Trondheim
Koordinater: 63°25′37″N 010°23′35″Ø
| Trondheim | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke | Sør-Trøndelag | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Innbyggernavn | Trondhjemmer, trondheimer | ||||
| Adm. senter | Trondheim | ||||
| Areal – Totalt: – Land: – Vann: |
342,26 km² 324,16 km² 18,1 km² |
||||
| Befolkning | 176 348[a] | ||||
| Kommunenr | 1601 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Internettside | www.trondheim.kommune.no | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Rita Ottervik (Ap) (2003) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 |
|||||
|
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
|||||
Trondheim (tidligere Nidaros og Trondhjem) er en bykommune i Sør-Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen og byen i Norge med sine 176 348 innbyggere. Kommunen fikk sin nåværende utstrekning i 1964 da Trondheim ble slått sammen med nabokommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand. Bysenteret (Midtbyen) ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i øst mot Malvik, og i sør mot Selbu, Klæbu og Melhus.
Byen ble ifølge sagafortellinger etablert av Olav Tryggvason i 997, og var Norges hovedstad mellom 1030 og 1217. Byen feiret sitt tusenårsjubileum i 1997.
Trondheim er administrasjonssentrum for Sør-Trøndelag fylke, og et etablert regionssenter for hele Midt-Norge. Trondheim huser blant annet landets nest største universitet; NTNU, Nidarosdomen, Kristiansten festning, St. Olavs hospital og Rockheim.
Innhold |
[rediger] Historie
.jpg)
Utdypende artikkel: Trondheims historie. Se også: Bybranner i Trondheim
Man regner med at byen ble grunnlagt i år 997 av Olav Tryggvason. Arkeologiske funn tyder på at det også har vært bosetninger rundt Nidelvas utløp også før den tid utover gårdsbruk, trolig sjøbuer for handelsvirksomhet.
Ved slutten av 1000-tallet vokste byen meget raskt. Det ble blant annet anlagt ei steinkirke ved St. Olavs gravplass, hvor Nidarosdomen ligger i dag. Det ble også anlagt bro over elva omtrent der hvor dagens Elgeseter bru ligger. I 1219 opplevde Trondheim den første kjente bybrannen, og noen år senere; i 1295 ble store deler av byen lagt i aske av en annen brann.
Da Nidaros erkebiskopsete ble opprettet i 1152 økte byutviklingen ytterligere, og fra 1200-tallet kjenner man til nær 20 kirker under setet. Det ble også anlagt en rekke klostre i byen, blant annet på Elgeseter, Bakke og Munkholmen.
Fra 1600-tallet kom økt handelsvirksomhet byen til gode. Byen begynte å vokse vestover, og den første bebyggelsen på Bakklandet oppstod. I 1681 la den såkalte Hornemansbrannen igjen store deler av Trondheim i grus, noe som førte til at Christian V bestemte at det skulle legges en helt ny byplan for Trondheim for å forhindre fremtidige branner fra å skape like stor ødeleggelse. Oppgaven ble gitt til den luxemburgske generalmajoren Johan Caspar de Cicignon, som fremmet en byplan med brede og rette gater med et sentralt torg.
Til tross for dette oppstod det flere store branner gjennom 1700- og 1800-tallet. Det ble fremmet lov om murtvang på sentrumsbebyggelsen, men før dette ble vedtatt ble byen gjenbygd raskt med trebebyggelse. Mye av dagens trebygg i sentrum stammer fra midten av 1800-tallet.
Etter andre verdenskrig måtte store deler av den gamle bebyggelsen vike til fordel for ny næringsvirksomhet. Cicignons byplan fra slutten av 1600-tallet er likevel nokså fremtredende i dagens Trondheim.
[rediger]
Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var stedet først kjent under navnet Nidaros, som betyr byen ved oset av Nid. Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1152 førte en feiltolkning til at byens navn ble til Trundum (Trundensis) i Vatikanet. Dette ble rettet opp av Eirik Ivarsson og fra 1192 heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i Roma. Nidaros-navnet på byen forsvant senere av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537, men er kjent brukt helt frem til 1600-1700-tallet.
