Bodø

Bodø
Land		Norge
Fylke		Nordland
Status		Kommune
Innbyggernavn		Bodøværing
Adm. senter		Bodø
Areal  – Totalt:  – Land:  – Vann:		3&503&1392.51&1 392,51 km² 3&503&1310.29&1 310,29 km² 3&501&82.22&82,22 km²
Befolkning		3&504&49 389&49 389
Kommunenr		1804
Målform		Nøytral
Nynorskandel		0,02% (2012)
Internettside		www.bodo.kommune.no
Politikk
Ordfører		Ole-Henrik Hjartøy (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Bodø på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2013) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

«Hundholmen» omdirigeres hit. For naturreservatet, se Hundholmen naturreservat.

Bodø (nordsamisk: Budejju, lulesamisk: Bådåddjo, pitesamisk: Buvdda) er en by og kommune, i det tradisjonelle landskapet Salten i Nordland, der byen er fylkets desidert største og administrasjonssenter. Bykommunen grenser i nordøst mot Sørfold, i øst mot Fauske, i sørøst mot Saltdal og i sør mot Beiarn og Gildeskål.

Navnet Bodø er først kjent fra 1500-tallet, som navnet på det len som lå under lensherresetet Bodøgård (som ligger 2-3 km sørøst for Bodø sentrum). Det gammelnorske navnet på denne gården var Bodin, som trolig er sammensatt av det gammelnorske boði «båe, undervannsskjær» (etter båene i viken utenfor Bodøsjøen, som er gårdens nauststed) og vin «havnegang, grasslette». I så fall betyr Bodin «grassletta ved båe-vika». Dette navnet, som ble uttalt «Bådin», med trykk på å-en og tonefall som i «Karin», utviklet seg i folkemålet til Bòddøya («Båddøya»), og Bodø er en fordanskning av den formen.

Bodø er også den nest største byen i Nord-Norge, etter Tromsø. Bodø ligger nord for polarsirkelen og har midnattssol fra den 4. juni til den 8. juli. Byens beliggenhet mellom hav og innland har gitt byen et bestemt næringsgrunnlag. Dertil de spesielle fordeler som etterkrigstidens teknikk og administrasjon har ført med seg. Byen har også landets korteste avstand mellom lufthavn, godsterminal, jernbanestasjon, og ferge- og hurtigruteterminaler.

Geografi

Bilde av Landegode, tatt fra Geitvågen i 2010.

Byen der den ligger ytterst på en halvøy ut mot Vestfjorden, ble gjenreist etter andre verdenskrig. Siden den gang har tettbebyggelsen vokst betydelig utover det tradisjonelle sentrumsområdet. Det meste av boligbyggingen har siden 1960-årene funnet sted østover langs Rv. 80, og ca. 10 km fra sentrum. Her ligger bl.a. bydelene Hunstad og Mørkved som har egne bydelssentra, men som ennå i stor grad har preg av forsteder eller sovebyer. Etter hvert har byen også vokst langs en akse nordover mot Kjerringøy, bl.a. med tettstedene Skivika og Løpsmarka, samt i tettstedet Løding innerst på halvøya Tverlandet i øst.

Klima

Klimadata for Bodø (Bodø lufthavn) Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Normal maks. temp. °C 0.7 -0.1 1.5 5.3 9.3 12.7 15.6 14.9 11.6 7.3 4.0 1.7 7,04 Døgnmiddeltemp. °C -2.2 -2.0 -0.6 2.5 7.2 10.4 12.5 12.3 9.0 5.3 1.2 -1.2 4,53 Normal min. temp. °C -2.4 -3.1 -1.8 2.0 5.6 9.0 11.7 11.2 8.2 4.4 1.3 -1.3 -3,1 Nedbør (mm) 86 64 68 52 46 54 92 88 123 147 100 100  Diagram Alle verdier gjelder for perioden 1953-2012.  • Kilde: SSB: Luftens temperatur, gjennomsnitt 1961-1990 SSB: Årbok 2011 storm.no     86   1 -2     64   -0 -3     68   2 -2     52   5 2     46   9 6     54   13 9     92   16 12     88   15 11     123   12 8     147   7 4     100   4 1     100   2 -1

Bodø ligger nord for polarsirkelen og har midnattsol i perioden 30. mai til 12. juli, selv om hele sola er over horisonten ved midnatt i perioden 3. juni til 8. juli. Lyse netter, som er definert når sole er under 18 grader under horisonten, finnes i perioden 2. april til 10. desember.

I henhold til almanakken har ikke Bodø offisielt mørketid, men fjell sørvest for byen gjør at solen er borte i perioden 1. desember til 10. januar. De to sistnevnte datoene er anslått, og kan variere.

Naturattraksjoner

Saltstraumen. Børvasstindene i bakgrunnen

Foto: Guttorm Raknes

• Saltstraumen, verdens sterkeste tidevannsstrøm, ligger sørøst for byen.
• Bodø er kjent som et meget godt turterreng, både for de som ønsker fotturer, toppturer eller fjellklatring, sommer som vinter.
• Midnattsol med utsikt over Landegode, Vestfjorden og Lofoten.
• Havørn – bodøområdet har verdens tetteste populasjon av havørn.

Samfunn

Demografi

Tettstedskart over Bodø by. Bodø er gul, mens de mørkere, separate områdene er andre tettsteder.

I følge Statistisk Sentralbyrå har Bodø by (tettstedet Bodø) per 1. januar 2012 38 326 innbyggere. Bodø kommune som helhet hadde pr. 1. januar 2012 et innbyggertall på 49 040. Tettstedene Løding og Løpsmarka har henholdsvis 3 002 og 2 213 innbyggere. Kommunesenteret i tidligere Skjerstad kommune Misvær har per 1. januar 2012 232 innbyggere. Ca. 90 % av Bodøs innbyggere bor i tettsteder., og 60% av kommunens befolkning har trygg tilgang til rekreasjonsareal.

Befolkningsutviklingen i Bodø
År			Innbyggere
1825			253
1835			239
1845			258
1855			228
1865			519
1875			1 478
1890			3 656
1900			4 877
1910			4 688
1920			4 698
1930			5 142
1946			6 344
1950			7 731
1960			12 618
1970			29 074
1980			33 022
1990			36 890
2001			41 716
2005			44 414
2007			45 575
2009			45 575
2011			47 847
2012			49 040
Innbyggertall i Bodø bykommune. Merk at det forekommer kommunegrenseendringer ved røde stolper. Innbyggertallet er fra rundt hvert tiende år, men er blitt noe forskjøvet i krigstiden. Kilder: Historien om Bodø. SSB statistikk SSB statistikk Besøkt 26. november 2012.

Bydeler og bylandskap

Utdypende artikkel: Bydeler i Bodø

Rønvika

Sentrum Øst i 2005

Bodø by kan ofte bli delt inn i større enheter enn bydeler, selv om disse enhetene kan ha forskjellige grenser. Bodø deles generelt inn i Indre og Ytre by, men Ytre by kan deles inn enhetene Ytre sør, Ytre øst og Ytre nord. Bydelene har ingen administrativ betydning, og brukes mer som stedsnavn. Tilsammen teller det 14 bodøbydeler, hvorav to av disse ligger i tettstedet Løpsmarka, som utgjør Ytre nord. De gjenværende 12 ligger alle innenfor tettstedet Bodøs grenser.

Indre by

1. Bodø sentrum

2. Vestbyen

3. Østbyen

4. Rønvika

5. Stormyra

Ytre sør

6. Bodøsjøen

7. Grønnåsen

8. Alstad

9 Øvre Hunstadmoen

10 Nedre Hunstadmoen

Ytre øst

11. Hunstad

12. Mørkved

13. Støver

Ytre nord

14. Skivika

15 Løpsmarka

Arkitektur

Bygget til tidligere Saltens Dampskibsselskab sentralt i Bodø.

