Nordahl Grieg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Johan Nordahl Brun Grieg | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 1. november 1902 Bergen |
||
| Død | 2. desember 1943 Berlin |
||
| Ektefelle | Gerd Egede-Nissen | ||
| Yrke | Forfatter og journalist | ||
Johan Nordahl Brun Grieg (født 1. november 1902 i Bergen, skutt ned over Berlin den 2. desember 1943) var en norsk poet, forfatter, dramatiker, og journalist. Han var en av Norges mest ledende og markante diktere i sin levetid, og rakk å være produktiv i 21 år, før han ble en av de «unge døde».
Innhold |
[rediger] Nordahl Griegs liv
Nordahl Grieg vokste opp i Bergen, byen som for alltid skulle definere ham og stå ham nærmest. Samtidig hadde han en sterk trang etter å oppleve verden. Som lettmatros ombord på lasteskipet «Henrik Ibsen» dro han til Afrika, Australia og tilbake gjennom Suezkanalen i 1920-1921. I 1922 debuterte han med diktsamlingen «Rundt Kap det gode Haap», før romanen «Skibet gaar videre» utkom to år senere. Sistnevnte ble oversatt til flere språk. Begge arbeidene bar sterkt preg av de inntrykkene han satt igjen med fra sjømannlivet. «Skibet gaar videre» skulle ifølge Nordahl tjene som en hyllest til sjømannsyrket, men i stedet møtte han hard kritikk fra sjømenn som følte seg såret over hans fremstilling av deres profesjon.
I denne første fasen av hans forfatterskap studerte han filologi og skrev for flere aviser, deriblant Tidens Tegn. Hans reisevirksomhet rundt om i Europa resulterte i flere reisebrev. I 1927 reiste han til Kina der en borgerkrig var i emning. Boken «Kinesiske dage» ble fruktene av dette oppholdet.
Da han i 1933 reiste til Sovjetunionen, ble han værende der i to år, lenge nok til å bevitne Moskvaprosessene. Dette skulle bli starten på en langvarig flørt med kommunismen, men denne romantiseringen stakk aldri så dypt at han sluttet seg til Norges Kommunistiske Parti eller arbeidet for partiet under valgkampene. Ikke desto mindre forsvarte han Stalins prosesser i tidsskriftet «Veien frem» (i artikkelen «Dramaet i Moskva» i februar 1937). Moskva-oppholdet vakte i ham en glødende interesse for den politiske utviklingen i Vesten. Han kom tilbake til Norge, fylt av kamplyst mot fascismen, mot kapitalismen, mot våpenkappløpet og krigsforberedelsene.
Tilbake i Bergen i 1935 startet han det som skulle bli et legendarisk samarbeid med teatersjef og instruktør Hans Jacob Nilsen. Deres samhandling førte til at Den Nationale Scene plasserte seg i fremste rekke blant Nord-Europas nyskapende teatre. Her hadde Nordahl Grieg det russiske avantgardeteateret som forbilde. Det ble brukt virkemidlene som bruk av lys, lyd og montasje av kontrasterende scener, lik dem som ble brukt i samtidens film. Nordahl skapte dramaer der samtiden ble skarpt kommentert og publikum tvunget til å ta standpunkt.
Nordahl Grieg tok initiativ til Veien Frem, et anti-fascistisk og kulturelt tidsskrift som hadde sitt første utgivelsesår i 1936. Året etter dro Nordahl som krigskorrespondent til Spania for å oppleve Den spanske borgerkrigen på nært hold. Dette resulterte i reportasjeboken «Spansk sommer». Finnmark var et fylke som Nordahl Grieg ble svært glad i, og i 1939 hadde han en større Finnmarks-roman under planlegging. Realiseringen av denne ble forpurret da han i oktober samme år ble innkalt til militærtjeneste, som han fikk avtjene som nøytralitetsvakt nettopp i Finnmark, ved Alta bataljon. Der ble han frem til nyåret 1940. Deretter gikk han i gang med arbeidene til et skuespill. Ytre hendelser skulle også sette en stopper for dette prosjektet, for med Tysklands invasjon av Norge 9. april 1940 fikk helt andre tanker gjelde for Nordahl. Å flykte kom ikke på tale, han ville slåss. Da krigen hjemsøkte hans hjemland, var det en begivenhet han ikke kunne begrense seg til å observere, men delta aktivt i. Han meldte seg til tjeneste for den norske hær, og var vaktmannskap da gullbeholdningen til Norges Bank ble fraktet ut av Norge og trygt over Nordsjøen til Storbritannia.
