Bergenhus festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°23′57,95″N 5°19′7,37″Ø

Bergenhus Festning
Bergenhus Festning
Beliggenhet: Bergen
Type: Festning/Slott
Oppført: 1514 (1514)
Bygningsmaterialer: Mur
I bruk: 1100-tallet til d.d.
Kontrollert av: Norge
Garnison: Vernepliktsverket i Bergen
Forsvarets Musikkorps Vestlandet
Tilstand: Fredet (2006)
Åpen for offentligheten: Ja
Slag: Slaget på Bergens våg (1665)
Okkupanter: Tyskland (19401945)
Bergenhus festning
Festningen kan sees på Scholeusstikket fra 1580
J. J. Reichborns tegning av Bergenhus festning, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet
Informasjonsskilt på festningsområdet
Bygninger på Bergenhus
Paradeplassen
Kommandanten på Bergenhus festning Inspiserer Dræggens Buekorps
Saluttkanonene

Bergenhus festning ligger i innseilingen til Vågen i Bergen. Dette er en av de eldste og best bevarte festningene i Norge.

Den mest korrekte betegnelsen på Bergenhus er egentlig Bergenhus slott, siden det var kongebolig og administrasjonssentrum dengang Bergen var hovedstad i Norge. (Betegnelsen -hus betyr i slike tilfeller «befestet slott».)

Festningsanlegget omfatter området mellom Koengen i øst, Bradbenken i sør, Festningskaien i vest og Bontelabo i nord.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området som i dag utgjør kjerneområdet for Bergenhus festning gikk i middelalderen under benevnelsen Holmen. Området mellom Holmen og middelalderborgen Sverresborg, anlagt i 1180-årene, var et sumpet myrområde, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen).

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Kong Øystein Magnusson flyttet kongssetet fra Alrekstad til Holmen på 1100-tallet og bygde opp en kongsgård. Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Håkon Håkonssons lange regjeringstid (1217–63) og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein på Holmen. Den skulle beskytte trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergen ble da hovedstad i Norge og Holmen det politiske sentrum.

Festningen forfalt i senmiddelalderen, men ble igjen militært område i 1514. Gjenreisningen ble ledet av Jørgen Hanssøn som også bygde en ringmur med vollgraver og vindelbro øst for kastellet ca. 1520.

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

Da kongemakten flyttet ut av landet, under unionen med Danmark i senmiddelalderen, opphørte Bergen å være residensby. Men kongsgården var fortsatt det politiske og administrative sentrum for Vestlandet og Nord-Norge. Først med innføringen av eneveldet i 1660 ble Bergenhus en ren festning.

I løpet av 1600-tallet ble festningen utbygget og forsterket og var på sitt mest fullstendige rundt 1700, med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning.

Bergenhus festning tok del i slaget på Bergens våg 2. august 1665.

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1800-tallet ble Sverresborg igjen skilt fra selve festningsområdet. Anlegget ble opparbeidet som park og forlystelseshage, samtidig som forsvaret av Bergen gradvis ble flyttet ut av byen.

Festningen fortsatte likevel å være et militært etablissement, bl.a. som hovedkvarter for de to Vestlandsregimentene og med underoffisersskole fra omkring 1911. Underoffisersskolen hadde tilhold i kasernen på Sverresborg.

I 1897 ble en stor del av festningens areal mot sør og vest avsatt til bygging av Festningskaien.

Andre verdenskrig og etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig ble Bergenhus tatt i bruk av tyskerne som militært område og lokalt hovedkvarter, og sovjetiske krigsfanger ble satt til å bygge en betongbunker. En eksplosjonsulykke på Vågen 20. april 1944 der det nederlandske fartøyet Voorbode, som var lastet med dynamitt og ammunisjon, gikk i luften, førte til store skader på bygningene på Bergenhus.

Fra 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok Bergenhus Festning Regiment kommandantskapet på festningen, frem til regimentet ble nedlagt 30. september 2002. Fra og med 1. oktober 2002 overtok Sjøforsvarets skoler kommandantskapsfunksjonen.

