Askøy
Koordinater: 60°24′32″N 5°13′37″Ø
- For bilfergen, se MF «Askøy»
| Askøy | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Hordaland | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | Askøyværing | ||||
| Adm. senter | Kleppestø | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
100,61 km² 93,92 km² 6,69 km² |
||||
| Befolkning | 26 355[a] | ||||
| Kommunenr | 1247 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Nynorskandel | 3.17% (2011) | ||||
| Internettside | www.askoy.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Siv Høgtun (H) (2011) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. april 2012)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Askøy er en øy, et prestegjeld, et tettsted og en kommune i Hordaland. Øyen er helt omgitt av fjorder; i nord ligger Radøy, i nordøst Meland, i sørøst Bergen, i sørvest Fjell, og i nordvest Øygarden.
Innhold |
[rediger] Kommunen
Kommunesentrum er Kleppestø. Fra Kleppestø går det hurtigbåt som tar 10 minutter inn til Bergen sentrum. I 1992 åpnet Askøybroen, som nå er hovedforbindelsen til Bergen. Det er to riksveier som går igjennom Askøy. På vestsiden er det riksvei 562 og på østsiden er det riksvei 563. I tillegg til dette er det mange fylkesveier i kommunen. Navnet Askøy stammer fra gården Ask, på østsiden av øya. I sin tur har gården navn fra treslaget ask. Et gammelt navn på Askøy er Fenring, et navn som går igjen i sagalitteraturen.
Askøy kommune hadde pr 01.04.2012 et innbyggertall på 26 355 og er derved Hordalands nest største og landets 34. største kommune. Tettstedet Askøy har 18 899 innbyggere per 1. januar 2011[1]. Tettstedet Askøy er i praksis mange tidligere tettsteder som har vokst sammen. Tettstedet er nå landets 25. største, men vil ut fra nåværende befolkningsutvikling snart være blant de 20 største. Ramsøy var regnet som tettsted tidligere, men har nå falt under SSB`s minimumsgrense for tettsteder på 200 innbyggere.
Kommunen omfatter i tillegg til selve Askøy øyene Herdla, Hanøy, Ramsøy og Horsøy. I tillegg kommer en rekke mindre øyer. Øyas høyeste fjelltopp heter Kolbeinsvarden.
Lokalavisa Askøyværingen dekker Askøy kommune. Askøy Fotballklubb er kommunens største frivillige organisasjon, med omtrent 1000 medlemmer.
Askøy lå helt ved enden av isbreen under siste istid, og derfor har mye jord nå i våre dager blitt liggende helt på nordspissen av Askøy, nemlig Herdla. Herdla var brukt av tyskerne til å bygge flyplass på og en mengde bunkere og skyttergraver, og mange av bygningene står ennå.
[rediger] Demografisk utvikling
Innbyggere på Askøy (i 1000) 
| Befolkningsfordeling etter kjønn og alder | ||
|---|---|---|
| Menn | Alder | Kvinner |
 |
||
| Kilde: Statistisk sentralbyrå [1]. Oppdatert pr. 1. januar 2009. | ||
- Mer om demografi på Askøy
- Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030.
[rediger] Næringsliv
Askøy er kjent for de velsmakende jordbærene fra Ask (Lokalt kjent som «Askebær» eller «Askøybær»). Fiskeforedelingsindustrien er også godt etablert på Askøy. I tillegg har Askøy kommune flere båtfabrikanter; mest kjent er Viksund Båt AS i Strusshamn og Viknes i Bakarvågen. Andre er NB Marine på Herdla og Dolvik Båt i Marikoven. Askøy har også store industriområder som Hanøytangen, Mjølkeviksvarden, Horsøy og Storebotn næringspark.
[rediger] Politikk
Kommunestyret har 35 representanter. I perioden 2011-2015 er syv partier representert:[2]
- Høyre 11 mandater
- Arbeiderpartiet 11 mandater
- Fremskrittspartiet 6 mandater
- Kristelig Folkeparti 2 mandater
- Venstre 2 mandater
- Demokratene i Norge 2 mandater
- Sosialistisk Venstreparti 1 mandat
Siv Høgtun (H) er ordfører og Roald Steinseide (Frp) er varaordfører.
