Trondheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°26′N 10°24′Ø

Trondheim

Våpen

Kart over Trondheim

Land Norge Norge
Fylke Sør-Trøndelag
Status Kommune
Innbyggernavn Trondhjemmer, trondheimer
Adm. senter Trondheim
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&342.26&342,26 km²
3&502&324.16&324,16 km²
3&501&18.1&18,1 km²
Befolkning 3&505&182 035&182 035[a]
Kommunenr. 1601
Målform Nøytral
Kommuneblomst Nyperose
Høyeste topp Storheia (565,6 moh.)
Internettside www.trondheim.kommune.no
Politikk
Ordfører Rita Ottervik (Ap) (2003)
Varaordfører Knut Fagerbakke (SV) (2003)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Trondheim

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Trondheim (tidligere Nidaros og Trondhjem) er en bykommune i Sør-Trøndelag, og den tredje mest folkerike kommunen i Norge med sine 182 035 innbyggere (per 1. januar 2014).[1] Kommunen fikk sin nåværende utstrekning i 1964 da Trondheim ble slått sammen med nabokommunene Byneset, Strinda, Tiller og Leinstrand. Bysenteret (Midtbyen) ligger mellom Nidelva og Trondheimsfjorden. Kommunen grenser i øst mot Malvik, i sør mot Selbu, Klæbu og Melhus, og mot Rissa og Leksvik i Trondheimsfjorden

Byen ble ifølge sagafortellinger etablert av Olav Tryggvason i 997, og var Norges hovedstad mellom 1030 og 1217 (som den andre i rekken). Byen feiret sitt tusenårsjubileum i 1997.

Trondheim er administrasjonssentrum for Sør-Trøndelag fylke, og et etablert regionssenter for hele Midt-Norge. Trondheim huser blant annet landets nest største universitet; NTNU, Nidarosdomen, Kristiansten festning, St. Olavs hospital, Trondheim kunstmuseum og Rockheim.

Historie[rediger | rediger kilde]

Trondheim anno 1800
Malt av John William Edy

Utdypende artikkel: Trondheims historie. Se også: Bybranner i Trondheim

Kart over Trondheim fra 1898, med den nye bydelen Lademoen innfelt.

Man regner med at byen ble grunnlagt i år 997 av Olav Tryggvason. Arkeologiske funn tyder på at det også har vært bosetninger rundt Nidelvas utløp også før den tid utover gårdsbruk, trolig sjøbuer for handelsvirksomhet.

Ved slutten av 1000-tallet vokste byen meget raskt. Det ble blant annet anlagt ei steinkirke ved St. Olavs gravplass, hvor Nidarosdomen ligger i dag. Det ble også anlagt bro over elva omtrent der hvor dagens Elgeseter bru ligger. I 1219 opplevde Trondheim den første kjente bybrannen, og noen år senere; i 1295 ble store deler av byen lagt i aske av en annen brann.

Da Nidaros erkebiskopsete ble opprettet i 1152 økte byutviklingen ytterligere, og fra 1200-tallet kjenner man til nær 20 kirker under setet. Det ble også anlagt en rekke klostre i byen, blant annet på Elgeseter, Bakke og Munkholmen.

Fra 1600-tallet kom økt handelsvirksomhet byen til gode. Byen begynte å vokse vestover, og den første bebyggelsen på Bakklandet oppstod. I 1681 la den såkalte Hornemansbrannen igjen store deler av Trondheim i grus, noe som førte til at Christian V bestemte at det skulle legges en helt ny byplan for Trondheim for å forhindre fremtidige branner fra å skape like stor ødeleggelse. Oppgaven ble gitt til den luxemburgske generalmajoren Johan Caspar de Cicignon, som fremmet en byplan med brede og rette gater med et sentralt torg.

Til tross for dette oppstod det flere store branner gjennom 1700- og 1800-tallet. Det ble fremmet lov om murtvang på sentrumsbebyggelsen, men før dette ble vedtatt ble byen gjenbygd raskt med trebebyggelse. Mye av dagens trebygg i sentrum stammer fra midten av 1800-tallet.

Etter andre verdenskrig måtte store deler av den gamle bebyggelsen vike til fordel for ny næringsvirksomhet. Cicignons byplan fra slutten av 1600-tallet er likevel nokså fremtredende i dagens Trondheim.

