Askøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°24′32″N 5°13′37″Ø

For bilfergen, se MF «Askøy»
Askøy

Våpen

Kart over Askøy

Land Norge Norge
Fylke Hordaland
Status Kommune
Innbyggernavn Askøyværing
Adm. senter Kleppestø
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&100.61&100,61 km²
3&501&93.92&93,92 km²
3&500&6.69&6,69 km²
Befolkning 3&504&27 346&27 346[a]
Kommunenr. 1247
Målform Nøytral
Nynorskandel 2.30% (2014)
Internettside www.askoy.kommune.no
Politikk
Ordfører Siv Høgtun (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Askøy

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Askøy er en øy, og kommune i Hordaland. Øyen er helt omgitt av fjorder; i nord ligger Radøy, i nordøst Meland, i sørøst Bergen, i sørvest Fjell, og i nordvest Øygarden.

Kommunen[rediger | rediger kilde]

Nordre Haugland, Eidsundet ut mot Hauglandsosen

Kommunesentrum er Kleppestø. Fra Kleppestø går det hurtigbåt som tar 10 minutter inn til Bergen sentrum. I 1992 åpnet Askøybroen, som nå er hovedforbindelsen til Bergen. Det er to riksveier som går igjennom Askøy. På vestsiden er det riksvei 562 og på østsiden er det riksvei 563. I tillegg til dette er det mange fylkesveier i kommunen. Navnet Askøy stammer fra gården Ask, på østsiden av øya. I sin tur har gården navn fra treslaget ask. Et gammelt navn på Askøy er Fenring, et navn som går igjen i sagalitteraturen.

Askøy kommune hadde pr 01.04.2014 et innbyggertall på 27 505 og er derved Hordalands nest største og landets 33. største kommune. Tettstedet Askøy har 21 438 innbyggere per 1. januar 2013. Tettstedet Askøy er i praksis mange tidligere tettsteder som har vokst sammen. Tettstedet er landets 20. største og er landets største tettsted som ikke er by. Kommunesenteret Kleppestø som er sentrum i tettstedet, ligger ca. 13 km. vest for Bergen sentrum, og er adskilt fra Bergen tettsted av Byfjorden som krysses av Askøybroen. På Kleppestø ligger blant annet kjøpesenteret Kleppestø senter og Askøy videregående skole.

Kommunen omfatter i tillegg til selve Askøy øyene Herdla, Hanøy, Ramsøy og Horsøy. I tillegg kommer en rekke mindre øyer. Øyas høyeste punkt heter Kolbeinsvarden, 231 m.o.h.

Lokalavisa Askøyværingen dekker Askøy kommune. Askøy Fotballklubb er kommunens største frivillige organisasjon, med omtrent 1000 medlemmer.

Askøy lå helt ved enden av isbreen under siste istid, og derfor har mye jord nå i våre dager blitt liggende helt på nordspissen av Askøy, nemlig Herdla. Herdla var brukt av tyskerne til å bygge flyplass på og en mengde bunkere og skyttergraver, og mange av bygningene står ennå.

Demografisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Innbyggere på Askøy (i 1000)


Befolkningsfordeling etter kjønn og alder
Menn Alder Kvinner
Befolkningsfordeling.png
Kilde: Statistisk sentralbyrå [1]. Oppdatert pr. 1. januar 2009.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Askøy er kjent for de velsmakende jordbærene fra Ask (Lokalt kjent som «Askebær» eller «Askøybær»). Fiskeforedelingsindustrien er også godt etablert på Askøy. I tillegg har Askøy kommune flere båtfabrikanter; mest kjent er Viksund Båt AS i Strusshamn og Viknes i Bakarvågen. Andre er NB Marine på Herdla og Dolvik Båt i Marikoven. Askøy har også store industriområder som Hanøytangen, Mjølkeviksvarden, Horsøy og Storebotn næringspark.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret har 35 representanter. I perioden 2011-2015 er syv partier representert:[1]

Siv Høgtun (H) er ordfører og Roald Steinseide (Frp) er varaordfører.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Fenring nevnes i sagalitteraturen for første gang i Gautreks saga, og handlingene er tidfestet til midten av 600-tallet. Hertjov av Hordaland hadde hirdmannen Grane boende på Ask på Fenring. Her ble også Hertjov drept av Vikar og Starkad. Om sistnevnte finner man mye omtale i sagalitteraturen der han trekkes frem som en ualminnelig sterk og våpenfør mann. Til minne om ham ble mosjonsløpet Starkadløpet gjennomført i mange år på Askøy.