Trondheim(en) var opprinnelig navnet på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens Trøndelag. Navnet betyr egentlig «landet (heimen) der det vokser frodig».[1] I senmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen Trondheimen ble brukt parallelt med Nidaros. Under unionen med Danmark ble dette fordansket til Trondhjem og Trondhjems len for Trondheims len.
I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en folkeavstemming om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.
Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen Trondheim innført, et «fornorsket» kompromissforslag lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.[2]
Trånnhjæm (-em) er likefullt en hyppig forekommende uttale av bynavnet, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på foreninger og bedrifter.[3]
Trondheim heter på sørsamisk Tråante. Tidligere ble skrivemåten Drontheim brukt på tysk, den var ment å gjøre korrekt uttale lettere, men den skrivemåten har gradvis gått ut av bruk.
[rediger] Geografi
Berggrunnen i kommunen består hovedsakelig av metamorfe bergarter, med enkelte unntak. Byen ligger i Trondheimsfeltet, som preges av kaledonske skiferbergarter.
Nidelva renner gjennom byen fra sør mot nord, og munner ut i Trondheimsfjorden. Den flate landtungen som dannes ved elvas løp ligger sentrumsbebyggelsen. Videre østover mot fjorden preges landskapet av lavland og kulturlandskap, som derfra går videre til høyere platåer. Rundt Jonsvatnet i sørøst er landskapet preget av åser med høyder på omtrent 400 meter. Sørvest for Nidelva finner man Heimdalsplatået, og videre vestover finner man flate og fruktbare leirjordsområder, hvor man finner store jordbruksareal.
Rundt Bymarka finner man de høyeste toppene i kommunen, med blant andre Gråkallen (552 moh.) og Storheia. (566 moh.)
I Ferdaminni beskriver Aasmund Olavsson Vinje synet av Trondheim slik: «Naar du stend upp i Steinberget og ser ned paa byen, so ringar Nidelvi seg paa øvre sida og fjorden paa nedre, so bygrunnen ser ut som ei pylsa med Iletangen som hals. Skulde dette bilætet vera for stygt, kann eg segja at byen ser ut som eit hjarta.»
[rediger] Klima
Trondheim har et mildt og fuktig klima, som preges av byens beliggenhet i utkanten av Vestavindsbeltet. Byen ligger innenfor den tempererte klimasonen, men ikke så langt unna polarklimasonen. Beliggenheten mellom den varme luften i sør og den kalde i nord gir et noe ustabilt klima.
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
[rediger] Demografi
Utdypende artikkel: Trondheims demografi
Trondheim har 176 348 innbyggere (1. januar 2012)[4], den 30. september 2009 ble byens innbygger nummer 170 000 født.[5] Dersom man medregner studentene som ikke melder flytting til byen, er det faktiske innbyggertallet vesentlig høyere.[6] I 2011 var det tilsammen 31 133 registrerte studenter ved institusjonene NTNU (21 913), HiST (8 035) og DMMH (1 125) [7] . I tillegg kommer en rekke mindre utdanningsinstitusjoner. I en kommunal rapport fra november 2006 anslås det at kun 8 000 av disse studentene er folkeregistrert i Trondheim [8]. Altså bor det pr. 2011 minst 23 000 studenter i byen som ikke regnes med i det offisielle folketallet. Det reelle innbyggertallet (pr. 2012) er derfor omlag 200 000.
Trondheim er den tredje mest folkerike kommunen i Norge, men blir av SSB regnet som det fjerde største tettstedet, da Stavanger og Sandnes regnes som et felles område. Tettstedet Trondheim har 164 953 innbyggere per 1. januar 2011. Trondheimsregionen har 259 719 innbyggere (1. januar 2012)[9].
