Nordhordland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Distrikter i Hordaland:

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Tettstedet Vaksdal i Vaksdal kommune. Her ligger Vaksdal Mølle, etablert i 1872, som var skandinavias største møllebruk på begynnelsen av 1900-tallet. Kjøpt opp av staten i 1919.
Vannkraft er en stor ressurs i Nordhordland. Her fra Dale kraftverk i tettstedet Dale, administrasjonssenter i Vaksdal kommune.
Trikotasjeindustri har vært en særdeles viktig industrigren i Nordhordland, med industrisamfunn som Dale fabrikker, Arne Fabrikker, Eidsvåg Fabrikker og Salhus Trikotagefabrik (bildet), som nå er blitt til Norsk Trikotasjemuseum i Salhus.
Fiskeri har tradisjonelt vært en viktig næringsvei i Nordhordland, som her i øysamfunnet Fedje.
Olje- og gass-sektoren er blitt en viktig næring i Nordhordland. Her industrianlegget på Mongstad, med oljeraffineri, råoljeterminal, energiverk, teknologisenter og forsyningsbaser.
Knarvik er regionsenter for ytre Nordhordland.
Arna er regionsenter for indre Nordhordland (selv om det ligger i Bergen kommune).
Hamre kirke på Osterøy er en langkirke i tømmer fra 1622, (evt. 1585 ifølge innskrift på den gamle kirkedøren). Her har det tidligere stått en stavkirke fra 1024, som ble vedtatt oppført på Mostratinget som hovedkirke for Nordhordland. Kirkens døpefont dateres til ca. 1250.
Emigrantkirka på Sletta ble bygget av norske emigranter i Nord-Dakota på begynnelsen av 1900-tallet, og donert til Vestnorsk utvandringssenter på Sletta i Radøy kommune i 1996.
LyngheisenteretLygra i Lindås kommune er et museum som består av bevart Lyngheilandskap, et kulturlandskap som tidligere har vært utbredt over store deler av kysten av Europa gjennom tusener av år.
Havretunet på Osterøy er det best bevarte klyngetunet på Vestlandet.
Gjermund Hagesæter (Frp) fra Lindås ble tildelt stortingsmandat nr. 3 for Hordaland. Han har vært innvalgt på Stortinget siden 2001, og er medlem av Stortingets finanskomité.

Nordhordland er et distrikt nord for Bergen i Hordaland fylke, som i dag omfatter de ni kommunene Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy og Vaksdal, med til sammen 45 037 innbyggere (1. januar 2014)[1] og et areal på 2 684 km². 56 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet.

Regionsenteret for det meste av Nordhordland er Knarvik, som er kommunesenteret i Lindås kommune. Her ligger også kjøpesenteret Knarvik senter og Knarvik vidaregåande skule. Mosjonsløpet Knarvikmila er et av landets største med over 5000 deltakere årlig.

De to konkurrerende lokalavisene Nordhordland og Strilen utgis i Knarvik og har samme dekningsområde, med et opplag på rundt 6 000 hver. Modalen og Vaksdal dekkes av lokalavisen Hordaland på Voss, mens Osterøy dekkes av lokalavisen Bygdanytt i Indre Arna.

Nordhordlandsbunaden kommer fra området. Det gjør også Eikanger-Bjørsvik Musikklag, som er et av Europas ledende brassband, og de kjente kulturpersonlighetene Jon Eikemo, Ivar Medaas og Aslaug Låstad Lygre.

Ved den gamle kongsgårdenSeim ligger Håkonshaugen, kong Håkon den godes gravhaug. Denne brukes også som arena for årlige fremføringer av Håkonarspelet. I Seim ligger også det kulturhistoriske Strilamuseet og verdens nordligste bøkeskog. På øyen Lygra like ved ligger Lyngheisenteret. På Sletta i Radøy kommune ligger Emigrantkirken og Vestnorsk Utvandringssenter. På Osterøy ligger Havråtunet som er et av Vestlandets best bevarte klyngetun. Den gamle tingplassen for Gulatinget ved Eivindvik i Gulen var en del av Nordhordland frem til 1773.

I Matrefjellene og Stølsheimen nord i Nordhordland var Milorgbasen Bjørn West bestående av 234 mann under ledelse av kaptein Harald Risnes i kamp med tyske tropper i seks dager på slutten av andre verdenskrig. Tyskerne mistet 117 mann, nordmennene mistet 6. Bjørn West-museet i Matre skildrer motstandsbevegelsens virksomhet under krigen.

Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.

Nordhordlandsbrua, som er verdens lengste flytebro uten sideforankring og Norges nest lengste bro, forbinder ytre Nordhordland med Bergen og er en del av Kyststamveien E39, mens Osterøybrua forbinder Osterøy med Bergen. Bergensbanen og E16 går gjennom Vaksdal kommune på veien til Voss.

Nordhordland og Midthordland utgjør i dag sammen med Bergen regionen Bergen og omland. Omlandet omtales separat som Strilelandet, og innbyggerne der kalles derfor for striler, og har tradisjonelt snakket strilemål (nordhordlandsmål) som skiller seg markant fra bergensk. Dette skillet oppstod allerede på 1200-tallet, men i dag utviskes forskjellene i økende takt ved at bergensk erstatter eller sterkt påvirker dialekten i store deler av omlandet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Begrepet Nordhordland skriver seg fra middelalderens Nordhordlen som omfattet kyst- og fjordstrøkene i Hordaland fra Korsfjorden i syd til Sognesjøen i nord. Distriktet inngikk fra 1595 i Nordhordland og Voss fogderi, fra 1857 i Nordhordland fogderi, for detaljert historikk se disse.

Viktige historiske steder i distriktet er Gulatinget ved Eivindvik (fra 1773 del av nåværende Sogn og Fjordane fylke), kongsgården og kongshaugen på Seim (Håkon den godes gravsted) og Hamre kirke (tidligere hovedkirke for hele Nordhordland).

Kommunehistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble Nordhordland inndelt i kommunene Haus, Hosanger, Hamre, Lindås og Manger. I 1870 ble Bruvik kommune utskilt fra Haus. I 1871 ble Herdla kommune utskilt fra Manger. I 1879 ble Masfjorden kommune utskilt fra Lindås. I 1885 ble Alversund kommune utskilt fra Hamre og Hosanger. I 1904 ble Åsane kommune utskilt fra Hamre. I 1909 ble Modalen kommune utskilt fra Hosanger, og Hjelme kommune ble utskilt fra Manger. I 1910 ble Austrheim kommune utskilt fra Lindås. I 1923 ble Meland kommune utskilt fra Alversund. I 1924 ble Hordabø og Sæbø kommuner utskilt fra Manger. I 1947 ble Fedje kommune utskilt fra Austrheim.[2]

I 1964 ble kommunestrukturen i området totalrevidert, med mange store endringer. Osterøy kommune etablert av deler av kommunene Haus, Hamre, Hosanger og Bruvik. Resten av Haus kommune endret navn til Arna kommune. Resten av Bruvik kommune endret navn til Vaksdal og ble utvidet med deler av kommunene Evanger og Modalen. Lindås kommune ble utvidet med Alversund og deler av Hamre, Hosanger, Sæbø og Modalen, samtidig som mindre deler av Lindås ble overført til Masfjorden, Austrheim og nye Radøy kommune. Til Radøy ble også Manger, Hordabø, og deler av kommunene Sæbø og Austrheim innlemmet. Meland kommune ble utvidet med deler av kommunene Herdla, Sæbø og Hamre, mens en liten del av Meland ble overført til Askøy kommune sammen med store deler av Herdla kommune. Resten av Herdla kommune ble slått sammen med Hjelme kommune til nye Øygarden kommune.

I 1972 ble Arna og Åsane kommuner innlemmet i Bergen.

Kommuner i Nordhordland[rediger | rediger kilde]

Nordhordland er inndelt i 9 kommuner:

