Wrocław

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wrocław

Flagg

Våpen

Land Polen Polen
Voivodskap Nederschlesiske voivodskap
Grunnlagt 10. århundre
Areal 292,9 km²
Befolkning
 – Totalt:
 – Metropol:

631 235 (2011)
1 070 000
Bef.tetthet 2 155,12 innb./km²
Nettside Nettside

Wrocław (['vrɔʦwaf] , tsjekkisk Vratislav, historisk ungarsk Boroszló, tysk og historisk norsk Breslau) er en av de største og eldste byer i Polen. Den er hovedstad i det nederschlesiske voivodskap og Wrocław-erkebispedømmet, og har status som distriktsnivåby. Den ligger på begge sider av elven Odra, og utgjør med sine tallrike høyskoler, forskningsinstitutter, teatre og museer det kulturelle og vitenskapelige sentrum i Schlesien. Det ungarske lavprisselskapet Wizz Air har en flyrute fra Sandefjord Lufthavn Torp til Wroclaw. I mars 2010 startet Ryanair flyrute mellom Moss lufthavn Rygge og Wroclaw.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen på 1600-tallet

Byens navn er av slavisk opprinnelse, og tidlige kilder viser at byen i middelalderen var kjent som Wrocisławpolsk og Vratislavtsjekkisk, med betydningen Wrocisławs/Vratislavs by. Det polske navnet ble senere fonetisk forenklet to ganger: Wrocisław >> Wrotsław >> Wrocław, og det siste navnet er blitt brukt siden 1200-tallet.

Den tsjekkiske skrivemåten ble brukt i latinske dokumenter som Wratislavia eller Vratislavia, mens polsk uttale gjorde seg også gjeldende som vist i formen Wracislavia. På den tiden ble den germaniserte formen Prezla brukt på middelhøytysk, som så ble til Preßlau. Tidlig-nyhøytysk (og senere nyhøtysk) brukte formen Breslau.

Ifølge én teori er byen oppkalt etter en person kalt Wrocisław/Vratislav, (sannsynligvis Fyrst Vratislav I av Bøhmen), ifølge en annen teori er byens navn avledet fra en polsk hertug med navnet Wrócisław, som betyr «han vil komme berømt tilbake» på (gammel)polsk.

Gjennom historien har Wrocław/Breslau vært del av forskjellige stater (før 1945):

Eldre historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge tradisjonen ble Wrocław grunnlagt av den tsjekkiske hertug Vratislav, som hersket i årene 915-921. I 990-årene kom byen, som resten av Schlesien (Śląsk), under piastene Mieszko I og Bolesław Is styre. Piastbyen oppstod på Ostrów Tumski, som den gang var en øy. Med tiden ble det urbane senteret overført til elven Odras venstre side, dagens Stare Miasto.

Under mongolinvasjonen 1241 ble byens befolkning evakuert, og byen delvis ødelagt. Wrocław ble gjenoppbygd og fikk Magdeburg-rettigheter i 1262, og mottok, etter Śląsk-piastenes initiativ, flere tyske immigranter.

Under mesterparten av middelalderen ble Wrocław styrt av piastene, og var dessuten medlem av Hansaen (frem til 1474). I 1335, etter Henrik VIs død, ble byen, i samsvar med tidligere avtaler, overført til den tsjekkiske krone.

I årene 14691490 var byen del av Ungarn. Fra 1526 ble den styrt av habsburgerne, med en nå for det meste tyskspråklig befolkning av bøhmisk, moravisk, schlesisk og polsk avstamning, som for det meste gikk over til lutheranismen under reformasjonen. Fra den tid av ble byen kjent under navnet Breslau.

Byens gullalder gikk mot slutten med trettiårskrigen, og skjønt selve byen ikke ble ødelagt, led dens nærliggende områder store tap. I 1741 gikk byen over til Preussen som følge av Den østerrikske arvefølgekrig, og mistet alle sine privilegier. ”Til gjengjeld” ble den utropt til den tredje kongelige residens ved siden av Berlin og Königsberg (Königliche und Residenziale Hauptstadt Breslau).

Moderne historie[rediger | rediger kilde]

Rådhuset i Breslau på postkort fra 1900

I 1806 ble Preussen del av Det tyske forbund, og Breslau ble den sjette største byen i riket og et av de betydeligste kultur-, industri- og vitenskapssentrene i Tyskland. Den tredoblet sin befolkning mellom 1860 og 1910. Til tross for den store andel tyskere var Breslau fremdeles et sterkt polskhetssentrum, med flere polske organisasjoner i virksomhet. Etter at nazistene hadde kommet til makten, økte forfølgelse av byens polske innbyggere i omfang. Samtidig begynte omfattende deslavisering av Schlesien, hvor blant annet gamle polsk- og slavisklydende navn på tettsteder ble forandret. Under andre verdenskrig ble en stor del av byens jødiske befolkning på 10 000 drept av nazistene, og samme skjebne møtte mange tsjekkiske og polske fanger.

Da Den røde armé nærmet seg byen i februar 1945 ble Breslau utropt til festningsby (Festung Breslau) av den fanatiske nazisten Gauleiter Karl Hanke, som ledet forsvaret av byen på en meningsløs måte og nektet befolkningen å forlate byen. Da han så igangsatte en hensynsløst organisert tvangsevakuering av sivilbefolkningen, frøs 18 000 i hjel som følge av en meget hard vinter og mangel på transportmidler. For å bygge fortifikasjoner under beleiringen ble fanger fra konsentrasjonsleirer benyttet til slavearbeid. Som følge av kampene ble to tredjedeler av byen ødelagt, og 40 000 innbyggere og tvangsarbeidere ble drept. Den strategisk uvesentlige Festung Breslau kapitulerte 7. mai 1945, som siste av de viktigere byene i det historiske Øst-Tyskland.

I samsvar med Potsdamkonferansens beslutninger ble Wrocław gjeninnlemmet i Polen, den gjenværende tyske befolkning deportert til Tyskland, og byen befolket med polakker. Disse kom hovedsakelig fra Sentral-Polen, men bestod også av mange fordrevne fra Polens østlige områder (først og fremst fra byene Lviv, Vilnius og Hrodna), som Sovjetunionen hadde annektert. I de første vanskelige etterkrigsårene lå byen også under sovjetisk administrasjon, hvis politikk ikke alltid var samstemt med Polens interesser.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Ratusz (Rådhuset)
En del av torget i Wrocław

Til tross for omfattende krigsødeleggelser overlevde mange av Wrocław originale bygninger krigen, og etter krigen ble gamlebyen nøyesommelig gjenoppbygd til sin opprinnelige skjønnhet. I dag er den en unik by i europeisk sammenheng, med arkitektur påvirket av bøhmisk, østerriksk og prøyssisk stil. De fleste bygninger er bygd i gotikk- og barokkstil. Wrocław har også modernistiske bygninger, den mest kjente Hala Ludowa (Jahrhunderthalle), skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Wrocław består av flere øyer, og den eldste bydel er Ostrów Tumski, som opprinnelig også var en øy. Her finner man blant annet katedralen, St. Martin-kirken og Helligkorskirken, alle unike i europeisk sammenheng og bygd i gotikkstil, i likhet med de fleste av Wrocławs kirker.

Av interesse er hele gamlebyen, først og fremst torget med sine kjøpmannshus. Torget er Europas andre største plass (etter markedsplassen i Kraków). Her befinner seg dessuten byens arkitektoniske perle – det gotiske rådhuset, som regnes som et av Europas vakreste.

Av andre severdigheter kan nevnes St. Elisabeth-kirken, St. Maria Magdalena-kirken, Universitetet (en av Europas mest verdifulle bygninger fra barokken) og den klassisistiske operabygningen. Wrocław er også kjent for sin zoologiske hage, og det er flere parker i byen, blant annet Szczytnicki-parken, med Den japanske hage (Ogród Japoński).

Wrocław er dessuten kjent for sine om lag 220 broer.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Breda, Dresden, Charlotte, Guadalajara, Hradec Králové, Kaunas, Vienne, Lviv, Ramat Gan, Wiesbaden

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Wrocław – bilder, video eller lyd