Foto: Lars Røed Hansen

Flyfoto av Rønvika

Mye av bebyggelsen i Bodø sentrum, Østbyen og Vestbyen består av 40-, 50- og 60-tallsbebyggelse, siden hele Bodø by måtte bygges opp igjen etter bombingen under andre verdenskrig. I bykjernen er det en blanding av rekkehus av tre, til murhus og til tietasjes høyblokker. I de østre sentrumsstrøkene består gatene av rekkehus, fra tre til fem etasjer, med små butikker og boliger over. Jo nærmere sentrum en kommer, jo høyere blir husene og jo større blir butikkene. Bygårdene begynner å dominere sentrum ved Bodø stasjon, som selv er et fredet murhus. Større butikkjeder finnes i strøket, og gågata fører med seg paviljonger, benker og over fem etasjes store bygårder. Vest for torget ligger Glasshuset og kjøpesenter som Koch og Glasshuspassasjen, før det i vestre sentrum blir mindre butikker og mer kontorer.

I bydelen Rønvika, som ble omgjort fra store jordbruksområder til boligfelt på under et tiår, har mye 70- og 80-tallsbebyggelse. Enda er ikke hele Rønvikjordene oppspist av boligene, og de sørøstre delene av bydelen domineres av terrassehus og blokker. På Vollen er det rekkehus og villaer, mens det lenger vestover er mer villastrøk, og enkelte leiligheter og rekkehus. På Reinsletta og i Myrvoll er det tidlig 60-tallsvillaer, men det bygges store blokker i nyere deler. Flatvoll har blitt et bydelssentrum med butikker og restauranter, mens Rønvikleira er industri-, havn- og jernbaneområder, selv om det også er innslag butikker, varehus og blokker. Omtrent hele Rønvika er trehus, unntatt Rønvikleira, som er mer moderne i stilen.

Stormyra er et bisentrum og drabantby, med varehus, kjøpesentrer og verksteder, der mye av arkitekturen i de vestlige strøkene er 90-talls, husene bygd enkle og praktiske, og mye i én eller to etasjer. I de østlige strøkene ligger mange moderne kjøpesentrer som er bygget eller oppusset det siste tiåret, og som har en moderne arkitektur, med glatt og plank veggdekke.

Grønnåsen bydel har mange rekkehus oppført på slutten av 90-tallet eller tidlig 2000-tall. Bydelen er kjent for sine mange identiske hus i strøkene Grønnåsen Syd og Nord, der det er rekkehus og villaer side om side. De fleste husene ble bygget omtrent samtidig, noe som er tydelig på arkitekturen. Alle hus har møner, er av tre og er bygget i sveitserstil.

Alstad har for det meste villastrøk av tre, her i en klassisk norsk stil fra 1990-tallet, med enkle bygg, og som er bygget i to etasjer. De fleste byggene har et anneks. I skråliene i bydelen er ofte hovedetasjen i andre, mens en kjeller har yttervegg langs ene veggen, mens den andre er under bakkenivå.

Nedre Hunstadmoen har mange rekkehus, mange av dem i vest er av moderne stil uten skråtak, mens de i øst er hovedsakelig av tre med skråtak. I øst er det også vanlig med store hager rundt rekkehusene, og i nordøst er det også bygget leilighetskomplekser. Øvre Hunstadmoen har mye av den samme arkitekturen som i Nedre Hunstadmoens østlige strøk, bare i form av villaer i mesteparten av bydelen.

Store deler av bydelen Hunstad har identiske hus, i fargene blå, hvit, gul, grønn og rød. Husene er av tre og har flatt tak, og er kubeformet, med enkle anekser. Bygningene ble oppført midt på 1970-tallet, Lenger nord i bydelen er det rekkehus i en enklere 90-tallsarkitektur av tre, med enkelte villaer.

På Mørkved og Støver er det for det også her for det meste villabebyggelse fra 90-tallet med rekkehus og leiligheter i universitetsområdet, Mørkved sentrum og nordre Støver. Støver, som utgjør Bodø bys østre bygrense har også nærhet til jordbruksområder fra første halvdel av det 20. århundre, både vest og øst for bydelens sørlige strøk.

Utdanning

Universitetet i Nordland

Foto: Lars Røed Hansen

Rønvik skole

St. Eystein katolske privatskole

Foto: Lars Røed Hansen

Bodø er en av byene i Nord-Norge med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privatgymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmenlærere. Utdanningstilbudet ble betydelig økt fra 1970, da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi/administrasjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning. I årene som kom ble skolen stadig utvidet og 1. januar 2011 fikk Høgskolen i Bodø Universitetsstatus, og ble Universitetet i Nordland (UiN).

Studietilbudet i Bodø ble ytterligere utvidet i august 1997. Da åpnet Politihøgskolen i Bodø. Politihøgskolen har nå avdelinger i Oslo, Kongsvinger og Stavern. Politihøgskolen er lokalisert sammen med UiN, på Mørkved, ca. 8 km utenfor Bodø sentrum.

Det finnes en privat skole i Bodø, St. Eystein katolske skole, som er den eneste katolske skolen i Salten, og den fjerde katolske skolen i Norge. Det er en barne- og ungdomsskole lokalisert i Vestbyen, rett ved St. Eysteins katolske kirke. Resten av utdannelsen i byen er drevet av enten kommune, fylke eller stat.

I tillegg ligger Alberthaugen ungdomsskole i bydelen Bodøsjøen, som er en ungdomsskole for vanskeligstile ungdom. Skolen har rundt 16 elever, og er kommunal.

Hele 25 % av elevene ved videregående skoler i Nordland går ved enten Bodø eller Bodin videregående skole.

Her er en liste over skoler i Bodø. De grunnskolene som har tittelen skole eller oppvekstsenter etter navnet er både barne- og ungdomsskoler. Småtrinnsskole er grunnskole fra 1.- til 4.-trinn, mens mellomtrinnsskole er grunnskole fra 5.- til 7.-trinn.

Grunnskoler

Alberthaugen skole Alstad barneskole Alstad ungdomsskole Aspåsen barneskole Bankgata ungdomsskole Bodøsjøen skole Grønnåsen barneskole Helligvær skole Hunstad barneskole

Hunstad ungdomsskole Kjerringøy skole Landego skole Løding småtrinnsskole Løpsmark skole Mørkvedmarka barneskole Misvær skole Rønvik skole

Saltstraumen skole Saltvern skole Skaug oppvekstsenter Skjerstad oppvekstsenter St. Eystein skole (privat) Støver barneskole Tverlandet mellomtrinns- og ungdomsskole Østbyen barneskole

Videregående skole

• Bodin videregående skole og maritime fagskole
• Bodø videregående skole

Høyere utdanning

• Politihøgskolen, avdeling Bodø
• Universitetet i Nordland

Massemedia

AN-bygget, som rommer blant annet Avisa Nordland og Radio 3 Bodø

Foto: Lars Røed Hansen

Bodøs desidert største avis er dagsavisa Avisa Nordland, som kommer seks dager i uka, og har hovedkontor i Sentrum Øst i Bodø, med eget trykkeri på Stormyra. Avisa er lokalavis for hele Salten, selv om mesteparten av nyhetene kommer fra Bodøregionen. Avisa Nordland, eller AN, ble stiftet i 2002 etter at Nordlands Framtid og Nordlandsposten ble slått sammen.

Andre aviser i Bodø er Bodø Nu, som er ei gratisavis som kommer ut hver uke, og som deles ut til alle husstander i Bodø. Avisas viktigste inntektskilde er annonser. Nordsia er ei avis for bydelene i Ytre nord og Nordstrand, og kommer ut hvert kvartal. Rønvikavisa har også blitt utgitt av Rønvik skole i de nordlige strøkene i bydelen Rønvika, under forskjellige navn.

NRK Nordlands hovedkvarter ligger i Bodø, og har egne lokaler langs Bodøs havnepromenade. NRK Nordland har lokalsendinger to ganger per dag og radiosendinger flere ganger om dagen.

Radio 3 Bodø er en lokalradio, og har nyheter, radiokonkuranser, musikk i de fleste sjangere og oppdaterer deg på lokale begivenheter. Radio 3 Bodøs har et lite studio i AN-bygget.

