Trondheim
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 63°25′37″ N 010°23′35″ Ø
| Trondheim | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Basisdata | |||||
| Innbyggernavn | Trondhjemmer, trondheimer | ||||
| Adm. senter | Trondheim | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Land | |||||
| Fylke | Sør-Trøndelag | ||||
| Karakteristikker | |||||
| Areal | 341 km² | ||||
| Befolkning | 168 257[a] | ||||
| K.nummer | 1601 | ||||
| Målform | nøytral | ||||
| Internettside | Internettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Rita Ottervik (Ap) (2003) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2008[b] | |||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Trondheim (tidligere Nidaros og Trondhjem, lokal uttale trånnjæm) er en bykommune i Sør-Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen, og fjerde største storbyområde i Norge med sine 168 257 innbyggere (2009). Kommunen fikk sin nåværende utstrekning i 1964 da Trondheim ble slått sammen med nabokommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand. Bysenteret (Midtbyen) ligger der Nidelva renner ut i Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i øst mot Malvik og i sør mot Selbu, Klæbu og Melhus.
Trondheim er administrasjonssentrum for Sør-Trøndelag fylke. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Høgskolen i Sør-Trøndelag ligger i byen.
Innhold |
[rediger] Navn og navnestrid
- Se også Nidaros.
Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var stedet først kjent under navnet Nidaros, som betyr byen ved oset av Nid. Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1152 førte en feiltolkning til at byens navn ble til Trundum (Trundensis) i Vatikanet. Dette ble rettet opp av Eirik Ivarsson og fra 1192 heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i Roma. Nidaros-navnet på byen forsvant senere av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537, men er kjent brukt helt frem til 1600-1700-tallet.
Trondheim(en) var opprinnelig navnet på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens Trøndelag. Navnet betyr egentlig «landet (heimen) der det vokser frodig». [1] I senmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen Trondheimen ble brukt parallelt med Nidaros. Under unionen med Danmark ble dette fordansket til Trondhjem og Trondhjems len for Trondheims len.
I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en folkeavstemming om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.
Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen Trondheim innført, et «fornorsket» alternativ lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.
Trånnhjæm (-em) er likevel fremdeles en hyppig forekommende uttale av bynavnet, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på foreninger og bedrifter (eksempler: Trondhjems seilforening, Trondhjems kvinnelige studentersangforening, Trondhjems provincialloge, Trondhjems rørleggerlaug, Trondhjems elektromotor as, Trondhjems Hospital, Studentersamfundet i Trondhjem, Trondhjems Kameraklubb).
Trondheim heter på sørsamisk Tråante. Tidligere ble også skrivemåten Drontheim brukt på tysk, den var ment å gjøre korrekt uttale lettere, men den skrivemåten har gradvis gått ut av bruk.
[rediger] Litteratur
- Skjetne, Steinar Haga: Navnestrid og partipolitikk i Trondheim under Stortingsvalget 1930. I: Trondhjemske samlinger 1974
- Slapgard, Bjarne: Omkring namnestriden Trondhjem – Nidaros – Trondheim (1977)
- Lockertsen, Roger: Namnet på byen Trondheim: ein språkhistorisk og faghistorisk analyse (2007, Novus, doktoravhandling)
[rediger] Geografi
Trondheimsfjorden og vassdragene har gitt næringsgrunnlaget for denne regionen. Berggrunnen i Trøndelag tilhører Trondheimsfeltet som består av kaledonske skifre.
I Ferdaminni beskriver Aasmund Olavsson Vinje synet av Trondheim slik: «Naar du stend upp i Steinberget og ser ned paa byen, so ringar Nidelvi seg paa øvre sida og fjorden paa nedre, so bygrunnen ser ut som ei pylsa med Iletangen som hals. Skulde dette bilætet vera for stygt, kann eg segja at byen ser ut som eit hjarta.»
[rediger] Demografi
Trondheim har i følge SSB 168 988 innbyggere [2], og det var den 28. august 2006 at Adresseavisen meldte at Trondheims innbygger nummer 160 000 var født (ubekreftet av SSB). Trondheims innbygger nummer 170 000 vil komme i sommeren 2009. Dersom man regner med studentene som ikke melder flytting til byen, anslåes det at det totale innbyggertallet muligens er noe over 190 000.[trenger referanse] Trondheim er den tredje mest folkerike kommunen i Norge, men blir av SSB regnet som det fjerde største tettstedet.
