Reykjavík

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Reykjavík
Reykjavíkurborg
Reykjavík séð úr Hallgrímskirkju.jpeg

Våpen

Kart over

Areal 274.5 km²
Befolkning 120 165 (1. oktober 2008)
Bef.tetthet 436 innb./km²
Nettside Nettside
Reykjavík
Kart over Island som viser plasseringen av Reykjavík.
Reykjavik i 1860.
En gate i Reykjavik
Island er en en vulkansk øy
Reykjavik, vinterstid
En elv utenfor hovedstadsområdet.
Universitetet på Island
Byggingen av en masse boliger utenfor hovedstaden, samtidig som landets økonomikrise, har ført til at de fleste av dem har blitt stående tomme.

Reykjavík («røykvik») eller Reykjavik er Islands hovedstad og største by, og godt over 60 % av landets 306 000 innbyggere bor i eller rundt Reykjavik. Byen ligger på en vestvendt halvøy på Islands sørvestlige kyst og er verdens nordligste hovedstad, beliggende på omtrent samme breddegrad som Steinkjer.

Island er en ung nasjon, og Reykjaviks vekst begynte ikke før den ble erklært som hovedstad i den nye republikken Island i 1944. Da begynte tilflyttingen fra distriktene og overgangen fra agrikultur og fiske til moderne industri og teknologi. Det islandske språket har fortsatt store likhetstrekk med norrønt fra vikingtiden, og islendingene beskytter språket sitt med nebb og klør. I Reykjavik vil man høre svært få av de engelske ordene som resten av Europa har adoptert, som fastfood og snackbar. Til og med de trendy barene og kafeene har islandske navn som Kaffibarinn eller Ölstofa.

Island markerte seg internasjonalt med å være den første nasjonen som stemte frem en kvinnelig president. Vigdís Finnbogadóttir styrte landet fra 1980 til 1996, og ble landskjent allerede i 1972 da hun ble den første enslige kvinne som adopterte et barn.

Offisielt navn på kommunen er Reykjavíkurborg.

Innhold

[rediger] Historie

Ingolf Arnarsson bosatte seg i Reykjavík 874 som den første bosetteren på Island, han kom til Island fra Norge som fredløs. Byen fikk ikke bystatus før 1700-tallet, da Skúli Magnússon forsøkte bedriftsdrivning i det lille tettstedet. Før hadde bare vært en liten fiskelandsby. Reykjavík fikk kjøpstadsrettigheter i 1786.

Alltinget eller Alþingið ble gjennopprettet i Reykjavík i 1845 og flyttet til det nye huset, Alþingishúsið, i 1881.

Den eldste, sentrale delen av Reykjavik virker mer som en liten småby enn en internasjonal hovedstad, med sine lave trehus og avslappede atmosfære. Andre deler er hypermoderne, med shoppingsentere og forretningsbygg i stål og glass, og minner en på at Reykjavik er en forholdsvis ny by, uten storslåtte historiske bygninger og monumenter som mange andre hovedsteder.

Byens naturlige sentrum er torget Austurvöllur, i det som kan kalles Gamlebyen, som grovt sett er området mellom havnen, innsjøen Tjörn og den nord/sørlige Lækjargata. Her ligger både parlamentet og domkirken, og midt på torget står en statue av den islandske selvstendighetsforkjemperen Jon Sigurdsson.

Universitetet Háskóli Íslands ble grunnlagt her i 1911.

Reykjavík hadde 117 607 innbyggere (1. oktober 2007), og 195 301 i hovedstaden med forstedene (Höfuðborgarsvæðið).

