Vestlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vestlandet

Kart over

Fylker Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, og Rogaland
Kommuner 121
Status Landsdel i Norge
Areal 58 552 km²
Befolkning 1 325 945 (2013)
Bef.tetthet 22,65 innb./km²
Største byer Bergen, Stavanger, Sandnes, Ålesund, Haugesund, Molde
Høyeste punkt Store Skagastølstind 2 405 moh.
Dypeste innsjø Hornindalsvatnet (514 m)
Største øy Osterøy 328 km²
Største isbre Jostedalsbreen 487 km²
Lengste elv Driva 150 km
Lengste fjord Sognefjorden 204 km

Vestlandet er den vestlige landsdelen i Sør-Norge som omfatter de fire fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. De fire fylkene samarbeider i Vestlandsrådet.

Vestlandet har pr. 1. juli 2013[1] til sammen 1 325 945 innbyggere og et areal på 58 552 km².[2] Landsdelen er dermed på andreplass i Norge ut ifra folketall (26,1 %) og på tredjeplass ut ifra areal (18,1 %). Befolkningstettheten er 22,6 innbyggere pr kvadratkilometer. Hordaland har 37,8 % av befolkningen, Rogaland 34,4 %, Møre og Romsdal 19,6 % og Sogn og Fjordane 8,2 %.

Vestlandet har 22 byer og består av 121 kommuner fordelt på 15 distrikter.

De andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Store Skagastølstind (2405 moh.) er Vestlandets høyeste fjell.
Fjordhesten er en vestnorsk hesterase som er nært beslektet med Islandshesten.

Utdypende artikkel: Vestlandets geografi

Vestlandet har en svært varierende natur, fra høyfjellsområdene som hever seg mot øst, og senker seg mot fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende. Ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt jordbruk i hele regionen, spesielt i den sørlige delen med Jæren, som er et av Norges viktigste jordbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Her bor også de fleste menneskene. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag.[3]

Norske kommuners sentralforbund har foreslått at en av landets nye regioner fra 2010 skal bestå av fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, under navnet Vestlandet. Dette blir da en av landets største regioner.

Nordligste pukt: N 63.312943 grader (Smøla kommune)

Østligste punkt: E 9.350025 grader (Rindal kommune)

Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal kommune)

Vestligste pukt: E 4.340721 grader (Solund kommune)

Historie[rediger | rediger kilde]

Sitat

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik
med fagre fjell og fjord og tronge vik,
det stig i all sin venleik stort og vilt,
og atter møter meg så mjukt og mildt.

Tore ØrjaseterSigurd Førsund "Å Vestland, Vestland"
Sitat
.
Trollfeltet er også en del av Vestlandet, der det blir pumpet olje og gass til Kollsnes i Hordaland. Det er ikke uten grunn Stavanger i dag er Norges oljehovedstad.

Første bosetning[rediger | rediger kilde]

Norges historie begynner på Vestlandet, spesielt i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på GaltaRennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

Vikingtid og maktsenter[rediger | rediger kilde]

Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle Gulatinget, som ble etablert rundt 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Disse var Sunnmørafylke (Sunnmøre), Firdafylke (Fjordane), Sygnafylke (Sogn), Hordafylke (Hordaland), Rygjafylke (Rogaland) og Egdafylke (Agder).[4]

Tidligere Vestlandet[rediger | rediger kilde]

En gang var definisjonen på Vestlandet alle fylkene vest for østlandsfylkene, men i dag er denne landsdelen adskilig mindre. Distriktene Dalane og Nordmøre regnes enkelte ganger ikke med i landsdelen Vestlandet.

Tvers gjennom Møre og Romsdal går Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur. Grensa går tvers over øya Midøy. Denne grensa manifesterer seg på mange måter, som en dialektgrense og som et skille i byggeskikk og matskikker. Historisk var denne grensa bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete.

