Bergen stasjon
| Bergen stasjon | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Land | |||||
| Sted | Bergen | ||||
| Distanse | 471,25 km | ||||
| Høyde | 3,9 moh. | ||||
| Arkitekt | Jens Zetlitz Monrad Kielland | ||||
| Åpnet | 1913 | ||||
| Tjenester | |||||
| Linje(r) | Bergensbanen | ||||
|
Posisjonskart
Koordinater: 60°23′25″N 5°19′59″Ø
|
|||||
Bergen stasjon ligger i Bergen sentrum, og ble åpnet i 1913, fire år etter Bergensbanen. Den erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen, som var tegnet og bygget for Vossebanen. Stasjonen ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland, etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900. I 2003 ble Bergen jernbanestasjon fredet ved forskrift.
Innhold |
[rediger] Bergensbanen
Utdypende artikkel: Bergensbanen
Bergensbanen er en jernbane mellom Bergen og Oslo
Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert.
Men til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av ruten. Først ble bare den første biten mellom Voss og Taugevatn godkjent av Stortinget, men i 1898 ble resten av linjen også godkjent.
Bergensbanen vil også bli gjort om til høyhastighetsbane, slik som Vestlandsbanen, og samtidig få ny rute.
[rediger] Vestlandsbanen
Utdypende artikkel: Vestlandsbanen
Vestlandsbanen er en planlagt jernbane mellom Bergen og Stavanger.
Da Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909 medførte det en radikal endring i reisetiden mellom Norges to største byer. I så måte følger høyhastighetsringen en lang tradisjon.
Den sørlige lokaliseringen av Bergensbanen skyldes samordningen med Vestlandsbanen. Lengst mulig felles trasé gir lavere totalkostnad og optimalt knutepunkt for trafikk mellom Bergensbanen og Vestlandbanen. Gevinsten av denne traséføringen er muligheten for en stasjon på Nesttun slik at hele Bergen sør får kort vei til stasjon.
Nesttun kan bli Bergens svar på Lysaker.[trenger referanse]
[rediger] Stasjonsoversikt
| Tegnforklaring | |||
| Skoltegrunnskaien | |||
| 585Fylkesvei 585 Bontelabo | |||
| sidespor til Skutevik og Slaktehuset i Sandviken | |||
| Dokken | |||
| 492,00 km | Bergen gamle stasjon ved Lille Lungegårdsvann (1883–1913) | ||
| 492,30 km | Bergen stasjon (1913) | 3,9 moh. | |
| Havnebane nord (1421 m, 1921) | |||
| Nygårdsparken (ca. 150 m) | |||
| Nygårdstangen terminal | |||
| Bergensbanen til Voss | |||
| Strømmen | |||
| Kronstad (464 m) | |||
| 490,00 km | Solheimsviken (1883) | 10,0 moh. | |
| sidespor | |||
| 489,63 km | Kronstad (1913 - 2000) | 21,5 moh. | |
| 582Fylkesvei 582 Inndalsveien | |||
| forbindelse til Bergen bybane | |||
| 489,00 km | Solheim sporveksel | ||
| Minde godsterminal | |||
| 488,80 km | Minde (1889) | 18,3 moh. | |
| Fv253Fylkesvei 253 Minde Allé | |||
| Forrige stasjon | Neste stasjon | |||
|---|---|---|---|---|
| Endestasjon | Bergensbanen | |||
| Regionaltrafikk | ||||
| Endestasjon | 43 | Bergen - Arna | ||
| 45 | Bergen - Voss - Myrdal | |||
| Fjerntrafikk | ||||
| Endestasjon | 41 | Bergen - Oslo S | ||
|
Endestasjon
|
Overgangsstasjon Nonneseter
|
|||
[rediger] Eksterne lenker
- Jernbaneverkets informasjonsside om Bergen
- Bergen i NSBs stasjonsoversikt
- Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Bergensbanen
- Om Bergen stasjon på Kulturnett.no
- Om fredningen
- Kunsthistorie.com: Om bygningen
|
|||||
|
|||||
|
|||||