NRJ har sendinger i Bodø, der de er spesielt opptatt av å spille bodøværingenes favorittmusikk, og har laget NRJ-lista, som er som VG-lista i Bodø og Bodøregionen. De har nyhetssendinger hver halvtime om morgenen, og har på ettermiddagen Norges lengste hitmaraton, med 40 minutter med musikk uten reklame.

Offentlige etater og institusjoner

Luftfartstilsynets hovedkvarter i Bodø.

Bodø er sete for en rekke etater og institusjoner, da byen er hovedstaten i både Salten og Nordland. Byen er også landsdelens nest største, og har etater Tromsø ikke har.

Som Saltens største by er både Salten politidistrikts hovedkvarter og Salten tingrett lokalisert i Bodø. Bodø har også regelmessige rettsaker for Hålogaland lagmannsrett, som har sitt hovedsete i Tromsø, og dekker hele Nord-Norge. Som Nordlands desidert største by og hovedstat huser Bodø Fylkeshuset, Fylkesmannen og domkirken i Sør-Hålogaland bispedømme, i Den norske kirke.

Bodø har også nasjonale etater, der Luftfartstilsynet er mest kjent. Bodø har to sykehus i Nordlandssykehuset, et somatisk, tidligere Nordland Sentralsykehus, i Bodø sentrum, og et psykiatrisk, tidligere Nordland Psykiatriske Sykehus, kjent som Rønvik sykehus. Bodø har også et av to universiteter i Nord-Norge, nemlig Universitetet i Nordland.

Helsevesen

Nordlandssykehuset HF har størstedelen av sin administrasjon i Bodø, lokalisert ved Nordlandssykehuset HF Bodø. Den psykiatriske avdelingen, tidligere NPS, nå Nordlandssykehuset HF Psykiatri, er plassert i Rønvik. I tillegg er administrasjonen til Helse Nord RHF lokalisert i Bodø.

Kirker og religiøse forhold

Bodø domkirke ligger i Solparken.

Bodø domprosti er delt inn i sju sogn i Bodø kommune, Bodø, Bodin, Rønvik, Kjerringøy, Misvær, Skjerstad og Saltstraumen. I tillegg ligger Tverlandet kirke i Saltstraumen sogn. Hovedkirka for Bodø domprost er Bodø domkirke, som også er hovedkirka for sognet Bodø og Sør-Hålogaland bispedømme.

I Vestbyen ligger St. Eysteins katolske kirke, som også har den private barne- og ungdomsskolen St. Eystein katolske skole. Kirka ligger i Tromsø katolske stift, og har ansvar for kommunene i Salten, i tillegg til kommunene Rødøy, Værøy og Røst.

Metodistkirken var ei kirke drevet av metodistene i Bodø, og ble revet i 2006 da kostnadene for et så stort kirkebygg ble for store. På stedet ble det bygget et sjuetasjes leilighetskompleks der metodistene har sitt eget sermonirom. Ved rivingen av kirka i 2006 hadde metodistene i Bodø 24 medlemmer.

Bodø Frikirke er ei kirke i bydelen Rønvika som dekker hele Bodøregionen. Den har egen meighetsbarnehage, som flyttet inn i moderne lokaler på Flatvoll i 2011.

Forsvaret

Bodø er base for Luftforsvarets 132 Luftving med 331 skvadron, 332 skvadron og en luftvernbataljon. Disse er stasjonert på Bodø hovedflystasjon og Bodin Leir. Forsvarets operative hovedkvarter og Luftforsvarsmuseet holder også til i Bodø.

Samferdsel

Veinett

Olav V gate går gjennom industriområdet sør i Østbyen bydel

Bodøs hovedinnfartsåre er Riksvei 80, som kommer inn fra sørøst, og passerer tilsammen 11 av Bodøs bydeler. Riksveien, som har sitt vestlige endepunkt i Bodø (hvis du ser bort ifra fergeforbindelsene til Røst, Værøy og Moskenes, som medregnes i riksveiens rute), går som en tre- og firefeltsvei til Mørkved, for så og fortsette som tofeltsvei til den møter E6 og Fauske i østenden. Olav V gate mellom Bodø lufthavn og Bodøelvkrysset bærer også Rv80-skiltene. Hovedinnfartsåren fra nordøst er Fylkesvei 834, Nordstrandveien, som passerer Løpsmark, Skivika og Rønvik bydeler, og møter Rv80 ved Stadiontunet. Denne veien er tofelts hele strekningen, som går til Kjerringøy. Ved Tverlandet går Fylkesvei 17, Kystriksveien av, og går parallelt med E6 sør til Trøndelag, Fv17 langs kysten og E6 langs Nordlandsbanen i Nordlands innland.

Andre viktige hovedveier er Hålogalandsgata, som er en ringvei, som går fra Stadiontunet og Rv80 i øst, og går vestover til Aspmyra, for så å gå nordvestover til det vestlige sentrum. Veien er tofelts, og de to kjøreretningsfilene er fysisk skilt. Ved Aspmyra går Fridjof Nansens vei sørover, og møter Olav V gate, og strekningen Bodø lufthavn - sentrum går via de tre sistnevnte gatene. Rv80 har tre viktige parallellgater. Det er Bodøsjøveien i Alstad og Bodøsjøen bydeler, Hunstadveien i Hunstad bydel og Mørkvedveien i Mørkved bydel.

Ellers rundt i kommunen går Fylkesvei 802 fra Fv17 ved Saltstraumen, og går langs Misværfjorden og Misværdalen, og over til Saltdal. Fylkesvei 802 tar av Fv802, og går som eneste bilvei inn til Beiarn, mens Fylkesvei 554 tar av Fv802 og går til Skjerstad og Breivik. Fylkesvei 571 går fra Kjerringøy til Tårnvika, Soløyvannsveien gjør som navnet tilsier, og går rundt Soløyvatnet, mens Fylkesvei 580 går fra Fv70 og vestover langs Straumøya.

Kollektivtransport

Bybussenes interiør

Foto: Per Ottar Nilsen

Bodøs kollektivtransport består i all hovedsak av bybuss, som dekker det meste av byen, og forstedene Løpsmarka og Løding. De mest trafikkerte rutene har avgang hvert kvarter, mens de mindre trafikkerte kun har avgang to ganger i timen. Samtlige av Bodøs bybusser og de regionale langdistansebussene er innom Bodø sentrum og City Nord, med unntak av rute 400, som ikke er innom sistnevnte holdeplass. Ellers er to busser innom Universitetet i Nordland, seks innom Bodø lufthavn, og Bodø videregående skole og Bodin videregående skole har henholdsvis én og to busslinjer på deres bussholdeplasser. Bussene følger Dronningens gate og Kongens gate østover ut fra sentrum, og følger videre Gamle Riksvei mot City Nord. Ved Rensåsparken er det anlagt en bussvei.

Jernbaneforbindelser

Bodø stasjon er endestasjon for Nordlandsbanen, og ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V den 7. juni 1962. Fra Bodø går det ett dag- og ett nattog til Trondheim, regiontog til Mosjøen fire ganger om dagen og lokaltog til Rognan 6 ganger i døgnet. I tillegg til Bodø stasjon har Nordlandsbanen én annen stasjon i Bodø. Mørkved holdeplass ligger rett sør for universitetsområdet, cirka ti kilometer øst for Bodøs hovedjernbanetasjon.

Flyforbindelser

Widerøe Dash 8 til landing ved Bodø lufthavn

Foto: Jan Erik Paulsen

Bodø lufthavn ligger på Hernes, ytterst på Bodøhalvøya, og den sivile delen åpnet i 1952. Flyplassterminalen ligger 1,5 kilometer sørvest for Bodø sentrum, og grenser til Vestbyen bydel i nord. Bodø lufthavn betjener det tradisjonelle landskapet Salten, som utgjør Bodøregionen, i tillegg til å være en av Norges stamlufthavner. I 2011 ble Bodø lufthavn trafikkert av over 1,7 millioner passasjerer og 50 000 sivile flybevegelser, noe som gjør den til Norges sjette største lufthavn, målt etter antall aktivitet i form av passasjerer og flybevegelser. Fra Bodø har SAS ruter til Oslo, Trondheim og Tromsø, Norwegian flyr til Oslo, Moss,Tromsø og Trondheim, Widerøe flyr til Andenes, Bergen, Brønnøysund, Evenes, Leknes, Mo i Rana, Mosjøen, Narvik, Røst, Sandefjord, Sandnessjøen, Stokmarknes og Svolvær. Lufttransport har helikopterrute til Værøy.