Agder med de to fylkene Aust-Agder og Vest-Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatterene Vilhelm Krag og Gabriel Scott lanserte begrepet Sørlandet for dette området som en egen landsdel. Vilhelm Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 17. mars 1902 at området fra Grenland til Boknafjorden skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter atskillig mer enn dagens Agder-fylker. På den tiden var Sørlandet ingen egen landsdel; området hørte til Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal, og jernbanen som skulle gå fra Oslo via Kristiansand til Stavanger skulle hete Vestlandsbanen.

Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet.

Valdres og Hallingdal var også lenge en del av Vestlandet og var fra ca. 1125 til 1632 en del av Stavanger bispedømme, men regnes i dag til Oppland og BuskerudØstlandet.

Vestlandet er kjent for sine vakre og særpregede byer og sin storslåtte natur med ville fosser og tindrende breer, høye fjell og dype fjorder, og et idyllisk og malerisk kulturlandskap som ofte forbindes med nasjonalromantikken. Dette skildres i den kjente hyllestsangen Å Vestland, Vestland.

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Vestlandet er en veldig viktig region i Norge. Regionen produserer 30 % av verdiskapningen i Norge.[5] Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet har Vestlandet stadig blitt en rikere region, men mange vestlendinger mener i dag at de får for lite i forhold til verdiskapningen som skjer på Vestlandet.[6]

Landsdelshovedstaden[rediger | rediger kilde]

Landsdelshovedstaden Bergen var hele Norgesveldets hovedstad til 1314, fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet, og er i dag Norges nest største by etter Oslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var et eget fylke fra 1831 til 1972, da byen ble innlemmet i Hordaland.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Storseisundet bru er den lengste brua på Atlanterhavsveien. Dette er et typisk eksempel på vestlandsk veibygging.

Riksvei E 39.svgEuropavei 39 er den viktigste veien på Vestlandet og den strekker seg tvers gjennom alle de fire fylkene på Vestlandet. Riksvei E 134.svgEuropavei 134 og Riksvei E 16.svgEuropavei 16 er de to andre viktige samveiene på Vestlandet - etterfulgt av Riksvei E 136.svgEuropavei 136, Riksvei 70.svgRiksvei 70, Riksvei 13.svgRiksvei 13, Riksvei 15.svgRiksvei 15 og Riksvei 5.svgRiksvei 5.

Rundt storbyområdene i Hordaland og Rogaland er det motorveier som dominerer de store veiene. Det er også i de siste årene blitt planlagt en god del med nye veier, tunneler og broer som også skal erstatte fergesamband.

Bergensbanen går mellom Bergen og Oslo og er den mest trafikkerte jernbanestrekningen i Norge. Lenger sør ligger Sørlandsbanen, som går mellom Oslo og Stavanger.

Den største flyplassen på Vestlandet er Bergen lufthavn, Flesland – som har blitt kåret til Europas beste flyplass.[7][8] De andre flyplassene i regionen er Stavanger lufthavn, Sola, Ålesund lufthavn, Vigra, Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget, Florø lufthamn, Sogndal lufthamn, Haukåsen, Førde lufthamn, Bringeland, Ørsta/Volda lufthamn, Hovden, Sandane lufthamn, Anda og Stord lufthavn, Sørstokken.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Vestlandet har 1 314 265 innbyggere 1. oktober 2012, noe som tilsvarer 26,1 % av befolkningen i Norge. I 1769 var andelen høyest med 26,7 %, i 1930 lavest med 24,6 %.

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Vestlandet hadde 27,2 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.

Tabellen under viser befolkningsutviklingen i landsdelen i perioden 1769-2001[9], prognose for anslått folketall i 2030 og prosentandel av Norges befolkning.[10]

År Folketall Prosent
1769 193 259 26,7 %
1801 230 051 26,0 %
1855 392 588 26,3 %
1901 560 765 25,0 %
1950 811 411 24,9 %
2001 1 169 828 25,8 %
2030 1 525 853 26,1 %

Innvandring[rediger | rediger kilde]

8,2 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 102 477 mennesker. Disse utgjør 20,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 26,6 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen. Blant innvandrerene på Vestlandet kom 9 169 fra Norden, 15 344 fra Vest-Europa ellers, 29 674 fra Øst-Europa, 9 883 fra Afrika, 30 677 fra Asia med Tyrkia, 2 524 fra Nord-Amerika, 4 752 fra Sør-Amerika og 454 fra Oseania.[11]

Fylker[rediger | rediger kilde]

Vestlandet består av fire av landets nitten fylker. Tabellen under angir fakta om hvert av disse fylkene.

