Sola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 58°52′0″N 5°37′0″Ø

For stjernen i sentrum av vårt solsystem, se solen. For flyplassen, se Stavanger lufthavn, Sola.
Sola

Våpen

Kart over Sola

Land Norge Norge
Fylke Rogaland
Status Kommune
Adm. senter Sola
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&501&69.13&69,13 km²
3&501&68.89&68,89 km²
3&499&0.24&0,24 km²
Befolkning 3&504&25 083&25 083[a]
Kommunenr. 1124
Målform Nøytral
Nynorskandel 10,1% (2012)
Internettside www.sola.kommune.no
Politikk
Ordfører Ole Ueland (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sola

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Sola er en kommune i Rogaland med 25 083 innbyggere, og 12 827 av disse bor i Solas andel av tettstedet Stavanger/Sandnes (som totalt har 203 771 innbyggere). Øvrige tettsteder er Tananger (6 152), Hålandsmarka (1 025) og Stenebyen (1 045). Det er syv valgkretser i Sola kommune: Tananger, Sola, Håland, Dysjaland, Stangeland, Røyneberg og Grannes.

Solastranden

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Sola har trolig samme opphav som Solund. Navnet har neppe noe med sola eller skosåle å gjøre, men menes å stamme fra det gamle ordet sólh (= fure, fordypning), i slekt med angelsaksisk sulh (= plog, plogfure). Det bakkete landskapet på Sola kan ha blitt oppfattet som furer.[1]

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Hovedsakelig dekkes kommunen av de nedre og midtre lag av skyvedekket til den kaledonske fjellkjedefoldingen, med nederst glimmerskifer og fyllitt, og øverst granitt og øyegneis fra midtre og yngre proterozoikum. Kommunen grenser bare helt i sørøst mot det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, med gotisk, 1 800 - 1 550 millioner år gammel. granittisk til diorittisk gneis.[2] Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[3]

Sola kommune ligger nord på Jæren, ved Hafrsfjord. Kommunen grenser til Klepp i sør, Sandnes i øst og Stavanger i øst og nord. I vest grenser kommunen til Nordsjøen som har skapt livsgrunnlag for utallige generasjoner.

I Sola finnes mange fine sandstrender, blant annet Solastranden. Strendene er en del av landskapsvernsområdet Jærstrendene, og de strekker seg fra Kolnes i nord via Solastranden, Ølbergstranden, Vigdelstranden, Hellestøstranden, Bybergstranden og til grensen mot Klepp kommune i sør.

Kommunens høyeste punkt er Kjerrberget (101 moh.).

Sola er en ganske liten kommune i areal, arealet er bare 69 km². Størstedelen er fruktbart sletteland. Jordbruksarealet er 41 km².

Øya Rott er kjent for sitt fugleliv. Her lå tidligere Norges sørligste fuglevær. NRK vurderte å spille inn serien HimmelblåRott.[trenger referanse] I dag har øyriket Kjørholmane, litt lenger sør-vest, overtatt denne tittelen. Kjørholmane er et sjøfuglreservat. Dette er det sørligste området i landet for arter som blant annet lundefugl og krykkje, og området har også den største toppskarvkolonien i Norge sør for Runde.

Sola sentrum kalles for Solakrossen, som ligger litt vest for kommunens midtpunkt. Det er her det meste av kommuens handelsstand holder til og flere bedrifter har etablert seg i området rund Solakrossen, særlig i sør og øst for Solakrossen mellom denne og Flyplassen. I Solakrossen er kommunesentrum og her ligger Rådhuset, Lensmannskontoret, kulturhuset og Sola Handelslag.

Solakrossen

Historie[rediger | rediger kilde]

Sola kommune er rik på spor etter menneskers virksomhet, fra steinalder via bronsealder, vikingtid og frem til i dag. Rike gravfunn, mange fornminner og spor etter store gårder forteller om en storhetstid helt tilbake til bronsealderen. Gravhaugene på Rege er det rikeste gravfunnet i Norge fra bronsealderen.