Trondheim er en by i vekst. Fødselsoverskuddet har vært på 12-1300 i 2008 og 2009, mens det var mellom 700 og 1.000 pr år i perioden 1997-2007. Netto innflytting er også positiv, og har vært over 1.000 personer pr år siden 2005, med 2006 og 2007 som de høyeste, med hhv. 2.183 og 2.462 personer. I 2010 ble det født ca 2.600 barn i Trondheim, det høyeste tallet på 35 år.[10] 8,4% av byens befolkning har innvandrerbakgrunn[11].
Anslag går i retning av at Trondheim vil ha over 200 000 folkeregistrerte innbyggere innen 2020, men medregnet alle studentene er det faktiske folketallet omlag 200 000 allerede i 2012.
[rediger] Samfunn
[rediger] Politikk
Utdypende artikkel: Politikk i Trondheim
Ved kommunevalget i 2011 fikk den sittende flertallskonstellasjonen fornyet tillit. Største parti, Arbeiderpartiet, beholdt en sterk oppslutning, til tross for en liten prosentvis tilbakegang. Av de fire samarbeidende partiene var det bare Miljøpartiet De Grønne som økte sin prosentvise oppslutning, alle de andre gikk tilbake såvel i oppslutning som i mandat-tall, noe som hadde sammenheng med reduksjonen i antallet plasser. På borgerlig side økte Høyre kraftig på bekostning av Fremskrittspartiet, også Venstre gikk fram. Etter valget ble Kristelig folkeparti invitert med i den rødgrønne samarbeidskonstellasjonen, som samtidig byttet navn til sentrum-venstre. Venstre ble også invitert, men takket nei.
Valgresultatet var en tillitserklæring til ordfører Rita Ottervik og hennes politiske samarbeidspartiere. Ottervik har fått fornyet tillit to ganger og vil hvis hun sitter perioden ut ha vært Trondheimsordfører i 12 år.
[rediger] Kommunevalget 2011
| Parti | Prosent | Stemmer | Seter i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet |
|||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 39,5 | -4,4 | 35438 | 1694 | 27 | -10 | |
| Fremskrittspartiet | 8,9 | -5,7 | 8002 | -3255 | 6 | -7 | |
| Høyre | 27,2 | 12,2 | 24367 | 12847 | 18 | +5 | |
| Kristelig Folkeparti | 2,9 | -0,6 | 2638 | -63 | 2 | -1 | |
| Senterpartiet | 2,1 | -0,6 | 1861 | -215 | 1 | -1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 5,7 | -2,5 | 5129 | -1196 | 4 | -3 | |
| Venstre | 5,8 | 1,8 | 5189 | 2087 | 4 | 1 | |
| Pensjonistpartiet | 1,3 | -0,2 | 1139 | -16 | 1 | 0 | |
| Rødt | 3,0 | -0,4 | 2660 | 70 | 2 | -1 | |
| Miljøpartiet de Grønne | 2,6 | 0,6 | 2336 | 765 | 2 | 0 | |
| Valgdeltakelse/Total | 66,7 % | 89605 | 67 (85 i forrige periode) | 11 | |||
| Ordfører: Rita Ottervik (Ap) | Varaordfører: Knut Fagerbakke (SV) | ||||||
| Merknader: Kilde: http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2011/bk2_16_1.html | |||||||
[rediger] Offentlige etater
Trondheim er sete for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nidaros bispedømme, Domstoladministrasjonen, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Institutt for Naturforskning og regionale kontorer for mange offentlige etater.
[rediger] Helsevesen
Sykehuset St. Olavs hospital ligger på Øya. Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinsk teknologi.
[rediger] Militærvesen
I Trondheim finnes følgende militæravdelinger:
Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: Distriktskommando Trøndelag, Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag, Sør-Trøndelag Regiment og radarstasjonen Luftforsvarets stasjon Gråkallen på Gråkallen.
