Vestlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vestlandet
Brudeferden i Hardanger
Basisdata:
Landsdel i	Norge
Fylker	Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, og Rogaland
Kommuner	121
Areal:
Areal	58 552,34 km²
Befolkning:
Innbyggere	1 253 610 (2009)
Tetthet	21,4 pers/km²
Geografi:
Total kystlinje	26 592 km
Høyeste punkt	Storen 2 405 moh.
Lengste fjord	Sognefjorden 204 km
Største isbre	Jostedalsbreen 487 km²
Største øy	Osterøy 328 km²
Største innsjø	Blåsjø 84,48 km²
Dypeste innsjø	Hornindalsvatnet (514 m)
Lengste elv	Driva 150 km
Diverse:
Største byer	Bergen, Stavanger, Sandnes, og Ålesund
Største lufthavn	Bergen lufthavn, Flesland

Vestlandet er den vestlige landsdelen i Norge som omfatter de 4 fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.

Vestlandet har pr. 1. juli 2009 ^[1] til sammen 1 253 610 innbyggere og et areal på 58 552 kvadratkilometer. ^[2] Landsdelen er dermed på andreplass i Norge utifra folketall (26,0 %) og på tredjeplass utifra areal (18,1 %). Befolkningstettheten er 21.4 innbyggere pr kvadratkilometer. Hordaland har 37,7 % av befolkningen, Rogaland 33,8 %, Møre og Romsdal 19,9 % og Sogn og Fjordane 8,5 %. Vestlandet har det høyeste fruktbarhetstallet blant kvinnene i hele Norge og en av de høyeste prosentvise befolkningsvekstene, der befolkningen kan øke med noe opp mot 15-20 000 mennesker hvert år. De fire vestlandsfylkene har en verdiskapning på 370 mrd kroner i året (2006),^[3] 26,5% av Norges totale verdiskapning.^[4] Bruttonasjonalprodukt per innbygger i landsdelen er 344.511 kroner, litt over landsgjennomsnittet på 336.667 kroner (2006).^[5]

Vestlandet har 22 byer og består av 121 kommuner fordelt på 15 distrikter. De fire fylkene samarbeider i Vestlandsrådet.

De andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

[rediger] Geografi

Storen (2405 moh.) er Vestlandets høyeste fjell.

Orrestranda.

Fjordhesten er en vestnorsk hesterase som er nært beslektet med Islandshesten.

Vestlandet har en svært varierende natur, fra høyfjellsområdene som hever seg mot øst, og senker seg mot fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende. Ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt jordbruk i hele regionen, spesielt i den sørlige delen med Jæren, som er et av Norges viktigste jordbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Her bor også de fleste menneskene. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag. ^[6]

Norske kommuners sentralforbund har foreslått at en av landets nye regioner fra 2010 skal bestå av fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, under navnet Vestlandet. Dette blir da en av landets største regioner.

Nordligste pukt: N 63.312943 grader (Smøla kommune)

Østligste punkt: E 9.350025 grader (Rindal kommune)

Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal kommune)

Vestligste pukt: E 4.340721 grader (Solund kommune)

[rediger] Historie

	Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik, det stig i all sin venleik stort og vilt, og atter møter meg så mjukt og mildt. Tore Ørjaseter - Sigurd Førsund "Å Vestland, Vestland"

.

Trollfeltet er også en del av Vestlandet, der det blir pumpet olje og gass til Kollsnes i Hordaland. Det er ikke uten grunn Stavanger i dag er Norges oljehovedstad.

[rediger] Første bosettning

Norges historie begynner på Vestlandet, spesielt i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

[rediger] Vikingtid og maktsenter

Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle Gulatinget, som ble etablert rundt år 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Disse var Sunnmørafylke (Sunnmøre), Firdafylke (Fjordane), Sygnafylke (Sogn), Hordafylke (Hordaland), Rygjafylke (Rogaland) og Egdafylke (Agder).^[7].

[rediger] Tidligere Vestlandet

En gang var definisjonen på Vestlandet alle fylkene vest for østlandsfylkene, men i dag er denne landsdelen adskilig mindre. Distriktene Dalane og Nordmøre regnes enkelte ganger ikke med i landsdelen Vestlandet.

Tvers gjennom Møre og Romsdal går Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur. Grensa går tvers over øya Midøy. Denne grensa manifesterer seg på mange måter, som en dialektgrense og som et skille i byggeskikk og matskikker. Historisk var denne grensa bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.