Fylke Adm. senter Største by Innbyggere (2013) Areal (km²) Ordfører Parti Fylkesmann Målform
Hordaland vapen.svg Hordaland Bergen Bergen 500 900 15 440,03 Tom-Christer Nilsen Høyre Lars Sponheim Nynorsk
Rogaland våpen.svg Rogaland Stavanger Stavanger 455 830 9 375,91 Janne Johnsen Høyre Magnhild Meltveit Kleppa Nøytral
Møre og Romsdal våpen.svg Møre og Romsdal Molde Ålesund 260 393 15 113,67 Jon Aasen Ap Lodve Solholm Nynorsk
Sogn og Fjordane våpen.svg Sogn og Fjordane Leikanger Førde 108 822 18 622,7 Åshild Kjelsnes Ap Anne Karin Hamre Nynorsk
Totalt 1 325 945 58 552,34 km²

Distrikter[rediger | rediger kilde]

Fiskeværet Ona utenfor Molde
Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge. Her dyrkes 40 % av eplene og pærene i landet og 70 % av kirsebærene, her fra epledyrking i Lofthus. Men på Vestlandet som helhet produseres rundt 80 % av eplene og pærene og 90 % av kirsebærene.

Se også: Distrikter i Norge.

byer og tettsteder på Vestlandet[rediger | rediger kilde]

Nedenfor gjengis de største byene og tettstedene på Vestlandet, rangert etter innbyggertall i 2012:[12]

Se også: Liste over norske byer.

Kommuner på Vestlandet[rediger | rediger kilde]

Vestlandet er inndelt i 121 kommuner, og her er en liste over dem rangert etter innbyggertall (2011):