[rediger] Administrative bydeler og distrikter
Trondheim hadde tidligere seks administrative distrikter: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar 2005 ble det innført bydelsinndeling basert på NAVs organisering.
De nye bydelene er:
- Midtbyen bydel omfatter sentrum, Tyholt, Byåsen, Trolla og Ila.
- Østbyen bydel omfatter Møllenberg, Nedre Elvehavn, Lade, Strindheim, Jakobsli, Vikåsen og Ranheim.
- Lerkendal bydel omfatter Lerkendal, Nardo, Flatåsen og Moholt.
- Heimdal bydel omfatter Heimdal, Byneset, Tiller, Kolstad, Saupstad og Kattem.
[rediger] Vennskapsbyer
[rediger] Næringsliv
- Se Sør-Trøndelag#Fylkets_største_bedrifter for en oversikt over kommunens 20 største bedrifter
[rediger] Samferdsel
Trondheim er knutepunkt mellom jernbane, Hurtigruten og europavei 6. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk langs veiene inn til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot Christiania og resten av Europa.
[rediger] Trondheim havn
På Trondheim havn transporteres både gods og passasjerer, fra inn- og utland. I 2008 var det 4 717 anløp i Trondheim havn[13].
Hurtigruten har to daglige anløp på Brattøra, i tillegg frakter hurtigbåtene passasjerer til og fra tettsteder så langt sør som Kristiansund.
I 2008 gikk i alt 1,34 millioner tonn gods over kaiene i Trondheim. Av transportaktivitet i havneområdet tilkommer jernbane- og veitransporten, og omlasting mellom de tre transportformene, tilknyttet logistikknutepunktet på Brattøra.
Havna drives og forvaltes av Trondheimsfjorden Interkommunale Havn.
[rediger] Nordre avlastningsvei
Nordre avlastningsvei er en ny øst-vest forbindelse under bygging i Trondheim. Krysset i Ila-området stod ferdig i april 2007, mens forbindelsen over Brattøra ble åpnet først i månedsskiftet mai/juni 2010. På grunn av streik i offentlig sektor er det usikkert når det nye kjøremønsteret i Midtbyen vil bli endret.
[rediger] Buss
Busstilbudet i Trondheim administreres siden høsten 2009 gjennom det fylkeskommunale selskapet AtB. De ulike bussrutene legges ut på anbud og selve kjøringa gjennomføres av bl. a. Nettbuss Trondheim, det tidligere kommunale buss-selskapet.
[rediger] Jernbane
Jernbanen kom til Trondheim i 1864 da Trondhjem-Størenbanen ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på Kalvskinnet like ved dagens Elgeseter bru. I forbindelse med anleggelsen av Meråkerbanen i 1883 ble det åpnet en ny jernbanestasjon på Brattøra. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser.
[rediger] Trikk
Trikkelinja Gråkallbanen har i mange år vært et omstridt tema i Trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i 1988 etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I 1990 ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet Veolia.
[rediger] Fly
Trondheims flyplass,Værnes, ligger i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag, øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Trondheim, bl.a. SAS, Norwegian, Widerøe og KLM.
[rediger] Utdanning
[rediger] Videregående utdanning
I Trondheim er det 13 videregående skoler: Adolf Øiens skole, Brundalen videregående skole, Bybroen videregående skole (privatskole), Byåsen videregående skole, Gerhard Schønings skole, Heimdal videregående skole, Ladejarlen videregående skole, Ringve videregående skole, Skjetlein videregående skole, Strinda videregående skole, Tiller videregående skole, Trondheim katedralskole, Kristen videregående skole Trøndelag (privatskole), og Steinerskolen i Trondheim (privatskole).
Katedralskolen ble grunnlagt i 1152 og er således Norges eldste i sitt slag. Heimdal videregående skole er kjent for at mange av landets beste ski-idrettsutøvere og sangere har vært elever der.