Agder med de to fylkene Aust-Agder og Vest-Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatterene Vilhelm Krag og Gabriel Scott lanserte begrepet Sørlandet for dette området som en egen landsdel. Vilhelm Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 17. mars 1902 at området fra Grenland til Boknafjorden skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter atskillig mer enn dagens Agder-fylker. På den tiden var Sørlandet ingen egen landsdel; området hørte til Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal, og jernbanen som skulle gå fra Oslo via Kristiansand til Stavanger skulle hete Vestlandsbanen.

Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet.

Valdres og Hallingdal var også lenge en del av Vestlandet og var fra ca. 1125 til 1632 en del av Stavanger bispedømme, men regnes i dag til Oppland og Buskerud på Østlandet.

Vestlandet er kjent for sine vakre og særpregede byer og sin storslåtte natur med ville fosser og tindrende breer, høye fjell og dype fjorder, og et idyllisk og malerisk kulturlandskap som ofte forbindes med nasjonalromantikken. Dette skildres i den kjente hyllestsangen Å Vestland, Vestland.

[rediger] Nyere tid

Vestlandet er en veldig viktig region i Norge. Regionen produserer 70 % av verdiskapningen i Norge ^[8]. Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet har Vestlandet stadig blitt en rikere region, men mange vestlendinger mener i dag at de får for lite i forhold til verdiskapningen som skjer på Vestlandet ^[9]. Derfor ble et parti, med navn Vestlandspartiet grunnlagt våren 2008. Dette partiet har faktisk utlyst tanker om Vestlandet som et eget land. Et land som kan komme til å omfatte både dagens Vestland, i tillegg til mange andre områder i Norge.

[rediger] Landsdelshovedstaden

Landsdelshovedstaden Bergen var hele Norgesveldets hovedstad til 1314, fast samlingsplass for Gulatinget fra år 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet, og er i dag Norges nest største by etter Oslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var et eget fylke fra 1831 til 1972, da byen ble innlemmet i Hordaland.

[rediger] Infrastruktur

Storseisundet bru er den lengste brua på Atlanterhavsveien. Dette er et typisk eksempel på vestlandsk veibygging.

  er den viktigste næringsveien i Norge og den strekker seg tvers gjennom alle de fire fylkene på Vestlandet.   og   er de to andre viktigste samveiene på Vestlandet - etterfulgt av  ,  ,  ,   og  .

Rundt storbyområdene i Hordaland og Rogaland er det motorveier som dominerer de store veiene. Det er også i de siste årene blitt planlagt en god del med nye veier, tunneler og broer som også skal erstatte fergesamband.

Bergensbanen går mellom Bergen og Oslo og er den mest trafikerte jernbanestrekningen i Norge. Lenger sør ligger Sørlandsbanen, som går mellom Oslo og Stavanger.

Den største flyplassen på Vestlandet er Bergen lufthavn, Flesland - som har blitt kåret til Europas beste flyplass ^{[10] [11]}. De andre flyplassene i regionen er Stavanger lufthavn, Sola, Ålesund lufthavn, Vigra, Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget, Florø lufthamn, Sogndal lufthamn, Haukåsen, Førde lufthamn, Bringeland, Ørsta/Volda lufthamn, Hovden, Sandane lufthamn, Anda og Stord lufthavn, Sørstokken.

[rediger] Demografi

Vestlandet har 1 253 610 innbyggere 1. juli 2009, noe som tilsvarer 26,0 % av befolkningen i Norge. I 1769 var andelen høyest med 26,7 %, i 1930 lavest med 24,6 %.

[rediger] Befolkningsutvikling

Vestlandet hadde 27,2 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.

Tabellen under viser befolkningsutviklingen i landsdelen i perioden 1769-2001^[12] og prognose for anslått folketall i 2030.^[13]

[rediger] Innvandring

8,2 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 102 477 mennesker. Disse utgjør 20,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 26,6 % av den entisk norske delen av folket i landsdelen. Blant innvandrerene på Vestlandet kom 9 169 fra Norden, 15 344 fra Vest-Europa ellers, 29 674 fra Øst-Europa, 9 883 fra Afrika, 30 677 fra Asia med Tyrkia, 2 524 fra Nord-Amerika, 4 752 fra Sør-Amerika og 454 fra Oseania.^[14]

[rediger] Fylker

Vestlandet består av fire av landets nitten fylker. Fylkene på Vestlandet samarbeider i Vestlandsrådet. Tabellen under angir fakta om hvert av disse fire fylkene.