[rediger] Samfunn
[rediger] Politikk
Utdypende artikkel: Politikk i Trondheim
Kommunevalget i 2007 ble en stor tillitserklæring til ordfører Ottervik og hennes politiske samarbeidspartiere ettersom partienes oppslutning økte og flertallet i bystyret ble styrket. Arbeiderpartiet og De Grønne gikk mer frem enn det SV og Senterpartiet gikk tilbake. Høyre gikk ut av valget med sitt dårligste resultat siden andre verdenskrig. Fremskrittspartiet gikk noe frem, men til lavere nivå enn på landsbasis.
[rediger] Kommunevalget 2007
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 43,9 | 13,3 | 33744 | 12943 | 37 | 11 | 5 |
| Fremskrittspartiet | 14,7 | 3,1 | 11257 | 3386 | 13 | 3 | 1 |
| Høyre | 15,0 | -5,3 | 11520 | -2274 | 13 | -5 | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 3,5 | -0,1 | 2701 | 226 | 3 | 0 | 0 |
| Senterpartiet | 2,7 | -0,4 | 2077 | -31 | 2 | -1 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 8,2 | -9,6 | 6325 | -5718 | 7 | -8 | 1 |
| Venstre | 4,0 | 1,2 | 3102 | 1199 | 3 | 1 | 1 |
| Pensjonistpartiet | 1,5 | -3,2 | 1155 | -2024 | 1 | -3 | |
| Rød valgallianse | 3,4 | 0,7 | 2542 | 760 | 3 | 1 | |
| Miljøpartiet de Grønne | 2,0 | 0,4 | 1571 | 461 | 2 | 1 | |
| Demokratene | 0,9 | -0,1 | 671 | 1 | 1 | 0 | |
| Valgdeltakelse/Total | 60 % | 76814 | 85 | 11 | |||
| Ordfører: Rita Ottervik (Ap) | Varaordfører: Knut Fagerbakke (SV) | ||||||
| Merknader: Kilde: http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2007/bk2_16_1.html | |||||||
[rediger] Offentlige etater
Trondheim er sete for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nidaros bispedømme, Domstoladministrasjonen, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning og regionale kontorer for mange offentlige etater.
[rediger] Helsevesen
Sykehuset St. Olavs hospital ligger på Øya. Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinsk teknologi.
[rediger] Militærvesen
I Trondheim finnes følgende militæravdelinger:
Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: Distriktskommando Trøndelag, Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag, Sør-Trøndelag Regiment og radarstasjonen Luftforsvarets stasjon Gråkallen på Gråkallen.
[rediger] Administrative bydeler og distrikter
Trondheim hadde tidligere seks administrative distrikter: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar 2005 ble det innført bydelsinndeling basert på NAVs organisering.
De nye bydelene er:
- Midtbyen bydel omfatter sentrum, Tyholt, Byåsen, Trolla og Ila.
- Østbyen bydel omfatter Møllenberg, Nedre Elvehavn, Lade, Strindheim, Jakobsli, Vikåsen og Ranheim.
- Lerkendal bydel omfatter Lerkendal, Nardo, Flatåsen og Moholt.
- Heimdal bydel omfatter Heimdal, Byneset, Tiller, Kolstad, Saupstad og Kattem.
[rediger] Vennskapsbyer
Trondheim har fra 2004 vært vennskapsby med Ramallah på Vestbredden samtidig som kontakten er styrket med Petah Tikva i Israel. Den er også vennskapsby med Odense i Danmark, Norrköping i Sverige, Dunfermline i Skottland, Tammerfors (Tampere) i Finland, Darmstadt i Tyskland, Graz i Østerrike, Vallejo i California, USA, Tiraspol i Moldova/Transnistria, Klaksvík på Færøyene, Kópavogur på Island ogKeren i Eritrea.
[rediger] Næringsliv
- Se Sør-Trøndelag#Fylkets_største_bedrifter for en oversikt over kommunens 20 største bedrifter
[rediger] Samferdsel
Trondheim er knutepunkt mellom jernbane, Hurtigruten og europavei 6. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk langs veiene inn til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot Christiania og resten av Europa.
[rediger] Trondheim Havn
Over havneområdene transporteres både gods og passasjerer, fra inn- og utland. Havna drives og forvaltes av Trondheimsfjorden Interkommunale Havn.
[rediger] Nordre Avlastningsvei
Nordre avlastningsvei er en ny øst-vest forbindelse under bygging i Trondheim. Krysset i Ila-området stod ferdig i april 2007, men selve forbindelsen over Brattøra skal stå ferdig seint 2009.
