tidligere nevnt Stormyra sørøst for sentrum tatt en stor del av handelsmarkedet i Bodø, der spesielt kjøpesentret City Nord har markert seg.[116] På Stormyra finnes også de større kjøpesentrene Trekanten og Bodø storsenter.[117][118] I tillegg er det i større grad blitt etablert et handelssentrum i bydelene Mørkved og Hunstad, der Mørked bydelssenter, Hunstadsenter, Plantasjen, og Jula AB er etablert. Møbelkjeden Bohus fikk i november 2013 klarsignal for å bygge deres varehus i området.[119] Til tross for at bysentrumet taper kunder i favør Stormyra, vil et nytt handelssentrum på Mørkved og Hunstad ikke påvirke sentrum, siden disse to bydelene står for den største andelen av byens befolkningsvekst,[120] samtidig som det finnes flere områder sør og øst for dette som har potensiale for fremtidige byutvidelser.

Energihuset, Bodøs største privateide kontorbygg

Næringsvirksomheten er hovedsakelig spredt rundt om i Bodøs indre by, som i tillegg til bysentrumet inkluderer bydelene Østbyen, Vestbyen og Rønvik. Det største sammenhengende næringsområdet finnes på Rønvikleira og Burøya, begge i Rønvik bydel. Her finnes blant annet jernbanestasjonen med tilhørende godsterminal, med direkte kontakt med flere industrielle havner. Våren 2013 ble det imidlertid slutt på containerfrakten fra havnen, etter at det gamle containerskipet ble for gammelt å drive, og da det ikke var tilstrekkelige midler til nytt skip.[121] Dermed vil det bli gods tilsvarende hele 6 000 vogntog årlig som ikke går via Bodø, ettersom det heller vil fraktes til Fauske eller Narvik, ettersom det ville bli unødvendig å frakte gods til Bodø som ikke ligger langs europavei 6.[122] Plasskrevende varehandel, slik som eksempelvis Biltema og Bygger'n, er lokalisert på Rønvikleira. Det finnes også større kontorbygg, slik som Nord-Norges-administrasjonen til Statens vegvesen og Energihuset, der sistnevnte er fylkets største privateide kontorbygg, med 550 sysselsatte. [123][124] Ellers finnes det flere små og mellomstore industriområder i kommunen, slik som Langstranda, sør i Østbyen, sørvest på Alstad og i Vikan.[125]

De siste årene har Bodø hatt økning i turistnæringa, selv om Bodø fortsatt i stor grad har status som inngangsportal til resten av Nordland, og da spesielt Lofoten.[126] Dette er fordi Lofoten blir regnet som en av Norges fineste naturperler,[127] og når jernbanenettet med Sør-Norge ender i Bodø, må en herfra benytte fergeforbindelsen til lofotendestinasjonene Røst, Værøy, Moskenes og Svolvær.[128][129] Noe som bekrefter dette er antall cruiseanløp, der det i 2012 var 107 cruiseanløp i Lofoten, mens det var 6 i Bodø.[130]

Imidlertid har Bodø en del verdenskjente turistattraksjoner, slik som Saltstraumen og Kjerringøy. Førstnevnte er verdens sterkeste tidevannsstrøm, og er i tillegg til selve strømmen kjent for fiske og havørnsafari,[131] siden Bodø har verdens tetteste populasjon av havørn.[132] Kjerringøy er en halvøy med rundt 400 innbyggere nord i kommunen, og er kjent for det som kan kalles «bobilturisme» i sommersesongen.[133] Stedet er også kjent for Kjerringøy handelssted, som idag er 15 godt bevarte bygninger fra et av landsdelens rikeste handelssteder på 1800-tallet.[134] Cruisetrafikken er også på vei opp,[135] og Bodøs turistnæring tjener på turister som oppholder seg i tiden Hurtigruten ligger til kai, der det tilbys sightseeing til blant annet Rønvikfjellet og Saltstraumen.[136][137] Fra Rønvikfjellet, som grenser mot byen, har man utsikt mot Landegode, og denne utsikten med midnattssol i bakgrunnen er et av Norges mest benyttede motiv på postkort gjennom tidene.[138]

Historie[rediger | rediger kilde]

Hundholmen, datidens navn på Bodø
N. S. Krums kart over Bodø fra 1893

Utdypende artikkel: Bodøs historie

Fra forhistorisk tid til det attende århundre[rediger | rediger kilde]

Trygge og gode fangstmuligheter for fiskeri i Saltstraumen gjorde området bebodd for rundt 10 000 år siden. [104] Helleristningene og boplassene i området er landets tredje eldste, og er fra steinalderen.[104][139] En spesielt kjent helleristning fra Saltstraumen er av en elg, og symboliserer et rikt dyreliv, og er datert til år 6 000 f.kr.. Musikkinstrumentet Brummeren er nesten 5 000 år gammel, og anslås å være Norges eldste instrument.[139]

I vikingtida var Hålogaland, som var et kongerike som dekket det nåværende Nordland og Troms, spesielt kjent for sine gode båter, og derfor ønsket islendingene å kjøpe vikingskip fra Bodøregionen, siden de trengte båter som kunne tåle «storhavet».[139] Vikingene i Bodø var allerede da gode på båtbygging, og Osebergskipet er blant annet bygd etter Raud den rames skip.[139]

Bodøregionen forble et lite bygdedistrikt i århundrene som fulgte, men det som senere skulle bli by ble faktisk det første poststedet i Nord-Norge, som det ble i 1663,[140] noe som tydet på at Bodø hadde en liten sentral betydning i nordnorsk sammenheng. Til tidlig på 1700-tallet fungerte amtmennene, som også holdt til i området, som poståpnere, siden var prestene poståpnere i cirka hundre år.[140]

Handelsbyen Bodø blir til[rediger | rediger kilde]

Bodø ved overgangen til by. Nyholmen i forgrunnen.
Sitat

Du kan stå midt i byen uten å ane det. Her springer høns og sauer mellom bena dine, her er ingen butikker eller andre ting som du finner i andre byer…

— Reiseskildring av Bodø, tidlig 1800-tall [11]
Sitat

Bodø lå forsatt under Danmark ved inngangen til det attende århundre. Da ble det vurdert om det skulle grunnlegges en ny handelsby for nordnorske fiskere, slik at ikke all fisken måtte gå gjennom Bergen, som foreløpig hadde hatt et handelsmonopol på lofotfisken. I forslaget, som var under sterke protester fra bergenserne, var tre alternative lokasjoner oppe til debatt. Disse var Vågan, Brønnøy og Hundholmen, der sistnevnte var navnet på stedet som idag er Bodø sentrum.[141] Bodø, eller Hundholmen, ble valgt i 1813, på begrunnelse av at stedet lå mer sentralt enn Brønnøy, samt at det var lettere tilgang på trevirke her enn i Vågan. Jens Rathke er å regne som den viktige bidragsyteren til realiseringen av Bodø by.[142]

Napoleonskrigene og Norges overdragelse fra Danmark til Sverige utsatte imidlertid bygrunleggelsen. Men i 1814 tok biskop Mathias Bonsach Krogh opp: «Forslag til en Kjøpstæds Anlæggelse paa Bodøe i Nordlandene».[143] Forslaget skapte store protester fra Bergen. Stortinget opprettet en kommisjon for å utrede saken. Bergens motarbeidelse førte ikke fram da Stortinget stemte over saken i 1816, og da stemte 50 for ny by og 6 imot. Forslaget om opprettelsen av Bodø ble sanksjonert av kongen 20. mai 1816.[11]

Sildefiske i Bodø rundt 1870

Bodøs funksjon som handelssentrum var langt unna det ønskelige, og handelsmønsteret fortsatte i stor grad å gå mellom Lofoten og Bergen. Bodø hadde knappe 228 innbyggere ved folketellingen i 1855.[144] Det store vendepunktet kom med en enorm oppsving i 1864, da vintersilda årlig kom til havområdene rundt Bodø. Fisket skapte ny økonomisk grunnlag for byen og Bodø vokste raskt.[144] I 1870-årene var Bodø et av de områdene i Norge med størst økonomisk vekst. Da sildefisket avtok på 1880-tallet var det skapt såpass mange nye næringsvirksomheter som sammen sikret en forsatt vekst. Rundt 1900 var det om lag 6 000 innbyggere i Bodø.[144] Den eksplosjonsartede veksten i antall innbyggere stoppet opp rundt 1900, men i tiden mellom 1865 til 1900 hadde Bodø vokst fra å være Nord-Norges minste by til å bli tredje størst etter Tromsø og Narvik.