Fylke	Adm. senter	Største by	Innbyggere (2009)	Areal (km²)	Tetthet	Ordfører	Parti	Fylkesmann	Målform
Hordaland	Bergen	Bergen	472 647	15 440,03	30,61	Torill Selsvold Nyborg	Kristelig Folkeparti	Svein Alsaker	Nynorsk
Rogaland	Stavanger	Stavanger	424 193	9 375,91	45,24	Tom Tvedt	Arbeiderpartiet	Harald Thune	Nøytral
Møre og Romsdal	Molde	Ålesund	249 976	15 113,67	16,54	Olav Bratland	Høyre	Ottar Befring	Nynorsk
Sogn og Fjordane	Leikanger	Førde	106 794	18 622,73	5,73	Nils R. Sandal	Senterpartiet	Oddvar Flæte	Nynorsk
Totalt		Bergen	1 253 610	58 552,34 km²	21,40/km²

[rediger] Distrikter

Fiskeværet Ona utenfor Molde

Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge. Her dyrkes 40 % av eplene og pærene i landet og 70 % av kirsebærene, her fra epledyrking i Lofthus. Men på Vestlandet som helhet produseres rundt 80 % av eplene og pærene og 90 % av kirsebærene.

• Nordmøre
• Romsdal
• Sunnmøre
• Nordfjord
• Sunnfjord
• Sogn
• Voss
• Nordhordland
• Midthordland
• Sunnhordland
• Hardanger
• Haugaland
• Ryfylke
• Jæren
• Dalane

Se også: Distrikter i Norge.

[rediger] Byer på Vestlandet

Rangert etter innbyggertall:

• Bergen
• Stavanger
• Sandnes
• Ålesund
• Haugesund
• Molde
• Kristiansund
• Stord
• Egersund
• Førde
• Bryne
• Florø
• Åkrehamn
• Kopervik
• Jørpeland
• Odda
• Ulsteinvik
• Sauda
• Fosnavåg
• Skudeneshavn
• Måløy
• Åndalsnes

Se også: Liste over norske byer.

[rediger] Kommuner på Vestlandet

Bergen

Stavanger

Sandnes

Ålesund

Haugesund

Molde

Kristiansund

Stord

Egersund

Førde

Bryne

Florø

Karmøy

Jørpeland

Odda

Ulsteinvik

Sauda

Fosnavåg

Måløy

Åndalsnes

Vestlandet har 121 kommuner, og her er en liste over dem:

Nr.	Våpen	Navn	Innbyggere	Distrikt	Kommunenr.	Målform
1		Bergen	253 600	Midthordland	1201	Nøytral
2		Stavanger	122 602	Jæren	1103	Bokmål
3		Sandnes	64 034	Jæren	1102	Nøytral
4		Ålesund	42 670	Sunnmøre	1504	Nøytral
5		Karmøy	39 470	Haugalandet	1149	Nøytral
6		Haugesund	33 824	Haugalandet	1106	Bokmål
7		Askøy	24 720	Midthordland	1247	Nøytral
8		Molde	24 655	Romsdal	1502	Nøytral
9		Kristiansund	23 121	Nordmøre	1505	Bokmål
10		Sola	22 487	Jæren	1124	Bokmål
11		Fjell	21 612	Midthordland	1246	Nynorsk
12		Stord	17 411	Sunnhordland	1221	Nynorsk
13		Klepp	16 666	Jæren	1120	Nynorsk
14		Os	16 530	Midthordland	1243	Nynorsk
15		Hå	16 153	Jæren	1119	Nøytral
16		Time	15 945	Jæren	1121	Nynorsk
17		Lindås	14 226	Nordhordland	1263	Nynorsk
18		Eigersund	14 094	Dalane	1101	Bokmål
19		Voss	13 892	Voss	1235	Nynorsk
20		Kvinnherad	13 129	Sunnhordland	1224	Nynorsk
21		Førde	11 923	Sunnfjord	1432	Nynorsk
22		Flora	11 523	Sunnfjord	1401	Nynorsk
23		Bømlo	11 201	Sunnhordland	1219	Nynorsk
24		Strand	11 121	Ryfylke	1130	Nøytral
25		Ørsta	10 247	Sunnmøre	1520	Nynorsk
26		Gjesdal	10 141	Jæren	1122	Nøytral
27		Randaberg	9 965	Jæren	1127	Nøytral
28		Tysvær	9 802	Haugalandet	1146	Nynorsk
29		Fræna	9 298	Romsdal	1548	Nynorsk
30		Haram	8 726	Sunnmøre	1534	Nynorsk
31		Volda	8 543	Sunnmøre	1519	Nynorsk
32		Herøy	8 374	Sunnmøre	1515	Nynorsk
33		Kvam	8 371	Hardanger	1238	Nynorsk
34		Vindafjord	8 185	Haugalandet	1160	Nynorsk
35		Sula	7 838	Sunnmøre	1531	Nynorsk
36		Sykkylven	7 602	Sunnmøre	1528	Nynorsk
37		Rauma	7 411	Romsdal	1539	Nøytral
38		Osterøy	7 397	Nordhordland	1253	Nynorsk
39		Sunndal	7 341	Nordmøre	1563	Nøytral
40		Ulstein	7 228	Sunnmøre	1516	Nynorsk
41		Odda	7 036	Hardanger	1228	Nøytral
42		Sogndal	6 975	Sogn	1420	Nynorsk
43		Giske	6 954	Sunnmøre	1532	Nynorsk
44		Stryn	6 877	Nordfjord	1449	Nynorsk
45		Meland	6 558	Nordhordland	1256	Nynorsk
46		Vestnes	6 505	Romsdal	1535	Nynorsk
47		Sund	6 027	Midthordland	1245	Nynorsk
48		Surnadal	5 990	Nordmøre	1566	Nynorsk
49		Vågsøy	5 986	Nordfjord	1439	Nynorsk
50		Eid	5 890	Nordfjord	1443	Nynorsk
51		Gloppen	5 656	Nordfjord	1445	Nynorsk
52		Årdal	5 640	Sogn	1424	Nynorsk
53		Averøy	5 472	Nordmøre	1554	Nøytral
54		Sveio	4 947	Sunnhordland	1216	Nynorsk
55		Luster	4 930	Sogn	1426	Nynorsk
56		Hareid	4 826	Sunnmøre	1517	Nynorsk
57		Radøy	4 821	Nordhordland	1260	Nynorsk
58		Sauda	4 698	Haugalandet	1135	Nøytral
59		Stranda	4 538	Sunnmøre	1525	Nynorsk
60		Austevoll	4 455	Midthordland	1244	Nynorsk
61		Høyanger	4 280	Sogn	1416	Nynorsk
62		Øygarden	4 221	Midthordland	1259	Nynorsk
63		Vaksdal	4 106	Nordhordland	1251	Nynorsk
64		Rennesøy	3 950	Ryfylke	1142	Nynorsk
65		Bremanger	3 901	Nordfjord	1438	Nynorsk
66		Skodje	3 895	Sunnmøre	1529	Nynorsk
67		Etne	3 866	Sunnhordland	1211	Nynorsk
68		Suldal	3 841	Ryfylke	1134	Nynorsk
69		Fusa	3 800	Midthordland	1241	Nynorsk
70		Aure	3 472	Nordmøre	1576	Nøytral
71		Vanylven	3 460	Sunnmøre	1511	Nynorsk
72		Ullensvang	3 362	Hardanger	1231	Nynorsk
73		Eide	3 344	Nordmøre	1551	Bokmål
74		Sokndal	3 252	Dalane	1111	Nøytral
75		Aukra	3 182	Romsdal	1547	Nynorsk
76		Lund	3 111	Dalane	1112	Nøytral
77		Nesset	3 071	Romsdal	1543	Nynorsk
78		Tingvoll	3 059	Nordmøre	1560	Nøytral
79		Askvoll	3 002	Sunnfjord	1428	Nynorsk
80		Jølster	2 989	Sunnfjord	1431	Nynorsk
81		Fitjar	2 920	Sunnhordland	1222	Nynorsk
82		Selje	2 849	Nordfjord	1441	Nynorsk
83		Fjaler	2 816	Sunnfjord	1429	Nynorsk
84		Finnøy	2 822	Ryfylke	1141	Nynorsk
85		Vik	2 797	Sogn	1417	Nynorsk
86		Tysnes	2 790	Sunnhordland	1223	Nynorsk
87		Gaular	2 767	Sunnfjord	1430	Nynorsk
88		Hjelmeland	2 735	Ryfylke	1133	Nynorsk
89		Naustdal	2 691	Sunnfjord	1433	Nynorsk
90		Austrheim	2 675	Nordhordland	1264	Nynorsk
91		Gjemnes	2 627	Nordmøre	1557	Nøytral
92		Bjerkreim	2 575	Dalane	1114	Nøytral
93		Sande	2 506	Sunnmøre	1514	Nynorsk
94		Samnanger	2 351	Midthordland	1242	Nynorsk
95		Gulen	2 290	Sogn	1411	Nynorsk
96		Lærdal	2 206	Sogn	1422	Nynorsk
97		Leikanger	2 177	Sogn	1419	Nynorsk
98		Ørskog	2 139	Sunnmøre	1523	Nynorsk
99		Smøla	2 137	Nordmøre	1573	Nøytral
100		Rindal	2 029	Nordmøre	1567	Nøytral
101		Midsund	1 926	Romsdal	1545	Nynorsk
102		Norddal	1 784	Sunnmøre	1524	Nynorsk
103		Aurland	1 683	Sogn	1421	Nynorsk
104		Halsa	1 665	Nordmøre	1571	Nøytral
105		Masfjorden	1 637	Nordhordland	1266	Nynorsk
106		Hyllestad	1 476	Sogn	1413	Nynorsk
107		Balestrand	1 360	Sogn	1418	Nynorsk
108		Sandøy	1 329	Romsdal	1546	Nynorsk
109		Hornindal	1 215	Nordfjord	1444	Nynorsk
110		Forsand	1 147	Ryfylke	1129	Nynorsk
111		Ulvik	1 111	Hardanger	1233	Nynorsk
112		Jondal	1 021	Hardanger	1227	Nynorsk
113		Stordal	1 012	Sunnmøre	1526	Nynorsk
114		Eidfjord	956	Hardanger	1232	Nynorsk
115		Granvin	953	Hardanger	1234	Nynorsk
116		Solund	878	Sogn	1412	Nynorsk
117		Bokn	822	Haugalandet	1145	Nynorsk
118		Fedje	588	Nordhordland	1265	Nynorsk
119		Kvitsøy	539	Ryfylke	1144	Nøytral
120		Modalen	357	Nordhordland	1252	Nynorsk
121		Utsira	215	Haugalandet	1151	Nøytral
		Totalt	1 253 610

