Reykjavík

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Reykjavík
Reykjavíkurborg
Reykjavík séð úr Hallgrímskirkju.jpeg

Flagg

Våpen

Land Island Island
Status Hovedstad
Areal 274,5 km²
Befolkning 120 165 (1. oktober 2008)
Bef.tetthet 437,76 innb./km²
Nettside Nettside

Reykjavík
Kart over Island som viser plasseringen av Reykjavík.
Reykjavik i 1860.
En gate i Reykjavik
Island er en vulkansk øy
Reykjavik, vinterstid
En elv utenfor hovedstadsområdet.
Byggingen av mange nye boliger utenfor hovedstaden, samtidig som landets økonomikrise, har ført til at de fleste av dem har blitt stående tomme.

Reykjavík, eller Reykjavik («røykvik») er Islands hovedstad og største by, og godt over 60 % av landets 306 000 innbyggere bor i eller rundt Reykjavik. Byen ligger på en vestvendt halvøy på Islands sørvestlige kyst og er verdens nordligste hovedstad, beliggende på omtrent samme breddegrad som Steinkjer.

Island er en ung nasjon, og Reykjaviks vekst begynte ikke før den ble erklært som hovedstad i den nye republikken Island i 1944. Da begynte tilflyttingen fra distriktene og overgangen fra agrikultur og fiske til moderne industri og teknologi. Det islandske språket har fortsatt store likhetstrekk med norrønt fra vikingtiden, og islendingene beskytter språket sitt med nebb og klør. I Reykjavik vil man høre svært få av de engelske ordene som resten av Europa har overtatt, som fastfood og snackbar. Til og med de trendy barene og kafeene har islandske navn som Kaffibarinn eller Ölstofa.

Offisielt navn på kommunen er Reykjavíkurborg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ingolf Arnarsson slo seg ned i Reykjavík 874 som den første nybyggeren på Island, da han kom til Island fra Norge som fredløs. Byen fikk ikke bystatus før på 1700-tallet, da Skúli Magnússon forsøkte bedriftsdrivning i det lille tettstedet. Tidligere hadde Reykjavík bare vært en liten fiskerlandsby. Byen fikk kjøpstadsrettigheter i 1786.

Alltinget (Alþingið) ble gjenopprettet i Reykjavík i 1845 og flyttet til det nye huset, Alþingishúsið, i 1881.

Den eldste, sentrale delen av Reykjavik virker mer som en småby enn en internasjonal hovedstad, med sine lave trehus og avslappede atmosfære. Andre deler er hypermoderne, med shoppingsentre og forretningsbygg i stål og glass, og minner en på at Reykjavik er en forholdsvis ny by, uten storslåtte historiske bygninger og monumenter som mange andre hovedsteder.

Byens naturlige sentrum er torget Austurvöllur, i det som kan kalles Gamlebyen, som grovt sett er området mellom havnen, innsjøen Tjörn og den nord/sørlige Lækjargata. Her ligger både parlamentet og domkirken, og midt på torget står en statue av den islandske selvstendighetsforkjemperen Jon Sigurdsson.

Universitetet Háskóli Íslands ble grunnlagt her i 1911.

Reykjavík hadde 117 607 innbyggere (1. oktober 2007), og 195 301 i hovedstaden med forstedene (Höfuðborgarsvæðið).

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Folketallet i Reykjavík, 1. desember 2007 var 117 721 (58 762 menn og 58 959 kvinner). 196 161 mennesker bodde i hovedstaden med forstedene (Höfuðborgarsvæðið). I området rundt byen ligger disse kommunene:


Reykjaviks historiske befolkning.
1801 600
1860 1 450
1901 6 321
1910 11 449
1920 17 450
1930 28 052
1940 38 308
1950 55 980
1960 72 407
1970 81 693
1980 83 766
1985 89 868
1990 97 569
1995 104 258
2000 110 852
2005 114 800
2006 115 420
2007 117 721
2008 118 861

Klima[rediger | rediger kilde]

Island er på ingen måte så kaldt og ugjestmildt som navnet gir inntrykk av, Norge er faktisk vesentlig kaldere på vintertid. Til gjengjeld er sommeren i Reykjavik atskillig kjøligere, temperaturene kryper sjelden over 20 varmegrader, og vinden fra Atlanterhavet kan gjøre det surt når som helst på året. Generelt ofte nedbør, og i vintermånedene er dagene korte, med bare et par timer sollys.