På slutten av 1800-tallet hadde en rekke nye virksomheter blitt etablert i byen, slik som forretningsbank, hermetikkfabrikker, skipsverft og dampskipsselskap,[11] og ved overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommunikasjonsrollen ble befestet i 1904 da byen fikk ferdigstilt en molo og dampskipskai.[145] Disse medførte at Bodø hadde en trygg og stabil havn. Med opprettelsen av Saltens Dampskibsselskab fikk Bodø havn en nøkkelrolle i handelen i Salten-regionen. Nødvendige varer fra inn- og utland ble fraktet med Hurtigruta til Bodø, omlastet i Bodø og transportert lokalt via det lokale dampskipsselskapet. I tiden mellom 1900 og 1940 fikk byen en stabil, men mer moderat vekst. Den økonomiske veksten var sentrert rundt bankvirksomhet, handel, transport og fiskeindustri.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Et utbombet Bodø sentrum, her tatt to år etter angrepet.

Bodø var en av de norske byer som ble bombet under krigshandlingene i Norge. I løpet av mai 1940 hadde Bodø blitt utsatt for en rekke små bomberaid, men det var det store bombeangrepet 27. mai 1940 som la største delen av byen i grus. Under angrepet 27. mai ble det i løpet av timene fra 18.00 til 20.30 sluppet over 200 sprengbomber og mer enn 1000 brannbomber, men totalt omkom bare 15 personer i angrepene. Bombeangrepet førte til at 420 hus ble ødelagt, derav 380 bolighus. Av byens cirka 6 300 innbyggere ble mer enn 3 700 husløse. Det nedbrente området utgjorde et område på ca. 900 × 400 meter. De husløse bodde hos slekt i distriktet og i provisorium som telt, sommerhytter eller uthus. Enkelte bodde under forhold som var uutholdelig i vintermånedene. Alt av kommunale kontorer, skoler, banker og nesten samtlige av byens serviceinstitusjoner ble lagt i ruiner, og sykehuset ble midlertidig satt ut av drift på grunn av skadene.

Sommeren 1940 startet det første arbeidet med å skaffe de husløse tak over hodet. Statlig lån finansierte brakker, men gjenreisningen ble heftet av nazistenes innblanding, og byreguleringen ble ikke vedtatt før i 1943. Nasjonalhjelpen fikk samme år tilbud fra Svenska Røde Korset om prefabrikkerte trehus. Alt av tømmer- og snekkerarbeid var ferdig og husene var klart til montering ved leveringen. Problemet med disse husene var at disse svenske estimatene ikke var tilpasset nordnorske forhold, og dårlig vær samt mangelen på fagfolk sinket arbeidet. Svenskenes gave stod for nesten all sivil boligbygging i krigsårene, og den akutte boligkrisen ble løst. Men gjenreisningen ble ikke ferdigstilt før sju år etter tyskernes tilbaketrekning.

Gjenreisning og etterkrigstid[rediger | rediger kilde]

Etter freden i 1945 startet gjenreisningsarbeidet i Bodø for fullt. Administrasjons- og butikkbygg var provisoriske brakker under krigen. I løpet av 1946 stod byggearbeidet i stampe. For å få fortgang i arbeidet ble det oppnevnt en gjenreisningsnemnd. Denne nemnden var i virke til 1952, som da kan regnes som det «offisielle» sluttåret for gjenreisningen i byen. Men kommunens siste gjenreisningsbygg ble ferdigstilt i 1959 med Rådhuset. Til tross for en treg start på boligbyggingen i 1945 hadde Bodø i 1950 like mange leiligheter som før bombingen i 1940.

Byplanen for Bodø ble tegnet av den kjente arkitekten Sverre Pedersen (professor ved NTH i Trondheim). Han var opptatt av klassiske former, å danne rom i byen og siktlinjer. De to anerkjente arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad tegnet blant annet Bodø domkirke. Gjenreisningen har gitt Bodø sentrum en særpreget, nøktern og funksjonell stil som er tidstypisk for tidlig etterkrigstid. En perle i dette arkitektoniske uttrykket, og et kroneksempel på stilen, er rådhusplassen i Bodø som er omkranset av fire offentlige bygg (rådhuset, kirken, postbygget og musikktribune). Bodø sentrum et klassisk eksempel på tidlig etterkrigstids funksjonelle stil, på samme måte som Ålesund er et tilsvarende gjennomført eksempel på Jugendstil

I perioden 1945–65 opplevde Bodø en utrolig vekst fra 5415 innbyggere til 14 054 innbyggere. Denne veksten har vært karakteristisk for byen i hele etterkrigsperioden og pågår fortsatt. Den sterkeste veksten i etterkrigstiden var på 1950-tallet, Bodøs befolkning økte i denne perioden med over 40%. På begynnelsen av 1960-tallet gikk Bodø forbi Narvik i innbyggertall og ble Nord-Norges nest største by.

1950- og 60-tallet gav Bodø et kraftig oppsving i kommunikasjoner. Før krigen var Hurtigruten og i noen grad riksveien over Saltfjellet de eneste effektive transportveier til og fra Bodø. Etter krigen ble transportveiene utvidet. Fra 1947 fikk Bodø ei fast sjøflyhavn. Høsten 1950 startet imidlertid arbeidet med å bygge en militærflyplass i Bodø. Den 12. mai 1952 åpnet den første sivile flyruten mellom Bodø og Oslo. Kommunikasjonene ble ytterligere forbedret i 1961 da Nordlandsbanen omsider ble ferdigstilt på strekningen mellom Bodø og Trondheim.

Den kalde krigen 1950–90[rediger | rediger kilde]

I etterkrigstiden fikk Bodø en spesiell stilling under den kalde krigen mellom Vest-Europa og USA (Vestblokken) mot Sovjetunionen (Østblokken). Militærflyplassen i Bodø var et ledd i NATOs forsvarsstrategi. Bodø hovedflystasjon skulle ha rolle som framskutt flyplass i et eventuelt gjengjeldelsesangrep på Sovjetunionen. I perioden 1950–55 ble flybasen bygget ut og huset hovedkvarteret for Luftkommando Nord-Norge. Jagerfly fra blant annet Bodø skulle i en eventuell krig angripe, og åpne det sovjetiske luftforsvaret, slik at amerikanske strategiske bombefly kunne komme gjennom de sovjetiske luftforsvaret med sine atomvåpen.

Fra 1958 helt fram til 1974 ble installasjoner i Bodø bygget ut for å huse den øverste militære ledelsen i landsdelen. På Reitan utenfor Bodø ble det sprengt ut anlegg i fjellet, og i 1963 flyttet øverstkommanderende i Nord-Norge dit. Sjøforsvarskommando Nord-Norge ble også lagt i distriktet, og i 1971, da det hele ble integrert i et felles, integrert hovedkvarter for landsdelen – Forsvarskommando Nord-Norge – så ble denne også lagt i byen. I tillegg ble det sprengt ut en atomsikker flyhangar i fjell på den militære flyplassen. Anlegget fikk navnet Anlegg 96, og sto ferdig desember 1960.