Kjente navn fra vikingtiden er Harald Hårfagre (ca. 865 – ca. 933) og Erling Skjalgsson (født ca. 975). Begge ruver som markante skikkelser i Norgeshistorien. Sistnevnte er også kalt Rygekongen eller Rygenes konge. En kald ettermiddag før jul i 1028 ble han felt av Aslak Fitjaskalles stridsøks i et slag oppe ved Bokn, hvor Erlings styrker ble slått av Olav Haraldsson og hans folk. Ved 1000 års jubileumet i 1995 over Erling Skalgsson ble monumentet "Verna & Pilhær" av kunsteren Elisabeth Jarstø avduket. Monumentet er plassert i Kulturhusparken / Solakrossen.

Samlingen av Norge til ett rike skjedde trolig rett ved Ytraberget i Sola kommune. En bautastein med Kong Olavs signatur ble reist nær toppen av Ytraberget ved 1100-årsjubileet i 1972. Monumentet «Sverd i fjell» av kunstneren Fritz Røed ble avduket i 1983. Det ligger i Møllebukta (ved den delen av Hafrsfjord som tilhører Stavanger kommune).

Det første herredsstyret i Håland (daværende skrivemåte Haaland) ble kalt sammen i 1837 og valgte losoldermann Gabriel Monsen som sin første ordfører.

Dagens Sola kommune tilsvarer det som fra 1840 het Sola sogn i Håland herred. Den tidligere kommunen Håland ble i 1930 delt mellom Sola og daværende Madla kommune (som i 1965 ble sammenslått med Stavanger).

Ved inngangen til 1980 var folkemengden i kommunen 12 323.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Sola kulturhus ligger i Solakrossen, og har konsertsal, bibliotek og kulturskole. 15. mai 2007 valgte fylkeskommunen å legge ned Vigdel skytebane, en bane som ble brukt av militæret og til feltstevne to ganger i året. Forsvaret valgte å gi området tilbake til grunneierne. Stedet er verneverdig.

Kirker i Sola[rediger | rediger kilde]

Kristendommen kom tidlig til Rogaland og Sola. Det er funnet relativt få hedenske gravhauger fra 900-tallet i området, noe som kan tyde på at de gamle seder og skikker måtte vike for kristendommen. Flere store steinkors fra denne perioden står ennå, blant annet to kors på Tjora, hvor det største er 2,2 meter høyt. Disse ble antakeligvis satt opp på 900-tallet.

Erling Skjalgsson, som var herse fra Lindesnes til Stadt, måtte konvertere for å få gifte seg med Astrid Tryggvesdatter, søster til Olav Tryggvason. Ifølge sagaen skal Olav ha lyst til ting så snart han kom til Rogaland. Der hadde de plukket ut de tre mest veltalende bøndene til å tale Olav imot. Den første fikk ikke sagt ett ord, da han ble rammet av hoste. Den andre ble plutselig stum, og den siste så hes at ingen hørte ham, dermed ble det ingen motstand mot Olav. Så ble alle på tinget døpt før de dro sin vei.

Skjalgsson skal ha oppført en egen kirke på slutten av 900-tallet, som man antar ble bygget der hvor Sola Ruinkirke ligger i dag. Selv ble Erling drept under et slag i Soknasundet mellom ham og Olav den hellige i 1028.

Alt på 1200-tallet var Sola delt i tre sogn med hver sin kirke, en på Håland, en på Sola og en på Tjora. Det var disse tre sognene som i 1842 ble slått sammen til ett.

Sola Ruinkirke fra 11201150 er restaurert og ble gjenåpnet i 1995. Det er også spor etter Tjora gamle kirkegård som hadde en stavkirke ved siden av seg frem til 1842. Tjora gamle kirkegård er kanskje best kjent for sine store steinkors. I tidlig kristen tid, 1000- og 1100-årene, ble det reist fire store steinkors på Tjora, men i dag er det kun to igjen på Tjora, mens de andre to ble fraktet til Bergen.