Bynavn og bystrøk[rediger | rediger kilde]

Se også: Nidaros
Folkemøte ved Rådhusplassen og musikkpaviljongen i forbindelse med navnestriden (1929)
Trondheims byflagg. Flagget viser en nyperose, som er byens kommuneblomst. Rosen har vært et symbol for instanser og kirke i byen helt fra 1500-tallet, og det antas det er en gjengivelse av rosevinduet i Nidarosdomen

Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var stedet først kjent under navnet Nidaros, som betyr byen ved oset av Nid. Ved opprettelsen av Nidaros erkebispedømme i 1152 førte en feiltolkning til at byens navn ble til Trundum (Trundensis) i Vatikanet. Dette ble rettet opp av Eirik Ivarsson og fra 1192 heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i Roma. Nidaros-navnet på byen forsvant senere av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537, men er kjent brukt helt frem til 1600-1700-tallet.

Trondheim(en) var opprinnelig navnet på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens Trøndelag. Navnet betyr egentlig «landet (heimen) der det vokser frodig».[2] I senmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen Trondheimen ble brukt parallelt med Nidaros. Under unionen med Danmark ble dette fordansket til T(h)rondhjem og Trondhjems len for Trondheims len, så dette navnet var i bruk fra 1500-tallet.

I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en folkeavstemming om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.

Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen Trondheim innført, et «fornorsket» kompromissforslag lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.[3]

Trånnhjæm (-em) er likefullt en hyppig forekommende uttale av bynavnet blant byens befolkning, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på (nye og gamle) foreninger og bedrifter.[4] Så sent som i 2007 ønsket en bystyrerepresentant å blåse liv i diskusjonen rundt bynavnet.[5]

Trondheim heter på sørsamisk Tråante. Tidligere ble skrivemåten Drontheim brukt på tysk, den var ment å gjøre korrekt uttale lettere, men den skrivemåten har gradvis gått ut av bruk.

Trehusbyen[rediger | rediger kilde]

Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden, og kalles derfor trehusbyen. Fra fisker- og arbeiderstrøket i Ilsvikøra i vest, via 1840-tallsbebyggelsen på Sanden og Løkkan, bryggerekkene og trehusbebyggelsen i Nerbyen, bryggene i Kjøpmannsgata, trehusene på Bakklandet, Rosenborgbebyggelsen og arbeiderboligene på Lademoen og Reina i øst, kan man trekke en mer eller mindre uavbrutt linje gjennom trehus.

De er bygd i ulike perioder, fra tidlig 1700-tallet, med et tyngdepunkt fra siste halvdel av 1800-tallet.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Midtbyen og Trondheimsfjorden.

Berggrunnen i kommunen består hovedsakelig av metamorfe bergarter, med enkelte unntak. Byen ligger i Trondheimsfeltet, som preges av kaledonske skiferbergarter.

Nidelva renner gjennom byen fra sør mot nord, og munner ut i Trondheimsfjorden. Den flate landtungen som dannes ved elvas løp ligger sentrumsbebyggelsen. Videre østover mot fjorden preges landskapet av lavland og kulturlandskap, som derfra går videre til høyere platåer. Rundt Jonsvatnet i sørøst er landskapet preget av åser med høyder på omtrent 400 meter. Sørvest for Nidelva finner man Heimdalsplatået, og videre vestover finner man flate og fruktbare leirjordsområder, hvor man finner store jordbruksareal.

Rundt Bymarka finner man de høyeste toppene i kommunen, med blant andre Gråkallen (552 moh.) og Storheia (565 moh.).

I Ferdaminni beskriver Aasmund Olavsson Vinje synet av Trondheim slik: «Naar du stend upp i Steinberget og ser ned paa byen, so ringar Nidelvi seg paa øvre sida og fjorden paa nedre, so bygrunnen ser ut som ei pylsa med Iletangen som hals. Skulde dette bilætet vera for stygt, kann eg segja at byen ser ut som eit hjarta.»

Klima[rediger | rediger kilde]

Trondheim har et mildt og fuktig klima, som preges av byens beliggenhet i utkanten av Vestavindsbeltet. Byen ligger innenfor den tempererte klimasonen, men ikke så langt unna polarklimasonen. Beliggenheten mellom den varme luften i sør og den kalde i nord gir et noe ustabilt klima.

Klimadata for Trondheim
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 0.1 1.0 4.7 7.8 14.1 17.3 18.4 17.8 13.6 9.1 3.7 1.5 9,09
Døgnmiddeltemp. °C - 2.3 -1.4 1.2 4.3 9.4 12.1 14.4 13.2 10.0 6.4 1.4 -1.1 5,633
Normal min. temp. °C - 6.5 - 5.7 - 3.0 0.3 5.0 8.8 10.3 9.8 6.6 3.3 - 2.0 - 4.8 -6,5
Nedbør (mm) 63 52 54 49 53 68 94 87 113 104 71 84
Normal månedlige solskinnstimer 23.4 65.2 118.8 158.5 215.1 197.4 178 176 111.5 61.6 31.7 9.3 1 346,5

Demografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Trondheims demografi

Tettstedet Trondheim (grønt), med sentrumsområder (grått).