Flyplassen i Bodø kom i verdens søkelys i U2-affæren, da et amerikansk U-2 spionfly på tokt fra Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen 1. mai 1960. Dette forandret synet som Sovjetunionen hadde på Norge. Daværende president i Sovjetunionen Nikita Khrusjtsjov, ble sjokkert over dette særlig da han fikk vite at U2 flyet hadde landet i Bodø. Han truet med å bombe hele Bodø og utslette byen.[146] Dette ble møtt med aggresjon i den vestlige verden.

Kommunesammenslåinger[rediger | rediger kilde]

Bodø omfatter idag de tidligere kommunene Kjerringøy, Bodin og Skjerstad. Kjerringøy ble skilt ut fra den tidligere kommunen Nordfold-Kjerringøy den 1. januar 1906. Den 1. januar 1964 ble Kjerringøy innlemmet i Bodin, sammen med deler av Skjerstad og Øyjordområdet i Sørfold kommune. Den 1. januar 1968 ble deretter Bodin innlemmet i Bodø.

Fra og med 1. januar 2005 er Bodø og Skjerstad kommuner blitt slått sammen under navnet Bodø. Skjerstad fikk et eget servicetorg for å ivareta deres behov for kommunale tjenester, lokalisert til deres tidligere administrasjonssenter på Misvær.

Bodø i vekst[rediger | rediger kilde]

Bodø er en av byene i Norge som har hatt størst vekst siden 1990-tallet, i 2004 hadde Bodø en vekst på 691 personer. (Dette inkluderer ikke kommunesammenslåingen med Skjerstad). Bodø er også kjent som en utdanningsby med Universitetet i Nordland som har over 6000 studenter.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kultur i Bodø

Bodøs gamle byvåpen som var i bruk fra 1889 til 1959

Byvåpenet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bodøs byvåpen

Bodøs byvåpen er en gul sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattsola. Det er tegnet av Hallvard Trætteberg, og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den 24. juli 1959. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i Norge med midnattsol.[147]

Bodø kommunes byvåpen ble sist moderinfisert januar 2008, med klarere farger og et moderne tekstrekk, selv om selve våpenet forsatt er det samme som fra 1959.[147]

Det var J.C. Koch og Oscar Thue som tok initiativet til å skaffe Bodø et byvåpen. Under en fiskeriutstilling sommeren 1889 tegnet Stadsingeniør Vetlesen bymerket som ble vedtatt av bystyret 14. august 1889. Dette bymerket ble ikke tatt i bruk før mellomkrigstiden, da førstearkivar Hallvard Trætteberg omtegnet de gamle skissene med farger i 1937.[147]

Siden bymerket var et detaljrikt maleri, var det vanskelig å bruke, og ble brukt som et symbol for ordføreren og formannskapet, selv om det ikke var offisielt godkjent. Det ble ofte brukt i forskjellige former da andre kopierte merket, og rundt 1900 hadde solen et ansikt.[147]. Debatten om hvorvidt byen skulle ha et offisielt landskapsvåpen ble tatt opp igjen i 1930-årene, uten at det førte til noe.

Etter krigen og bombingen av byen ville bystyret ha en dekorasjon både på det nye rådhusets fasade og interiør, og Trætteberg ble utnevnt til oppgaven. Siden styret villa ha et enkelt våpen, uten at det gamle våpenet skulle bli helt glemt, foreslo Trætteberg ganske enkelt en gull sol på rød bakgrunn. Dette var fordi han selv ønsket at våpenet skulle ha én farge, ett metall og ett motiv.[147]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kanoner ved Nyholmen skandse.

Bodøs tusenårssted er Nyholmen skandse, som ligger ytterst på Burøya i bydelen Rønvik. Skansen består av tre anlegg, selve skansen (1810-1835), Nyholmen fyr (1873-1907) og Kystverkets bygninger (1875-). [148]

Fortet var bygd for å beskytte Hundholmen, datidens navn på Bodø, for britiske krigsskip under napoleonskrigene. Dette var ett av Nord-Norges to kystfort på den tiden, sammen med et i Hammerfest. Etter krigene, i 1835, ble fortet nedlagt, og forfalt sakte men sikkert til ruiner, til det ble oppbygd etter originale tegninger på 1960-tallet. Festningen drives idag av Nyholms Skandses Compagnie, og har tolv reproduserte og velfungerende kanoner.[149]

Nyholmen fyr er fyret like ved festningen, som ligger rett ved innseilingen til Bodø havnebasseng. Fyret ble opprettet i 1875 under navnet Bodø fyr. Fyret ble nedlagt allerede i 1907 etter endringer i Bodø havn, og har siden blitt stående som et minnesmerke på Bodø. Fyret ble fredet i 1999, og fyret ble overrakt til Fortidsminneforeningen i Nordland i 1987, som foreningens eneste eiendom i Nordland.[150]

Språk og dialekt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bodødialekt. Se også: Saltendialekt

Per Sundnes, mangeårig MGP-general og et kjent TV-fjes med bodødialekten

Bodødialekten har utviklet seg fra det tradisjonelle saltenmålet, også kalt «bygdemålet», som er dialekten i distriktet rundt Bodø, men som har i moderne tid blitt sterkt påvirket av bokmål.

Bygdemålet, som er spesielt kjent for sine apokope former og palatalisererte uttale, er blitt mer og mer borte med tiden, og den tjukke l-en er blitt utskiftet med mer standard østnorsk uttalelse, der også.[151] Til tross for dette er fortsatt Bodø kjent for apokope, siden Salten tradisjonelt har vært det stedet i Norge med størst grad av dette språklige fenomenet.[151] For eksempel sir man «Æ skal kjøøp». Apokoperingen fører til at det blir lang lyd på vokalen, som er beskrevet som å synge på vokalen.[151] Dette er en av grunnene til at utenforstående som skal etterligne bodødialekten får vanskeligheter i uttalelsen.

Bodødialekten er kjent for å bruke «æ», «dæ» og «mæ». Spørreordene er en blanding av bokmål og nynorsk, for så å bli blandet med de lokale dialekttrekkene. De fleste spørreord som begynner med hv- blir til k-. Slik blir det «ka», «kordan» og «kordan». De eneste spesielle spørreordene er «nårti» og «kati»(når-tid og hva-tid), som brukes synonymt med når. «Ka slags» brukes for «hva slags», og er et mer vanlig spørreord i Bodø enn Norge ellers.

Den lokale dialekten skiller mellom hannkjønn, hunkjønn og intetkjønn, selv om hunkjønnsartikkelen ei i noen grad har blitt mindre brukt, noe som er en nasjonal utvikling. Imidlertid bøyes hankjønns- og hunkjønnssubstantivene nesten lik, og eneste unntak er bestemt entall. Det er «en gutt», «den guttn», «flere gutta» og «alle guttan», mens det er «ei jente», «den jenta», «flere jenta» og «alle jentan». Intetkjønn bøyes «et hus», «det huse», «flere hus» og «alle husan».

Innen verbene blir infinitivsformen apokopert, slik som «å spille», som blir «å spill». Videre blir det «nå spilla æ», «igår spilla æ» og «æ har spilt». Både regelrette a- og e-verb får denne bøyningen. Nå-verb blir mer eller mindre bøyd på samme måte som bokmål.