[rediger] Befolkning

Folketallet i Reykjavík, 1. desember 2007 var 117 721 (58 762 menn og 58 959 kvinner). 196 161 mennesker bodde i hovedstaden med forstedene (Höfuðborgarsvæðið). I området rundt byen ligger disse kommunene:


Reykjaviks historiske befolkning.
1801 600
1860 1 450
1901 6 321
1910 11 449
1920 17 450
1930 28 052
1940 38 308
1950 55 980
1960 72 407
1970 81 693
1980 83 766
1985 89 868
1990 97 569
1995 104 258
2000 110 852
2005 114 800
2006 115 420
2007 117 721
2008 118 861

[rediger] Klima

Island er på ingen måte så kaldt og ugjestfritt som navnet gir inntrykk av, Norge er faktisk vesentlig kaldere på vintertid. Til gjengjeld er sommeren i Reykjavik atskillig kaldere, temperaturene kryper sjelden over 20 varmegrader, og vinden fra Atlanterhavet kan gjøre det surt når som helst på året. Generelt ofte nedbør, og i vintermånedene er dagene korte, med bare et par timer sollys.

[rediger] Årstidene i Reykjavik


[rediger] Infrastruktur

Den viktigste ferdselsåren øst–vest er den lange shopping-/gågaten som starter som Austurstræti på Ingolfstorg like ved Austurvöllur. Lenger østover skifter den navn, først til Bankastræti og så til Laugavegur. Langs disse gatene finner en byens største konsentrasjon av barer, restauranter og kafeer.

Fra Laugavegur strekker Skólavörthustígur seg sørøstover mot Reykjaviks mest iøynefallende landemerke, Hallgrímskirkja. I denne gaten ligger også endel butikker av den mer eksklusive sorten.

Vest for gamlebyen ligger boligområdet Seltjarnarnes ytterst på Reykjavikhalvøya. I sør ligger innenriksflyplassen, som også har internasjonale forbindelser til Grønland og Færøyene. Ved siden av ligger bakketoppen Öskjuhlið, med den karakteristiske Perlan og Sagamuseet, og en kunstig geysir som spruter opp varmtvann med jevne mellomrom.

Bydelen Hàaleiti øst for sentrum har etter hvert blitt et alternativt og mer moderne forretningssentrum i Reykjavik. Hovedtrekkplasteret er det store shoppingsenteret Kringlan med sine 130 butikker, restauranter, kino, vinutsalg og Hard Rock Café.

Resten av Reykjavik er hovedsakelig boligområder og av begrenset interesse for tilreisende.

Busselskapet i Reykjavik bærer navnet Strætó bs, som kjører buss rundt i hele regionen.

[rediger] Flyplasser

[rediger] Utdanning

[rediger] Videregående skoler

[rediger] Universiteter

Det lille vannet Tjörnin midt i sentrum
Det lille vannet Tjörnin midt i sentrum

[rediger] Sport

Perlan sett fra flyplassen i Reykjavik
Reykjavik kulturhus


[rediger] Turistattraksjoner

De viktigste attraksjonene i selve Reykjavik er

  • Perlan som tidligere var et vanntårn, men nå også huser en restaurant, noen butikker og et museum
  • Laugavegur Gågaten i Reykjavik, som har fått sitt navn etter en av de mest populære stiene på Island, Landmannalaugar
  • Hallgrímskirkja («Hallgrims kirke» på norsk) er Islands største kirke og nest høyeste bygning med 74,5 meter.
  • Bæjarins Beztu Pylsur («Byens beste pølser») en pølsekiosk ved havnen som de fleste islendinger har spist ved.

[rediger] Borgermester

Reykjavíks borgermester siden 24. januar 2008 er Ólafur F. Magnússon som representerer partiet Frjálslyndi flokkurinn. Før ham hadde Dagur B. Eggertsson vært borgermester fra 16. oktober 2007.

[rediger] Vennskapsbyer


Panorama av nordlige Reykjavík, sett fra Örfirisey.
Panorama av nordlige Reykjavík, sett fra Örfirisey.

[rediger] Eksterne lenker


Islands flagg Kommuner i Höfuðborgarsvæðið
Garðabær | Hafnarfjarðarbær  | Kjósarhreppur | Kópavogsbær | Mosfellsbær | Reykjavíkurborg | Seltjernarnesbær | Sveitarfélagið Álftanes


IslandstubbDenne Islandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.