Vel fremme i Storbritannia, og da fremfor alt fra London, fortsatte han kampen for Norges frihet, denne gangen med pennen og stemmen som våpen. Han skrev artikler og dikt, og dro på opplesningsturneer der hvor det var stasjonert nordmenn: i USA, Canada, Island og Jan Mayen. På denne måten styrket han nordmenns moral og oppildnet kampviljen. Krigskorrespondenten i ham fikk dessuten anledning til å betrakte krigshandlingene både til lands og i luften. Etter å ha gjennomført flere offiserskurs ble Nordahl Grieg forfremmet til kaptein.
[rediger] Nordahl Griegs død
Høsten 1943 startet de allierte opp en storstilt bombeoffensiv mot Berlin. Det meldte seg et sterkt ønske hos Nordahl om å få være med på et av bombetoktene mot Tysklands hovedstad. Til slutt fikk han grønt lys til å være med ombord på et bombefly av typen Avro Lancaster, som korrespondent under et nattlig bomberaid mot Berlin. En forventningsfull Nordahl nølte ikke med å gripe denne sjansen, enda det britiske flyvåpnet hadde lidt uvanlig store tap under disse bombeangrepene. Ved 20-tiden fikk Nordahl ta Berlin i øyesyn fra luften, men etter at lasten var sluppet over målet, ble bombeflyet truffet av granater fra luftvernkanoner stående i utkanten av hovedstaden. Flyet tok fyr og styrtet i bakken nær Hakeburg slott. Ingen av de åtte ombord reddet livet. Bombetoktet beseglet skjebnen til omtrent 90 av de 1000 britiske flyene som hadde satt kursen mot Berlin denne natten.
Tross bombenattens herjinger tok tyskerne på seg bryderiet med å begrave de omkomne flymannskapene og registrere deres navn. De syv australske besetningsmedlemmene ble alle identifisert. På den åttende omkomne kunne det bare bemerkes at han bar en sølvamulett rundt halsen som var prydet med navnet «Nordahl», den samme identifiseringen som Nordahl Grieg hadde lovet sin kone, Gerd Egede-Nissen, å bære. Han hadde med overlegg lagt igjen sine identitetspapirer i London.
Vel vitende om hans betydning som nasjonalt samlingssymbol, la norske myndigheter etter krigen ned betydelige anstrengelser for å lokalisere liket, slik at det kunne finnes og bringes hjem. Verken denne innsatsen eller senere arbeid lyktes i å oppnå dette målet. Det foreligger motstridene opplysninger om hva som ble den videre skjebnen til Nordahl Griegs legeme. Det først antatt at Nordahl Grieg ble gravlagt i en massegrav som ble ødelagt under anleggingen av en motorvei på stedet. I 2002 kom det derimot for dagen informasjoner som tydet på at gravstedet hans befinner seg på en forhenværende kirkegård i Dallgow-Döberitz. De synlige sporene etter kirkegården er imidlertid utradert, noe som ytterligere vil forvanske et eventuelt søk etter Nordahl Griegs hvilested.
[rediger] Nordahl Grieg som dikter
Nordahl Grieg var en forfatter under stadig utvikling. I 1920-årene var han splittet mellom det ytre og det indre livs temaer. I 1930-årene var han splittet mellom tro og tvil, og mellom handling og skriving som virkemiddel i kampen mot fascismen. Tvilen ble sterkere i 1940-årene, særlig når det gjaldt spørsmålet om hva et enkelt menneske kunne klare å utrette.
I hans debutroman beskrives forholdene ombord på et lasteskip. Det er de dystre sidene ved sjømannslivet som er fremtredende: kjønnsykdommer, ville slagsmål, hardt arbeid, brå dødsfall og selvmord. Men det finnes også solfylte sjøskildringer. Nordahl Grieg fremstiller mennesket som systemets slaver. Mange bukker under, men skipet går ubønnhørlig videre, som en ond kraft i seg selv.
