Nordhordland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Distrikter i Hordaland:

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Nordhordland er et distrikt nord for Bergen i Hordaland fylke, som i dag omfatter de ni kommunene Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Vaksdal, med til sammen 45 037 innbyggere (1. januar 2014)[1] og et areal på 2 684 km². 56 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet.

Regionsenteret for det meste av Nordhordland er Knarvik, som er kommunesenteret i Lindås kommune. Her ligger også kjøpesenteret Knarvik senter og Knarvik vidaregåande skule. Mosjonsløpet Knarvikmila er et av landets største med over 5000 deltakere årlig.

De to konkurrerende lokalavisene Nordhordland og Strilen utgis i Knarvik og har samme dekningsområde, med et opplag på rundt 6 000 hver. Modalen og Vaksdal dekkes av lokalavisen Hordaland på Voss, mens Osterøy dekkes av lokalavisen Bygdanytt i Indre Arna.

Nordhordlandsbunaden kommer fra området. Det gjør også Eikanger-Bjørsvik Musikklag, som er et av Europas ledende brassband, og de kjente kulturpersonlighetene Jon Eikemo, Ivar Medaas og Aslaug Låstad Lygre.

Ved den gamle kongsgårdenSeim ligger Håkonshaugen, kong Håkon den godes gravhaug. Denne brukes også som arena for årlige fremføringer av Håkonarspelet. I Seim ligger også det kulturhistoriske Strilamuseet og verdens nordligste bøkeskog. På øyen Lygra like ved ligger Lyngheisenteret. På Sletta i Radøy kommune ligger Emigrantkirken og Vestnorsk Utvandringssenter. På Osterøy ligger Havråtunet som er et av Vestlandets best bevarte klyngetun. Den gamle tingplassen for Gulatinget ved Eivindvik i Gulen var en del av Nordhordland frem til 1773.

I Matrefjellene og Stølsheimen nord i Nordhordland var Milorgbasen Bjørn West bestående av 234 mann under ledelse av kaptein Harald Risnes i kamp med tyske tropper i seks dager på slutten av andre verdenskrig. Tyskerne mistet 117 mann, nordmennene mistet 6. Bjørn West-museet i Matre skildrer motstandsbevegelsens virksomhet under krigen.

Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.

Nordhordlandsbrua, som er verdens lengste flytebro uten sideforankring og Norges nest lengste bro, forbinder ytre Nordhordland med Bergen og er en del av Kyststamveien E39, mens Osterøybrua forbinder Osterøy med Bergen. Bergensbanen og E16 går gjennom Vaksdal kommune på veien til Voss.

Nordhordlands nordlige grense mot Sogn gikk frem til 1773 ved Dingjanes i Gulen, og den sørlige grensen mot Sunnhordland gikk frem til midten av 1800-tallet ved Fanaelven i Fana (nå bydel i Bergen). Deretter ble de delene av Nordhordland som lå sør for Bergen sentrum slått sammen med nordlige deler av Sunnhordland til den nye enheten Midthordland.

Nordhordland og Midthordland utgjør derfor i dag sammen med Bergen regionen Bergen og omland. Omlandet omtales separat som Strilelandet, og innbyggerne der kalles derfor for striler, og har tradisjonelt snakket strilemål (nordhordlandsmål) som skiller seg markant fra bergensk. Dette skillet oppstod allerede på 1200-tallet, men i dag utviskes forskjellene i økende takt ved at bergensk erstatter eller sterkt påvirker dialekten i store deler av omlandet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Begrepet Nordhordland skriver seg fra middelalderens Nordhordlen som omfattet kysten av Hordaland fra Korsfjorden i syd til Sognefjorden i nord. Dette distriktet inngikk fra 1595 i Nordhordland og Voss fogderi, fra 1857 i Nordhordland fogderi, for detaljert historikk se disse.

Kommunehistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble Nordhordland inndelt i kommunene Haus, Hosanger, Hamre, Lindås og Manger. I 1870 ble Bruvik kommune utskilt fra Haus. I 1871 ble Herdla kommune utskilt fra Manger. I 1879 ble Masfjorden kommune utskilt fra Lindås. I 1885 ble Alversund kommune utskilt fra Hamre og Hosanger. I 1904 ble Åsane kommune utskilt fra Hamre. I 1909 ble Modalen kommune utskilt fra Hosanger, og Hjelme kommune ble utskilt fra Manger. I 1910 ble Austrheim kommune utskilt fra Lindås. I 1923 ble Meland kommune utskilt fra Alversund. I 1924 ble Hordabø og Sæbø kommuner utskilt fra Manger. I 1947 ble Fedje kommune utskilt fra Austrheim. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

