Nord-Amerika
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nord-Amerika
| Areal | 24,490,000 km² |
|---|---|
| Folkemengde | 514,600,000 |
| Land | 23 |
| Territorier | 14 |
| Språk | engelsk, spansk, fransk, med flere. |
| Tidssoner | Fra UTC -3:00 (Nuuk, Grønland) til UTC -10:00 (Hawaii, USA) |
| Største byer | 1. Mexico by 2. New York City 3. Los Angeles 4. Chicago 5. Toronto 6. Houston |
- Se også regionen Nord-Amerika
Nord-Amerika er det tredje største kontinentet i areal, og det fjerde største i innbyggertall. Det er avgrenset av Nordishavet i nord, Atlanterhavet i øst, det Karibiske hav i sør, og Stillehavet i vest.
Nord-Amerika okkuperer den nordlige delen av landmassen som er vanligvis referert til som «den nye verden» – den vestre hemisfære. Nord-Amerikas eneste landskobling er til Sør-Amerika.
Innhold |
[rediger] Geografi
Det nordamerikanske kontinentet blir ofte delt opp i følgende subkontinenter:
[rediger] Land i Nord-Amerika
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
[rediger] Klima
Omtrent all jordas klimasoner er representert i Nord-Amerika. Det arktiske klimaet dekker et stort område fra Alaska til Labrador. Der finnes det Tundra, og isen på Hudsonbukta ligger til langt utpå sommeren. Sør for dette er det et belte tvers over Nord-Amerika med skog og temperert klima, bl.a. en stor del rundt de store sjøene. Videre sørover kan vi finne noe som man kan kalle steppeklimaer, som mange andre vil kalle for prærier. Videre har vi ørkenklima i Rocky mountain-høylandet, monsunlignende klima med sommerregn og tørrere perioder om vinteren nordvest for Mexicogolfen, subbtropisk klima over Sør-Mexico og Florida-området, samt mildt middelhavsklima med sommertørke og vinterregn i California. I Sentral-Amerika og Vestindia finnes tropisk klima. I det indre av Nord-Amerika er sommeren veldig varm og vinteren tøff. Kald vind fra de arktiske strøka i nord har fritt løp sørover det enorme slettelandet helt til Mexicogolfen. Temperaturen skifter til mye sterkere enn i Europa. Temperatursprang på over 30 grader i løpet av en dag er ikke uvanlig. Langs stillehavskysten i nordvest er det utprega kystklima lignende det på vestlandet, men med enda større nedbørmengder. Ellers er meridianen 100 grader vest et skille mellom nedbørrikt østområde fra 700 til 18 000 millimeter årlig, og tørrere strøk vestenfor, store deler under 250 millimeter.
[rediger] Planteliv
Plantelivet i Nord-Amerika oppviser en kort sagt utrolig artsrikdom og variasjon sammenlignet med hva vi finner f.eks. i Europa. Årsaken til dette er noe av det forskjellige miljøet innen verdensdelen, fra reint arktiske forhold i Alaska og det nordlige Canada til tropiske forhold i de sørlige deler, fra regnskog noen av de tørreste ørkenstrøk f.eks. i Sahara. En annen viktig årsak til det rike plantelivet i Nord-Amerika finner vi f.eks. i floraens historiske utvikling. Ved vekslende klimaforhold, F.eks. under istidsperiodene tertiær og kvartær, har nok vegetasjonsgrensene og grensene for de enkelte plantearter variert atskillig i nordsør retning. Men mens vi i Europa, hvor de østvest-løpende fjellkjedene demte opp for plantevandringene, fikk en forringelse av floraen, var det ingen sånne hindringer i veien i Nord-Amerika hvor de større fjellkjedene går sørover. Vegetasjonen varierer fra arktisk tundra i nord, store områder med barskog i Canada og i veststatene i USA, områder med sommergrønn løvskog i øststatene i USA, eviggrønn lavvokst krattskog som blir kalt Chaparral, og er i California. Og det sør Oregon, og steppe- og ørkenvegetasjon i sentrale og sørvestlige deler av USA. –På høyslettene i nordlige Mexico har vi ørkenvegetasjon hvor særlig kaktusarter er rikt representert. I det sørlige Mexico har vi vestsubtropisk og montan regnskog, i østtropisk regnskog og savanne-områder. I Rocky mountains og i de andre høyere, parallelle fjellkjedene går arktiske plantearter ganske langt mot sør.
[rediger] Se også
- Amerika
- Det nordlige Amerika
- Karibien
- Nord-Amerika
- Sentral-Amerika
- Syd-Amerika
- Nordamerikansk engelsk