Nummer[3] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[4] Areal[5] Målform[6] Ordfører Parti
1251
Vaksdal kommune
Vaksdals kommunevåpen Vaksdal Dale 3&503&4140&4 140 3&502&715.34&715,34 Nynorsk Eirik Haga Arbeiderpartiet
1252
Modalen kommune
Modalens kommunevåpen Modalen Mo 3&502&372&372 3&502&411.99&411,99 Nynorsk Knut Moe Høyre
1253
Osterøy kommune
Osterøys kommunevåpen Osterøy Lonevåg 3&503&7786&7 786 3&502&255.12&255,12 Nynorsk Kari Foseid Aakre Arbeiderpartiet
1256
Meland kommune
Melands kommunevåpen Meland Frekhaug 3&503&7544&7 544 3&501&92.58&92,58 Nynorsk Nils Marton Aadland Høyre
1260
Radøy kommune
Radøys kommunevåpen Radøy Manger 3&503&5039&5 039 3&502&111.45&111,45 Nynorsk Jon Askeland Senterpartiet
1263
Lindås kommune
Lindås' kommunevåpen Lindås Knarvik 3&504&15069&15 069 3&502&474.97&474,97 Nynorsk Astrid Aarhus Byrknes Kristelig Folkeparti
1264
Austrheim kommune
Austrheims kommunevåpen Austrheim Årås 3&503&2833&2 833 3&501&57.56&57,56 Nynorsk Per Lerøy Arbeiderpartiet
1265
Fedje kommune
Fedjes kommunevåpen Fedje Fedje 3&502&561&561 3&500&9.27&9,27 Nynorsk Kristin Handeland Arbeiderpartiet
1266
Masfjorden kommune
Masfjordens kommunevåpen Masfjorden Masfjordnes 3&503&1693&1 693 3&502&556.07&556,07 Nynorsk Karstein Totland Høyre

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Nordhordland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene i 2002[9] og prognose for anslått folketall i 2040.[10]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Vaksdal 3&503&1195&1 195 3&503&1371&1 371 3&503&2254&2 254 3&503&4574&4 574 3&503&5649&5 649 3&503&4190&4 190 3&503&4604&4 604
Modalen 3&502&267&267 3&502&313&313 3&502&501&501 3&502&586&586 3&502&426&426 3&502&347&347 3&502&468&468
Osterøy 3&503&1636&1 636 3&503&1898&1 898 3&503&3145&3 145 3&503&4183&4 183 3&503&5287&5 287 3&503&7103&7 103 3&504&10926&10 926
Meland 3&502&794&794 3&502&924&924 3&503&1554&1 554 3&503&2133&2 133 3&503&2742&2 742 3&503&5562&5 562 3&504&13077&13 077
Radøy 3&503&1720&1 720 3&503&1968&1 968 3&503&3443&3 443 3&503&4740&4 740 3&503&4637&4 637 3&503&4603&4 603 3&503&5997&5 997
Lindås 3&503&2931&2 931 3&503&3342&3 342 3&503&5621&5 621 3&503&7585&7 585 3&503&8021&8 021 3&504&12606&12 606 3&504&19881&19 881
Austrheim 3&502&636&636 3&502&706&706 3&503&1211&1 211 3&503&1681&1 681 3&503&2320&2 320 3&503&2521&2 521 3&503&4231&4 231
Fedje 3&502&255&255 3&502&283&283 3&502&486&486 3&502&673&673 3&502&943&943 3&502&681&681 3&502&463&463
Masfjorden 3&502&903&903 3&503&1003&1 003 3&503&1720&1 720 3&503&2277&2 277 3&503&1954&1 954 3&503&1756&1 756 3&503&1777&1 777
Nordhordland 3&504&10337&10 337 3&504&11808&11 808 3&504&19935&19 935 3&504&28432&28 432 3&504&31979&31 979 3&504&39369&39 369 3&504&61424&61 424

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Nordhordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[11]

Politikk i Nordhordland[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 31 843 stemmeberettigede velgere i Nordhordland. Det ble avgitt 25 875 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 81,3 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 25,3 prosentpoeng (60,2 % H+Frp+KrF+V, 34,9 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[12]

Parti Stemmetall  %
Høyre 7 055 27,4
Arbeiderpartiet 6 041 23,5
Fremskrittspartiet 4 145 16,7
Kristelig Folkeparti 3 279 12,7
Senterpartiet 2 158 8,4
Venstre 1 014 3,9
Sosialistisk Venstreparti 781 3,0
Miljøpartiet De Grønne 643 2,5
De Kristne 316 1,2
Rødt 138 0,5
Piratpartiet 83 0,3
Pensjonistpartiet 42 0,2
Demokratene i Norge 24 0,1
Kystpartiet 22 0,1
Norges Kommunistiske Parti 8 0,0
Folkemakten 5 0,0
Blanke stemmer 121 -
Valgdeltagelse/Total 25 875 81,3

Noen kjente nordhordlendinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]