[rediger] Historie
Navnet Fenring nevnes i sagalitteraturen for første gang i Gautreks saga, og handlingene er tidfestet til midten av 600-tallet. Hertjov av Hordaland hadde hirdmannen Grane boende på Ask på Fenring. Her ble også Hertjov drept av Vikar og Starkad. Om sistnevnte finner man mye omtale i sagalitteraturen der han trekkes frem som en ualminnelig sterk og våpenfør mann. Til minne om ham ble mosjonsløpet Starkadløpet gjennomført i mange år på Askøy.
Senere kom Egil Skallagrimsson fra Island til Ask for å føre en arvesak på Gulating i 934. Med sine arge fiender Eirik Blodøks og Gunhild Kongemor til stede, led Egil nederlag i Gulating. I raseri vendte han tilbake til Ask hvor han drepte gårdseieren Berg-Onund og hans brødre, og brente ned gården.
I tillegg til Ask nevnes også Florvåg gjentatte ganger i sagalitteraturen. Under Birkebeinerkrigene ble Slaget ved Florvåg utkjempet i 1194 hvor Kong Sverre beseiret øyskjeggene. Imidlertid var Askøy et tilholdssted for baglerne, og baglerkongen Filippus Simonsson var bosatt på Herdla. Ved Filippus' død i 1217 la baglerne kom det endelige forliket mellom baglerne og birkebeinerne, og i 1247 holdt den nye kongen Håkon Håkonsson gjestebud i Florvåg.
På 1500-tallet bodde den siste katolske biskop i Bjørgvin Olav Torkjellson på Ask, hvor han i spann med erkebiskopen i Nidaros motsatte seg den lutherske lære. Han måtte etter hvert gi tapt for danske Kong Christian, med det resultat at kirkene både på Ask og Herdla ble brent.
I 1837 ble Askøy gjort til ett herad, og frem til 1918 var Laksevåg, Loddefjord og Alvøy på fastlandet en del av Askøy kommune. Ved grensereguleringer i 1964 fikk Askøy kommune overført deler av gamle Herdla herad, i tillegg til de delene av Meland kommune som lå på Askøy.
[rediger] Askøystrilen
De rodde fiske i gamledager – Askøystrilene. Slitets og arbeidets adelsmenn- og kvinner, rodde bokstavelig tatt for livet. Først husfaren sjøl til havs mellom øyer, holmer og skjær for å hente fisken fra fiskeplassene i all slags vær. Deretter hjem igjen med fiskekistene på slep – stappfull av havets gave til bymann og stril... Levende fisk, som husmor så overtok ved naustet og rodde til fisketorget med, der prutesjuke bergensfruer motvillig åpnet pengepungen for en toskemiddag; "me´ håvve å ´lever, takk..." Fiskesalget gjorde ikke strilene rik, men var nødvendig for å holde armodet borte. Når husmor rodde til torgs for å selge, måtte gubben sjøl gjøre klar for neste havsferd etter ny forsyning. I tillegg var det et og annet tungarbeid å gjøre på det lille gårdsbruket eller på den vesle husmannsplassen, før noen få timers søvn kunne inntas. Dette er kanskje det dagliglivsbildet som er mest kjent fra askøyværingenes og strilenes historie. Også i moderne tid har fiske vært av stor betydning for askøyværingene. Nå med moderne skip og utstyr. Velstanden på Askøy i dag, kan i stor grad takkes de mange fiskerne som opp gjennom årene har hentet hjem sine fangster. Etter lange og magre år, har en del av fiskerne også gjort seg særdeles velstående på fangstene sine. I dag er Askøy en av de største fiskerikommunene i landet, regnet ut fra antall tonn fisk som leveres til kommunen. Foredling av fisk og fiskematproduksjon har vært viktige næringsveier i kjølvannet av denne utviklingen.
[rediger] Kultur
[rediger] Kommunevåpenet
Kommunevåpenet viser på en bakgrunn av sølv et grønt asketre. 28. september 1961 ble det godkjent av Askøy kommunestyre. Våpenet er tegnet av Magnus Hardeland. Motivet forestiller et asketre som står på ei øy eller kolle med sjø foran.
[rediger] Tusenårssted
Tusenårsstedet i Askøy er Kulturfabrikken i Hetlevik. Et skilt montert på veggen i Kulturfabrikken markerer dette.
I forbindelse med tusenårsmarkeringen ble det tent en Tusenårsild på Kleppestø.
