Åbo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Åbo

Flagg

Våpen

Kart over

Land Finland Finland
Len Västra Finlands län
Landskap Egentliga Finland
Status Kommune
Areal 306,4 km²
Befolkning 177 502
Bef.tetthet 579,31 innb./km²

Koordinater: 60°27′N 22°15′Ø Åbo (IPA: [ˈoːbu], finsk: Turku , IPA: [ˈturku], ) er en by og en kommune i landskapet Egentliga Finland. Åbo, med sine cirka 177 000 innbyggere, er Finlands femte største by. Nabokommuner til Åbo er Pargas, Nådendal, Reso, Rusko, Aura, Lundo og Sankt Karins. Åbo er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (88 %) og svensk som minoritetsspråk (5 %). Den svenske andelen skyldes byens historie og plassering. I 2011 var Åbo europeisk kulturhovedstad.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Åbo domkirke julen 2004
Akademitorget i Åbo 1795

Åbo ligger i sørvestlige Finland ved munningen av elven Aura å. I vest og syd omgis byen av Åbolands skjærgård som omfatter over 20 000 øyer. Vintrene i Åbo er mildere og somrene varmere enn i resten av Finland, hvilket gjør at løvtrær som ellers er uvanlige i Finland, vokser der. Store eikeskoger fins spesielt på øya Runsala, som er et populær friluftsområde for innbyggerne og en viktig turistattraksjon. Årsgjennomsnittstemperaturen er ca. 6 °C og årsnedbørsmengden er 700 mm. Et bestående snødekke pleier vanligvis å komme ved nyttår, og bare annenhver jul er hvit. Iblant fryser Aura å sånn at man kan gå på den. Isen på elven smelter vanligvis i månedsskiftet mars-april.

Historie[rediger | rediger kilde]

Åbo er en av Finlands seks middelalderbyer. Åbo er Finlands eldste by og ble grunnlagt på 1200-tallet. Byggingen av Åbo domkirke og Åbo slott ble innledet på 1280-tallet. Frem til 1812 var Åbo hovedstad i Finland, som frem til 1809 var en del av Sverige. I perioden 1812-1819 ble hovedstaden flyttet nærmere Russland, til Helsingfors. Tre fjerdedeler av Åbo ble ødelagt ved brann i 1827.

Museer[rediger | rediger kilde]

Klosterbacken er byens urbane friluftsmuseum, med sin spesialitet å dokumentere og ta vare på tradisjonelle håndsverk fra bymiljø. Klosterbackers bygningsmiljø skriver seg fra slutten av 1700-tallet, men har nesten et middelaldersk preg, med smale gater og lave bygninger.

Våpen[rediger | rediger kilde]

Åbo våpen

Åbo bys byvåpen går tilbake til et middelaldersegl fra 1309. Bokstaven A i gotisk form viser til den første bokstaven i byens latinske navn, Aboa. Liljen er symbolet for jomfru Maria, som Åbo domkirke er vigslet til. Hertugkronen kroner skjoldet, siden Egentliga Finlands landskapsvåpen har hatt hertugkrone siden 1557, etter at datidens Finland ble gitt til hertug Johan som forlening i 1556.

Lokale dagsaviser[rediger | rediger kilde]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Åbo hadde et universitet frem til 1827, da det etter brannen ble flyttet til Helsingfors, for å bli gjenfødt som Helsingfors universitet. I Åbo finnes det i dag tre universiteter, det svenskspråklige Åbo Akademi og de finskspråklige Åbo universitet. Åbo handelshögskola er siden 2010 en del av Åbo universitet.

Viktige byggverk[rediger | rediger kilde]

Sport[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tallinn and Turku, European Capitals of Culture 2011», Europakommisjonen, 18. januar 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]