Havnetrafikk

Bodø er et regionalt havneknutepunkt, både for gods- og passasjertrafikk. Bodø har hurtigbåtforbindelse til Bliksvær, Givær, Landegode, Helligvær, Steigen, Gildeskål, Svolvær og Sandnessjøen. Hurtigruta ankommer byens hurtigruteterminal to ganger i døgnet, klokka 01:30 på sørgående skip og 12:30 på nordgående skip. Fergeforbindelsene fra Bodøterminalen går som Riksvei 80, og har destinasjonene Røst, Værøy og Moskenes. Ellers er det fergeforbindelse over Mistfjorden mellom Festvåg og Misten, på Fylkesvei 834 mot Kjerringøy.

Politikk

Utdypende artikkel: Politikk i Bodø

Kommunepolitikk

Utdypende artikler: Kommunestyrevalg i Bodø og Bodø bystyre 2011–2015. Se også: Liste over ordførere i Bodø

Bodø Rådhus

Foto: Lars Røed Hansen

Ordfører Ole Henrik Hjartøy

Bodø bystyre 2003–2007

Foto: Lars Røed Hansen

Bodø bystyre bruker formannskapsmodellen hvor ¼ av bystyret sitter i et formannskap hvor partiene er representert forholdsmessig med flere underkomiteer hvor bystyrerepresentatene er medlemmer. bystyret består idag av 39 medlemmer, mens formannskapet har ni medlemmer. De senere år har det også kommet enkelte som ønsker å innføre parlamentarisme med byråd i Bodø kommune. I mars 2006 ble det nedsatt et demokratiutvalg som innstilte på at «Bystyret er positiv til at parlamentarisme kan innføres som styringsform i Bodø kommune.» og at de ønsket å utrede dette., men dette fikk ikke flertall når det kom opp til behandling.

• Komité for levekår
• Plan, næring og miljøkomiteen (PNM-komiteen)
• Kontrollkomiteen

Etter kommunevalget i 2011 ble det Arbeiderpartiet som fikk flest stemmer, men til tross for dette ble Høyres Ole-Henrik Hjartøy Bodøs ordfører og Fremskrittspartiets Tom Cato Karlsen Bodøs varaordfører. Valgresultatet finnes i tabellen under.

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	33,9	-4,2	8066	+335	13	-2	Morten Melå Trud Berg Adelheid Kristiansen
Høyre	23,2	+10,4	5529	+2921	9	+4	Ole-Henrik Hjartøy Grethe Fjærvoll
Fremskrittspartiet	22,2	-2,3	5277	+308	9	-1	Tom Cato Karlsen
Rød Valgallianse	6,4	+0,7	1524	+375	3	+1	Svein E. Olsen
Sosialistisk Venstreparti	4,0	-2,2	955	-311	2	0
Venstre	3,2	+0,2	768	+143	1	0	Terje Cruickshank
Kristelig Folkeparti	3,2	-0,7	766	-24	1	−1	−
Senterpartiet	2,9	-2,4	681	-379	1	−1	Ingrid Lien
Miljøpartiet De Grønne	0,7	+0,7	172	+172	0	0	0
Kystpartiet	0,3	-0,3	70	-60	0	0	0
Valgdeltakelse/Total	64,9 %		23 808		39		9
Ordfører: Ole-Henrik Hjartøy (Høyre)				Varaordfører: Tom Cato Karlsen (Fremskrittspartiet)

Fylkestingsvalget 2011

Arbeiderpartiets Odd Eriksen har vært fylkesrådsleder siden 2006

Utdypende artikkel: Kommune- og fylkestingsvalget 12. september 2011

Parti	Prosent		Stemmer
	%	±	totalt	±
Ap	36,0 %	-1,0	8 115	+894
SV	4,7 %	-2,2 %	1 070	-289
RØDT	4,2 %	0,0 %	950	+130
Sp	3,5 %	-2,0 %	784	-282
KrF	3,5 %	-0,6 %	798	-14
V	3,5 %	+0,2 %	779	+141
H	23,3 %	+9,5 %	5 245	+2561
FrP	18,8 %	-4,1 %	4 245	-233
DEMN	0,2 %	+0,2 %	41	+41
KYST	0,6 %	-0,2 %	127	-21
MDG	1,1 %	+0,5 %	238	+127
NKP	0,1 %	+0,1 %	25	+25
PP	0,4 %	-0,2 %	98	-20
SAMF	0,1 %	+0,1 %	19	+19
Andre	0,0 %	-0,2 %	0	-48 %
Valgdeltakelse/Total	62,1 % %		22 534

Stortingsvalget 2009

FrPs Kenneth Svendsen ble valgt inn på Nordlandsbenken

Foto: FrPMedia

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2009

Parti	Prosent		Stemmer
	%	±	totalt	±
Ap	39,3 %	2,3 %	10 384	+3163
SV	7,9 %	+0,9 %	2 088	+729
R	1,5 %	-2,7 %	389	-431
Sp	4,4 %	-1,1 %	1 150	+84
KrF	3,4 %	-0,7 %	908	+96
V	2,8 %	-0,5 %	738	+100
H	14,9 %	+1,1 %	3 927	+1243
Frp	24,9 %	+1,9 %	6 569	+2090
DEM	0,0 %	-0,1 %	11	-20
KSP	0,1 %	+0,1 %	25	+25
KYST	0,3 %	-0,4 %	85	-63
MDG	0,3 %	-0,2	91	-20
NKP	0,0 %	0,0 %	9	+9
SFP	0,0 %	-0,1 %	9	-8
TPF	0,0 %	0,0 %	7	+7
Andre	0,0 %	-0,6 %	0	-118
Valgdeltakelse/Total	76,5 %		34 646

Næringsliv

Nordlandsbankens hovedkontor i Bodø

Foto: Lars Røed Hansen

Historisk sett har fiskerinæringen vært sentral i Bodøs utvikling, men etter krigen har utbyggingen av blant annet Bodø hovedflystasjon endret fokuset fra primærnæringene til servicenæringene. I 2004 jobbet 87 % av de sysselsatte i Bodø kommune i servicenæringer, mens det bare er 68 % i det som var Skjerstad kommune. I tillegg til forsvaret har kommunen mange arbeidsplasser tilknyttet som fylkeshovedstad og regionssenter med blant annet administrasjon for Nordland fylke, høgskolen og Helse Nord.

Flere større nordnorske bedrifter som Nordlandsbanken og Widerøe har også hovedkontor i byen. Det tidligere Nord-Norges Salgslag – nå NORTURA – har siden like etter andre verdenskrig hatt slakteri og produksjonsanlegg i Bodø. I lokalene driver Thulefjord – som er et heleid datterselskap i Nortura – spesialproduksjon av blant annet pålegg.

Burøya i Bodø huser hovedkvarteret til det internasjonale maskineri- og utstyrselkapet Rapp Marine Group, som har datterselskaper lokalisert i 26 land over hele verden.

Historie

Utdypende artikkel: Bodøs historie

Fra forhistorisk tid til 1600

Trygge og gode fangstmuligheter for fiskeri i Saltstraumen, og området ble bebodd for rundt 10 000 år siden. Helleristningene og boplassene i området er landets tredje eldste, og er fra steinalderen. En spesielt kjent helleristning fra Saltstraumen er av en elg, og symboliserer et rikt dyreliv, og er datert til år 6 000 f.kr.. Musikkinstrumentet Brummeren er nesten 5 000 år gammel, og anslås å være Norges eldste instrument.