Nr. Våpen Navn Innbyggere Distrikt Kommunenr. Målform
1 Bergens kommunevåpen Bergen 261 705 Midthordland 1201 Nøytral
2 Stavangers kommunevåpen Stavanger 126 714 Jæren 1103 Bokmål
3 Sandnes' kommunevåpen Sandnes 66 981 Jæren 1102 Nøytral
4 Ålesunds kommunevåpen Ålesund 44 142 Sunnmøre 1504 Nøytral
5 Karmøys kommunevåpen Karmøy 40 319 Haugalandet 1149 Nøytral
6 Haugesunds kommunevåpen Haugesund 34 816 Haugalandet 1106 Bokmål
7 Askøys kommunevåpen Askøy 25 867 Midthordland 1247 Nøytral
8 Moldes kommunevåpen Molde 25 300 Romsdal 1502 Nøytral
9 Kristiansunds kommunevåpen Kristiansund 23 675 Nordmøre 1505 Bokmål
10 Solas kommunevåpen Sola 23 615 Jæren 1124 Bokmål
11 Fjells kommunevåpen Fjell 22 404 Midthordland 1246 Nynorsk
12 Stords kommunevåpen Stord 17 867 Sunnhordland 1221 Nynorsk
13 Klepps kommunevåpen Klepp 17 586 Jæren 1120 Nynorsk
14 Os i Hordalands kommunevåpen Os 17 455 Midthordland 1243 Nynorsk
15 Hås kommunevåpen 17 037 Jæren 1119 Nøytral
16 Times kommunevåpen Time 16 652 Jæren 1121 Nynorsk
17 Lindås' kommunevåpen Lindås 14 562 Nordhordland 1263 Nynorsk
18 Eigersunds kommunevåpen Eigersund 14 416 Dalane 1101 Bokmål
19 Voss' kommunevåpen Voss 13 946 Voss 1235 Nynorsk
20 Kvinnherads kommunevåpen Kvinnherad 13 265 Sunnhordland 1224 Nynorsk
21 Førdes kommunevåpen Førde 12 246 Sunnfjord 1432 Nynorsk
22 Floras kommunevåpen Flora 11 638 Sunnfjord 1401 Nynorsk
23 Bømlos kommunevåpen Bømlo 11 472 Sunnhordland 1219 Nynorsk
24 Strands kommunevåpen Strand 11 444 Ryfylke 1130 Nøytral
25 Gjesdals kommunevåpen Gjesdal 10 690 Jæren 1122 Nøytral
26 Ørstas kommunevåpen Ørsta 10 414 Sunnmøre 1520 Nynorsk
27 Randabergs kommunevåpen Randaberg 10 129 Jæren 1127 Nøytral
28 Tysværs kommunevåpen Tysvær 9 802 Haugalandet 1146 Nynorsk
29 Frænas kommunevåpen Fræna 9 403 Romsdal 1548 Nynorsk
30 Harams kommunevåpen Haram 8 929 Sunnmøre 1534 Nynorsk
31 Herøys kommunevåpen Herøy 8 676 Sunnmøre 1515 Nynorsk
32 Voldas kommunevåpen Volda 8 630 Sunnmøre 1519 Nynorsk
33 Kvams kommunevåpen Kvam 8 495 Hardanger 1238 Nynorsk
34 Vindafjords kommunevåpen Vindafjord 8 384 Haugalandet 1160 Nynorsk
35 Sulas kommunevåpen Sula 8 142 Sunnmøre 1531 Nynorsk
36 Ulsteins kommunevåpen Ulstein 7 758 Sunnmøre 1516 Nynorsk
37 Sykkylvens kommunevåpen Sykkylven 7 672 Sunnmøre 1528 Nynorsk
38 Osterøys kommunevåpen Osterøy 7 485 Nordhordland 1253 Nynorsk
39 Raumas kommunevåpen Rauma 7 448 Romsdal 1539 Nøytral
40 Sunndals kommunevåpen Sunndal 7 250 Nordmøre 1563 Nøytral