[rediger] Grunnskoler
- Davanger skole
- Erdal skole
- Erdal ungdomsskole
- Florvåg skole
- Follese skole
- Fauskanger barne- og ungdomsskole
- Hanøy skole
- Haugland skole
- Hetlevik skole
- Hop skole
- Kleppe skole
- Kleppestø barneskole
- Kleppestø ungdomsskole
- Ravnanger ungdomsskole
- Strusshamn skole
- Træet skule
- Tveit skole
[rediger] Videregående skoler
- Askøy videregående skole ligger i Kleppestø
- Hop videregående skole er en privatskole i regi av Blå Kors
[rediger] Grunnkretser med innbyggertall (2012)
- Juvik/Horsøy 1880 innb.
- Tveit/Tveitevåg1673 innb.
- Myrane/Øvre Kleppe 1449 innb.
- Follese 1271 innb.
- Stenrusten/Vardane 1243 innb.
- Florvåg 1222 innb.
- Strusshamn 1152 innb.
- Hetlevik 1044 innb.
- Haugland 913 innb.
- Skarholmen/Stensohamn 904 innb.
- Marikoven 833 innb.
- Kleppestø 810 innb.
- Kjerrgarden 737 innb.
- Davanger 719 innb.
- Ask 692 innb.
- Nedre Kleppe 679 innb.
- Ravnanger 674 innb.
- Nordre Erdal 646 innb.
- Strand/Solhola 621 innb.
- Hop 524 innb.
- Hanøytangen 522 innb.
- Bakarvågen 518 innb.
- Øvre Kleppe/Svingen 511 innb.
- Åsen 506 innb.
- Søndre Erdal 475 innb.
- Fauskanger 472 innb.
- Fromreide/Berland 418 innb.
- Steinseidet/Tveitneset 386 innb.
- Åsebø/Hanevik 346 innb.
- Skråmestø 317 innb.
- Breivik 313 innb.
- Skansen 261 innb.
- Strømsnes 231 innb.
- Skogvik 222 innb.
- Kollevåg 222 innb.
- Skiftesvik 219 innb.
- Ramsøy 208 innb.
- Florvågøy 191 innb.
- Herdla 97 innb.
- Krokåsdalen 43 innb.
- Uoppgitt 46 innb.
[rediger] Kirker
[rediger] Kjente Askøyværinger
- Laila Dåvøy, politiker (KrF)
- Torhild Sivertsen (Tomboy), musiker
- Even Johansen (kjent som Magnet), musiker
- Thomas Lønnheim (Ralph Myerz and the Jack Herren Band), musiker
- Oddvard Nilsen, tidligere stortingsrepresentant (H)
- Ingrid Espelid Hovig, fjernsynskokk
- Cato Sanden (født i Bergen), artist
- Fredrik Saroea (Datarock), musiker
- Dagfinn Lyngbø, komiker
- Karl-Arne Johannessen, idrettspresident
- Trond Erik Nilsen, friidrettsutøver
- Kjell Tore Solvang, tidligere landslagstrener i padling
- Tom-Christer Nilsen, fylkesordfører i Hordaland fylkeskommune
- Sigrun Haarklau, sentralstyremedlem i Norges naturvernforbund
- Jiří Hlinka, klaverpedagog (opprinnelig fra Tsjekkia)
- Trygve Johannessen, tidligere fotballspiller og trener
- Mons Espelid, tidligere stortingsrepresentant
- Bo André Namtvedt, tidligere toppsyklist
- Magne Fauskanger, politiker (Frp)
- Eyvind Skeie, forfatter og prest
- Marianne Juvik Sæbø, artist
- Vigleik Dyrøy (Fenring, Demring), musiker
[rediger] Litteratur
- Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Fotturer på Askøy: «har du gått på mjuke stiar –», to bind 2001–2003.
- Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Askøy - ved inngangen til et nytt tusenår.Gavebok. Boken viser den moderne kultur- og vekstkommunen Askøy i tekst og bilder.
- Fossen, Anders Bjarne: Askøys historie. 3 bind 1996–1999.
[rediger] Referanser
- ^ (1. januar 2011). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 18. juni 2011.
- ^ Regjeringen: Kommunevalg 2011 Askøy
[rediger] Eksterne lenker
- Kommunens nettsted
- Kulturnett Hordaland
- Statistisk Sentralbyrå sine tall for Askøy kommune
- Miljøstatus i Askøy
- Askøy.com, nettsted med nyheter fra Askøy
- Herdla museum
- Satellittbilde av Askøy fra maps.google.com
- Kultur i Askøy på kart fra Kulturnett.no
- Flyfoto av Askøy, med høy oppløsning
- Informasjon om Askøy fra Geoweb
|
|||||
|
|||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