Bibliotek[rediger | rediger kilde]

Det første biblioteket i Bodø ble åpnet 22. desember 1899. Dette ble til fra innsamlede midler, mens bøkene kom fra Folkeskolen, Middelskolen og frøken Nærregaards leiebibliotek, dette utgjorde til sammen 5700 bind. Den første bibliotekaren var Christian Lie, som tidligere var lærer. Gjennom år holdt biblioteket drift gjennom stønad fra Sparebanken og Brændevinssamlaget. Biblioteket flyttet så inn til museet i 1903. De fikk først kommunal støtte i 1904. I 1945 ble Nazipropaganda fjernet og beslaglagt litteratur returnert. Planlegging av bibliotek med følgende valg: Eget hus, Rådhuset, kinoen, Nordlands privatbank eller et nytt samfunnshus. Valget ble på Rådhuset. Så i 1967 flytter biblioteket til Rådhuset og de første fagutdannede bibliotekarer ble ansatt. En egen barneavdeling åpnes i 1972. 1994 kom ny struktur i biblioteket, katalog og utlånssystemer på EDB, så 4 år senere blir katalogen tilgjengelig på nettet. I 2003 ble det ombygging og i 2011, starter så bygging av stormen, hvor det nye biblioteket og litteraturhuset skal ligge.[152]

Museer og kunstgallerier[rediger | rediger kilde]

Bodø har et variert utvalg av museer, der den lokale kulturen og historien står sentralt i mange. Mest kjent er Norsk Luftfartsmuseum er mest kjent. Vitensenteret består av Luftforsvarsmuseet og et museum for sivil luftfart.[153] Museet er lokalisert på Stormyra, der blant annet også Bodø krigshistoriske museum holder til. Dette museet har utstillinger om krigstida i Bodø og omegn. Museet driver også restaurering av Bremnes fortNordsia.[154] Nordlandsmuseet har utstillinger om kystkultur, samisk kultur, vikingkultur og en utstilling om Bodøs byhistorie.[155]

Saltstraumen Museum, som ligger ved tidevannsstrømmen Saltstraumen har en sommeråpen utstilling om strømmen, bygda og deres historie, i tillegg til flere forestillinger og rollespill.[156] Området rundt Saltstraumen er også kjent for å ha de eldste arkeologiske funnene etter bosetning i Bodø, som kan dateres helt tilbake til eldre steinalder.[157]

Kjerringøy handelssted er Norges best bevarte handelssted og ligger 50 minutter nord for Bodø sentrum med bil.[158] Handelsstedet er fra slutten av 1700-tallet, og i høysesongen holder handelsstedet åpent for turister.[158] Kjerringøy var en periode det rikeste handelsstedet i Nordland, takket være handelen og overnattingstilbudet med og for lofotfiskerne.[158] Stedet er også kjent fra filmer som Telegrafisten og Jeg er Dina, samt TV-serien Benoni og Rosa.[159][160][161]

Galleri Bodøgaard er Bodøs mest kjente galleri, med kulturhistorisk samling fra distriktet, ikonsamling og stor samling av nordnorske kunstnere.[162] Ellers fins det en håndfull med andre mindre gallerier lokalisert rundt om i byen.[163]

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over kulturminner i Bodø

I Bodø er det registrert 665 kulturminner,[164] som er spredd utover hele kommunen, og enkelte er datert helt tilbake til eldre steinalder.[165] Mange av disse er automatisk fredet, det vil si at de er eldre enn en viss alder, noe som varierer fra de forskjellige fredningskategoriene. Andre derimot er fredet på grunn av sin kulturhistoriske verdi, slik som kirker og bygg som ikke ble bombet under den andre verdenskrigen.

Av Bodøs eldste bygg finner vi flere båtstøanlegg, som tilsammen teller seks stykker på fredningslista. På den finner vi også 18 gårdstun, to skipsfunn og et sjeldent ringformet tunanlegg, alle spredd over en stor historisk epoke helt fram til vår tid.

Av andre eldre bygg i kommunen er det nevneverdig med Norges eldste trebygg nord for Trondheim, som ble reist så tidlig som i 1510, Bodø prestegård og Kjerringøy Handelssted. Bygg innenfor Bodøs daværende grenser, som stod tilnærmet i god stand etter det tyske bombeangrepet i mai 1940, inkluderer Nordlandsmuseet og Bodø tollkammer. Av nyere bygg som står på Riksantikvarens lister er de mest kjente stasjonsbygningen i Bodø, Bodø domkirke og Bodin kirkested, som har historie tilbake til henholdsvis 1961, 1956 og 1240. I tillegg til de to sistnevnte er det fem andre fredete kirker og kirkesteder i kommunen. Andre bygg som er fredet er de to fyrtårnene ved Nyholmen og Landegode, en villa på Reinsletta og Bodø hovedflystasjon.

Musikk og musikkfestivaler[rediger | rediger kilde]

Timbuktu under Parken

Bodø Kulturhus KF er et kommunalt foretak som blant annet eier og driver Bodø kulturhus. Kulturhuset har årlig rundt 70 000 besøkende fordelt på over 250 arrangementer.[166] I tillegg til sin egen administrasjon huser også Bodø Kulturhus Nordnorsk Opera,[167] Bodø Sinfonietta[168] og Nordnorsk Symfoniorkester,[169] som alle er en del av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester.[170]

Av musikkinstitusjoner kan Hovedscenen Sinus og Kulturhuset Gimle nevnes, som har eksistert i Bodø siden 1980-tallet.[171][172] På disse scenene arrangeres det jevnlig konserter i regi av blant annet Ad Lib, Bodø Bluesklubb, X Rockeklubb, Bodø Metal Klubb og Klubb Nødutgang, og Sinus alene har mellom 150 og 200 konserter i året.[171] X Rockeklubb er utgiver av musikkmagasinet Feedback.

Bodø har også en rekke musikkfestivaler som går av stabelen hvert år. Nordland Musikkfestuke arrangeres hver sommer,[173] og er sammen med Parkenfestivalen de to mest kjente musikkfestivalene i Bodø,[174] der sistnevnte går av stabelen hver høst. Musikkfestuka er spesielt kjent for sine ulike lokasjoner på konsertene, slik som på byfjellet Keiservarden og Nyholmen.[175][176] Bodø Hardcore Festival arrangeres hver høst eller vinter,[177] mens Nødutgangfestivalen arrangeres hver sommer.[178] Bodø Internasjonale Orgelfestival er holdes hver vår,[179] og som ble arrangert for første gang i 2002.[180]

Sport[rediger | rediger kilde]

Bodø/Glimt spiller på Aspmyra

Utdypende artikkel: Sport i Bodø

Bodø har et variert og bredt utvalg av idretter, og byens mest kjente idrettsklubb er Fotballklubben Bodø/Glimt, som de siste årene har vært i 1. divisjon, men som står klar til eliteseriespill fra og med 2014-sesongen.[181] Også Bodøs damefotball har markert seg nasjonalt, der også IK Grand Bodø, i likhet med Glimt, klarte å rykke opp til øverste nivå.[182] Innen Håndball er Bodø Håndballklubbs herrelag i øverste divisjon, der laget har hatt en god start på 2013/14-sesongen.[183] Tidligere har I.K. Junkeren deltatt i eliteserien i håndball for kvinner, men spiller nå i 2. divisjon.[184]

Blant aldersbestemte klasser har ungdommer innen blant annet klatring, orientering, judo og cheerleading markert seg nasjonalt, der samtlige har representanter som har vunnet NM-gull innen sine grener.[185][186][187][188] Det er også stor aktivitet innen langrenn, sykling og turn, med henholdsvis tre, én og to aktive klubber. Det internasjonale sykkelrittet Arctic Race of Norway 2013, som da ble arrangert for første gang, hadde åpningsetappe i Bodø.[189] NM i buldring ble arrangert i Bodø i 2013,[190] mens Norgesmesterskapet på ski 2012 del 2 ble arrangert i nabobyen Fauske,[191] der Bodø kommune samarbeidet med Fauske kommune om arrangementet.[192] Ellers har Bodø og Omegn IF fått sin søknad om Norgesmesterskapet i orientering i 2016.[193]

Bodøs største idrettsanlegg[rediger | rediger kilde]

Bodø Spektrum er Bodøs største innendørse idrettsanlegg, med fotballhall i alle størrelser, løpebane med sandbunker, tribuner, garderober, klatre- og buldrerom, styrkerom, kantine og kontorer. Hallen har et areal på 12 600 m², og benyttes av om lag 250 000 i året.[194][195] Bodøhallen i Spektrum er hjemmebanen til Bodø Håndballklubb, og ligger i den nyeste delen av Spektrum. Bodøhallen har garderober og hall med to baner, der tribuner kan slås ut, og hallen blir til en komplett håndballstadion med én bane og tre tribuner. Hallen tar opp mot 2 000 tilskuere.[196][197]