Hålogaland, som var et kongerike som dekket Nordland og Troms, var spesielt kjent for sine gode båter, og derfor ønsket islendingene å kjøpe vikingskip fra Bodø-regionen, siden de trengte båter som kunne tåle "storhavet". Vikingene i Bodø var allerede da gode på båtbygging, og et eksempel er da Olav Tryggvason seilte til Bodø for å kristne den kjente vikinghøvdingen Raud den rame, i håp om at da ville også flere la seg kristne.

Kart over Bodø fra 1908

Bodø sett fra Rønvikfjellet

Foto: Seth G. Cowdery

Bodø er Nord-Norges eldste poststed helt fra 1663. Til ca. 1710 fungerte amtmennene som poståpnere, siden var prestene poståpnere i ca. hundre år.

Striden om opprettelsen

Bodø ble grunnlagt i 1816, og var tenkt som en handelsby for nordnorske fiskere istedenfor Bergen. Tre alternativer for en ny by var oppe: Brønnøy, Vågan og Hundholmen (datidens navn på Bodø). Da den nye etableringen for en by var under vurdering av myndighetene var Norge fortsatt under Danmark. Dermed var det en dansk finanskommisjon som vurderte de aktuelle områdene opp mot hverandre. Hundholmen/Bodø ble valgt i 1813 fordi området var mer sentralt enn Brønnøy, samt at det var lettere å skaffe trevirke her enn i Vågan. Dessuten holdt lensherren over Nordlandene til i bodøområdet siden 1605.

Napoleonskrigene og Norges overdragelse fra Danmark til Sverige gjorde at byetableringen ble utsatt. I tiden mellom 1813 og 1816 arbeidet bergenserne hardt for hindre en opprettelse av by på Hundholmen. Bergen så på en opprettelse av ny by i Nord-Norge som en trussel på det tilnærmede handelsmonopolet Bergen hadde på fisk mellom Lofoten og utlandet.

I 1814 tok biskop Mathias Bonsak Krogh opp: «Forslag til en Kjøpstæds Anlæggelse paa Bodøe i Nordlandene». Forslaget skapte store protester fra Bergen. Stortinget opprettet en kommisjon for å utrede saken. Bergens motarbeidelse førte ikke fram da Stortinget stemte over saken, i 1816, stemte 50 for ny by og 6 mot. Forslaget om opprettelsen av Bodø ble sanksjonert av kongen 20. mai 1816.

Grunnleggelsen og øyeblikkelig stagnasjon

Imidlertid fikk ikke byen den ønskede vekst, da handelsmønstret i stor grad fortsatte å gå mellom Lofoten og Bergen. I 1824 hadde Bodø 210 innbyggere. Byens svake vekst gjorde at myndighetene flere ganger vurderte å trekke tilbake bystatusen.

De to mest kjente handelsmenn i Bodø i de første 50 årene var Christian Jakhelln og Carl Johan Gerss. Førstnevnte var innflytter fra Aalborg i Danmark og starten på en tradisjonsrik forretningsfamilie i Bodø. Sistnevnte var innflytter fra Finland. I tillegg til handel drev Gerss med smugling mellom Bodø og Storbritannia. Gerss' smugling ble avslørt og resulterte i Bodøsaken, som videre resulterte i store diplomatiske komplikasjoner mellom Sverige-Norge og Storbritannia.

Sildefisket i 1864 det store vendepunktet for Bodø

Sildefiske i Bodø rundt 1870

Foto: Thorstein Brændmo

Bodø på slutten av 1880-tallet tatt fra Lille Hjartøy med Nyholmen i forgrunnen.

Foto: Axel Lindahl

Bilde fra samme sted i 2006

Foto: Lars Røed Hansen

Bodø Toldkammer

Foto: Lars Røed Hansen

Bodø fikk imidlertid en enormt oppsving fra 1864 da vintersilda årlig kom til havområdene rundt Bodø. Sildefisket skapte et nytt økonomisk grunnlag for byen og Bodø vokste raskt. Bodø var fra 1870-årene et av de områdene med størst økonomisk vekst i Norge.

Da sildefisket avtok i 1880-årene hadde byen etablert en rekke nye næringsveier som sikret en fortsatt vekst. Rundt 1900 var det om lag 6000 innbyggere i Bodø. Den eksplosjonsartede veksten i antall innbyggere stoppet opp rundt 1900, men i tiden mellom 1865 til 1900 hadde Bodø vokst fra å være Nord-Norges minste by til å bli tredje størst etter Tromsø og Narvik.

Forretningslivets blomstring fra 1900 til 1940

På slutten av 1800-tallet hadde en rekke nye virksomheter blitt etablert i byen: forretningsbank, hermetikkfabrikker, skipsverft og dampskipsselskap. Ved overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommunikasjonsrollen ble befestet i 1904 da byen fikk ferdigstilt en molo og dampskipskai. Disse medførte at Bodø hadde en trygg og stabil havn. Med opprettelsen av Saltens Dampskibsselskab fikk Bodø havn en nøkkelrolle i handelen i Salten-regionen. Nødvendige varer fra inn- og utland ble fraktet med Hurtigruta til Bodø, omlastet i Bodø og transportert lokalt via det lokale dampskipsselskapet. I tiden mellom 1900 og 1940 fikk byen en stabil, men mer moderat vekst. Den økonomiske veksten var sentrert rundt bankvirksomhet, handel, transport og fiskeindustri.

En sentral skikkelse innen det meste av Bodøs ulike vekstnæringer i perioden fra 1890 fram til 1940 var advokaten og forretningsmannen Ragnar Schjølberg. Schjølberg var involvert i alt fra transportutvikling til fabrikk- og bankvirksomhet. En av Schjølbergs største prosjekter var oppstarten av et fiskefryseri på Langstranda, like utenfor sentrum, i 1920-årene. Fryseriet var det største i sitt slag i Europa.

Bodø under andre verdenskrig

Bodø var en av de norske byer som ble bombet under krigshandlingene i Norge. Bakgrunnen for bombingen vites ikke med sikkerhet. To teorier eksisterer. En teori går på at bombingen var ren terrorbombing for å skape frykt og senke motstandskampen. En annen teori anser bombingen som et ledd i kampene om Narvik.

I løpet av mai 1940 hadde Bodø blitt utsatt for en rekke små bomberaid, men det var det store bombeangrepet 27. mai 1940 som la største delen av byen i grus. Under angrepet 27. mai ble det i løpet av timene fra 18.00 til 20.30 sluppet over 200 sprengbomber og mer enn 1000 brannbomber, men totalt omkom bare 15 personer i angrepene.

Bombeangrepet førte til at 420 hus ble ødelagt, derav 380 bolighus. Av byens ca. 6300 innbyggere ble mer enn 3700 husløse. Det nedbrente området utgjorde et område på ca. 900 × 400 meter. De husløse bodde hos slekt i distriktet og i provisorium som telt, sommerhytter eller uthus. Dette var løsninger som ikke kunne vare inn i vinteren.

Av byene som var blitt rammet av krigshandlingene i Norge 1940 var Kristiansund, Steinkjer og Bodø de byene med størst ødeleggelser.. Av disse tre byene var det Bodø som hadde størst andel husløse 59 % innbyggerne (67 % av bebyggelsen var ødelagt). Bodø mistet nesten samtlige serviceinstitusjoner og forretninger, 75 % av kontor og lager- og forsamlingsrom brant opp. Samtlige kommunale kontorer, skoler og banker var utslettet. Sykehuset var i tillegg så brannskadd at driften måtte midlertidig innstilles.

Bolignød i 1940

Sommeren 1940 startet det første arbeidet med å skaffe de husløse tak over hodet. Dette ble realisert ved at staten tilbød et lån på 300 000 kr. Lånet ble brukt til å bygge brakker i et kvartal som var blitt forberedt for byutvidelse før krigsutbruddet. En heftelse ved gjenreisningen generelt var innblandingen fra NS og tyskerne. Innblandingen medførte at den nye byreguleringen ikke ble godkjent før februar 1943.

I juli 1940 fikk Nasjonalhjelpen tilbud fra svensk Røde Kors om en gave på ferdige trehus til de krigsskadede kommuner i landet. For å effektivt administrere montering og fordeling gikk Nasjonalhjelpen sammen med Krigsskadetrygdens Gjenreisningsnemnd.

