Riksantikvaren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Riksantikvaren
Riksantikvaren
MS «Nordstjernen», et hurtigruteskip som er et av flere fartøy som er fredet
Opprettet 1912[1]
Org.nummer 974 760 819
Hovedkontor Dronningens gate 13, Oslo
Ansatte 147 (i 2013)[2]
Eier Klima- og miljødepartementet
Nettsted www.riksantikvaren.no

Koordinater: 59°54′34,27″N 10°44′42,80″Ø Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminneforvaltning) er et norsk statlig direktorat med ansvar for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Direktoratet er underlagt Klima- og miljødepartementet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Arbeidet med å ta vare på Norges nasjonale kulturminnesmerker ble fulgt opp av egen lovgivning på begynnelsen av 1900-tallet. Lov om fortidslevninger kom i 1905 og bygningsfredningsloven kom i 1920. I 1912 ble Riksantikvaren opprettet som en statlig stilling gjennom bevilgning over statsbudsjettet.[1]

Miljøverndepartementet ble opprettet i 1972 og fikk også ansvar for kulturminnevernet. I 1978 trådte lov om kulturminner (kulturminneloven) i kraft. Denne erstattet lov om fortidslevninger (1905) og lov om bygningsfredning (1920).

Liste over riksantikvarer[rediger | rediger kilde]

Jørn Holme, riksantikvar fra 2009.

Direktorat for kulturminneforvaltningen[rediger | rediger kilde]

Riksantikvaren fikk direktoratstatus 1. juli 1988 og fikk samtidig delegert det overordnete, faglige ansvaret for kulturminneforvaltningen. Dette innebærer at Riksantikvaren har forvaltende, koordinerende og iverksettende funksjoner og i tillegg fungerer som faglig rådgiver og saksforbereder for Klima- og miljødepartementet.

Kulturminneforvaltningens organisering[rediger | rediger kilde]

Riksantikvaren har først og fremst et ansvar for de kulturminner og kulturmiljøer som er av nasjonal betydning. Dette betyr de kulturminner som er fredet i medhold av kulturminneloven, som er kort oppsummert alle spor etter menneskelig aktivitet fra før 1537 samt tilsvarende kulturminner som er samiske og eldre enn 100 år (ca. 100 000 arkeologiske, automatisk fredete, kulturminner som gravhauger, boplasser og helleristninger, bygninger/anlegg eller rester av slike, for eksempel ca. 180 middelalderkirker i stein og tre, festningsanlegg som Akershus og Bergenhus), stående bygninger fra perioden 1537 – 1649, ca. 5000 bygninger/anlegg/områder fredet ved enkeltvedtak eller statlige bygninger/anlegg fredet ved forskrift samt fredete kulturmiljøer. Direktoratet kan frede anlegg og områder av stor kulturhistorisk betydning eller av høy arkitektonisk verdi.

Riksantikvaren er underlagt Klima- og miljødepartementet, men er delegert myndighet til å beslutte fredning, med unntak av kulturmiljøfredninger, som besluttes av Kongen i statsråd. Riksantikvaren har også en formell rådgiverrolle for kulturminner som er av nasjonal betydning, men som formelt sett ikke er fredet. Dette gjelder eks. flere av statens bygninger og de fleste av våre kirker oppført mellom 1650 og 1850. Riksantikvaren listefører også fredningsverdige kulturminner listeført av Riksantikvaren. Direktoratet har også et ansvar for alle skipsfunn eldre enn 100 år og for løse kulturminner (som blir funnet). Det nasjonale fartøyvern er også tillagt Riksantikvaren.

Regionalforvaltningen[rediger | rediger kilde]

På regionalt nivå er kulturminneforvaltningen tillagt fylkeskommunen og Sametinget for samiske kulturminner. Fylkeskommunen og Sametinget er såkalt dispensasjonsmyndighet for vedtaksfredete bygninger og forbereder fredningssaker. Dispensasjonsmyndigheten for fredete arkeologiske kulturminner ligger imidlertid fortsatt hos Riksantikvaren.

Kulturminnearbeidet er ulikt organisert i fylkeskommunene, men flere har dette i en egen seksjon under ledelse av en fylkeskonservator.

I plansaker representerer regionalforvaltningen kulturminnemyndigheten med innsigelserett overfor reguleringsplan og bindende kommunedelplan. Innsigelse betyr at vedkommende offentlige myndighet kan stoppe planen. Om man fylkespolitisk velger å ikke fremme innsigelse i en plansak som berører kulturminner av nasjonal eller vesentlig regional interesse, skal Fylkeskommunen/Sametinget varsle Riksantikvaren, som på et selvstendig, faglig grunnlag skal vurdere å fremme innsigelse. Hvis det ikke oppnås enighet ved dialog eller formell mekling hos Fylkesmannen, er det Klima- og miljødepartementet som avgjør saken.

Kommunene[rediger | rediger kilde]

Kommunene har per i dag ingen formell rolle etter kulturminneloven, bortsett fra Byantikvaren i Oslo, som forvalter myndighet for Oslo by som fylkeskommune. Kommunene har imidlertid et selvstendig ansvar for å verne lokalt og regionalt viktige kulturminner etter plan- og bygningsloven, for eksempel ved regulering til bevaring/vedta hensynssoner. Flere kommuner har imidlertid opprettet stilling som byantikvar eller kulturminnekonsulent.