Aspmyra stadion er Bodøs hovedfotballbane og hjemmebanen til FK Bodø/Glimt. Fotballstadionet ble bygd i 1964, men ombygd igjen i 2001 for å møte UEFAs krav for Europacupspill. Fotballbanen er av kunstgress, og hadde tidligere 400 meters løpebane. Stadionets kapasitet er 7 400, fordelt på to tribuner på hver side, og en liten tribune på østre kortside uten tak. Det er Bodø kommune som eier idrettsanlegget, men det drives av Bodø/Glimt.[198][199]

Mørkvedlia Idrettspark ligger som navnet ligger i Mørkvedlia i Mørkved bydel, og første del stod ferdig i 1991. Mørkvedhallen har to idrettshaller, der begge er tilegnet ballspill med tilhørende garderober. Hall én er alene om kantine, mens hall to har styrkerom og klatrevegg. Utendørs er det komplett friidrettsarena med 400 løpebane og utstyr for høyde, lengde, diskos og spyd. Rett sør for arenaen ligger en kunstgressbane for ellevefotball med tribuner under tak, og lenger bort en mindre grusbane. I et eget bygg ligger svømmehallen Mørkvedbadet og treningsstudioet Stamina HOT. Idrettsparken var ment til å dekke bydelene Hunstad, Mørkved og Støver, samt studenter ved Bodin vgs og Universitetet i Nordland.[200][201]

Kjente personer fra Bodø[rediger | rediger kilde]

Halvdan Sivertsen, byens kulturelle ansikt

Utdypende artikkel: Kjente personer fra Bodø

Bodø har med sine vel 50 000 innbyggere en rekke kjente kulturpersonligheter. Visesangeren Halvdan Sivertsen blir gjerne sett på som den typiske bodøværing,og har lenge vært kultur-Bodøs ansikt.[202] Den andre kjente visesangeren fra byen er Terje Nilsen. Yngre musikere har også markert seg på nasjonalt plan, som brødreparet Magnus og Erik Eliassen, som utgjør duoen Sirkus Eliassen. Under Spellemannprisen 2012 fikk de prisen for årets hit, etter at «Æ vil bare dans» var hele 28 uker på VG-lista.[203] Bodø er også kjent for Jazz, og har vært oppvekststed for brødene Tore og Rune Johansen.

TV-underholdning er også en bransje flere bodøværinger har lyktes i, der den tidligere Melodi Grand Prix-generalen Per Sundnes troner toppen. Maria Bodøgaard har også klart å markere seg. Innen kunsten er det mange Bodøkunstnere som har brukt den lokale naturen som inspirasjon, slik som eksempelvis Oscar Bodøgaard.[204]

Bodø er også hjemby for en del forfattere, med Endre Lund Eriksen som byens bestselgende forfatter. Lund Eriksen er spesielt kjent for sin ungdomsbokserie om Pitbullterje. Tor Eystein Øverås, Ragnfrid Trohaug, Pål Johan Karlsen og Gerd Dahlbergs verker er også utbredt. Johan Arnt Strøms bøker for yngre ungdommer har handlingene sine i Bodø, hjembyen hans.

Vennskapsbyer og internasjonale forbindelser[rediger | rediger kilde]

Jönköping i Sverige er en av Bodøs fire vennskapsbyer

Vennskapsbyordningen er et prosjekt for å knytte internasjonale bånd mellom byer med noenlunde lik befolkning, næringsliv og historie. Bodø har fire vennskapsbyer, som ligger i hvert av nabolandene, samt Danmark. Disse er Jönköping i Sverige, Svendborg i Danmark, Kuopio i Finland og Vyborg i Russland.[205] Representanter fra Bodø kommune er årlig på vennskapsbymøte med de tre nordiske vennskapsbyene, på et såkalt nordisk vennskapsbymøte.[206]

Nordland fylkeskommune er samarbeidpartner med St. Petersburg og Leningrad oblast i Russland, et samarbeid som så dagens lys i 1987.[207] Derfor er mange av Nordlands byer og kommuner, deriblant Bodø, vennskapsby med en by eller kommune i Leningrad oblast. På markeringer av dette samarbeidet er det kommunal deltakelse fra Bodø, samtidig som det også holdes møter mellom Bodø og vennskapsbyen Vyborg.[208] Vennskapsbyavtalen mellom Bodø og den russiske byen ble undertegnet tre år etter avtalen til fylkeskommunen. Avtalen med Vyborg legger stor vekt på næringssamarbeid, i motsetning til de tre andre vennskapsbyavtalene.[209]

Bodø deltar også, som eneste norske kommune, i prosjektet Nordic-Russian Green Growth Arena.[208] Her deltar medlemmene på seminarer for å dele og formidle erfaringer med hverandre, for å sammen få til en mer bærekraftig og miljøvennlig utvikling. Det er spesielt engasjement for å bedre klimaforurensningene i det nordvestlige Russland.[209] Bodø har også, på grunn av Bodø hovedflystasjon, hatt kontakt med flystasjonen North Weald i Epping Forest, siden deler norsk luftforsvar var stasjonert her under andre verdenskrig.[210]

Internasjonal uke i Bodø er ei uke med ulike tiltak for å formidle om internasjonale utfordringer, og er i samarbeid med FN og deres tusenårsmål.[211] Da holdes det flere foredrag, seminarer og filmoppvisninger, spesielt rettet mot unge, samtidig som det avholdes innsamlingsaksjon.[212] Det holdes også en fotballturnering i Nordlandshallen og Bodø Spektrum for samtlige sjettetrinnselever i byen, der hvert lag representerer et land.[213]

Kildehenvisning[rediger | rediger kilde]

