Alrekstad
Alrekstad (av norrønt Álrekstaðir) er en tidligere kongsgård i nabolaget Årstad i Bergenhus bydel i Bergen, med røtter tilbake til 400-tallet.
Søndag 10. september 2000 ble en minneplate avduket ved inngangspartiet til Alrekstad skole, støttet av Årstad menighet og Årstad skole.
Historie[rediger | rediger kilde]
Snorre nevner Alrekstad som en av de fem gårdene der Harald Hårfagre holdt seg mest på sine eldre dager. Dit ønsket Håkon den gode å bli brakt etter å ha fått banesår i slaget ved Fitjar i 961:
- Kong Håkon gikk ut på langskipet sitt og lot binde om det såret han hadde fått, men blodet rant slik av det at de ikke kunne få det stanset, og da det lei på dagen, ble kongen svakere; han sa da at han ville seile nordover til gården sin på Ålrekstad... Og etter litt døde kong Håkon der på hella, samme sted som han var født.[1]
Årstadgeilen fører fra Alrek ned til Store Lungegårdsvann og er Bergens eldste gateløp. Veifaret førte fra kongsgården ned til sjøen ved Store Lungegårdsvann (den gang kalt Alrekstadvågen). På flere av eiendommene langs geilen er det påvist arkeologiske kulturminner i form av gravminner og spor etter forhistorisk dyrkning.[2]
Kongsgården var strategisk plassert. I øst ruver Ulriken, i forgrunnen ligger Ålrekstadvågen, (nå Store Lungegårdsvann), i nord Ålrekstadvannet (nå Svartediket). Sentralt i landskapet ligger også Skinhosa (nå Puddefjorden). I 1277 testamenterte Magnus Lagabøte Alrekstad kongsgård til Nonneseter kloster. Eiendommen ble holdt i hevd til reformasjonen. Deretter lot Vincens Lunge både kloster og kongsgård forfalle. På 1800-tallet var Årstadvollen ekserserplass. I 1898 kjøpte Bergen kommune området.
De tidligste kirkelige opplysninger som finnes om Årstad, forteller at det på gården Alrekstad fra gammelt stod en liten kirke av hugget kleberstein. Den skal ha stått der så sent som i 1653, men ble revet tidlig på 1700-tallet. Trolig var Den hellige korskirke reist i tilknytning til kongsgården. Steinen ble brukt dels til Bergen domkirke, delvis til magister Ole Storms hus; han var daværende eier av Årstad. Ruiner etter gamlekirken var fremdeles synlige i 1736.[3]
Absalon Pedersson Beyer var sogneprest blant annet for Årstad sogn, og omtaler dette i sin dagbok 21. april 1564 da Årstad menighet fremdeles sognet til Den hellige korskirke. Utover 1600-tallet forfalt kirken i slik grad at menigheten måtte henvises til Birkeland kirke i Fana som sognekirke. Veien dit var så lang at menigheten i 1667 ved kongebrev fra kong Frederik 3. fikk tillatelse til å innlemmes i St. Jørgens sogn, dvs. den langt nærmere Hospitalskirken i Bergen by. Men Fana motsatte seg dette med tanke på tapet i kirkeskatt. Thomas Gilbertsen som var sogneprest ved St. Jørgen, avslo derfor Årstad menighets henvendelse.[4]
Nabolaget[rediger | rediger kilde]
Alrek studenthjem ligger rett ved siden av Alrekstad skole, med studentpuben Club Alrek i studentboligens kjeller. Haukeland sykehus ligger også i området.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Håkon den godes saga, kap. 32
- ^ Kulturminne ID. 113866, 95908, 115911, Riksantikvarens kulturminnedatabase, se [1] s. 9 av 22
- ^ Hjelpeprest A. Helland Madsen: Årstad sogn i gammel og ny tid (s. 12), A/S Lundes forlag, Bergen 1933
- ^ Dan André Fiskum Velle: Om Årstad kirke og menighet