Årstidene i Reykjavik[rediger | rediger kilde]

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Den viktigste ferdselsåren øst–vest er den lange shopping-/gågaten som starter som Austurstræti på Ingolfstorg like ved Austurvöllur. Lenger østover skifter den navn, først til Bankastræti og så til Laugavegur. Langs disse gatene finner en byens største konsentrasjon av barer, restauranter og kafeer.

Fra Laugavegur strekker Skólavörthustígur seg sørøstover mot Reykjaviks mest iøynefallende landemerke, Hallgrímskirkja. I denne gaten ligger også en del butikker av den mer eksklusive sorten.

Vest for gamlebyen ligger boligområdet Seltjarnarnes ytterst på Reykjavikhalvøya. I sør ligger innenriksflyplassen, som også har internasjonale forbindelser til Grønland og Færøyene. Ved siden av ligger bakketoppen Öskjuhlið, med den karakteristiske Perlan og Sagamuseet, og en kunstig geysir som spruter opp varmtvann med jevne mellomrom.

Bydelen Hàaleiti øst for sentrum har etter hvert blitt et alternativt og mer moderne forretningssentrum i Reykjavik. Hovedtrekkplasteret er det store shoppingsenteret Kringlan med sine 130 butikker, restauranter, kino, vinutsalg og Hard Rock Café.

Resten av Reykjavik er hovedsakelig boligområder og av begrenset interesse for tilreisende.

Busselskapet i Reykjavik bærer navnet Strætó bs, som kjører buss rundt i hele regionen.

Flyplasser[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Universiteter[rediger | rediger kilde]

Tjörnin Panorama.jpg
Det lille vannet Tjörnin midt i sentrum

Sport[rediger | rediger kilde]

Perlan sett fra vannet


Turistattraksjoner[rediger | rediger kilde]

De viktigste attraksjonene i selve Reykjavik er:

  • Perlan som tidligere var et vanntårn, men nå også huser en restaurant, noen butikker og et museum
  • Laugavegur, gågaten i Reykjavik
  • Hallgrímskirkja («Hallgrims kirke» på norsk) er Islands største kirke og nest høyeste bygning med 74,5 meter.
  • Bæjarins Beztu Pylsur («Byens beste pølser») en pølsekiosk ved havnen som de fleste islendinger har spist ved.
  • Harpa er byens konsert- og operahus som åpna i 2011.
  • Reykjavik kunstmuseum inneholder den største bildekunstsamlingen på Island.

Borgermester[rediger | rediger kilde]

Reykjavíks borgermester siden 15. juni 2010 er Jón Gnarr som representerer partiet Besti flokkurinn (Det beste partiet) etter et valgskred under lokalvalget i 2010 som gav det nyetablerte partiet 6 av 15 seter i bystyret. Partiet fikk 34,7 prosent av stemmene, og slo dermed det tradisjonelt største partiet, det konservative Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) som fikk 33,6 prosent. Gnarr sikret seg ordførervervet etter å ha etablert et samarbeid med det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin.

Personer fra Reykjavik[rediger | rediger kilde]

Nordmenn født i Reykjavik[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]


Reykjavík panorama1.JPG
Panorama av nordlige Reykjavík, sett fra Örfirisey.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Islands flagg Kommuner i Höfuðborgarsvæðið
Garðabær | Hafnarfjarðarbær  | Kjósarhreppur | Kópavogsbær | Mosfellsbær | Reykjavíkurborg | Seltjernarnesbær | Sveitarfélagið Álftanes


IslandstubbDenne Islandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.