referanser

  1. ^ «Samiske navn på Bodø». Universitetet i Tromsø. Besøkt 15. november 2012. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2014». Besøkt 1. mars 2014. 
  3. ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2014». Besøkt 1. mars 2014. 
  4. ^ «Norske storby- og byregioner». Regjeringen. Besøkt 14. august 2013. 
  5. ^ «Kommunedelsutvalg». Bodø kommune. Besøkt 19. august 2013. 
  6. ^ «Medlemmer og varamedlemmer av Saltstraumen kommunedelsutvalg». Bodø kommune. Besøkt 19. august 2013. 
  7. ^ «Framtidig bruk av Rønvikjordene». Landbruks- og matdepartementet. 
  8. ^ a b «Bodønavnet». Bodø i vinden. Besøkt 16. november 2012. 
  9. ^ «Reiseinfo Bodø». Hurtigruten. Besøkt 14. august 2013. 
  10. ^ «Bodøs historie». Bodø kommune. Besøkt 14. august 2013. 
  11. ^ a b c d «1800-tallet». Bodø kommune, Historien om Bodø. Besøkt 14. august 2013. 
  12. ^ «Bodøs historie i korte og lange trekk». VisitBodø. Besøkt 14. august 2013. 
  13. ^ «Om Bodø Næringsforum». Bodø Næringsforum. Besøkt 14. august 2013. 
  14. ^ a b «Om oss». Salten politidistrikt. Besøkt 14. august 2013. 
  15. ^ a b «Lokalene». Salten tingrett. Besøkt 14. august 2013. 
  16. ^ «Hovedsiden». Salten Brann IKS. Besøkt 14. august 2013. 
  17. ^ «Turer og aktiviteter». Bodø og Omegn Turistforening. 
  18. ^ «Destinasjon Saltstraumen - Ekstreme opplevelser». 
  19. ^ «Opplev havørna hele året». VisitBodø. 
  20. ^ a b c «Forenklet berggrunnskart over Norge». Norges Geologiske Undersøkelse. Besøkt 6. november 2013. 
  21. ^ «Kaledonske fjellkjede». Store norske leksikon. Besøkt 6. november 2013. 
  22. ^ a b c d «Berggrunnkart over Norge». Norges Geologiske Undersøkelse. Besøkt 6. november 2013. 
  23. ^ «Bodø er vind, fotball og fly». Avisa Nordland. Besøkt 22. oktober 2013. 
  24. ^ a b c d e «Vind». Bodø i vinden. Besøkt 22. oktober 2013. 
  25. ^ a b c «Midnattsol og mørketid». Bodø i vinden. Besøkt 16. november 2012. 
  26. ^ «Derfor er det ikke mørketid i Bodø». yr.no. Besøkt 22. oktober 2013. 
  27. ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2014». Besøkt 1. mars 2014. 
  28. ^ a b «Statistisk årbok 2013, Tabell 57: Folkemengd og areal, etter kommune». Statistisk sentralbyrå. 
  29. ^ Statistisk sentralbyrå (1. juli 2014). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 3. juli 2014. 
  30. ^ «Folketall i tettsteder 01.01.2012». Statistisk sentralbyrå. 
  31. ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2014». Besøkt 1. mars 2014. 
  32. ^ «Tabell: 04861: Areal og befolkning i tettsteder (K)». Statistisk sentralbyrå.  Velg både «Bosatte -Enhet: personer» øverst og velg «1804 Bodø» i listen over kommuner, og «2012» i listen over årstall for statistikk. Da vil det totale antallet bosatt i tettsteder i Bodø kommune være 43 773.
  33. ^ a b «Tabell: 05277: Folkemengde, etter kjønn og alder (T)». Statistisk sentralbyrå.  Velg tettstedene «7501 Bodø», «7502 Løding», «7503 Løpsmarka» og «7931 Misvær» for å få statistikk om de fire tettstedene i Bodø kommune.
  34. ^ a b c «Tabell: 09281: Sentrumssoner (K)». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 17. oktober 2013.  Velg samtlige felt i øverste boks, og velg så «1804 Bodø» i listen over kommuner
  35. ^ a b «Flere bor i sentrum». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 17. oktober 2013. 
  36. ^ a b «Kommunehefte for 1804 Bodø, 2011. Tabell 11. Sysselsatte 16-74 år, etter pendlerstatus, næring og utdanningsnivå. 29. oktober-4. november 2001. Prosent.». Statistisk sentralbyrå. 
  37. ^ a b c d «Kommunehefte for 1804 Bodø, 2011. Sysselsatte 16-74 år med arbeidssted i kommunen, etter kjønn, arbeidstid og bosted. Innpendlere. 29. oktober-4. november 2001». Statistisk sentralbyrå. 
  38. ^ a b c «Kommunehefte for 1804 Bodø, 2011. Tabell 9. Sysselsatte 16-74 år med bosted i kommunen, etter kjønn, arbeidstid og arbeidssted. Utpendlere. 29. oktober-4. november 2001». Statistisk sentralbyrå. 
  39. ^ «Grønnåsen». Bodø boligbyggelag. Besøkt 21. november 2012. 
  40. ^ «Hunstad». Bodø boligbyggelag. Besøkt 22. november 2012. 
  41. ^ «Alberthaugen skole». Bodø kommune. Besøkt 6. oktober 2013. 
  42. ^ «Årsmelding 2012». Bodø kommune, kommunikasjonsenheten. Besøkt 25. oktober 2013. 
  43. ^ «Slik blir gigantskolen». Avisa Nordland. Besøkt 7. november 2013. 
  44. ^ «Ny videregående skole i Bodø». Nordland fylkeskommune. Besøkt 7. november 2013. 
  45. ^ «Distriktsnyhetene i Nordland». NRK Nordland. Besøkt 17. november 2012.  Gjelder ikke helgene
  46. ^ «Sendeskjema Bodø». NRJ. Besøkt 17. november 2012. 
  47. ^ «Om Hålogaland lagmannsrett». domstol.no. Besøkt 12. september 2013. 
  48. ^ «Organisasjon». Salten Brann IKS. Besøkt 12. september 2013. 
  49. ^ «Brannstasjonene». Salten Brann IKS. Besøkt 12. september 2013. 
  50. ^ «Hvem er vi?». Iris Salten. Besøkt 12. september 2013. 
  51. ^ «Kontaktinformasjon». Iris Salten. Besøkt 12. september 2013. 
  52. ^ a b «Kontakt». Luftfartstilsynet. Besøkt 12. september 2013. 
  53. ^ «Oversiktskart Rønvik og Mellomåsen». Nordlandssykehuset. Besøkt 20. august 2013. 
  54. ^ «Kontakt». Helse Nord RHF. Besøkt 20. august 2013. 
  55. ^ «Om oss». Helse Nord RHF. Besøkt 20. august 2013. 
  56. ^ «Historie og om oss». Luftambulansetjenesten. Besøkt 20. august 2013. 
  57. ^ «Kontakt oss». Luftambulansetjenesten. Besøkt 20. august 2013. 
  58. ^ «Legekontorer og legesentre i Bodø kommune». Bodø kommune. Besøkt 20. august 2013. 
  59. ^ «Legevakt». Bodø kommune. Besøkt 20. august 2013. 
  60. ^ «Overgrepsmottak». Bodø kommune. Besøkt 20. august 2013. 
  61. ^ a b «Luftfart». Bodø i vinden. Besøkt 1. november 2013. 
  62. ^ a b c «Bodø» (Nynorsk). Forsvaret. Besøkt 1. november 2013. 
  63. ^ «Forsvarets operative hovedkvarter» (Nynorsk). Forsvaret. Besøkt 1. november 2013. 
  64. ^ «Null kampfly i Bodø». Avisa Nordland. Besøkt 1. november 2013. 
  65. ^ a b «Bodø VGS». Flylinja. Besøkt 1. november 2013. 
  66. ^ «Norsk luftfartsmuseum». Besøkt 1. november 2013. 
  67. ^ «Nordlandsbanen 50 år». Jernbaneverket. Besøkt 18. november 2012. 
  68. ^ «Nordlandsbanen». NSB. Besøkt 18. november 2012. 
  69. ^ «Tid og pris Bodø-Trondheim». NSB. Besøkt 18. november 2012. 
  70. ^ «Tid og pris Bodø-Mosjøen». NSB. Besøkt 18. november 2012. 
  71. ^ «Langt mer en bare Bodø og Fauske». Bodø i vinden. Besøkt 18. november 2012. 
  72. ^ «Mørkved klar for alle tog». Avisa Nordland. Besøkt 12. september 2013. 
  73. ^ «Endelig skal toget stoppe her!». Avisa Nordland. Besøkt 28. desember 2012. 