41 Giskes kommunevåpen Giske 7 240 Sunnmøre 1532 Nynorsk
42 Sogndals kommunevåpen Sogndal 7 226 Sogn 1420 Nynorsk
43 Stryns kommunevåpen Stryn 7 084 Nordfjord 1449 Nynorsk
44 Oddas kommunevåpen Odda 6 958 Hardanger 1228 Nøytral
45 Melands kommunevåpen Meland 6 927 Nordhordland 1256 Nynorsk
46 Vestness kommunevåpen Vestnes 6 527 Romsdal 1535 Nynorsk
47 Sunds kommunevåpen Sund 6 294 Midthordland 1245 Nynorsk
48 Vagsøys kommunevåpen Vågsøy 6 112 Nordfjord 1439 Nynorsk
49 Surnadals kommunevåpen Surnadal 5 947 Nordmøre 1566 Nynorsk
50 Eids kommunevåpen Eid 5 928 Nordfjord 1443 Nynorsk
51 Gloppens kommunevåpen Gloppen 5 699 Nordfjord 1445 Nynorsk
52 Årdals kommunevåpen Årdal 5 591 Sogn 1424 Nynorsk
53 Averøys kommunevåpen Averøy 5 544 Nordmøre 1554 Nøytral
54 Sveios kommunevåpen Sveio 5 228 Sunnhordland 1216 Nynorsk
55 Lusters kommunevåpen Luster 5 039 Sogn 1426 Nynorsk
56 Hareids kommunevåpen Hareid 4 967 Sunnmøre 1517 Nynorsk
57 Radøys kommunevåpen Radøy 4 914 Nordhordland 1260 Nynorsk
58 Austevolls kommunevåpen Austevoll 4 739 Midthordland 1244 Nynorsk
59 Saudas kommunevåpen Sauda 4 708 Haugalandet 1135 Nøytral
60 Strandas kommunevåpen Stranda 4 538 Sunnmøre 1525 Nynorsk
61 Øygardens kommunevåpen Øygarden 4 343 Midthordland 1259 Nynorsk
62 Høyangers kommunevåpen Høyanger 4 248 Sogn 1416 Nynorsk
63 Rennesøys kommunevåpen Rennesøy 4 230 Ryfylke 1142 Nynorsk
64 Vaksdals kommunevåpen Vaksdal 4 120 Nordhordland 1251 Nynorsk
65 Skodjes kommunevåpen Skodje 4 110 Sunnmøre 1529 Nynorsk
66 Etnes kommunevåpen Etne 3 926 Sunnhordland 1211 Nynorsk
67 Bremangers kommunevåpen Bremanger 3 910 Nordfjord 1438 Nynorsk
68 Fusas kommunevåpen Fusa 3 846 Midthordland 1241 Nynorsk
69 Suldals kommunevåpen Suldal 3 836 Ryfylke 1134 Nynorsk
70 Tustna Aures kommunevåpen Aure 3 510 Nordmøre 1576 Nøytral
71 Eides kommunevåpen Eide 3 447 Nordmøre 1551 Bokmål
72 Ullensvangs kommunevåpen Ullensvang 3 425 Hardanger 1231 Nynorsk
73 Vanylvens kommunevåpen Vanylven 3 417 Sunnmøre 1511 Nynorsk
74 Aukras kommunevåpen Aukra 3 274 Romsdal 1547 Nynorsk
75 Sokndals kommunevåpen Sokndal 3 269 Dalane 1111 Nøytral
76 Lunds kommunevåpen Lund 3 196 Dalane 1112 Nøytral
77 Tingvolls kommunevåpen Tingvoll 3 091 Nordmøre 1560 Nøytral
78 Jølsters kommunevåpen Jølster 3 035 Sunnfjord 1431 Nynorsk
79 Askvolls kommunevåpen Askvoll 3 008 Sunnfjord 1428 Nynorsk
80 Nessets kommunevåpen Nesset 3 002 Romsdal 1543 Nynorsk
81 Finnøys kommunevåpen Finnøy 2 942 Ryfylke 1141 Nynorsk