[rediger] Politikk

Gulating lagmannsrett dekker Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Ved de tre siste stortingsvalgene ble landsdelens 42 (i perioden 2001-2005 var antallet 43) stortingsrepresentanter fordelt slik på partiene: ^[15]

[rediger] Referanser

1. ^ SSB.no: Folketallsendringer
2. ^ Statkart.no: Fylkesareal
3. ^ Bruttoprodukt etter fylke og næring/hovedkategori av næring/kategori av virksomhet 2006. Basisverdi. Millioner kroner (Rettet 17. mars 2009 kl. 1430). Statistisk sentralbyrå (17. mars 2009(2009-03-17 )). Besøkt 16. september 2009(2009-09-16 ).
4. ^ Andel av Norges totale verdiskapning, eksklusive "ekstrafylket".
5. ^ Hovedtall. Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2006, per innbygger og per sysselsatt.. Statistisk sentralbyrå (27. mars 2009(2009-03-27 )). Besøkt 16. september 2009(2009-09-16 ).
6. ^ Trond Torsvik: «Kontinentenes dans», P2-akademiet bind XXVII (s. 118), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-150-5
7. ^ Gulatinget.no
8. ^ Professor advarer mot separatisme på Vestlandet - Da er helvete løs, sier han.
9. ^ Professor advarer mot separatisme på Vestlandet - Da er helvete løs, sier han.
10. ^ Aftenposten
11. ^ Bergens Tidende
12. ^ Statistisk Sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
13. ^ Statistisk Sentralbyrå: Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMMM
14. ^ Statistisk Sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009
15. ^ regjeringen.no: valgresultater

[rediger] Eksterne lenker

• Vestlandsrådet
• Turistinformasjon for hele Vestlandet

Norges fylker

Akershus • Aust-Agder • Buskerud • Finnmark • Hedmark • Hordaland • Møre og Romsdal • Nordland • Nord-Trøndelag • Oppland • Oslo • Rogaland • Sogn og Fjordane • Sør-Trøndelag • Telemark • Troms • Vest-Agder • Vestfold • Østfold

Andre deler av landet
Svalbard • Jan Mayen • Bouvetøya • Dronning Maud Land • Peter I Øy