  74. ^ «I 30 år har de ventet på togstopp». Avisa Nordland. Besøkt 28. desember 2012. 
  75. ^ «Togstopp på Tverlandet». Senterpartiet. Besøkt 28. desember 2012. 
  76. ^ «Bodø lufthavns historie». Avinor. 
  77. ^ «Historien». Den forsvunne bygda. 
  78. ^ «Kart på nett». Opplysningen 1881.  Høyreklikk og velg «sett målepunkt», ett på flyplassen og ett i sentrum, for den aktuelle avstanden
  79. ^ a b «Rutekart». SAS. Besøkt 18. november 2012. 
  80. ^ «Interaktivt rutekart». Norwegian Air Shuttle. Besøkt 18. november 2012. 
  81. ^ «Rutekart». Widerøe. Besøkt 18. november 2012. 
  82. ^ «Bodø - Værøy». Lufttransport. Besøkt 8. januar 2014. 
  83. ^ «Rutesøk». 177 Nordland.  Skriv inn Sentrumsterminalen i søkefeltet, og gå inn på avgangssiden for å få opp destinasjonene.
  84. ^ «Ruteplan på sørgående skip». Hurtigruten. 
  85. ^ «Ruteplan på nordgående skip». Hurtigruten. 
  86. ^ «Rutesøk». 177 Nordland.  Skriv inn Bodø fergekai i søkefeltet, og gå inn på avgangssiden for å få opp destinasjonene.
  87. ^ «Rutesøk». 177 Nordland.  Skriv inn Festvåg fergekai i søkefeltet, og gå inn på avgangssiden for å få opp destinasjonene.
  88. ^ «Fv. 834 Festvåg og Misten fergeleier». Statens vegvesen. Besøkt 27. oktober 2013. 
  89. ^ «Kontakt oss». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  90. ^ «Servicetorget». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  91. ^ «Kontrollutvalg». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  92. ^ «Komité for levekår». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  93. ^ «Komité for plan, næring og miljø». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  94. ^ «Tverlandet kommunedelsutvalg». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  95. ^ «Råd og utvalg». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2011. 
  96. ^ «Forliksrådet». Bodø kommune. Besøkt 14. november 2013. 
  97. ^ «Klagenemnd». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  98. ^ «Kommunale foretak». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  99. ^ Bodø bystyre, «Bodø bystyre, sak 06/163». Bodø kommune. Besøkt 14. november 2013. 
  100. ^ a b c «Valg 2011 - Bodø i Nordland». Kommunal- og regionaldepartementet. Besøkt 5. september 2013. 
  101. ^ a b c «Spillet om makten i Bodø». Avisa Nordland. Besøkt 5. september 2013. 
  102. ^ «Bystyret». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  103. ^ «Ordføreren». Bodø kommune. Besøkt 5. september 2013. 
  104. ^ a b c «Historie». Bodø i vinden. Besøkt 19. november 2012. 
  105. ^ «Utviklingen i folketallet 1801 - 2000». Bodø kommune, Historien om Bodø. Besøkt 21. august 2013. 
  106. ^ «Bodø hovedflystasjon». Forsvaret. Besøkt 21. august 2013. 
  107. ^ a b «Færre jobber i det private i Bodø». Avisa Nordland. Besøkt 21. august 2013. 
  108. ^ «Skolene i Bodø Kommune». Bodø kommune. Besøkt 21. august 2013. 
  109. ^ «Færre jobber i det private i Bodø». Purehelpnews. Besøkt 21. august 2013. 
  110. ^ «Modernisering og nybygg av Nordlandssykehuset i Bodø». Nordlandssykehuset. Besøkt 21. august 2013. 
  111. ^ «About us» (engelsk). Rapp Marine Group. Besøkt 21. august 2013. 
  112. ^ «Contact us» (engelsk). Rapp Marine Group. Besøkt 21. august 2013. 
  113. ^ «Kontakt oss - Chat, epost, SMS eller kundesenter». Widerøe. Besøkt 21. august 2013. 
  114. ^ «Om Stadssalg AS». Stadssalg. Besøkt 21. august 2013. 
  115. ^ «Rangeringsliste for Nordland». Norges Største Bedrifter. Besøkt 16. desember 2013. 
  116. ^ «Velger City Nord før sentrum». Avisa Nordland. Besøkt 17. desember 2013. 
  117. ^ «Velkommen». Trekanten kjøpesenter. Besøkt 28. desember 2013. 
  118. ^ «Bodø Storsenter - Verdens største leketøyskjede "Toys R Us" og Experts gigant el-butikk har åpnet i 2 etasje. G-MAX, Bodøs støreste sportsbutikk skal åpne i 1 etg.». Corponor. Besøkt 28. desember 2013. 
  119. ^ «Bohus får bygge varehus på Hunstad». Bodø Nu. Besøkt 28. desember 2013. 
  120. ^ «Byen tåler tre sentrum». Avisa Nordland. Besøkt 28. desember 2013. 
  121. ^ «Vil flytte gods fra sjø til vei». NRK Nordland. Besøkt 28. desember 2013. 
  122. ^ «Legger ned godsbåt fra Bodø». Avisa Nordland. Besøkt 28. desember 2013. 
  123. ^ «Region kontakt». Statens vegvesen. Besøkt 28. desember 2013. 
  124. ^ «Dette bygget skal huse 550 ansatte». Avisa Nordland. Besøkt 28. desember 2013. 
  125. ^ «Industri». Bodøregionen i vinden. Besøkt 28. desember 2013. 
  126. ^ «-Bodø fortjener å være mer enn en portal til Lofoten». Avisa Nordland. Besøkt 2. januar 2014. 
  127. ^ «Her er de hemmelige naturperlene». Aftenposten. Besøkt 2. januar 2014. 
  128. ^ «Bodø - Værøy - Røst - Moskenes». Torghatten Nord. Besøkt 2. januar 2014. 
  129. ^ «Bodø - Svolvær - Bodø (Nordlandsekspressen)». Torghatten Nord. 
  130. ^ «107 cruiseanløp i Lofoten - 6 i Bodø». Avisa Nordland. Besøkt 2. januar 2014. 
  131. ^ «Saltstraumen - Norge må oppleves». VisitNorway. Besøkt 2. januar 2014. 
  132. ^ «Havørnklubben Bodø - Norge må oppleves». VisitNorway. Besøkt 2. januar 2014. 
  133. ^ «Eventyrlige Kjerringøy». nordnorge.com. Besøkt 7. januar 2013. 
  134. ^ «Kjerringøy handelssted». Kjerringøy. Besøkt 7. januar 2013. 
  135. ^ «Cruise-veksten fortsetter». Avisa Nordland. Besøkt 7. januar 2014. 
  136. ^ «Se den kaledonske foldesprekkdannelsen og opplev verdens kraftigste malstrøm på denne eventyrlige havsafarien til Saltstraumen». Hurtigruten. Besøkt 7. januar 2013. 
  137. ^ «Daglige turer til Saltstraumen - Bodø». Ditt Distrikt. Besøkt 7. januar 2014. 
  138. ^ «Bodø by light». VisitBodø. Besøkt 7. januar 2014. 
  139. ^ a b c d «Historie». Destinasjon Saltstraumen. Besøkt 19. november 2012. 
  140. ^ a b E.B.Eriksen: Nordnorske posthistoriske blad (side 38), Fahlcrantz' boktryckeri, Stockholm 1945
  141. ^ «Forsidesamtale: Bodø kommune». Lokalhistoriewiki. Besøkt 26. oktober 2013. 
  142. ^ Bodøsagen, 10
  143. ^ «Mathias Krogh». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 26. oktober 2013. 
  144. ^ a b c «Utviklingen i folketallet 1801 - 2000». Bodø kommune, Historien om Bodø. Besøkt 20. november 2012. 
  145. ^ «Historie». Bodø Havn KF. Besøkt 27. oktober 2013. 
  146. ^ Kari Skeie (30. april 2010). «– Vi var livredde for atomangrep». NRK. Besøkt 2. mai 2011. 
  147. ^ a b c d e «Bodø kommunes byvåpen». Bodø kommune. Besøkt 17. november 2012. 
  148. ^ «Bodøs tusenårssted, Nyholms skandse, blir opplyst». Bodø kommune. Besøkt 14. januar 2013. 
