Bergensavisen

Bergensavisen (BA)
Type		Dagsavis
Format		Tabloid
Grunnlagt		23. mars 1927
Eiere		A-pressen, Sparebanken Vest, Frank Mohn AS
Utgiver		Bergensavisen AS
Redaktør(er)		Anders Nyland
Språk		Norsk
Politisk		tidligere Ap
Opplag		17 873 (2012)
Hovedkvarter		Chr. Michelsens gate 4, Postboks 824 Sentrum, 5807 Bergen
Hjemmeside		ba.no

«BA» omdirigeres hit. For annen bruk, se BA (andre betydninger).

Bergensavisen (BA), er en dagsavis som blir utgitt i Bergen i Hordaland. Den kom ut første gang 23. mars 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad.

Historie

Den første sosialdemokratiske avisen i Bergen var Arbeidervennen, som ble startet av arbeiderbevegelsens grunnlegger i Bergen, Sophus Pihl. Han var dansk fagforeningsmann, hadde bodd i eksil i Sør-Afrika i sju år da han kom tilbake til Bergen i 1885 og umiddelbart startet avis. Han døde i 1888, men hadde etablert en avistradisjon, som ble videreført under skiftende navn.

Siden 2001 har BA blitt distribuert sammen med Bergens Tidende.

I desember 1893 ble Arbeidet dagsavis og dermed også den første sosialdemokratiske dagsavisen i landet. I 1905 overtok Bergens Arbeiderparti Bergensavisen. I 1911 ble Arbeidet og Bergens Arbeiderparti sentrale i organiseringen av Fagopposisjonen, som fikk flertall på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1918.

Bergensavisen ble etablert som en følge av splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923. Blant annet i Trondheim og Bergen kom kommunistene i flertall og tok med seg partiavisene til sitt nyetablerte Norges Kommunistiske Parti. I Bergen ble derfor den opprinnelige sosialdemokratiske avisen «Arbeidet» til kommunistenes organ i 1923. Arbeidet byttet ut de lokale nyhetene med lange ideologiske artikler og mistet mange lesere. Mange av nøkkelfolkene forlot avisen og var med å starte Bergens Arbeiderblad, som kom ut som dagsavis fra 23. mars 1927.

Bergens Arbeiderblad ble fra starten av finansiert av LO. Da Arbeidet ble utkonkurrert i 1930, tok avisen navnet BA, og vokste voldsomt, såpass at BA truet med å utkonkurrere Bergens Tidende mot slutten av 1930-årene.

Den første redaktøren var Gunnar Ousland, som ukependlet til Oslo. Den neste var Oscar Ihlebæk. Han var redaksjonssekretær fra starten i 1927, ble redaktør i 1938 og var redaktør fram til BA ble stanset av nazistene i februar 1941. Både Arbeidet og BA ble stanset under andre verdenskrig. Under okkupasjonen var avishuset i Christian Michelsens gate 4 hovedkvarter for Nasjonal Samling i Bergen. Ihlebæk ble sendt til fangeleir i Tyskland, og døde på vei hjem til Norge i mai 1945.

Bergens Arbeiderblad startet opp igjen i fredsdagene i mai 1945, men manglet penger, utstyr, avispapir og kompetanse. Så lenge avisen hadde penger og avispapir, var den byens største avis, noen måneder i 1945. Men så tok både pengene, avispapiret og kreftene slutt høsten 1945.

I mange år var det sterk strid både om avisens journalistikk og om eiendomsretten til avishuset mellom avisen og LO på den ene siden, og Arbeiderpartiet på den andre. Både Per Bratland og Egil Helle sluttet etter strid med de lokale eierne. Mot slutten av 1970-årene var avisen nær konkurs.

Men i 1981 la Bergens Arbeiderblad om fra å være en helformat ettermiddagsavis for hele Vestlandet, til å bli en halvformat morgenavis for Bergen. I 1984 brøt avisen med partijournalistikken og endret linje til å drive fri og uavhengig journalistikk, forankret i et sosialdemokratisk grunnsyn. Avisen hadde sterk fremgang, og fordoblet opplaget fra 1981 til 1994.

I 1990 gav BA ut søndagsavis, bare en uke etter Dagbladet og Trondheimsavisa, på samme søndag som VG. Et offisielt navnebytte skjedde 10. august 1991 da navnet ble endret fra Bergens Arbeiderblad til Bergensavisen. Utad het avisa fremdeles bare BA.

8. mars 1994 endret BA formatet fra halvformat til tabloid, samtidig som trykkingen ble flyttet fra Fyllingsdalen til nytt trykkeri på Minde. BA lanserte nettavis 19. januar 1996 som den første dagsavisa i Bergen og en av landets første aviser.

Ansvarlig redaktør

Denne listen er dessverre ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

• Anders Nyland 1. april 2008-
• Olav Terje Bergo 1984-2008
• Alf Hildrum 1981-1983

• Torstein Selvik 1945-1959
• Oscar Ihlebæk 1938-1941
• Gunnar Ousland 1927-1938

Opplag

Kilder dersom ikke annet er nevnt: Perioden 1947-1995: Sigurd Høst: Aviskonkurransen, IJ 1996 (ISBN 82-7147-159-7), ellers Aviskatalogen.

1947: 14 679 1952: 17 336 1960: 16 102 1966: 17 297 1972: 21 077 1978: 17 792 1984: 16 780 1986: 18 670 1988: 21 018 ---

1990: 23 875 1991: 24 352 1992: 26 290 1993: 27 398 1994: 28 274 1995: 28 903 1996: 29 384 1997: 30 735 1998: 31 022 1999: 29 972

2000: 29 567 2001: 29 363 2002: 28 772 2003: 30 952 2004: 32 130 2005: 31 896 2006: 30 719 2007: 29 311 2008: 27 406 2009: 25 178

2010: 22 452 2011: 19 773 2011: 19 773 2012: 17 873

Sammenligning av opplagsutviklingen mellom BA (rød) og BT (rosa) i perioden 1990-2012.

Eksterne lenker

• BA (Bergensavisen)

Denne avisrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .