Puddefjordsbroen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Puddefjordsbroen
Puddefjordsbroen

Åpnet: 1956
Strekning: Riksvei 555.svgRiksvei 555
Lengde: 436/461 m
Seilingshøyde: 28 m
Største spenn: 152 m
Trafikk: 54 711 (2010)[1]
Geo. koor.: 60°23′01″N 005°19′00″ØKoordinater: 60°23′01″N 005°19′00″Ø

Trafikk over broen, mai 2009.

Puddefjordsbroen strekker seg over Damsgårdssundet, som er den smaleste delen av Puddefjorden i Bergen. Broen ble åpnet i 1956 og den strekker seg fra Møhlenpris på sentrumssiden til Gyldenpris på Laksevågssiden. Den er bygget i betong og har buefasong. Hovedspennet på broen er 152 meter, tilsammen 461 meter. På det høyeste punktet er Puddefjordsbroen 30 meter over vannflaten på Puddefjorden. Broen erstattet i 1960 den gamle Laksevågsfergen fra Nøstet til Laksevåg. Den er nå del av riksvei 555 og har tre felt for motorkjøretøy i hver retning og to gang- og sykkelfelt.

Opprinnelig hadde broen tre felter. Det midterste feltet byttet kjøreretning mellom morgenrushet og ettermiddagsrushet. I 1999 ble det imidlertid bygget en nær identisk bro helt inntil den gamle, på sørsiden. Den utvidede broen har følgelig seks felter, tre hver vei, og inngår nå i det bergenske motorveisystemet -- skjønt broen har ikke formelt status som motorvei.

På sentrumssiden fortsetter veien inn i Nygårdstunnelen, mens på Laksevågssiden kan man fortsette inn i Damsgårdstunnelen (hvis man skal videre vestover, som til Loddefjord, Haakonsvern, Sotra, Øygarden eller Askøy), og i Løvstakktunnelen (hvis man skal til Fyllingsdalen). Ved broens ender er det også avkjørsler til dens lokalområder.

Under stormen 23. januar 1994 ble broen truffet av boligplattformen «Polyconcord» som hadde slitt seg fra BMV Laksevåg hvor den lå ankret. Man var en stund redd for at broen ville bli ødelagt, men plattformen grunnstøtte like før, noe som dempet sammenstøtet. Likevel ble rekkverk og et fortau ødelagt og lysmaster slått skjeve.

Det ble i 2004 avdekket at den gamle broen inneholder svært store mengder av miljøgiften PCB[2][3].

Historikk[rediger | rediger kilde]

Puddefjordsbroen var blant de første veiprosjekter i Norge som ble finansiert ved hjelp av bompenger. For å få dette til, ble Bro & Tunnelselskapet i Bergen stiftet. Broen ble lånefinansiert, siden forhåndsbompenger var betraktet som en uting. Ved sluttføringen begynte de kjørende å betale – og de kom bare til Laksevåg.

Løvstakktunnelen var neste byggetrinn og ble fullført med en kjørebane i hver retning. Denne var ferdigbetalt få måneder før det nye forhåndsbompengesystemet kom på plass. Til sentrum kom man etter hvert direkte inn via den første Nygårdstunnelen. Etter byggetrinn to er denne reservert offentlig befordring og utrykningskjøretøyer, mens vanlig trafikk har fått egne tunneler som ender i trafikkmaskinenNygårdstangen.

Trafikkutvikling[rediger | rediger kilde]

Årsdøgnstrafikken på broen i utvalgt år:[1]

2006: 45 720
2009: 54 105
2010: 54 711
2011: 55 320
2012: 56 098

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Statens vegvesen - Trafikkregistreringer(PDF) - besøkt 5. aug 2013
  2. ^ a b NRK Hordaland. Besøkt 25. desember 2007.
  3. ^ a b Morten Jartun, Rolf Tore Ottesen og Tore Volden (2004): «Spredning av miljøgifter fra tette flater i Bergen» – Norges geologiske undersøkelse rapport.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Puddefjordsbroen – bilder, video eller lyd