  149. ^ «Nyholms Skandse». Nyhoms Skandses Compagni. Besøkt 14. januar 2013. 
  150. ^ «Nyholmen fyr». Fortidsminneforeningen. Besøkt 14. januar 2013. 
  151. ^ a b c «Bodødialekten». Bodø i vinden. 
  152. ^ «Om oss». Bodø bibliotek. Besøkt 11. november 2013. 
  153. ^ «Norsk Luftfartsmuseum». Besøkt 17. november 2012. 
  154. ^ «Bodø krigshistoriske museum». Besøkt 25. oktober 2013. 
  155. ^ «Nordlandsmuseet». Besøkt 17. november 2012. 
  156. ^ «Saltstraumen Museum». Besøkt 17. november 2012. 
  157. ^ «Eldre steinalder». Historien om Bodø. Besøkt 25. oktober 2013. 
  158. ^ a b c «Kjerringøy handelssted». Kjerringøy.info. Besøkt 17. november 2012. 
  159. ^ «Telegrafisten». Norsk Skoleforum. Besøkt 17. november 2012. 
  160. ^ «Om Kjerringøy». Kjerringøy brygge. Besøkt 17. november 2012. 
  161. ^ «Filmlocation». Kjerringøy.info. Besøkt 17. november 2012. 
  162. ^ «Galleri Bodøgaard». Besøkt 17. november 2012. 
  163. ^ «Gallerier». Bodø i vinden. Besøkt 25. oktober 2013. 
  164. ^ «Søk: Bodø kommune». Kulturminnesøk. Besøkt 25. oktober 2013. 
  165. ^ «Søk:Bodø kommune - eldre steinalder». Kulturminnesøk. Besøkt 25. oktober 2013. 
  166. ^ «Om Bodø Kulturhus». Bodø Kulturhus KF. Besøkt 25. oktober 2013. 
  167. ^ «Nordnorsk Opera». Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Besøkt 25. oktober 2013. 
  168. ^ «Bodø Sinfonietta». Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Besøkt 25. oktober 2013. 
  169. ^ «Nordnorsk Symfoniorkester». Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Besøkt 25. oktober 2013. 
  170. ^ «Om oss». Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Besøkt 25. oktober 2013. 
  171. ^ a b «Om Sinus». Sinus. Besøkt 20. august 2013. 
  172. ^ «Kulturhuset Gimle». Bodø kommune. Besøkt 20. august 2013. 
  173. ^ «Offisiell nettside». Nordland Musikkfestuke. Besøkt 14. januar 2013. 
  174. ^ «Offisiell nettside». Parkenfestivalen. Besøkt 14. januar 2013. 
  175. ^ «Bremnes spiller på Keiservarden». NRK Nordland. Besøkt 25. oktober 2013. 
  176. ^ «Rocke-kanoner på Nyholms Skandse». NRK Nordland. Besøkt 25. oktober 2013. 
  177. ^ «Offisiell nettside». Bodø Harcore Festival. Besøkt 14. januar 2013.  Siden er nede per 14. januar 2013
  178. ^ «Offisiell nettside». Klubb Nødutgang. Besøkt 14. januar 2013. 
  179. ^ «Offisiell nettside». Bodø Internasjonale Orgelfestival. Besøkt 14. januar 2013. 
  180. ^ «Klart for orgelfestival». Avisa Nordland. Besøkt 25. oktober 2013. 
  181. ^ «Bodø/Glimt sikret opprykk til eliteserien: Vi er blitt bedre på alt i år». VG Nett. Besøkt 29. oktober 2013. 
  182. ^ «Grand Bodø klare for Toppserien». Norges Fotballforbund. Besøkt 29. oktober 2013. 
  183. ^ «Resultatservice Postenligaen menn». Norges Håndballforbund. Besøkt 29. oktober 2013. 
  184. ^ «IK Junkeren». Norges Håndballforbund. Besøkt 29. oktober 2013. 
  185. ^ «Nå er hun nordisk juniormester». Avisa Nordland. Besøkt 29. oktober 2013. 
  186. ^ «Tørnqvist Halden, Heimdal og Irgens kjappest blant gutta på Hovedløpet». Norges Orienteringsforbund. Besøkt 29. oktober 2013. 
  187. ^ «Nybakte Norgesmestre». Avisa Nordland. Besøkt 29. oktober 2013. 
  188. ^ «Norgesmestre!». Avisa Nordland. Besøkt 29. oktober 2013. 
  189. ^ «2013 Route- Sporting aspects, stage cities» (engelsk). Arctic Race of Norway. Besøkt 29. oktober 2013. 
  190. ^ «NM buldring 2013 Bodø 26. oktober». Norges Klatreforbund. Besøkt 29. oktober 2013. 
  191. ^ «Fauske IL får NM del 2!». Norges Skiforbund. Besøkt 29. oktober 2013. 
  192. ^ «Referat fra felles formannskapsmøte mellom Bodø og Fauske». Bodø kommune. 
  193. ^ «NM-uken 2016 til Bodø». Norges Orienteringsforbund. Besøkt 29. oktober 2013. 
  194. ^ «Tekniske detaljer om Nordlandshallen». Bodø spektrum. Besøkt 3. desember 2012. 
  195. ^ «Nordlandshallen». Bodø spektrum. Besøkt 3. desember 2012. 
  196. ^ «Bodøhallen». Bodø Spektrum. Besøkt 3. desember 2012. 
  197. ^ «Tap for BHK». Avisa Nordland. Besøkt 3. desember 2012. 
  198. ^ «Bodø/Glimt og Aspmyra Stadion». Norwegian Football and Footballgrounds. Besøkt 3. desember 2012. 
  199. ^ «Aspmyra stadion - Driftsløsning 2012». Bodø bystyre. Besøkt 3. desember 2012.  Første overskrift, første underoverskrift, første avsnitt
  200. ^ «Kart over Mørkvedlia». Universitetet i Nordland. Besøkt 4. desember 2012. 
  201. ^ «Mørkvedhallen BA». Besøkt 4. desember 2012.  Velg «Om Mørkvedhallen» i menyen øverst
  202. ^ «Sytete, patriotisk og storkjefta». Avisa Nordland. Besøkt 7. november 2013. 
  203. ^ «De har laget årets hit». NRK P3. Besøkt 7. november 2013. 
  204. ^ «Oscar Bodøgaard». Galleri Bodøgaard. Besøkt 10. januar 2014. 
  205. ^ «Fremtidig vennskapsbysamarbeid». Bodø kommune. 16. februar 2006. Besøkt 2. desember 2012.  Første overskrift, andre underoverskrift, avsnitt to og tre
  206. ^ «Årsmelding 2010». Bodø kommune - kommunikasjonsenheten. Besøkt 26. oktober 2013. 
  207. ^ Djupvik, Arild (2007). «Vårt gode samarbeid må videreføres og videreutvikles». Nordland fylkeskommune. 
  208. ^ a b Bodø kommune - Enhet Kommunikasjon (2012). Årsrapport 2012. Bodø. s. 46. 
  209. ^ a b Berthinussen, Tord (2013). «Ny og offensiv samarbeidsavtale». Bodø kommune. 
  210. ^ Mortensen, Geir (2011). «Besøk fra Epping Forest/North Weald». Bodø kommune. Arkivert fra originalen 31. desember 2013. 
  211. ^ «Om uka». Internasjonal uke i Bodø. Besøkt 29. desember 2013. 
  212. ^ «Program». Internasjonal uke i Bodø. Besøkt 29. desember 2013. 
  213. ^ Lunnan, Oda Svingen & Trolie, Ronja. «Internasjonal uke i Bodø med fokus på vann, fotball og film». FN-sambandet. Besøkt 29. desember 2013. 

fotnoter

  1. ^ Værstasjonen som ligger nærmest punktet Bodø er Bodø lufthavn, som ligger 1,9 kilometer sørvest. Målingene startet i januar 1961, men har ikke hatt værobservasjoner i enkelte perioder.

Litteratur

  • Yngvar Nielsen, Bodösagen, fremstillet paa grundlag af officielle og private aktstykker (1897)
  • Eirin Holberg og Alan Hutchinson, Lenge før byen, Bodøs historie bind 1. Tapir Akademisk Forlag, 2009. ISBN 978-82-519-2321-7
  • Axel Coldevin, Bodø by 1816-1966
  • Kjetil Skogrand, Norsk forsvarshistorie, bind 4, ISBN 82-514-0621-8
  • Nordlandsmuseet, Byen Vårres
  • Turid Følling Eilertsen, Bodin kirke 750 år, ISBN 82-90412-82-7
  • Ulike byvandringer og hefter i regi av Nordlandsmuseet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Bodø.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bodø – bilder, video eller lyd