[rediger] Buss
Busstilbudet i Trondheim drives av Team Trafikk. De frakter daglig ca 60.000 passasjerer med 200 busser fordelt på 41 ulike busslinjer. Trondheim er også utgangspunktet for en rekke regionale og lengre bussruter og ekspressbussruter som blir operert av blant annet Nettbuss, Klæburuten, Gauldal Billag og Fosen Trafikklag
[rediger] Jernbane
Jernbanen kom til Trondheim i 1864 da Trondhjem-Størenbanen ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på Kalvskinnet like ved dagens Elgeseter bru. I forbindelse med anleggelsen av Meråkerbanen i 1883 ble det åpnet en ny jernbanestasjon på Brattøra. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser.
[rediger] Trikk
Trondheim har Norges eneste trikkelinje utenfor Oslo, Gråkallbanen. Trikkens eksistens var i mange år et omstridt tema i Trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i 1988 etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I 1990 ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet Connex.
[rediger] Fly
Trondheims flyplass heter Værnes og ligger i Stjørdal kommune øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Trondheim, bl.a. SAS Braathens, Norwegian, Widerøe, KLM og Coast Air. Trondheim har også en sjøflyplass; Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet beliggende på Jonsvatnet.
[rediger] Utdanning
[rediger] Videregående
I Trondheim er det 12 videregående skoler: Adolf Øiens skole, Brundalen videregående skole, Byåsen videregående skole, Gerhard Schønings skole, Heimdal videregående skole, Ladejarlen videregående skole, Ringve videregående skole, Skjetlein videregående skole, Strinda videregående skole, Tiller videregående skole, Trondheim katedralskole, Kristen videregående skole Trøndelag (privatskole), og Steinerskolen i Trondheim (privatskole).
Katedralskolen ble grunnlagt i 1152 og er således Norges eldste skole. Heimdal videregående skole er kjent for at mange av landets beste ski-idrettsutøvere og sangere har vært elever der.
[rediger] Universitet og Høgskoler
- Høgskolen i Sør-Trøndelag
- Dronning Mauds Minne, Høgskolen for førskolelærerutdanning
- BI Trondheim
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er Norges nest største universitet med ca. 20.000 studenter. NTNU ble opprettet i 1996, som en videreføring av Universitetet i Trondheim (UNIT). UNIT ble opprettet i 1968 ved en integrering av Norges tekniske høgskole (NTH), Norges lærerhøgskole (NLHT) og Vitenskapsmuseet (DKNVS, Museet).
NTNU har en campus på Gløshaugen for tekniske og naturvitenskapelige fag, en campus på Tyholt marin teknikk, en campus på Øya, St. Olavs Hospital for medisin, og en campus på Dragvoll for humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. Også Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim ble i 1996 innlemmet i NTNU.
[rediger] Medier
Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet Adresseavisen som har hovedkontor på Heimdal, og NRK, som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på Tyholt.
[rediger] Aviser
Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser. Av disse er det kun Adresseavisen som har overlevd. Avisa Trondheim (opprinnelig Arbeider-Avisa) gikk inn i 1996. Trondheimsavisa opphørte i 1991 (som dagsavis under navnet Nidaros i 1957), Dagsavisa i 1954, Ny Tid i 1947 og 1939, og byens største avis frem til den andre verdenskrigs slutt, Dagsposten i 1945.
Gratisavisa Byavisa ble etablert av tidligere ansatte i Avisa Trondheim i 1996 og kommer ut hver tirsdag. 10. januar 2008 kom første utgave av den nye ukeavisa, Arbeideravisa, mens foreløpig siste utgave kom ut 14. august. Studentavisen Under Dusken kommer ut annenhver tirsdag.
[rediger] TV
Trondheim har én TV-stasjon, Adresseavisens TV-kanal TV-adressa som sender lokale nyheter og TVNorges programmer. I tillegg sender NRK1 den lokale nyhetssendingen Midtnytt. Borettslaget Risvollan har også en egen TV kanal, TVRisvollan
[rediger] Radio
NRK har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler (P1 og P3) samt musikkanalen NRK mP3 til Trondheim. Foruten NRKs lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, blant annet Radioadressa, som er eid av Adresseavisen. Studentradion i Trondheim er trondheimsstudentenes egen radiokanal, med nære bånd til Studentersamfundet og Studentsamskipnaden i Trondheim.
[rediger] Historie
Utdypende artikkel: Trondheims historie. Se også: Bybranner i Trondheim
Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av Olav Tryggvason i år 997, men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig tettsted der allerede. Byen var Norges hovedstad 1030–1217. I 1070 startet byggingen av Nidarosdomen, over Olav den helliges grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. 1320. Trondheim ble sete for den norske erkebiskopen da Norge ble en egen kirkeprovins i 1152. Reformasjonen ble fullført da den siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson måtte flykte fra landet i 1537.