Trondheim har 182 035 innbyggere (1. januar 2014)[6], den 30. september 2009 ble byens innbygger nummer 170 000 født.[7] Dersom man medregner studentene som ikke melder flytting til byen, er det faktiske innbyggertallet vesentlig høyere.[8] I 2011 var det tilsammen 31 133 registrerte studenter ved institusjonene NTNU (21 913), HiST (8 035) og DMMH (1 125)[9] . I tillegg kommer en rekke mindre utdanningsinstitusjoner. I en kommunal rapport fra november 2006 anslås det at kun 8 000 av disse studentene er folkeregistrert i Trondheim.[10] Altså bor det pr. 2011 minst 23 000 studenter i byen som ikke regnes med i det offisielle folketallet. Det reelle innbyggertallet (pr. 2012) er derfor omlag 200 000.

Trondheim er den tredje mest folkerike kommunen i Norge, men blir av SSB regnet som det fjerde største tettstedet, da Stavanger og Sandnes regnes som et felles område. Tettstedet Trondheim har 169 972 innbyggere per 1. januar 2013. Tettstedet har en befolkningstetthet på 3018 innbyggere per kvadratkilometer.[11] Trondheimsregionen har 275 485 innbyggere (1. januar 2014)[12].

Trondheim er en by i vekst. Fødselsoverskuddet har vært på 12-1300 i 2008 og 2009, mens det var mellom 700 og 1 000 pr år i perioden 1997-2007. Netto innflytting er også positiv, og har vært over 1 000 personer pr år siden 2005, med 2006 og 2007 som de høyeste, med hhv. 2 183 og 2 462 personer. I 2010 ble det født ca. 2 600 barn i Trondheim, det høyeste tallet på 35 år.[13] 8,4% av byens befolkning har innvandrerbakgrunn.[14]

Anslag går i retning av at Trondheim vil ha over 200 000 folkeregistrerte innbyggere innen 2020, men medregnet alle studentene er det faktiske folketallet omlag 200 000 allerede i 2012.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politikk i Trondheim

Kommunevalget 2011[rediger | rediger kilde]

Rita Ottervik har vært ordfører i Trondheim siden 2003.
Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 39,5 -4,4 35438 1694 27 -10 5
Fremskrittspartiet 8,9 -5,7 8002 -3255 6 -7 1
Høyre 27,2 12,2 24367 12847 18 +5 3
Kristelig Folkeparti 2,9 -0,6 2638 -63 2 -1 1
Senterpartiet 2,1 -0,6 1861 -215 1 -1
Sosialistisk Venstreparti 5,7 -2,5 5129 -1196 4 -3 1
Venstre 5,8 1,8 5189 2087 4 1 1
Pensjonistpartiet 1,3 -0,2 1139 -16 1 0
Rødt 3,0 -0,4 2660 70 2 -1
Miljøpartiet de Grønne 2,6 0,6 2336 765 2 0
Valgdeltakelse/Total 66,7 % 89605 67 (85 i forrige periode) 11
Ordfører: Rita Ottervik (Ap) Varaordfører: Knut Fagerbakke (SV)
Merknader: Kilde: http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2011/bk2_16_1.html

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Trond Giske (Ap) fra Trondheim ble tildelt stortingsmandat nr. 1 for Sør-Trøndelag

Ved Stortingsvalget 2013 var det 131 527 stemmeberettigede velgere i Trondheim. Det ble avgitt 106 095 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 80,7 %. Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 0,4 prosentpoeng (46,1 % H+Frp+KrF+V, 46,5 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[15]

Parti Stemmetall  %
Arbeiderpartiet 38 889 36,8
Høyre 25 560 24,2
Fremskrittspartiet 13 225 12,5
Sosialistisk Venstreparti 7 572 7,2
Venstre 6 690 6,3
Miljøpartiet De Grønne 4 298 4,1
Kristelig Folkeparti 3 233 3,1
Senterpartiet 2 695 2,6
Rødt 1 302 1,2
Pensjonistpartiet 912 0,9
Piratpartiet 641 0,6
De Kristne 231 0,2
Demokratene i Norge 136 0,1
Kystpartiet 70 0,1
Det Liberale Folkepartiet 68 0,1
Norges Kommunistiske Parti 67 0,1
Kristent Samlingsparti 60 0,1
Blanke stemmer 446 -
Valgdeltagelse/Total 106 095 80,7

Offentlige etater[rediger | rediger kilde]

Trondheim er sete for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nidaros bispedømme, Domstoladministrasjonen, Norges geologiske undersøkelse, Direktoratet for arbeidstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk Institutt for Naturforskning og regionale kontorer for mange offentlige etater.

