Universitetet i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Universitetet i Bergen
Latinsk navn Universitas Bergensis
Grunnlagt 1946 (1825)
Type Statlig universitet
Beliggenhet Bergen
Studenter 14713[1] (2012)
Ansatte 3471[2] (2012)
Medlemskap Coimbra-gruppen, WUN, EUA
Nettsted www.uib.no
Posisjonskart
Universitetet i Bergen ligger i Hordaland
Universitetet i Bergen
Koordinater: 60°23′17″N 5°19′19″Ø
Universitetsledelsen ved UiB holder til i Muséplass 1

Universitetet i Bergen (UiB) er Norges nest eldste universitet, og ble opprettet i Bergen i 1946.

Med sine 14 452 studenter og ca. 3 450 ansatte er det et mellomstort europeisk universitet. Det er et byuniversitet der sentrale deler av campus ligger nært de sentrale delene av Bergen. Universitetet i Bergen er både et lærested og en forskningsinstitusjon som dekker de fleste fagområder, organisert i seks fakulteter og rundt 60 institutter og faglige sentre.

Universitetet i Bergen er lokalisert flere steder i Bergen, med universitetsområder på Nygårdshøyden, Marineholmen og Årstad med Haukeland. De juridiske, humanistiske, psykologiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ligger på Nygårdshøyden. Årstadvollen er helsecampus for Universitetet i Bergen og dets medisinsk-odontologiske fakultet. Dette ligger tett ved universitetssykehusene Haukeland og Haraldsplass.

Ifølge THE World University Rankings var UiB med en 135. plass i 2010 beste norske blant verdens 200 beste universiteter.[3] UiB er vurdert som nummer 43. i Europa på Times Higher Educations World University Rankings for 2010. I QS World University Rankings for 2010 kom UiB på 133. plass.[4] UiB ble i Kunnskapsdepartementets rapport Forskningsbarometeret 2011 vurdert som det beste i Norge, forskning og utdanning sett i sammenheng.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Universitetet ble opprettet ved stortingsvedtak av 9. april 1946. Lov om Universitetet i Bergen trådte i kraft 30. august 1946. I europeisk sammenheng er Universitetet i Bergen et ungt universitet. Men de akademiske røttene går dypere. Det har i lang tid foregått vitenskapelig virksomhet og undervisning ved Bergens Museum, etablert allerede i 1825. Etableringen ble delvis finansiert av filantropen Lauritz Meltzer som ga navn til Meltzerprisen.

Rektorer ved UiB[rediger | rediger kilde]

Fakulteter[rediger | rediger kilde]

Det juridiske fakultet sett fra Magnus lagabøtes plass.

Ved opprettelsen i 1946 ble Universitetet i Bergen organisert med tre fakulteter: Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet. I 1970 ble Det odontologiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet etablert og ti år senere, i 1980, fulgte opprettelse av Det psykologiske og Det juridiske fakultet. Fra 2008 ble fakultetene for medisin og odontologi slått sammen til ett fakultet.

Ved Universitetet i Bergen finnes disse seks fakulteter:

Ved fakultetene drives forskning og utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.

Rangeringer[rediger | rediger kilde]

I en gjennomgang av kvaliteten ved norske universiteter foretatt av Kunnskapsdepartementet og publisert i rapporten Forskningsbarometeret 2011, ble UiB vurdert som det beste universitetet i Norge, når indikatorer på både forskning og utdanning tas i betraktning og ses i sammenheng.[5]

Universitetet i Bergen er rangert slik på forskjellige internasjonale rangeringslister:

Rangeringens navn 2011 2010 2009 2008 2007
THE World University Rankings[7] 191 135
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[8]

121 133 144 227 225

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Universitetsbiblioteket[rediger | rediger kilde]

Bibliotek for humaniora, reist 1961 som hovedbygning for Universitetsbiblioteket i Bergen.

Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) ble offisielt opprettet i 1948, to år etter universitetets offisielle grunnleggelse. Som universitetet er imidlertid biblioteket en videreføring av virksomheten ved Bergens Museums, der det fra 1825 også fantes et bibliotek. Først i 1961 fikk biblioteket sitt eget bygg, reist ved hjelp av en donasjon fra J.L. Mowinckels rederi.

UBB gir informasjons- og dokumentasjonstjenester forskning og undervisning som drives ved UiB. Det er desentralisert med fakultetssamlinger og egne bibliotek for humaniora, realfag, medisinske fag, odontologiske fag, samfunnsvitenskap, juridiske fag og psykologi. UBBs samlinger består av omkring 1,78 millioner bind bøker og tidsskrifter. I tillegg kommer spesialsamlinger for manuskripter, diplomer og kart og billedsamlingen. Her finnes vel 3600 manuskripter og diplomer, ca. 42.800 kartblad og atlas, samt 240 000 bilder. Universitetsbibliotekets samling tilføres i stadig større grad elektroniske objekter og av UBBs 16 620 tidsskriftabonnementer, er 13 070 i elektronisk form.

Universitetsmuseet i Bergen[rediger | rediger kilde]

De naturhistoriske samlinger holder til i Bergen Museums gamle bygning.

Universitetsmuseet i Bergen eksisterer fortsatt som en egen enhet ved Universitetet i Bergen. Museet driver innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling og er organisert i to avdelinger. Ved De kulturhistoriske samlinger dekkes antropologi, arkeologi, kunst- og kulturhistorie. Her finnes også en egen og konserveringsseksjon. De naturhistoriske samlinger dekker botanikk, geologi og zoologi. Begge samlinger har museumsbygg på Nygårshøyden i Bergen sentrum, der det også er en botanisk hage i tilknytning til Naturhistorisk museum. De naturhistoriske samlinger omfatter også Arboretet og Botanisk hageMilde.

Sentre[rediger | rediger kilde]

I tillegg til fakultetene med ordinære institutter har Universitetet i Bergen en rekke frittstående sentre.

Ett av disse er nordisk senter for fremragende forskning:

Fire sentre har status som nasjonale sentre for fremragende forskning (SFF):

Andre sentre som har hatt SFF-status tidligere er Bjerknessenteret (klimaforskning), Senter for middelalderstudier (CMS) og Senter for integrert petroleumsforskning (CIPR). Andre sentre er HEMIL-senteret for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil, Senter for vitskapsteori (SVT), Senter for Midtøsten og islamske studier, Senter for internasjonal helse (CIH), Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Sarssenteret. Selmersenteret, der det hovedsakelig forskes på kryptografi og kodeteori, er oppkalt etter Ernst S. Selmer og ble opprettet 11. februar 2003.

Oppdragsforskning er organisert i Uni Research, som har en rekke underavdelinger, deriblant Rokkansenteret og Unifob global.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Totalt antall registrerte studenter i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ THE World University Rankings 2010, publisert 16.9.2010, besøkt 16.9.2010.
  4. ^ QS World University Rankings Results 2010, besøkt 16.9.2010.
  5. ^ a b "Når vi ser bort fra den engelskspråklige verden, hevder norske og særlig nordiske universiteter seg bra på de internasjonale rangeringene til Times Higher Education Supplement (THE) og Shanghai Jiao Tong University. Blant norske universiteter kan det se ut som om Universitetet i Bergen kommer best ut når utdanning og forskning ses i sammenheng." Er norske universiteter gode nok?, Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 79. Besøkt 28.3.2011.
  6. ^ uib.no Olsen blir rektor 24.04.2013
  7. ^ THE World University Rankings
  8. ^ QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]