Årdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°14′11″N 7°42′8″Ø

Årdal

Våpen

Kart over Årdal

Land Norge Norge
Fylke Sogn og Fjordane
Status Kommune
Innbyggernavn Årdøl
Adm. senter Årdalstangen
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&976.42&976,42 km²
3&502&932.45&932,45 km²
3&501&43.97&43,97 km²
Befolkning 3&503&5 496&5 496[a]
Kommunenr. 1424
Målform Nynorsk
Nynorskandel 99,5% (2012)
Internettside www.ardal.kommune.no
Politikk
Ordfører Arild Ingar Lægreid (Ap) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Årdal

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Årdal er en kommune i Sogn og Fjordane. Kommunen ligger innerst i Sognefjorden og består av tettstedene Årdalstangen og Øvre Årdal (lokal uttale Tangen og Øvre). I tillegg sogner tynt befolkede bosetninger i tilstøtende daler til kommunen ( Seimsdalen, Utladalen, Ofredal og Naddvik).

Kommunen grenser i nord og vest til Luster, i øst til Vang (i Oppland) og i sør til Lærdal. Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Toppen av Storen (Store Skagastølstind), som er den sydligste av Skagastølstindene, markerer kommunegrensen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Arbeiderpartiet dominerer kommunestyret i Årdal med 16 av 21 representanter (2011), og kommunen er den i landet med størst Ap-oppslutning. Under siste kommunevalg fikk Ap 74,7% av stemmene. Andre partier som er representert i kommunestyret er Senterpartiet (3), Høyre (1) og Fremskrittspartiet (1). Ved stortingsvalget i 2013 ble oppslutningen til AP redusert til 62,6%, en tilbakegang på 7,5%. Høyre fikk nest størst oppslutning med 12,7% av stemmene, en fremgang på 7%.

Økonomiske problemer[rediger | rediger kilde]

Kommunen fikk et underskudd på 10 millioner kroner i 2012 som har ført kommunen inn på Robek-listen over kommuner som staten har satt under delvis administrasjon.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Årdal er i forkant av en industriell teknologisk utvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Tradisjoner bygger videre på store og teknologiske miljø i fagfelt innen primæraluminium, solcelleproduksjon og vannkraft.

Aluminiumsverket har vært hjørnestensbedriften i Årdal i over 50 år. Det var tyskerne som startet oppbyggingen av verket under andre verdenskrig. Etter at krigen var slutt tok staten over anleggene og fullførte verket som fikk navnet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Senere ble ÅSV slått sammen med Norsk Hydro, og Hydro Aluminium ble dannet.

Norsk Hydros aluminiumsverk har betydd mye for kommunen, og sikret arbeidsplasser og inntekter i mange år. I 2006 besluttet Hydro å legge ned den eldste produksjonsteknologien ved verket – «Søderberganlegget» – fra sommeren 2007 . Vedtaket førte til usikkerhet for fremtiden til hele industrisamfunnet, og det ble debatt om den rødgrønne regjeringens industripolitikk i riksmedia.

Regjeringen svarte med å gi Årdal ekstra omstillingsmidler gjennom Innovasjon Norge. Dette førte til at ny industri etablerte seg i Årdal. To nye industrietableringer var Dooria dørfabrikk og NorSun solcellefabrikk som var ment å skulle gi over 200 nye industriarbeidplasser. Særlig dørfabrikken var omstridt, blant annet fordi det ble hevdet at arbeidsplasser andre steder ville kunne bli skadelidende. Etter flere år med store underskudd, ble dørfabrikken i Årdal nedlagt i juli 2011.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Kommunen har gjennom årene gjort betydelige investeringer i barnehager, skoler, eldreomsorg og idrettsanlegg. Kommunepolitikerne har gjennom årene gitt de to lokale tettstedene en likevekt av tilbud og fasiliteter – til tross for at kjøreavstanden mellom stedene bare er 12 km. Dette har resultert i det lokale begrepet "2 av alt", som innebærer at kommunen driver to samfunnshus, to idrettshaller, to legekontorer m.m.

Spillvarme fra produksjonsanleggene på Hydro brukes til oppvarming av vann til friluftsbadet i Øvre Årdal. Fram til sommeren 2009 var det fri inngang for alle, men fra 2011 ble det innført inngangspenger. Det finnes også et nedlagt utendørs badeanlegg på Årdalstangen som var i drift inntil 2013, da det ble stengt pga dårlig kommuneøkonomi.

Natur og miljø[rediger | rediger kilde]

Årdal er plassert innerst i verdens nest lengste (og en av de dypeste med sine 1308m) fjord, Sognefjorden. Aluminiumsoksid, som brukes som råstoff i aluminiumsproduksjonen, blir fraktet med skip inn gjennom fjorden til Årdalstangen. Fjorden brukes også som transportvei når skipene returnerer til verdensmarkedet med ferdigprodusert metall fra samme havn.

Vannkraften som produseres ved Hydros egne kraftverk gir rimelig energi til både metallproduksjonen og innbyggerne.

En lang industrihistorie ga i mange år store skader på vegetasjon og luftkvalitet. På slutten av 80-tallet satte Hydro inn tiltak for å minske utslippene av støv og fluor. Tiltakene ga gode resultater bare etter noen få år. I dag er avanserte renseanlegg i drift ved verket, og skadene på naturen er redusert betraktelig. Etter at den mest forurensende produksjonen ble nedlagt i 2007 er det forventet at utslippene av støv og gasser blir redusert dramatisk.

Trygt lokalsamfunn[rediger | rediger kilde]

Årdal ble tidlig medlem i WHO Safe Communities. Kommunen fikk fornyet sitt medlemskap i juni 2010. Merkevaren «Årdal Tenk Tryggleik» er et samarbeid mellom politi, kommune, Hydro, LO og Norsk Folkehjelp med fokus på kontinuerlig utvikling av et trygt nærmiljø. Årdal har et moderne og levende sentrum og fikk i 2004 Bymiljøprisen for sitt arbeid med tettstedsutvikling.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens tusenårssted er torgene på Årdalstangen og i Øvre Årdal.

Kjente personer fra Årdal[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]