82 Fitjars kommunevåpen Fitjar 2 919 Sunnhordland 1222 Nynorsk
83 Gaulars kommunevåpen Gaular 2 833 Sunnfjord 1430 Nynorsk
84 Hjelmelands kommunevåpen Hjelmeland 2 828 Ryfylke 1133 Nynorsk
85 Seljes kommunevåpen Selje 2 820 Nordfjord 1441 Nynorsk
86 Fjalers kommunevåpen Fjaler 2 810 Sunnfjord 1429 Nynorsk
87 Austrheims kommunevåpen Austrheim 2 795 Nordhordland 1264 Nynorsk
88 Tysnes' kommunevåpen Tysnes 2 766 Sunnhordland 1223 Nynorsk
89 Viks kommunevåpen Vik 2 756 Sogn 1417 Nynorsk
90 Naustdals kommunevåpen Naustdal 2 704 Sunnfjord 1433 Nynorsk
91 Bjerkreims kommunevåpen Bjerkreim 2 692 Dalane 1114 Nøytral
92 Sande i Møre og Romsdals kommunevåpen Sande 2 621 Sunnmøre 1514 Nynorsk
93 Gjemnes' kommunevåpen Gjemnes 2 570 Nordmøre 1557 Nøytral
94 Samnangers kommunevåpen Samnanger 2 403 Midthordland 1242 Nynorsk
95 Gulens kommunevåpen Gulen 2 302 Sogn 1411 Nynorsk
96 Leikangers kommunevåpen Leikanger 2 231 Sogn 1419 Nynorsk
97 Lærdals kommunevåpen Lærdal 2 221 Sogn 1422 Nynorsk
98 Ørskogs kommunevåpen Ørskog 2 155 Sunnmøre 1523 Nynorsk
99 Smølas kommunevåpen Smøla 2 154 Nordmøre 1573 Nøytral
100 Rindals kommunevåpen Rindal 2 079 Nordmøre 1567 Nøytral
101 Midsunds kommunevåpen Midsund 1 979 Romsdal 1545 Nynorsk
102 Norddals kommunevåpen Norddal 1 756 Sunnmøre 1524 Nynorsk
103 Aurlands kommunevåpen Aurland 1 697 Sogn 1421 Nynorsk
104 Masfjordens kommunevåpen Masfjorden 1 688 Nordhordland 1266 Nynorsk
105 Halsas kommunevåpen Halsa 1 640 Nordmøre 1571 Nøytral
106 Hyllestads kommunevåpen Hyllestad 1 481 Sogn 1413 Nynorsk
107 Balestrands kommunevåpen Balestrand 1 349 Sogn 1418 Nynorsk
108 Sandøys kommunevåpen Sandøy 1 318 Romsdal 1546 Nynorsk
109 Hornindals kommunevåpen Hornindal 1 214 Nordfjord 1444 Nynorsk
110 Forsands kommunevåpen Forsand 1 182 Ryfylke 1129 Nynorsk
111 Ulviks kommunevåpen Ulvik 1 111 Hardanger 1233 Nynorsk
112 Jondals kommunevåpen Jondal 1 044 Hardanger 1227 Nynorsk
113 Stordals kommunevåpen Stordal 1 030 Sunnmøre 1526 Nynorsk
114 Eidfjords kommunevåpen Eidfjord 959 Hardanger 1232 Nynorsk
115 Granvins kommunevåpen Granvin 938 Hardanger 1234 Nynorsk
116 Solunds kommunevåpen Solund 862 Sogn 1412 Nynorsk
117 Bokns kommunevåpen Bokn 854 Haugalandet 1145 Nynorsk
118 Fedjes kommunevåpen Fedje 585 Nordhordland 1265 Nynorsk
119 Kvitsøys kommunevåpen Kvitsøy 520 Ryfylke 1144 Nøytral
120 Modalens kommunevåpen Modalen 381 Nordhordland 1252 Nynorsk
121 Utsiras kommunevåpen Utsira 214 Haugalandet 1151 Nøytral
Totalt 1 289 991