I 1964 ble kommunestrukturen i området totalrevidert, med mange store endringer. Osterøy kommune etablert av deler av kommunene Haus, Hamre, Hosanger og Bruvik. Resten av Haus kommune endret navn til Arna kommune. Resten av Bruvik kommune endret navn til Vaksdal og ble utvidet med deler av kommunene Evanger og Modalen. Lindås kommune ble utvidet med Alversund og deler av Hamre, Hosanger, Sæbø og Modalen, samtidig som mindre deler av Lindås ble overført til Masfjorden, Austrheim og nye Radøy kommune. Til Radøy ble også Manger, Hordabø, og deler av kommunene Sæbø og Austrheim innlemmet. Meland kommune ble utvidet med deler av kommunene Herdla, Sæbø og Hamre, mens en liten del av Meland ble overført til Askøy kommune sammen med store deler av Herdla kommune. Resten av Herdla kommune ble slått sammen med Hjelme kommune til nye Øygarden kommune.

I 1972 ble Arna og Åsane kommuner innlemmet i Bergen.

Kommuner i Nordhordland[rediger | rediger kilde]

Nordhordland er inndelt i 9 kommuner:

Nummer[2] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[3] Areal[4] Målform[5] Ordfører Parti
1251
Vaksdal kommune
Vaksdals kommunevåpen Vaksdal Dale 3&503&4140&4 140 3&502&715.34&715,34 Nynorsk Eirik Haga Arbeiderpartiet
1252
Modalen kommune
Modalens kommunevåpen Modalen Mo 3&502&372&372 3&502&411.99&411,99 Nynorsk Knut Moe Høyre
1253
Osterøy kommune
Osterøys kommunevåpen Osterøy Lonevåg 3&503&7786&7 786 3&502&255.12&255,12 Nynorsk Kari Foseid Aakre Arbeiderpartiet
1256
Meland kommune
Melands kommunevåpen Meland Frekhaug 3&503&7544&7 544 3&501&92.58&92,58 Nynorsk Nils Marton Aadland Høyre
1260
Radøy kommune
Radøys kommunevåpen Radøy Manger 3&503&5039&5 039 3&502&111.45&111,45 Nynorsk Jon Askeland Senterpartiet
1263
Lindås kommune
Lindås' kommunevåpen Lindås Knarvik 3&504&15069&15 069 3&502&474.97&474,97 Nynorsk Astrid Aarhus Byrknes Kristelig Folkeparti
1264
Austrheim kommune
Austrheims kommunevåpen Austrheim Årås 3&503&2833&2 833 3&501&57.56&57,56 Nynorsk Per Lerøy Arbeiderpartiet
1265
Fedje kommune
Fedjes kommunevåpen Fedje Fedje 3&502&561&561 3&500&9.27&9,27 Nynorsk Kristin Handeland Arbeiderpartiet
1266
Masfjorden kommune
Masfjordens kommunevåpen Masfjorden Masfjordnes 3&503&1693&1 693 3&502&556.07&556,07 Nynorsk Karstein Totland Høyre

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Nordhordland i perioden 1966-2006 og prognose for anslått folketall i 2030.[7][8]

År Folketall
1966 30 881
1976 33 059
1986 36 960
1996 38 661
2006 40 363
2030 50 701

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

Rangert etter innbyggertall (2012):

Politikk i Nordhordland[rediger | rediger kilde]

Gjermund Hagesæter (Frp) fra Lindås ble tildelt stortingsmandat nr. 3 for Hordaland

Ved Stortingsvalget 2013 var det 31 843 stemmeberettigede velgere i Nordhordland. Det ble avgitt 25 875 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 81,3 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 25,3 prosentpoeng (60,2 % H+Frp+KrF+V, 34,9 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[9]

Parti Stemmetall  %
Høyre 7 055 27,4
Arbeiderpartiet 6 041 23,5
Fremskrittspartiet 4 145 16,7
Kristelig Folkeparti 3 279 12,7
Senterpartiet 2 158 8,4
Venstre 1 014 3,9
Sosialistisk Venstreparti 781 3,0
Miljøpartiet De Grønne 643 2,5
De Kristne 316 1,2
Rødt 138 0,5
Piratpartiet 83 0,3
Pensjonistpartiet 42 0,2
Demokratene i Norge 24 0,1
Kystpartiet 22 0,1
Norges Kommunistiske Parti 8 0,0
Folkemakten 5 0,0
Blanke stemmer 121 -
Valgdeltagelse/Total 25 875 81,3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk Sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2014
  2. ^ Statistisk Sentralbyrå. Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008. Besøkt 16. januar 2008.
  3. ^ Statistisk Sentralbyrå (1. januar 2014). Kvartalsvise befolkningsendringer.
  4. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). Arealstatistikk for 2014. Besøkt 8. april 2014. Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  5. ^ Lovdata. Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar. Besøkt 16. januar 2008.
  6. ^ domstol.no: endringer
  7. ^ ssb.no: historiske befolkningsendringer i kommunene
  8. ^ Statistisk Sentralbyrå: Folkemengde per 1. januar etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMMM
  9. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Hordaland

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]