[rediger] Universitet og høgskoler
- Høgskolen i Sør-Trøndelag
- Dronning Mauds Minne, Høgskolen for førskolelærerutdanning
- BI Trondheim
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er Norges nest største universitet med ca. 20 000 studenter. NTNU ble opprettet i 1996, som en videreføring av Universitetet i Trondheim (UNIT). UNIT ble opprettet i 1968 ved en integrering av Norges tekniske høgskole (NTH), Norges lærerhøgskole (NLHT) og Vitenskapsmuseet (DKNVS, Museet).
NTNU har en campus på Gløshaugen for tekniske og naturvitenskapelige fag, en campus på Tyholt marin teknikk, en campus på Øya, St. Olavs Hospital for medisin, og en campus på Dragvoll for humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. Også Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim ble i 1996 innlemmet i NTNU.
[rediger] Medier
Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet Adresseavisen som har hovedkontor på Heimdal, og NRK, som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på Tyholt.
[rediger] Aviser
Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser. Av disse er det kun Adresseavisen som har overlevd. Avisa Trondheim (opprinnelig Arbeider-Avisa) gikk inn i 1996. Trondheimsavisa opphørte i 1991 (som dagsavis under navnet Nidaros i 1957), Dagsavisa i 1954, Ny Tid i 1947 og 1939, og byens største avis frem til den andre verdenskrigs slutt, Dagsposten i 1945.
Gratisavisa Byavisa ble etablert av tidligere ansatte i Avisa Trondheim i 1996 og kommer ut hver tirsdag. Mellom januar og august 2008 kom den nye ukeavisa, Arbeideravisa ut, i 2011 ble denne relansert som nettavis med LO i Trondheim som utgiver. Studentavisen Under Dusken kommer ut annenhver tirsdag.
[rediger] TV
Trondheim har én TV-stasjon, Adresseavisens TV-kanal TV-adressa som sender lokale nyheter og TVNorges programmer. I tillegg sender NRK1 den lokale nyhetssendingen Midtnytt. Borettslaget Risvollan har også en egen TV kanal, TVRisvollan
[rediger] Radio
NRK har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler (P1 og P3) samt musikkanalen NRK mP3 til Trondheim. Foruten NRKs lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, blant annet Radioadressa, som er eid av Adresseavisen. Studentradion i Trondheim er trondheimsstudentenes egen radiokanal, med nære bånd til Studentersamfundet og Studentsamskipnaden i Trondheim.
[rediger] Kultur
[rediger] Tusenårssted
Kommunen valgte fem ulike tusenårssteder, og disse er:
- Erkebispegården med Hadrians plass og tilliggende områder
- Furua ved Skjelbreia
- Saupstad bydelspark
- Blusuvold plass, Kvilhaugen
- Slupplund
Les mer her: Trondheim kommunes tusenårssteder
[rediger] Museer
- Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg
- Trondhjems sjøfartsmuseum
- Vitenskapsmuseet
- Vitensenteret i Trondheim
- Rustkammeret
- Ringve Museum
- Rockheim
- Norsk Rettsmuseum
- Sporveismuseet i Trondheim
- Nordenfjeldske kunstindustrimuseum
- Det jødiske museum
[rediger] Severdigheter
- Nidarosdomen
- Erkebispegården
- Munkholmen
- Kristiansten festning
- Stiftsgården
- Tyholttårnet
- Studentersamfundet i Trondhjem
- Vår Frue kirke
- Lerkendal Stadion
- Walk of Peace
- Rockheim
[rediger] Romaner med handling fra Trondheim
En rekke romaner har hele eller en del av handlingen lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien «En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten : diktertekster om 1000 år i Trondheim», redigert av Einar Rædergård, utgitt 1997.
- Victor Hugo. Fangen på Munkholmen (Han d'Islande)
- Johan Falkberget. Blant annet romanserien Nattens brød og romanen Bør Børson veksler mellom byen og bygder i og omkring Røros.