Politikk[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 932 392 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,6 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 734 541 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 78,8 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 25,1 prosentpoeng (60,1 % H+Frp+KrF+V, 35,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[13]

Parti Stemmetall  %
Høyre 211 381 28,9
Arbeiderpartiet 178 909 24,5
Fremskrittspartiet 123 783 16,9
Kristelig Folkeparti 65 437 8,9
Senterpartiet 49 479 6,8
Venstre 39 289 5,4
Sosialistisk Venstreparti 27 659 3,8
Miljøpartiet De Grønne 17 433 2,4
De Kristne 6 767 0,9
Rødt 4 775 0,7
Piratpartiet 2 557 0,3
Pensjonistpartiet 1 822 0,2
Kystpartiet 728 0,1
Demokratene i Norge 517 0,1
Kristent Samlingsparti 351 0,0
Det Liberale Folkepartiet 226 0,0
Norges Kommunistiske Parti 194 0,0
Folkemakten 175 0,0
Blanke stemmer 3 050 -
Valgdeltagelse/Total 734 541 78,8

Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013:

Område[14] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nordmøre 37,9% 11,5% 2,2% 17,6% 17,3% 4,2% 6,5% 2,9% 51,5% 45,6% +5,9
Romsdal 21,4% 9,2% 3,2% 29,4% 19,1% 8,7% 5,7% 3,4% 33,8% 62,8% +29,0
Sunnmøre 21,0% 6,3% 2,3% 28,8% 21,7% 11,2% 5,1% 3,7% 29,6% 66,8% +37,2
Fjordane 23,5% 19,9% 3,4% 20,7% 11,7% 9,3% 7,8% 3,7% 46,9% 49,5% +2,6
Sogn 36,5% 21,9% 3,4% 15,9% 9,1% 5,8% 3,7% 3,6% 61,8% 34,6% +27,2
Voss 28,6% 16,8% 5,2% 20,7% 10,4% 6,2% 7,2% 4,9% 50,5% 44,5% +6,0
Nordhordland 23,5% 8,4% 3,0% 27,4% 16,7% 12,7% 3,9% 4,9% 34,9% 60,2% +25,3
Bergen 25,6% 2,0% 6,4% 33,6% 13,2% 5,7% 6,9% 6,6% 34,0% 59,3% +25,3
Midthordland 22,6% 3,2% 2,9% 33,9% 20,3% 8,3% 4,3% 4,5% 28,6% 66,8% +38,2
Sunnhordland 24,1% 7,1% 3,0% 25,8% 17,8% 13,2% 3,9% 5,2% 34,2% 60,7% +26,5
Hardanger 27,3% 14,3% 3,6% 21,9% 13,3% 7,3% 6,7% 5,7% 45,3% 49,2% +3,9
Haugalandet 23,6% 4,6% 2,3% 29,1% 21,3% 10,5% 3,5% 5,0% 30,5% 64,3% +33,8
Ryfylke 22,0% 12,4% 3,2% 22,7% 15,9% 16,0% 3,5% 4,2% 37,7% 58,0% +20,3
Jæren 22,4% 4,3% 3,7% 31,7% 18,2% 9,8% 5,1% 4,8% 30,4% 64,7% +34,3
Dalane 22,4% 9,4% 1,9% 25,4% 19,2% 13,8% 3,3% 4,5% 33,7% 61,8% +28,1

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[15] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Rogaland 22,6% 5,2% 3,3% 30,1% 18,7% 10,6% 4,5% 4,8% 31,1% 63,9% +32,8
Hordaland 24,9% 4,4% 4,9% 31,3% 15,1% 7,7% 5,8% 5,8% 34,2% 59,9% +25,7
Sogn og Fjordane 28,1% 20,6% 3,4% 19,0% 10,8% 8,1% 6,3% 3,6% 52,1% 44,2% +7,9
Møre og Romsdal 25,2% 8,2% 2,5% 26,2% 20,1% 8,9% 5,6% 3,4% 35,9% 60,8% +24,9
Vestlandet 24,5% 6,8% 3,8% 28,9% 16,9% 8,9% 5,4% 4,9% 35,0% 60,1% +25,1
Øvrige Norge 33,1% 5,0% 4,2% 26,1% 16,1% 4,4% 5,2% 5,8% 42,3% 51,8% +9,5
Norge[16] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Vestlandets 43 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[17] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Rogaland 3 1 0 4 3 2 1 0 4 10 +6
Hordaland 4 1 1 6 2 1 1 0 6 10 +4
Sogn og Fjordane 1 1 0 1 0 0 1 0 2 2 Likt
Møre og Romsdal 2 1 0 2 2 1 1 0 3 6 +3
Vestlandet 10 4 1 13 7 4 4 0 15 28 +13

Lokalpolitikk[rediger | rediger kilde]

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 67,9 % av innbyggerne på Vestlandet i en kommune med ordfører fra Høyre (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
  • Rogaland fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
  • Hordaland fylkeskommune styres av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
  • Sogn og Fjordane fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
  • Møre og Romsdal fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Sunnmørslista.

«Vestlandsvalsen»[rediger | rediger kilde]

«Vestlandsvalsen» ble innspilt av Henry Haagenruds trekkspillkvartett i Oslo i august 1953. Melodien ble utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3350.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SSB.no: Folketallsendringer
  2. ^ Statkart.no: Fylkesareal
  3. ^ Trond Torsvik: «Kontinentenes dans», P2-akademiet bind XXVII (s. 118), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-150-5
  4. ^ Gulatinget.no
  5. ^ Professor advarer mot separatisme på Vestlandet - Da er helvete løs, sier han.
  6. ^ Professor advarer mot separatisme på Vestlandet - Da er helvete løs, sier han.
  7. ^ Aftenposten
  8. ^ Bergens Tidende
  9. ^ Statistisk Sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  10. ^ Statistisk Sentralbyrå: Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMMM
  11. ^ Statistisk Sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009
  12. ^ Statistisk Sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2012
  13. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal
  14. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland
  15. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
  16. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt.
  17. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]