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

Sykehuset St. Olavs hospital ligger på Øya. Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinsk teknologi.

Militærvesen[rediger | rediger kilde]

I Trondheim finnes følgende militæravdelinger:

Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: Distriktskommando Trøndelag, Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag, Sør-Trøndelag Regiment og radarstasjonen Luftforsvarets stasjon GråkallenGråkallen.

Administrative bydeler og distrikter[rediger | rediger kilde]

Trondheim sett fra Singsaker

Trondheim hadde tidligere seks administrative distrikter: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar 2005 ble det innført bydelsinndeling basert på NAVs organisering.

De nye bydelene er:

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Trondheim har vennskapssamarbeid med både nordiske,afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner.

 

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Se Sør-Trøndelag#Fylkets_største_bedrifter for en oversikt over kommunens 20 største bedrifter

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

En av Gråkallbanens trikker på holdeplassen i St. Olavs gate.

Trondheim er knutepunkt mellom jernbane, Hurtigruten og europavei 6. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk langs veiene inn til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot Christiania og resten av Europa.

Trondheim havn[rediger | rediger kilde]

Trondheim havn transporteres både gods og passasjerer, fra inn- og utland. I 2008 var det 4 717 anløp i Trondheim havn.[17]

Hurtigruten har to daglige anløp på Brattøra, i tillegg frakter hurtigbåtene passasjerer til og fra tettsteder så langt sør som Kristiansund.

I 2008 gikk i alt 1,34 millioner tonn gods over kaiene i Trondheim. Av transportaktivitet i havneområdet tilkommer jernbane- og veitransporten, og omlasting mellom de tre transportformene, tilknyttet logistikknutepunktet på Brattøra.

Havna drives og forvaltes av Trondheim Havn IKS.

Nordre avlastningsvei[rediger | rediger kilde]

Nordre avlastningsvei er en øst-vest forbindelse i Trondheim. Krysset i Ila-området stod ferdig i april 2007, mens forbindelsen over Brattøra ble åpnet i månedsskiftet mai/juni 2010.

Buss[rediger | rediger kilde]

Busstilbudet i Trondheim administreres siden høsten 2009 gjennom det fylkeskommunale selskapet AtB. De ulike bussrutene legges ut på anbud og selve kjøringa gjennomføres av bl. a. Nettbuss Trondheim (det tidligere kommunale buss-selskapet) samt Trønderbilene og Tide. Lokalbussene i Trondheim bruker Nordsjøgass som drivstoff og skal så snart som mulig ta i bruk klimanøytral biogass.

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Nidelva sett fra Gamle bybro

Jernbanen kom til Trondheim i 1864 da Trondhjem–Størenbanen ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på Kalvskinnet like ved dagens Elgeseter bru. I forbindelse med anleggelsen av Meråkerbanen i 1883 ble det åpnet en ny jernbanestasjonBrattøra. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser.

Trikk[rediger | rediger kilde]

Trikkelinja Gråkallbanen har i mange år vært et omstridt tema i Trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i 1988 etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I 1990 ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet Veolia.

Fly[rediger | rediger kilde]

Trondheims flyplass,Værnes, ligger i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag, øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Trondheim, bl.a. SAS, Norwegian, Widerøe, KLM, Icelandair, Wizz Air og Estonian Air

Utdanning[rediger | rediger kilde]

NTNU, hovedbygget på Gløshaugen
Videregående skoler

I Trondheim er det 11 videregående skoler: Charlottenlund videregående skole, Bybroen videregående skole (privatskole), Byåsen videregående skole, Gerhard Schønings skole, Heimdal videregående skole, Ladejarlen videregående skole, Skjetlein videregående skole, Strinda videregående skole,Thora Storm videregående skole, Tiller videregående skole, Trondheim katedralskole, Kristen videregående skole Trøndelag (privatskole), Sonans Privatgymnas og Steinerskolen i Trondheim (privatskole).

Universitet og høgskoler

Medier[rediger | rediger kilde]

Adresseavisens gamle lokaler i Nordre gate i Trondheim sentrum er en publikumsekspedisjon

Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet Adresseavisen som har hovedkontor på Heimdal, og NRK, som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på Tyholt.