Deretter ble Nordahl Grieg sterkt opptatt av menneskenes indre liv. I diktsamlingen «Stene i strømmen», skildres den vanskelige kjærligheten. I skuespillet «Barrabas» lar Nordahl Grieg det velkjente bibelske temaet gjenspeile det problematiske valget mellom de gode og de langt sterkere onde kreftene. Skuespillet «En ung mands kjærlighet» handler om en mann som trekkes mellom tre ulike kvinner.
Under en reise til Nord-Norge ble han begeistret over å oppdage sitt fedreland på en ny måte. Forut for sin neste diktsamling, som fikk navnet «Norge i våre hjerter», reiste han rundt i Norge for å høste inspirasjon. Diktsamlingen var en kjærlighetserklæring til det gode Norge, og forherliget folks levekår i fedrelandet. Kritikernes reaksjoner hadde sine kontraster: Av enkelte kritikere ble han hyllet som den kanskje største fedrelandsdikteren siden Henrik Wergeland, mens det fra venstreorientert hold kom urettmessige beskyldninger om at han sympatiserte med Fedrelandslaget. Følgelig fikk Nordahl Grieg nok av å være fedrelandsdikter, inntil videre.
Han vendte tilbake til gamle temaer. Skuespillet «Atlanterhavet» handler om en forelsket ung mann som føler uro over tidens stadige teknologiske fremskritt. Men Nordahl følte ubehag over at poesien var fraværende i skuespillet, og mente at karakterskildringene var for svake. Senere skulle imidlertid Nordahl Grieg føle at han med «Atlanterhavet» og «En ung mands kjærlighet» navigerte ut på farvann som han ikke behersket, og besluttet derfor at disse to verkene skulle utgå fra hans produksjon. De er av den grunn ikke å finne i hans samlede verker.
Men med denne fiaskoen trakk han lærdommer som skulle komme ham til gode i sine to fremtidige dramaer, «Vår ære og vår makt» og «Nederlaget». De ble da også atskillig bedre mottatt. Kampen mot det onde representerte også en tilbakevending til det grunnleggende temaet i hans første roman, «Skibet gaar videre». Akkurat som i «Vår ære og vår makt» rettes det i romanen «Ung må verden ennu være» et kraftig angrep mot krigsprofitørene og kapitalismen. Hovedpersonen i Nordahls siste roman, Leonard Ashley, har i begynnelsen klare likheter med Benjamin Hall fra «Skibet gaar videre». Begge møter en verden som er ukjent for dem, men til forskjell fra Leonard velger Benjamin å ta ansvar og bekjempe de umenneskelige kreftene som råder. De er begge menn som velger destruktive og selvdestruktive utveier i skuffelsen over uinnfridde forventninger. Etter angrepet på pasifistene i «Nederlaget», lot Nordahl Grieg sin romanfigur i «Ung må verden ennu være» vise hvor skadelig, feilslått og fånyttes pasifismen var.
I 1936, midt imellom «Vår ære og vår makt» og «Nederlaget», kom dramaet «Men imorgen», som var nok et resultat av Nordahl Griegs nye dagsorden etter Moskva-oppholdet. Stykket ble ikke den samme suksessen som de to andre dramaene, selv om Nordahl kom til å anse det som sitt favorittdrama. Temaet er den fremvoksende rustningsindustrien, hvor utenlandsk kapital legger føringer. En familiebedrift starter produksjon av giftgass, men et feilslått fabrikkeksperiment tar livet av noen arbeidere. De påfølgende konfliktene og forandringene som skildres gjennom direktørens familie, noe som igjen avslørte kontrasten mellom hans besteborgerlige røtter og politiske standpunkter.
Men til slutt skulle Nordahl Griegs evner som fedrelandsdikter vise seg uvurderlige, da Tysklands invasjon og okkupasjon av Norge frembragte et nytt vendepunkt i hans videre produksjon. Dikteren hyllet nå flagget, nordmannen og Norge. Og han gjorde det på måter som ga ham en varig plass i norske hjerter.