Forvaltningsmuseene[rediger | rediger kilde]

De arkeologiske forvaltningsmuseene (Universitetsmuseene og sjøfartsmuseene) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er også tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til henholdsvis arkeologisk utgravingsarbeid, marinarkeologi og middelalderarkeologisk utgravingsarbeid. På Svalbard forvaltes kulturminnene av Sysselmannen under Riksantikvaren.

Mål[rediger | rediger kilde]

Riksantikvaren har ulike arbeidsmetoder til sine oppgaver og arbeidsområder. Blant annet fredning, bevaring og miljøovervåking.

Låven på Aulestad er idag bygget om til utstillingsvirksomhet. Foto: Åse Bitustøl

Fredning[rediger | rediger kilde]

Folketeaterbygningen ble tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide. Bygningen sto ferdig i 1935 og ble fredet i 2009. Foto: Kaare Stang
Lensmannsgården Tingvoll i Stryn, tegnet av arkitekt Jon Os. Oppført i 1932 og var lensmannsgård i Stryn frem til 1960. Bygningen med sidebygning og uthus, hage og forterreng ble fredet av Riksantikvaren i 2012. Foto: Geirr Olav Gram

Fredning er det sterkeste virkemiddel innenfor nasjonalt kulturminnevern. Som juridisk virkemiddel betyr fredning at et kulturminne som for eksempel en bygning, et anlegg eller område blir varig vernet for ettertiden. Derfor er det en omfattende saksbehandling frem til et endelig fredningsvedtak fattes, og denne prosessen skal innebære demokratisk medvirkning, hvor eiere, brukere og kommuner skal høres før vedtak eventuelt fattes.

Det skilles mellom to typer fredning: automatisk fredning gjennom lov (gjelder alle kulturminner fra før år 1537), og vedtaksfredning (for nyere tids kulturminner).

I tillegg kan Riksantikvaren utferdige forskrift om fredning av statlige bygniger. Forskriften er i lovs form, og her følger derfor en annen fredningsprosedyre.

Dersom et verneverdig objekt med nasjonal kulturminneverdi er truet ved riveplaner/fjerning, kan vernemyndigheten fatte vedtak om midlertidig fredning. Slike vedtak om midlertidig fredning kan fattes med øyeblikkelig virkning.

Bevaringsprogrammer[rediger | rediger kilde]

Riksantikvaren har ti bevaringsprogrammer:

Miljøovervåking[rediger | rediger kilde]

Riksantikvaren bruker dette som verktøy for å følge utviklingen for noen prioriterte kategorier kulturminner og kulturmiljøer. Målet med miljøovervåking er å fange opp uheldige endringstendenser på et tidlig tidspunkt, før det er for sent å snu en negativ utvikling.

Andre oppgaver[rediger | rediger kilde]

Riksantikvaren har ellers en sentral rolle for Utenriksdepartementet i bilateralt og multilateralt kulturminnesamarbeid, by- og tettstedsutvikling, sektorovergripende offentlig kulturminnearbeid, forskningssamarbeid, restaurering og brannsikring. Direktoratet forvalter også den sentrale databasen over kulturminner, Askeladden. En publikumsversjon av denne basen heter Kulturminnesøk. Sentrale forskningsoppgaver er tillagt en egen stiftelse, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Riksantikvaren fordeler hvert år tilskudd på ca. 250 millioner kroner til ulike typer kulturminner.

Riksantikvarens kulturminnepris[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Riksantikvarens kulturminnepris

Riksantikvaren opprettet i forbindelse med embetets hunderårsjubileum en egen minnepris. Prisutdelingen skal sette fokus på arbeid som gjøres lokalt i Norge for godt kulturminnevern. Vinnere utpekes av en jury på bakgrunn av nominasjonsforslag, og kan gå ut til personer, organisasjoner eller miljøer som har gjort en særlig innsats for å ivareta både kulturminner, kulturmiljø eller særskilte landskap. [3]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Direktoratet har ca. 160 ansatte med bred faglig kompetanse (med blant annet arkitekter, landskapsarkitekter, arkeologer, kunsthistorikere, etnologer, statsvitere, historikere, sivilingeniører, jurister, arkivarer, bibliotekarer og konservatorer). Riksantikvaren har kontor i Dronningens gate 13 i Oslo og har forøvrig distriktskontor i Bergen, Tønsberg og Trondheim.

Bibliotek[rediger | rediger kilde]

Riksantikvarens bibliotek er et spesialbibliotek for kulturminnevern.

Bibliotekets primære brukere er ansatte hos Riksantikvaren og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Andre prioriterte målgrupper er ansatte i regional kulturminneforvaltning og frivillige organisasjoner innen kulturminnevernfeltet. Biblioteket er et offentlig fagbibliotek, og er åpent for alle besøkende etter avtale.

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Riksantikvarens arkiv består av korrespondanse, tegninger, fotografier og avisutklipp fra kulturminneforvaltningens langvarige virke. Arkivet baserer seg på Fortidsminneforeningens samling av dokumentasjon fra kulturminnevernets pionertid.


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Images from The Norwegian Directorate for Cultural Heritage – bilder, video eller lyd