Husene var prefabrikkerte i Sverige (en industri som hadde vokst fram på 1930-tallet). Denne produksjonen medførte at alt av tømmer- og snekkerarbeid var ferdig. Gaven omfattet også gulv- og panelbord, takpapp, beslag og sanitær og elektrisk materiale. Verdien ble anslått til 2000–5000 kr per hus.

Ifølge svenskene skulle selve reisningen av husene gå hurtig, det ble anslått fra svensk side at et lag på seks til åtte mann ville bruke to dager på å reise et hus på ferdig grunnmur. Disse svenske estimatene passet ikke for nordnorske forhold. Dårlig vær, polarmørke og stor mangel på fagfolk sinket arbeidet. Stort sett all sivil boligbygging i Bodø under okkupasjonen ble gjort ved hjelp av husgaven fra Svenska Røde Korset. Den nye bebyggelsen var betydelig tettere enn den gamle, men de nye leilighetene var også større. Utover 1944 stoppet byggevirksomheten nesten opp, først og fremst som et resultat av ressursmangel og tysk byggestopp. Men på denne tide var den største huskrisen over ved hjelp av svenskehusene. Imidlertid ble ikke husproblemet løst før etter freden i 1945, da først fikk samtlige som hadde mistet hus eller leilighet i 1940 nytt gjennom gjenreisningen.

Gjenreisning og etterkrigstid

Bodø domkirke

Etter freden i 1945 startet gjenreisningsarbeidet i Bodø for fullt. Administrasjons- og butikkbygg var provisoriske brakker under krigen. I løpet av 1946 stod byggearbeidet i stampe. For å få fortgang i arbeidet ble det oppnevnt en gjenreisningsnemnd. Denne nemnden var i virke til 1952, som da kan regnes som det «offisielle» sluttåret for gjenreisningen i byen. Men kommunens siste gjenreisningsbygg ble ferdigstilt i 1959 med Rådhuset. Til tross for en treg start på boligbyggingen i 1945 hadde Bodø i 1950 like mange leiligheter som før bombingen i 1940.

Byplanen for Bodø ble tegnet av den kjente arkitekten Sverre Pedersen (professor ved NTH i Trondheim). Han var opptatt av klassiske former, å danne rom i byen og siktlinjer. De to anerkjente arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad tegnet blant annet Bodø domkirke. Gjenreisningen har gitt Bodø sentrum en særpreget, nøktern og funksjonell stil som er tidstypisk for tidlig etterkrigstid. En perle i dette arkitektoniske uttrykket, og et kroneksempel på stilen, er rådhusplassen i Bodø som er omkranset av fire offentlige bygg (rådhuset, kirken, postbygget og musikktribune). Bodø sentrum et klassisk eksempel på tidlig etterkrigstids funksjonelle stil, på samme måte som Ålesund er et tilsvarende gjennomført eksempel på Jugendstil

I perioden 1945–65 opplevde Bodø en utrolig vekst fra 5415 innbyggere til 14 054 innbyggere. Denne veksten har vært karakteristisk for byen i hele etterkrigsperioden og pågår fortsatt. Den sterkeste veksten i etterkrigstiden var på 1950-tallet, Bodøs befolkning økte i denne perioden med over 40%. På begynnelsen av 1960-tallet gikk Bodø forbi Narvik i innbyggertall og ble Nord-Norges nest største by.

1950- og 60-tallet gav Bodø et kraftig oppsving i kommunikasjoner. Før krigen var Hurtigruten og i noen grad riksveien over Saltfjellet de eneste effektive transportveier til og fra Bodø. Etter krigen ble transportveiene utvidet. Fra 1947 fikk Bodø ei fast sjøflyhavn. Høsten 1950 startet imidlertid arbeidet med å bygge en militærflyplass i Bodø. Den 12. mai 1952 åpnet den første sivile flyruten mellom Bodø og Oslo. Kommunikasjonene ble ytterligere forbedret i 1961 da Nordlandsbanen omsider ble ferdigstilt på strekningen mellom Bodø og Trondheim.

Bodø i den kalde krigen 1950–90

U2-affæren

I etterkrigstiden fikk Bodø en spesiell stilling under den kalde krigen mellom Vest-Europa og USA (Vestblokken) mot Sovjetunionen (Østblokken). Militærflyplassen i Bodø var et ledd i NATOs forsvarsstrategi. Bodø hovedflystasjon skulle ha rolle som framskutt flyplass i et eventuelt gjengjeldelsesangrep på Sovjetunionen. I perioden 1950–55 ble flybasen bygget ut og huset hovedkvarteret for Luftkommando Nord-Norge. Jagerfly fra blant annet Bodø skulle i en eventuell krig angripe, og åpne det sovjetiske luftforsvaret, slik at amerikanske strategiske bombefly kunne komme gjennom de sovjetiske luftforsvaret med sine atomvåpen.

Fra 1958 helt fram til 1974 ble installasjoner i Bodø bygget ut for å huse den øverste militære ledelsen i landsdelen. På Reitan utenfor Bodø ble det sprengt ut anlegg i fjellet, og i 1963 flyttet øverstkommanderende i Nord-Norge dit. Sjøforsvarskommando Nord-Norge ble også lagt i distriktet, og i 1971, da det hele ble integrert i et felles, integrert hovedkvarter for landsdelen – Forsvarskommando Nord-Norge – så ble denne også lagt i byen. I tillegg til dette, ble det også sprengt ut en atomsikker flyhangar i fjell på den militære flyplassen. Anlegget fikk navnet Anlegg 96, og sto ferdig desember 1960.

Flyplassen i Bodø kom i verdens søkelys i U2-affæren, da et amerikansk U-2 spionfly på tokt fra Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen 1. mai 1960. Dette forandret synet som Sovjetunionen hadde på Norge. Daværende president i Sovjetunionen Nikita Khrusjtsjov, ble sjokkert over dette særlig da han fikk vite at U2 flyet hadde landet i Bodø. Han truet med å bombe hele Bodø og utslette byen. Dette ble møtt med aggresjon i den vestlige verden, etteretningstjenestene CIA (USA) og Secret Intelligence Service (Storbritannia) ga trusler om sabotasjeangrep mot Sovjet, hvis Khrusjtsjov gjennomførte denne aksjonen.

Bodø i vekst

Bodø er en av byene i Norge som har hatt størst vekst siden 1990-tallet, i 2004 hadde Bodø en vekst på 691 personer. (Dette inkluderer ikke kommunesammenslåingen med Skjerstad). Bodø er også kjent som en utdanningsby med Universitetet i Nordland som har over 6000 studenter. Fra og med 1. januar 2005 er Bodø og Skjerstad kommuner blitt slått sammen under navnet Bodø. Skjerstad fikk et eget servicetorg for å ivareta deres behov for kommunale tjenester, lokalisert til deres tidligere administrasjonssenter på Misvær. Dette er den andre store kommuneutvidelsen for Bodø, sist var i 1968 da Bodin kommune ble innlemmet i Bodø kommune.

Kultur

Byvåpenet

Bodøs gamle byvåpen som var i bruk fra 1889 til 1959

Bodøs nye byvåpen

Bodøs byvåpen er en gul sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattsola. Det er tegnet av Hallvard Trætteberg, og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den 24. juli 1959. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i Norge med midnattsol.

Bodø kommunes byvåpen ble sist moderinfisert januar 2008, med klarere farger og et moderne tekstrekk, selv om selve våpenet forsatt er det samme som fra 1959.

Det var J.C. Koch og Oscar Thue som tok initiativet til å skaffe Bodø et byvåpen. Under en fiskeriutstilling sommeren 1889, og Stadsingeniør Vetlesen tegnet bymerket som ble vedtatt av bystyret 14. august 1889. Dette bymerket ble ikke tatt i bruk før mellomkrigstiden, da førstearkivar Hallvard Trætteberg omtegnet de gamle skissene med farger i 1937.