- Kristian Kristiansen. Blant annet trilogien som begynner med Adrian Posepilt
- Peter Egge – en lang rekke romaner
- Johan Bojer – en lang rekke romaner
- Fredrik Skagen, Idar Lind, Kim Småge, Tore Oksholen og Jørgen Brekke. Flere kriminalromaner
- Anne B. Ragde. Romanene Berlinerpoplene, Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger. Barnebokserien Felix-bøkene.
- Erlend Loe. Tatt av kvinnen
- Sigrid Undset. Blant annet trilogien om Kristin Lavransdatter
- Erling Pedersen. Din plass på jorda, første bind i Skredesyklusen
- Willy Ustad. Bokseriene Fire søsken og Journalisten
- Fredrik Skagen. Kriminalromanen God natt elskede
- Frank Schätzing. Spenningsromanen Svermen
- Jostein Gaarder. Sofies verden.
[rediger] Filmer med handling i Trondheim (utvalg)
[rediger] Trondheimssanger
- Nidelven stille og vakker du er (Oskar Hoddø)
- Trondhjæmsnatt (Åge Aleksandersen)
- Æ Længte hjæm (Petter Wavold)
[rediger] Kjente personer fra Trondheim kommune
- Odd Iversen (f.1945), tidligere fotballspiller
- Ola By Rise (f. 1960), fotballtrener
- Steffen Iversen (f. 1976), fotballspiller
- Ivar Lykke (1872-1949), politiker, statsminister og stortingspresident
- John Lyng (1905–78), politiker, statsminister
- Åge Aleksandersen (f. 1949 i Namsos), musiker
- Håkon Bleken (f. 1929), maler
- Håkon Gullvåg (f. 1959), maler
- Agnar Mykle (1915–1994), forfatter
- Thomas Angell (1692–1767), kjøpmann
- Erich Christian Dahl (1814–1882), kjøpmann og bryggerieier
- Christian Thams (1867–1948), industrigründer
- Peter Wessel Tordenskiold (1690–1720), viseadmiral og sjøhelt
- Fredrik Skagen (f.1936), forfatter
- Arve Tellefsen (f. 1936), fiolinist
- Tommy Ingebrigtsen (f. 1977), VM-vinner i hopp
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ Trondheim.no Trondheim Byleksikon
- ^ Litteratur om navnestriden: Steinar Haga Skjetne: Navnestrid og partipolitikk i Trondheim under Stortingsvalget 1930. I: Trondhjemske samlinger 1974; Bjarne Slapgard: Omkring namnestriden Trondhjem – Nidaros – Trondheim (1977); Roger Lockertsen: Namnet på byen Trondheim: ein språkhistorisk og faghistorisk analyse (2007, Novus, doktoravhandling)
- ^ Eksempler: Trondhjems seilforening, Trondhjems kvinnelige studentersangforening, Trondhjems provincialloge, Trondhjems rørleggerlaug, Trondhjems elektromotor as, Trondhjems Hospital, Studentersamfundet i Trondhjem, Trondhjems Kameraklubb.
- ^ . Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2012. Besøkt 23. februar 2012.
- ^ Adressa.no - Trondheim med innbygger nummer 170.000
- ^ Trondheim kommune - Trondheim i dag
- ^ [1]
- ^ Trondheim.kommune.no - Prosjektrapport : Studentbosetting - hyblifisering
- ^ . Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2012. Besøkt 23. februar 2012.
- ^ Adressa.no - Trondheim vokser og vokser
- ^ SSB: Trondheim kommune
- ^ Trondheim kommune - Trondheims vennskapsbyer
- ^ Trondheim Havn – Statistikk over skipstrafikken
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Trondheim – bilder, video eller lyd |
- trondheim.kommune.no kommunal side
- Værvarsel og -kart for Trondheim
- trondheim.com offisiell reiselivsside
- Kultur i Trondheim på kart fra Kulturnett.no
- Interaktivt kart over Trondheim
|
||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||
