Fjellveien (Bergen)

Fjellveivisen.

Eg ve sønge om min sorg,
om min pie, Ingeborg,
som for evig havner knust mit unge hjerte.
Ja, med tårer her eg står
og min harpe langsomt slår,
for det letter at få trøkke ud sin smerte.

Det var en aftning, då eg gik
ut te Sandvigen med trik,
det var sommerkveld, og månen sken så bli, De!
Ikkje ondt eg tenkte på,
kuns en tur eg vilde gå,
mens han endte, ok, så svinagtig utidig!

For på Fjeldveien der sto
en yndig pigelil og lol,
hon var så storskjøn, at eg tenkte: Du får freste.»
Eg gikk hen og sa som så:

«Kveld mor! Kest ska turen stå,
Er du også ut' å går på byens beste?»

Ok. men hon – jo hon va go!
Tænk hon såg på meg og lo,
og sa «Gå hem igjen og sei, du har'ke vært der!»."
Men så følte eg på stand,
at mit hjerte kom i brand.
Då forsto eg, ka de kaller «elskovs smerte.»

Og så var bekjentskab gjort,
eg bedåret hinner fort.
For te sånt er somme pier nokså snaue.
Eg fortelte, kem eg va,
hon sa, k'est hon var ifra.
Og tænk, så var vi begge to fra same smaue.

Og så gikk vi arm i arm,
elskovslauen brændte varm,
– de er underlige Amor sine pile!
Og så kjøst' eg hinner kår
der et mindesmærke står
med den indskrift «Husk at hesten trænger kvile.».

Men eg skai sei', hon va'kje ty.
Då vi kom til Bellevy,
der fór træskheden hinner udi barmen.
For en sjømand der hon såg,
– han var borte' fra Laksevåg –
han sto og flirte med et hanorgel i armen.

Falskelig forlod hun mig,
sa farvel og tak for sig,
og gik med han! Ja, det var nok' å være kry a!
Men mit arme hjerte fik
akkurat s'et dolkestik:,
For tenk, hon lo utav meg, då hon gik, den slya!

Først bestemt' eg meg t'å dø
te å gå i dyben sjø
men etterpå bestemt' eg meg te å la det være.
Å du fagre, falske ven!
Mon vi træffest mer igjen?
Men på Fjeldveien, der går eg aldri mere!

Hans Wiers-Jenssen – «På Fjeldveien, En bergensk kjærlighedssang»

.

Fjellveien er en av de mest kjente turveiene i Bergen. Fjellveien er i dag 4632 meter lang.

Fjellveien går fra krysset mellom Munkebotn og Amalie Skramsvei i Sandviken, via Mulen og Forskjønnelsen, til Bellevue. Fra nord til syd går veien forbi steder som Stoltzekleiven, Christinegård, lysthuset Mon Plaisir med sine joniske søyler, Mulesvingen, Breistølen, Tippetue, «Hesten trenger hvile», Fløisvingene og Fløibanestoppet i Fjellveien.

Fjellveiens høyde over havet varierer betraktelig. Fløibanestasjonen i Fjellveien er 114 moh.

Historie

Fjellveien ble anlagt av Bergens Skog- og Træplantningsselskap med Ole Irgens i spissen. Strekningen mellom Mulen og Forskjønnelsen ble anlagt i 1879–1882, Forskjønnelsen til Bellevue 1890–1894. Så fulgte strekningen Mulen til Sandviken 1901–1906. Fjellveien ble etter sigende bygget på overskuddet fra Bergens Brændevinssamlag og derfor på folkemunne kalt «Drammensveien».

Galleri

• 
  Fjellveien ved Mon Plaisir i 1908
• 
  Fjellveien ved Christinegård
• 
  Fjellveien like sør for Stoltzekleiven

Litteratur

• Hartvedt, Gunnar Hagen; Bergen Byleksikon, Oslo 1994, ISBN 82-573-0485-9

Eksterne lenker

• Bergen byleksikon på nett, om Fjellveien