De mange steinkors, kirker og kirkegårder i Sola-bygda vitner ikke bare om tett bosetning og om storfolk som kunne samle befolkningen til fellestiltak, men også om rikdommen i dette området – både det flotte jordbrukslandet, og ikke minst beliggenheten til Nordsjøen og handel og vikingtokt med kontinentet.

Nåværende Sola Kirke ble bygget i 1955. Arkitekt var Gustav Helland.

Kommunevåpen[rediger | rediger kilde]

Kommunevåpenet til Sola blir fra riksarkivhold betegnet som et sjeldent heraldisk motiv. Det er tegnet av kunstneren Roald Kyllingstad og ble godkjent i statsråd 12. februar 1982. Fargene er i blått og sølv. Det har en enkel formgivning med god symbolikk. Blåfargen er hovedelement i motivet og illustrerer havet og Hafrsfjord, mens sølvfargen symboliserer Solas mange strender.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Stavanger lufthavn ligger på Sola. Antall passasjerer var 3 528 426 i 2007. Også Hovedredningssentralen Sør-Norge er lokalisert her, med 330 skvadron (137 Luftving avdeling Sola). Norwegian Air Shuttle har sin tekniske base på Sola, som de overtok etter at Braathens S·A·F·E i sin tid hadde sin tekniske hovedbase her.

I Risavika ved Tananger ligger et av Nord-Jærens største næringsområder, med regionens største havneanlegg, Risavika havn. Havnen er en betydelig base for aktivitet i Nordsjøen, og sør i vika bygges det per 2008 nytt havneavsnitt som bl.a vil utgjøre en av landets største containerhavner. Lyse har en terminal i Risavika for naturgass som kommer fra Kårstø.

Flere oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Tananger, blant annet Schlumberger, ConocoPhillips og A/S Norske Shell. Flere selskaper med tilknytning til leverandør- og offshoreindustrien er også lokalisert i Sola kommune.

Sola er en viktig jordbrukskommune, med produksjon av blant annet meieriprodukter, kjøtt, grønnsaker, korn, jordbær og agurker. TINE Meieriet Sør har sitt hovedkontor i Sola.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er kulturhusparken. I tillegg valgte kommunen Tananger kirke, også kalt Nordsjøkatedralen, til tusenårsbygg. Det ble også plantet en rekke tusenårstrær ved institusjoner i kommunen, som alle er utstyrt med skilt som forteller at de er tusenårstrær.

Delområder og grunnkretser[rediger | rediger kilde]

Sola er inndelt i 6 delområder og 26 grunnkretser.

Folkemengde den 1. januar 2005 :

  • Tananger: 6 321
    • Rott: 13
    • Jåsund: 214
    • Storevarden: 2 880
    • Meling/Mæland: 1 971
    • Snøde/Haga: 1 240
  • Sola: 950
    • Tjora: 201
    • Kolnes: 203
    • Sømme/Utsola: 546
  • Håland: 1 332
    • Solamarka: 107
    • Ølberg: 294
    • Håland: 769
    • Rege: 162
  • Dysjaland : 1 320
    • Tjelta: 845
    • Helleland: 173
    • Dysjaland: 302
  • Stangeland: 5 016
    • Gimra: 75
    • Solakrossen: 1 009
    • Sande/Skadberg: 3 785
    • Stangeland: 147
  • Røyneberg/Grannes: 4 866
    • Sande: 808
    • Joa: 1 068
    • Sørnes/Røyneberg: 1 227
    • Sørnes/Grannes: 735
    • Grannes: 1 028
  • Uoppgitt/uten bosted: 27


Totalt: 21 074 (pr. 01.01.07)

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kjente solabuer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne W.Aasland: «Tolkning av nokre stadnamn på Hafs- og Hund», Kjelda nr 3/2008, fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
  2. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  3. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]