	En smal sølvstreng deler det i to felter, det øvre minst. Øvre felt rødt med en gull sol, sinoberrødt. Solskiven er uten ansikt og har 32 rette stråler, annen hver kort, annen hver lang, altså en eksemplarisk heraldisk sol. Nedre felt er derimot et rent naturbilde uten tendens til noen slags heraldisk form: prøysisk blå himmel sjattert til hvitt, er perspektivisk og naturlig, med gyllen fjellkjede fra skjoldkant til skjoldkant, tre nes eller øyer som løper inn fra skjoldkanten, malt med gullbronse og litt sepiabrune skygger; en båt speiler seg gyllen og brun i sjøen, mens seilet delvis dekker fjellet. Skroget er gull med litt brun skygging, men seil, vimpel og tauverk er sølv. To menn med gull klær og topplue. Den ene styrer ror og seil. Skjoldet har gull bord med 22 brunhvite nagler.
– Førstearkivar Hallvard Trætteberg

Siden bymerket var et detaljrikt maleri, var det vanskelig å bruke, og ble brukt som et symbol for ordføreren og formannskapet, selv om det ikke var offisielt godkjent. Det ble ofte brukt i forskjellige former da andre kopierte merket, og rundt 1900 hadde solen et ansikt.. Debatten om hvorvidt byen skulle ha et offisielt landskapsvåpen ble tatt opp igjen i 1930-årene, uten at det førte til noe.

Etter krigen og bombingen av byen ville bystyret ha en dekorasjon både på det nye rådhusets fasade og interiør, og Trætteberg ble utnevnt til oppgaven. Siden styret villa ha et enkelt våpen, uten at det gamle våpenet skulle bli helt glemt, foreslo Trætteberg ganske enkelt en gull sol på rød bakgrunn. Dette var fordi han selv ønsket at våpenet skulle ha én farge, ett metall og ett motiv.

Byvåpenet ble misbrukt i flere tilfeller på slutten av 1960-tallet, og da vedtok formannskapet januar 1974 disse kriteriene for bruk av byvåpenet:

• Stats og kommunens enerett til emblemer er lovfestet i straffelovens § 328 punkt 4.
• Byvåpenet kan brukes på trykksaker, i stempler og segl av samtlige kommunale institusjoner og etater. Om anvendelser av byflagget henvises til lov nr. 2 av 29 juni 1933 om flagging fra kommunens offentlige bygninger.
• Bodø byvåpen tillates ikke brukt på bygninger, skip, båter, biler, sykler og lignende eller på brevpapir, kort, konvolutter eller andre gjenstander på en måte som kan gi et feilaktig inntrykk av at eieren eller brukeren innehar offentlig stilling eller tjeneste.
• Det er ikke lovlig adgang for firmaer, korporasjoner, foreninger eller lag til å bruke byvåpenet som emblem, heller ikke i noen form for skilting, annonsering eller reklame for bestemte varer eller næringsdrivende.
• Byvåpenet kan, -etter særskilt tillatelse av formannskapet i hvert enkelt tilfelle - brukes som dekorasjon på gullsmedgjenstander som skjeer, gafler eller ting som er bestemt for bruk som souvernirs i hjemme, likeledes på broderier, vimpler, banner og lignende
• Er tillatelse gitt som nevnt i punkt 5 er det en prinsipiell betingelse at byvåpenet gjengis i korrekt form, i riktig proposjoner og riktige farger. Prøve eller forslag bør i slike tilfeller vanligvis vedligge søknaden.
• Tildeling av byvåpen i form av jakkemerke, flagg eller skjold til personer, foreninger, skip eller andre, kan skje etter nærmere bestemmelse av ordfører i samråd med finansrådmannen.
• Dispensasjon fra ovenstående regler kan bare gis av formannskapet.

Tusenårssted

Kanoner ved Nyholmen Skandse.

Bodøs tusenårssted er Nyholmen skandse, som ligger ytterst på Burøya i bydelen Rønvik. Skansen består av tre anlegg, selve skansen (1810-1835), Nyholmen fyr (1873-1907) og Kystverkets bygninger (1875-).

Fortet var bygd for å beskytte Hundholmen, datidens navn på Bodø, for britiske krigsskip under napoleonskrigene. Dette var ett av Nord-Norges to kystfort på den tiden, sammen med et i Hammerfest. Etter krigene, i 1835 ble fortet nedlagt, og forfalt sakte men sikkert til ruiner, til det ble oppbygd etter originale tegninger på 1960-tallet. Festningen drives idag av Nyholms Skandses Compagnie, og har tolv reproduserte og velfungerende kanoner.

Nyholmen fyr er fyret like ved festningen, som ligger rett ved innseilingen til Bodø havnebasseng. Fyret ble opprettet i 1875 under navnet Bodø fyr. Fyret ble nedlagt allerede i 1907 etter endringer i Bodø havn, og har siden blitt stående som et minnesmerke på Bodø. Fyret ble fredet i 1999, og fyret ble overrakt til Fortidsminneforeningen i Nordland i 1987, som foreningens eneste eiendom i Nordland.

Språk og dialekt

Per Sundnes, et kjent TV-fjes med bodødialekten

Foto: Flickr-bruker Snowflake2235

Substantiv

Hannkjønn

En gutt - guttn - gutta - guttan
En banan - banan'n - banana - bananan

Hunnkjønn

Ei jente - jenta - jenta - jentan
Ei dør - døra - døra - døran

Intetkjønn

Et hus - huse - hus - husan
Et eple - eple - epla - eplan

Verb

A- og E-verb

Å kast - kasta - kasta - har kasta
Å spill - spilla - spilla - har spilla / har spilt

Nå-verb

Å nå - når - nådde - har nådd
Å spy - spyr - spydde - har spydd
Å gå - går - gikk - har godd / har gått

Pronomen

Personlige pronomen

Subjektformer
Æ - du - hann - ho - den / 'n / d'n - de'
Vi - dokker / dokk - de / dæm

Objektivformer
Mæ - dæ - hann - ho - den - de'
Åss - dæm - dæm

Eiendompronomen

Hannkjønn: Min, din, hans / hannes - hennes
Hunkjønn: Mi, di, hans / hannes - hennes
Intetkjønn: Mitt, ditt, hans / hannes - hennes
Flertall: Mine, dine, hans / hannes - hennes

Spørreord

Hva – ka
Hvor – korr
Hvem – kem
Hvorfor – koffårr / koførr
Hvordan – kordan / kord'n
Når – når / nårti'
Hvilken / hvilke / hvilket – hvilken / hvilke - hviket

Museer

Nordlandsmuseet.

• Nordlandsmuseet har utstilling om kystkultur, samisk kultur, vikinger og en utstilling om Bodøs byhistorie.

• Saltstraumen Museum har utstillinger og fortellinger fra Saltstraumen, helt tilbake til Steinalderen.

• Kjerringøy gamle handelssted. Norges best bevarte handelssted ligger ca. 50 minutter med bil fra Bodø sentrum. Handelsstedet er kjent fra filmer som Telegrafisten og Jeg er Dina, samt TV-serien Benoni og Rosa.

• Luftfartsmuseet og Luftforsvarsmuseet har utstillinger om sivil og militær luftfart.

• Galleri Bodøgaard med kulturhistorisk samling fra distriktet, ikonsamling og stor samling av nordnorske kunstnere.

Kulturminner

Utdypende artikkel: Liste over kulturminner i Bodø

Landegode fyrstasjon.