Siden 2002 er det også etablert flere militære funksjoner på festningen, bl.a. Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarsmuseet og Hordaland heimevernsdistrikt. I tillegg har Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Vernepliktsverket i Bergen fortsatt sitt virke på festningen, og dette gjør at det i dag er ca. 150 militært ansatte i daglig arbeid på festningen.

Bygningene[rediger | rediger kilde]

To av bygningene fra middelalderen finnes fortsatt på festningen; Håkonshallen og Magnus Lagabøtes kastell. Magnus Lagabøtes kastell er en del av Rosenkrantztårnet. I tillegg ble det bygd flere steinhaller, to portkasteller og festningsmur.

Sør for Håkonshallen ligger Kommandantboligen, Stallbygningen og Portkastellet/Kapteinvaktmesterboligen.

Portkastellet er fra Håkon Håkonssons tid, Kapteinvaktmesterboligen fra 1714 ble da brukt som skriverstue og inneholdt Proviantforvalterens kontorer. Kommandantboligen, som vender mot Vågen i vest ble bygget i 1725. Stallbygningene er fra samme tid og huset hester og kanoner. Bygningen ble også brukt av vaktmannskspene til 1835.

Mellom Slottsgården og Paradeplassen ligger Hovedvakten som ble bygget i 1835. Denne og Hovedporten fra 1832 har Karl Johans monogram.

Artilleribygningen ligger nord for Håkonshallen. Den ble brukt som laboratorium for å teste kvaliteten på kruttet.

I sørøst er Sorieporten og vest for denne ligger Ingeniørkontorbygningensom ble bygget ved slutten av første verdenskrig.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Holmen var i middelalderen også biskopenes residens og hadde flere kirkebygg, Store Kristkirke, Lille Kristkirke, Apostelkirken og Katarinakirken som også hadde et hospital. Alle disse bygningene er nå revet eller nedbrent.

Restaurering, minnesmerker, kanoner[rediger | rediger kilde]

Etter eksplosjonen på Vågen i 1944 og den annen verdenskrig nedsatte Riksantikvaren en gjenreisningskomité med arkeolog Johs. Bøe som formann og kunsthistoriker Robert Kloster som viseformann. Det praktiske restaureringsarbeidet ble ledet av arkitekt Gerhard Fischer. Arbeidene ble offisielt avsluttet i 1971 da det ble plantet en eik.

I 2010 ble det rehabilitert murer, voller og bygg etter tidsriktige metoder, ledet av Forsvarsbygg Utvikling og NCC.

Nord for Håkonshallen står en statue av Haakon VII utført av Ottar Espeland. Statuen ble avduket på Storetveitmarken i 1972 og flyttet til Bergenhus i 1983.

Festningen har syv saluttkanoner. På Nordre bastion er Flaggpynten der festningens flagg blir heist.

Annen bruk av festningen[rediger | rediger kilde]

Bergenhus festning og paradeplassen er fast eksersisplass for Dræggens Buekorps. Hvert år på stiftelsesdagen 13. mai blir buekorpset inspisert av kommandanten. I tillegg blir plassen og Rosenkrantztårnet benyttet av blankvåpengruppen Kongshirden 1260.

Utendørs konsertarena[rediger | rediger kilde]

Det har også vært en rekke større konserter med kjente artister på festningsområdet. Disse artistene innkluderer blant annet Elton John, Rolling Stones, Kiss, Metallica, David Bowie, Iron Maiden, Foo Fighters, Kanye West, Rihanna, Eagles, Coldplay, Bruce Springsteen, Tinie Tempah, Santigold, Avenged Sevenfold, Bob Dylan, Roxette, Rammstein og Alice In Chains.[1]

Fredning[rediger | rediger kilde]

Som erstatning for tidligere administrativt vern ble Bergenhus festning formelt fredet ved forskrift i 2006. Fredningen omfatter hele hovedfestningen, Sverresborg og ubebygde deler av Koengen. Fredningen var basert på Verneplan for Bergenhus (1996) og Landsverneplan for Forsvaret (2000).

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kavli, Guthorm; Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus, Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]