[rediger] Nordahl Griegs ettermæle
I 1945 ble det utgitt en samling av Nordahl Griegs dikt, «Friheten», som har forblitt den mestselgende norske diktsamling noensinne. På østsiden av Den Nationale Scene i Bergen, ble det den 10. november 1957 avduket en Nordahl Grieg-statue.
Han har også fått Nordahl Grieg videregående skole i Rådal oppkalt etter seg. Skolen er under bygging og skal etter planen åpnes høsten 2010.
[rediger] Bibliografi
- Rundt Kap det gode Håp: Vers fra sjøen, Gyldendal, 1922. Lyrikk.
- Bergenstoget plyndret i natt, 1923. Skrevet under pesudonymet Jonathan Jerv sammen med Nils Lie.
- Skibet gaar videre, Gyldendal, 1924. Roman.
- Stene i strømmen, Gyldendal, 1925. Lyrikk.
- Kinesiske dage, Gyldendal, 1927.
- En ung manns kjærlighet, Gyldendal, 1927. Skuespill; oppført ved Den Nationale Scene 1927.
- Barabbas, Gyldendal, 1927. Skuespill; oppført ved Nationalteatret 1927.
- Norge i våre hjerter, Gyldendal, 1929
- Nordahl Grieg, Herman Wildenvey, Tore Ørjasæter, Arnulf Øverland: Dikter, 1930
- Atlanterhavet, 1932. Skuespill; oppført ved Nationalteatret 1932.
- De unge døde, Gyldendal, 1932.
- Vår ære og vår makt, Gyldendal, 1935. Skuespill; oppført ved Nationalteatret 1935.
- Men imorgen, Gyldendal, 1936. Skuespill; oppført ved Den Nationale Scene 1936.
- Til Ungdommen, 1936
- Nederlaget: Et skuespill om Pariser-kommunen, 1937. Skuespill; oppført ved Nationalteatret 1937.
- Spansk sommer, 1938
- Ung må verden ennu være, Gyldendal, 1938. Roman.
- Posthume verker
- Friheten, Gyldendal, 1945. Dikt.
- Flagget, Gyldendal, 1945
- Håbet, Gyldendal, 1946. Dikt.
- Veien Frem, Gyldendal, 1947. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas
- Langveisfra. Græske breve, Kinesiske dager, Spansk sommer, 1964.
- Morgen over Finnmarksvidden, 1967.
- Et varig vennskap: 46 brev fra Nordahl Grieg til Nils Lie, 1981. Redigert av Brikt Jensen
- Reise gjennom vår egen tid : Nordahl Grieg om kultur og politikk 1933-1940. 1982. Artikkelsamling redigert av Martin Nag og Finn Pettersen.
- Nordahl Grieg om seg selv. Redigert av Helge Vold. 1983
- Større kriger ; Edvard Grieg, 1989. Originaltitler: Greater wars ; Edvard Grieg. - Utkast til to filmmanuskripter skrevet i London 1940-41 og gjenfunnet i Oslo 1989
- Om ham
- Edvard Hoem. Til ungdommen : Nordahl Griegs liv. Gyldendal, 1989. ISBN 82-05-29946-3
- Jan Tveita. Om Vår ære og vår makt av Nordahl Grieg. Ad notam Gyldendal, 1999 ISBN 82-417-0864-5
- Erling T. Gjelsvik. Nordahl i våre hjerter : en musikal over Nordahl Griegs liv. Eide, 1990 ISBN 82-514-0361-8
- Martin Nag. Ung må Nordahl Grieg ennå være. Solum , 1989 ISBN 82-560-0655-2
- Martin Nag. Streiflys : Nordahl Grieg på ny : Essays. Ny dag, 1967
- Fredrik J. Haslund. Nordahl Grieg : En dikter og hans tid. Gyldendal, 1962
- Gerd Grieg. Nordahl Grieg - slik jeg kjente ham. Gyldendal, 1957
- Harald Grieg. Nordahl min bror : Et kapitel av «En forleggers erindringer». Oslo, 1956
- Kjølv Egeland. Nordahl Grieg. Gyldendal, 1953
- Johan Borgen. Nordahl Grieg. Gyldendal, 1945, Først utgitt på svensk, 1944
- Arvid G. Hansen. Nordahl Grieg. Bokcentralen, 1939. Beslaglagt under krigen
[rediger] Eksterne lenker