Byen er blitt hjemsøkt av bybranner utallige ganger; den mest kjente brannen var Hornemansbrannen 19. april 1681. Etter denne brannen ble Johan Caspar de Cicignon tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på barokke byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra 1600-tallet ligger fortsatt mange av de gamle middelalderske gateløpene i form av veiter.
Myndighetene forsømte i 1681 å innføre murhus-tvang i sentrum, dvs. at husene skulle bygges i mur, ikke i tre, slik bl.a. London hadde gjort etter brannen i 1666. Dette resulterte i at Trondheim opplevde en ny storbrann i 1708, og flere andre, mindre, branner helt til murtvangen ble innført etter storbrannene i 1841 og 1842.
Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte Strinda herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser 1. januar 1964 da kommunene Strinda, Byneset, Leinstrand og Tiller ble innlemmet i Trondheim. Kommunens areal ble dermed mangedoblet. Mye av de senere års utbygging har foregått i disse nyervervede områdene.
[rediger] Kultur
[rediger] Tusenårssted
Kommunen valgte fem ulike tusenårssteder, og disse er:
- Erkebispegården med Hadrians plass og tilliggende områder
- Furua ved Skjelbreia
- Saupstad Bydelspark
- Blusuvold plass, Kvilhaugen
- Slupplund
Les mer her: Trondheim kommunes tusenårssteder
[rediger] Museer
- Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg
- Trondhjems sjøfartsmuseum
- Vitenskapsmuseet
- Vitensenteret i Trondheim
- Rustkammeret
- Ringve Museum
- Norsk Rettsmuseum
- Sporveismuseet i Trondheim
- Nordenfjeldske kunstindustrimuseum
- Det jødiske museum
[rediger] Severdigheter
- Nidarosdomen
- Erkebispegården
- Munkholmen
- Kristiansten festning
- Stiftsgården
- Tyholttårnet
- Studentersamfundet i Trondhjem
- Vår Frue kirke
- Lerkendal stadion
[rediger] Romaner med handling fra Trondheim
Dette er romaner der hele eller en del av handlingen er lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien «En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten : diktertekster om 1000 år i Trondheim», redigert av Einar Rædergård, utgitt 1997.
- Victor Hugo. Fangen på Munkholmen
- Johan Falkberget. Blant annet romanserien Nattens brød og romanen Bør Børson veksler mellom byen og bygder i og omkring Røros.
- Kristian Kristiansen. Blant annet trilogien som begynner med Adrian Posepilt
- Peter Egge – en lang rekke romaner
- Johan Bojer – en lang rekke romaner
- Fredrik Skagen, Idar Lind, Kim Småge og Tore Oksholen. Flere kriminalromaner
- Anne B. Ragde. Romanene Berlinerpoplene, Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger. Barnebokserien Felix-bøkene.
- Erlend Loe. Tatt av kvinnen
- Sigrid Undset. Blant annet trilogien om Kristin Lavransdatter
- Erling Pedersen. Din plass på jorda, første bind i Skredesyklusen
- Willy Ustad. Bokseriene Fire søsken og Journalisten
- Fredrik Skagen. Kriminalromanen God natt elskede
- Frank Schätzing. Spenningsromanen Svermen
- Jostein Gaarder. Sofies verden.
[rediger] Trondheimssanger
[rediger] Kjente personer fra Trondheim kommune
- Odd Iversen (f.1945), fotballspiller
- Ola By Rise (f. 1960), fotballtrener
- Erling Ormsson Skakke (1115–1179), jarl
- Ivar Lykke (1872-1949), politiker, statsminister og stortingspresident
- John Lyng (1905–78), politiker, statsminister
- Åge Aleksandersen (f. 1949 i Namsos), musiker
- Håkon Bleken (f. 1929), maler
- Håkon Gullvåg (f. 1959), maler
- Agnar Mykle (1915–1994), forfatter
- Thomas Angell (1692–1767), kjøpmann
- Erich Christian Dahl (1814–1882), kjøpmann og bryggerieier
- Christian Thams (1867–1948), industrigründer
- Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720), kontreadmiral og sjøhelt
- Fredrik Skagen (f.1936), forfatter
[rediger] Referanser
- ^ Trondheim.no Trondheim Byleksikon
- ^ http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkemengde/tab-2009-03-12-17.html
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Kategori:Trondheim – bilder, video eller lyd |
- trondheim.kommune.no kommunal side
- Værvarsel og -kart for Trondheim
- Zoombart kart og luftfoto over byen
- trondheim.com offisiell reiselivsside
- Kultur i Trondheim på kart fra Kulturnett.no
- Interaktivt kart over Trondheim