Aviser[rediger | rediger kilde]

Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser. Av disse er det kun Adresseavisen som har overlevd. «Adressa» utkom første gang i 1767 og er landets eldste. Avisa Trondheim (opprinnelig Arbeider-Avisa) gikk inn i 1996. Trondheimsavisa opphørte i 1991 (som dagsavis under navnet Nidaros i 1957), Dagsavisa i 1954, Ny Tid i 1947 og 1939, og byens største avis frem til den andre verdenskrigs slutt, Dagsposten i 1945.

Gratisavisa Byavisa ble etablert av tidligere ansatte i Avisa Trondheim i 1996 og kommer ut hver tirsdag. Mellom januar og august 2008 kom den nye ukeavisa, Arbeideravisa ut, i 2011 ble denne relansert som nettavis med LO i Trondheim som utgiver. Studentavisen Under Dusken kommer ut annenhver tirsdag.

TV[rediger | rediger kilde]

Trondheim har én TV-stasjon, NRK1 som sender den lokale nyhetssendingen Midtnytt. NRK Trøndelag produserer også tv-innhold til rikssendingene. Adresseavisen hadde tidligere en TV-kanal kalt TV-adressa. De sendte lokale nyheter og TVNorges programmer. Den er nå gått over til å være en ren web-tv uten faste sendinger på eteren. Borettslaget Risvollan har også en egen TV kanal, TVRisvollan.

Radio[rediger | rediger kilde]

NRK har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler (P1 og P3) samt musikkanalen NRK mP3 til Trondheim. Foruten NRKs lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, blant annet Radioadressa, som er eid av Adresseavisen. Studentradion i Trondheim er trondheimsstudentenes egen radiokanal, med nære bånd til Studentersamfundet og Studentsamskipnaden i Trondheim.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Munkholmen sett fra sør
Munkegata ca. 1910-1915.
«Trondheim - Torget med Olav Tryggvason-monumentet» tidlig på 1960-tallet.
Bryggene i Nidelva ca. 1955.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunen valgte fem ulike tusenårssteder, og disse er:

Les mer her: Trondheim kommunes tusenårssteder

Museer[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Romaner med handling fra Trondheim[rediger | rediger kilde]

En rekke romaner har hele eller en del av handlingen lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien «En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten : diktertekster om 1000 år i Trondheim», redigert av Einar Rædergård, utgitt 1997.

Trondheimssanger[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Trondheim kommune[rediger | rediger kilde]

Tordenskiold (1690–1720) var en dansk-norsk sjøhelt

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2014». Besøkt 1. mars 2014. 
  2. ^ Trondheim.no Trondheim Byleksikon
  3. ^ Litteratur om navnestriden: Steinar Haga Skjetne: Navnestrid og partipolitikk i Trondheim under Stortingsvalget 1930. I: Trondhjemske samlinger 1974; Bjarne Slapgard: Omkring namnestriden Trondhjem – Nidaros – Trondheim (1977); Roger Lockertsen: Namnet på byen Trondheim: ein språkhistorisk og faghistorisk analyse (2007, Novus, doktoravhandling)
  4. ^ Eksempler: Trondhjems seilforening, Trondhjems kvinnelige studentersangforening, Trondhjems provincialloge, Trondhjems rørleggerlaug, Trondhjems elektromotor as, Trondhjems Hospital, Studentersamfundet i Trondhjem, Trondhjems Kameraklubb.
  5. ^ http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article808864.ece
  6. ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2014». Besøkt 1. mars 2014. 
  7. ^ Adressa.no - Trondheim med innbygger nummer 170.000
  8. ^ Trondheim kommune - Trondheim i dag
  9. ^ [1]
  10. ^ Trondheim.kommune.no - Prosjektrapport : Studentbosetting - hyblifisering
  11. ^ Den fjerde høyeste befolkningstettheten i Norge etter Hålandsmarka (5395) i Sola kommune, tettstedet Oslo (3521) og Løpsmarka (3420).
  12. ^ Statistisk sentralbyrå. «Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap. 1. januar 2014». Besøkt 1. mars 2014. 
  13. ^ Adressa.no - Trondheim vokser og vokser
  14. ^ SSB: Trondheim kommune
  15. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Trondheim i Sør-Trøndelag
  16. ^ Trondheim kommune - Trondheims vennskapsbyer
  17. ^ Trondheim Havn – Statistikk over skipstrafikken

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Trondheim.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Trondheim – bilder, video eller lyd