Senere kom Egil Skallagrimson fra Island til Ask for å føre en arvesak på Gulating i 934. Med sine arge fiender Eirik Blodøks og Gunhild Kongemor til stede, led Egil nederlag i Gulating. I raseri vendte han tilbake til Ask hvor han drepte gårdseieren Berg-Onund og hans brødre, og brente ned gården.

I tillegg til Ask nevnes også Florvåg gjentatte ganger i sagalitteraturen. Under birkebeinerkrigene ble slaget ved Florvåg utkjempet i 1194 hvor Kong Sverre beseiret øyskjeggene. Imidlertid var Askøy et tilholdssted for baglerne, og baglerkongen Filippus Simonsson var bosatt på Herdla. Ved Filippus' død i 1217 la baglerne kom det endelige forliket mellom baglerne og birkebeinerne, og i 1247 holdt den nye kongen Håkon Håkonsson gjestebud i Florvåg.

På 1500-tallet bodde den siste katolske biskop i Bjørgvin Olav Torkjellson på Ask, hvor han i spann med erkebiskopen i Nidaros motsatte seg den lutherske lære. Han måtte etter hvert gi tapt for danske Kong Christian, med det resultat at kirkene både på Ask og Herdla ble brent.

I 1837 ble Askøy gjort til ett herad, og frem til 1918 var Laksevåg, Loddefjord og Alvøy på fastlandet en del av Askøy kommune. Ved grensereguleringer i 1964 fikk Askøy kommune overført deler av gamle Herdla herad, i tillegg til de delene av Meland kommune som lå på Askøy.

Askøystrilen[rediger | rediger kilde]

De rodde fiske i gamledager – Askøystrilene. Slitets og arbeidets adelsmenn- og kvinner, rodde bokstavelig tatt for livet. Først husfaren sjøl til havs mellom øyer, holmer og skjær for å hente fisken fra fiskeplassene i all slags vær. Deretter hjem igjen med fiskekistene på slep – stappfull av havets gave til bymann og stril... Levende fisk, som husmor så overtok ved naustet og rodde til fisketorget med, der prutesjuke bergensfruer motvillig åpnet pengepungen for en toskemiddag; "me´ håvve å ´lever, takk..." Fiskesalget gjorde ikke strilene rik, men var nødvendig for å holde armodet borte. Når husmor rodde til torgs for å selge, måtte gubben sjøl gjøre klar for neste havsferd etter ny forsyning. I tillegg var det et og annet tungarbeid å gjøre på det lille gårdsbruket eller på den vesle husmannsplassen, før noen få timers søvn kunne inntas. Dette er kanskje det dagliglivsbildet som er mest kjent fra askøyværingenes og strilenes historie. Også i moderne tid har fiske vært av stor betydning for askøyværingene. Nå med moderne skip og utstyr. Velstanden på Askøy i dag, kan i stor grad takkes de mange fiskerne som opp gjennom årene har hentet hjem sine fangster. Etter lange og magre år, har en del av fiskerne også gjort seg særdeles velstående på fangstene sine. I dag er Askøy en av de største fiskerikommunene i landet, regnet ut fra antall tonn fisk som leveres til kommunen. Foredling av fisk og fiskematproduksjon har vært viktige næringsveier i kjølvannet av denne utviklingen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet viser på en bakgrunn av sølv et grønt asketre. 28. september 1961 ble det godkjent av Askøy kommunestyre. Våpenet er tegnet av Magnus Hardeland. Motivet forestiller et asketre som står på ei øy eller kolle med tre bølger foran. De tre bølgene i kommunevåpenet representerer henholdsvid Byfjorden, Herdlafjorden og Hjeltefjorden som omranser Askøy.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Tusenårsstedet i Askøy er Kulturfabrikken i Hetlevik. Et skilt montert på veggen i Kulturfabrikken markerer dette.

I forbindelse med tusenårsmarkeringen ble det tent en Tusenårsild på Kleppestø.

Grunnskoler[rediger | rediger kilde]

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Grunnkretser med innbyggertall (2014)[rediger | rediger kilde]

I friluftsområdet Kollevåg ligger noen av Norges beste badestrender med hvit skjellsand og grønne gressplener.

Kirker[rediger | rediger kilde]

Kjente Askøyværinger[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Fotturer på Askøy: «har du gått på mjuke stiar –», to bind 2001–2003.
  • Per Ove Askeland og Anders Bjarne Fossen: Askøy - ved inngangen til et nytt tusenår.Gavebok. Boken viser den moderne kultur- og vekstkommunen Askøy i tekst og bilder.
  • Fossen, Anders Bjarne: Askøys historie. 3 bind 1996–1999.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]