Snekkerbod i Misvær fra 1500-tallet Båtstøanlegg på Hernes Ytre Båtstøanlegg på Nedre Støvset Båtstøanlegg på Godøynes Båtstøanlegg i Seivåg Båtstøanlegg i Kvikstadbukta Villa breidavik Bodø hovedflystasjon Landegode fyrstasjon Nyholmen fyrstasjon Gårdstun på Mohus. Gårdstun på Ljønes Gårdstun på Fastvoll Gårdstun på Engesbakk Gårdstun på Høgset Gårdstun på Brekke

Gårdstun på Oppegård Gårdstun på Lia Gårdstun på Skyttebakken Stabbur på Mohus Stabbur på Høgset Lensmannsgården i Utvik Gårdstun på Kåsmovollen Gårdstun på Kåsmo Gårdstun på Sandvoll Gårdstun på Ljøsenhammeren Gårdstun på Åsen Gårdstun ved Svartvann Kjerringøy handelssted Aksel Peders hus i Misvær Alstadosen Bodø jernbanestasjon

Bodø prestegård Bodin kirkested Bodø domkirke Helligvær kirkested Kjerringøy kirkested Misvær kirkested Saltstraumen kirkested Skjerstad kirkested Nordlandsmuseet Merkestein på Vethågen Merkestein på Ljøsenhammeren Bodø Toldkammer Ringformet tun på Hernes Ytre Skipsfunnet Rabat Skipsfunnet HMS Effingham

Musikk

Parkenfestivalen før start.

Foto: Thor-Rune Hansen

Av musikkinstitusjoner kan nevnes Hovedscenen Sinus og Kulturhuset Gimle som har eksistert i Bodø siden 1980-tallet. På disse scenene arrangeres det jevnlig konserter i regi av bl.a. Ad Lib, Bodø Bluesklubb, X Rockeklubb, Bodø Metal Klubb og Klubb Nødutgang. X Rockeklubb er utgiver av musikkmagasinet Feedback. Bodø har også en rekke musikkfestivaler som går av stabelen hvert år:

• Nordland Musikkfestuke arrangeres hver sommer.
• Bodø Hardcore Festival arrangeres hver høst/vinter.
• Parkenfestivalen arrangeres hver høst.
• Nødutgangfestivalen arrangeres hver sommer.
• Bodø Internasjonale Orgelfestival arrangeres hver vår.

Sport

Bodø/Glimt spiller på Aspmyra

Foto: Lars Røed Hansen

Utdypende artikkel: Sport i Bodø

Bodøs mest kjente sportsklubb er nok uten tvil Bodø/Glimt som de siste årene har vært i eliteserien med serie og cupsølv i 2003 før det ble nedrykk til 1. divisjon i 2005, før de var tilbake i eliteserien etter kvalifisering i 2007. Glimt var den første klubben fra Nord-Norge som vant et cupmesterskap (i 1975), og det første som klarte å kjempe i norgestoppen, med dobbelt sølv i toppseriedebuten 1977.

Klubben har fostret blant annet Berg-familien med Harald «Dutte» Berg, Ørjan Berg og Runar Berg, i tillegg har blant annet Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, Bengt Sæternes og Trond Fredrik Ludvigsen spilt for klubben.

På damesiden har IK Grand Bodø markert seg i 1. divisjon med flere landslagsuttatte spillere på både A-landslag og aldersbestemte landslag. Grand Bodø rykket i 2006 opp til toppserien for kvinner, men rykket ned i 2007.

Tidligere har I.K. Junkeren deltatt i eliteserien i håndball for kvinner, men måtte gi seg grunnet dårlig økonomi. Ellers har Bodø en rekke klubber for aldersbestemte lag og mindre idrettsgrener.

Idrettsanlegg i Bodø

Aspmyra stadion

Mørkvedlia Idrettspark

Det er bygget flere store idrettsanlegg over hele byen, selv om de største finnes sør i nabobydelene Østbyen og Stormyra, og i bydelen Mørkved.

Bodø Spektrum er Bodøs største innendørse idrettsanlegg, med fotballhall i alle størrelser, løpebane med sandbunker, tribuner, garderober, klatre- og buldrerom, styrkerom, kantine og kontorer. Hallen har et areal på 12 600 m², og benyttes av om lag 250 000 i året.

Bodø Spektrums Bodøhallen er hjemmebanen til Bodø Håndballklubb, og ligger i den nyeste delen av Spektrum. Bodøhallen har garderober og hall med to baner, der tribuner kan slås ut, og hallen blir til en komplett håndballstadion med én bane og tre tribuner. Hallen tar opp mot 2 000 tilskuere.

Aspmyra stadion er Bodøs hovedfotballbane og hjemmebanen til FK Bodø/Glimt. Fotballstadionet ble bygd i 1964, men ombygd igjen i 2001 for å møte UEFAs krav for Europacupspill. Fotballbanen er av kunstgress, og hadde tidligere 400 meters løpebane. Stadionets kapasitet er 7 400, fordelt på to tribuner på hver side, og en liten tribune på østre kortside uten tak. Det er Bodø kommune som eier idrettsanlegget, men det drives av Bodø/Glimt.

Mørkvedlia Idrettspark ligger som navnet ligger i Mørkvedlia i Mørkved bydel, og første del stod ferdig i 1991. Mørkvedhallen har to idrettshaller, der begge er tilegnet ballspill med tilhørende garderober. Hall én er alene om kantine, mens hall to har styrkerom og klatrevegg. Utendørs er det komplett friidrettsarena med 400 løpebane og utstyr for høyde, lengde, diskos og spyd. Rett sør for arenaen ligger en kunstgressbane for ellevefotball med tribuner under tak, og lenger bort en mindre grusbane. I et eget bygg ligger svømmehallen Mørkvedbadet og treningsstudioet Stamina HOT. Idrettsparken var ment til å dekke bydelene Hunstad, Mørkved og Støver, samt studenter ved Bodin vgs og Universitetet i Nordland.

Kjente bodøværinger

Halvdan Sivertsen

Foto: Henrik Dvergsdal

• Morten Abel, artist
• Fridthjov Anderssen (1876–1937), komponist
• Harald, Runar, Arild og Ørjan Berg, fotballspillere
• Maria Bodøgaard (1983–), programleder
• Oskar Bodøgaard (1923–2011), kunstner
• Anders Dahlberg (1960–), skuespiller
• Gerd Dahlberg (1926–1983), forfatter
• Marianne Dahlmo (1965–), langrennsløper
• Knut Eide (1948–), «Bodø», skribent og animatør
• Magnus Eliassen (1981–), artist
• Endre Lund Eriksen (1977–), forfatter
• Tore Gjelsvik (1917–2006), norsk motstandsmann, direktør Norsk Polarinstitutt
• Jan Gunnar Hoff (1985–), jazzmusiker
• Jahn Ivar "Mini" Jakobsen (1965–), fotballspiller
• Bjørn Jervås (1962–), musiker
• Rune Johansen (1957–), bildekunstner, fotograf og forfatter
• Tore og Roger Johansen, jazzmusikere
• Pål Johan Karlsen (1975–), forfatter
• Asbjørn «ASA» Krogtoft (1948–), musiker
• Børge Lund (1979–), håndballspiller
• Geir Lundestad (1945–), historiker
• Terje Nilsen (1951–), visesanger
• Eilert Adelsteen Normann (1848–1918), norsk og internasjonal maler
• Børge Petersen-Øverleir(1967–), gitarist
• Halvdan Sivertsen (1950–), visesanger
• Per Sundnes (1966–), TV-fjes og ekspert på pop-kultur
• Vebjørn Tandberg (1904–78), gründer og ingeniør
• Petter Thomassen (1941–2003) tidligere statsråd (H)
• Ragnfrid Trohaug (1975–), forfatter
• Tor Eystein Øverås (1968–), forfatter

Vennskapsbyer

• Svendborg
• Jönköping
• Kuopio
• Vyborg

Referanser

fotnoter

noter

Litteratur

• Eirin Holberg og Alan Hutchinson, Lenge før byen, Bodøs historie bind 1. Tapir Akademisk Forlag, 2009. ISBN 978-82-519-2321-7
• Axel Coldevin, Bodø by 1816-1966
• Kjetil Skogrand, Norsk forsvarshistorie, bind 4, ISBN 82-514-0621-8
• Nordlandsmuseet, Byen Vårres
• Turid Følling Eilertsen, Bodin kirke 750 år, ISBN 82-90412-82-7
• Ulike byvandringer og hefter i regi av Nordlandsmuseet

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Bodø – bilder, video eller lyd

• Bodø kommune
• nettkamera på bestemorenga
• Nettkamera fra Bodø havn
• Kulturliv i Bodø
• Bodøhistorie.no
• Nettkamera Kulturkvartal tomten