Glasgow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glasgow
Skotsk gælisk: Glaschu
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land Skottland Skottland
Region: City of Glasgow
Status By (city)
Befolkning 592 820 (2010)

Rådhuset i Glasgow ligger ved George Square i hjertet av byen.

Glasgow er den største byen i Skottland og den tredje største i Storbritannia. Den ligger ved elven Clyde i den vestlige delen av det sentrale Skottland og utgjør sammen med flere mindre landsbyer regionen City of Glasgow.

Glasgow vokste fra å være et bispesete i middelalderen, og med den senere etableringen av University of Glasgow, til å bli et sentrum for transatlantisk handel i løpet av 1800-tallet. Med den industrielle revolusjon ble byen et senter for ingeniørvitenskap og skipsbygging.

I 1960-årene hadde den et befolkningstall på hele 1,1 million, og var da den fjerde største byen i Europa, etter London, Paris og Berlin. De senere år har innbyggertallet blitt nesten halvert, på grunn av blant annet endringer av bygrensene og generell nedgang i folketallet. Stor-Glasgow hadde ca. 1,1 million innbyggere i 2004. I dag er byen er kjent som Skottlands kommersielle hovedstad og er det tredje største turistmålet i Storbritannia etter London og Edinburgh.

Byen er har også en rekke utdanningsinstitusjoner blant annet fire universitet som alle ligger innen 16 kilometer fra bysentrum:

Historie[rediger | rediger kilde]

Leilighetsbygning i rød sandstein som er typisk for de eldre boligstrøkene i Glasgow.
Det nye kurs og konferansesenteret som ligger ved elvebredden til Clyde. I bakgrunnen kan en se en av heisekranene som ble brukt til å heise lokomotiv ombord i båter, som i dag står som et symbol på en tidligere storhetstid.
Buchanan Street er en av hovedgatene i Glasgow. Til høyre skimtes statuen av Donald Dewar.

Navnet kommer fra skotsk gælisk glas gu, som betyr «grønn senkning». Glas gu er første gang funnet i kilder fra 1116, men før dette hadde bosetningen navnet Cathures, som var et kumbrisk navn. Det moderne navnet har fremdeles et visst hold da byen har over 70 parker, den eldste er Glasgow Green som er fra det 15. århundre.

Stedet der Glasgow ligger har blitt brukt som bosted fra forhistorisk tid på grunn av at det var et egnet vadested over Clyde, noe som også gjorde at det var et naturlig sted for laksefiske. Byen ble grunnlagt av Kentigern av Glasgow i det 6. århundre, Kentigern fikk også bygget en kirke i området. Denne kirken ligger på samme sted som katedralen ligger i dag. Glasgow var i middelalderen det nest største bispedømmet i Skottland. Byen vokste opp gjennom middelalderen og opprettelsen av University of Glasgow i 1451 og oppgraderingen av bispedømmet til erkebispedømme førte til at byen fikk større religiøs og utdanningsmessig betydning.

Etter at Skottland og England (med Wales) inngikk Acts of Union i 1707, som førte til opprettelsen av kongedømmet Storbritannia, fikk Skottland tilgang til store markeder i det britiske imperiet. På grunn av at Glasgow hadde gode havner ble byen en viktig handelsby for internasjonal handel med tobakk, sukker og bomull til Amerika. Særlig viktig var det at Glasgow, i motsetning til andre skotske havnebyer som Dundee og Aberdeen, hadde enkel tilgang til Atlanterhavet. Flere av de viktigste gatene i Glasgow er oppkalt etter handelsfolk som ble rike på handel med tobakk fra koloniene i Amerika frem til den amerikanske uavhengighetskrigen startet i 1775. Etter dette ble handelen konsentrert om de britiske koloniene i Karibia.

I begynnelsen av det 18. århundre besøkte forfatteren Daniel Defoe Glasgow og uttalte at byen var «den fineste og best bygde byen i Storbritannia, med unntak av London». På denne tiden var byens befolkning rundt 12 000 og hadde ennå ikke gjennomgått de store omveltningene som opplysningstiden og den industrielle revolusjon førte med seg.

Etter industrialiseringen produserte Glasgow blant annet tekstiler og stål som ble eksportert. Etter at Forth og Clyde-kanalen og Monklandkanalen ble åpnet i henholdsvis 1790 og 1791, fikk byen enkel tilgang på jernmalm og kull fra gruver i Lanarkshire. Etter et omfattende arbeid med å mudre opp Clyde ble skipsbygging en stor industri langs elven og flere berømte skip har blitt bygget i og rundt Glasgow, som for eksempel RMS «Lusitania», RMS «Queen Elizabeth», RMS «Queen Elizabeth 2» og det kongelige skipet HMY «Britannia». Byen hadde også en omfattende industri som bygget lokomotiver. Glasgow passerte Edinburgh som den største byen i Skottland i 1821 og ble omtalt som «the Second City of the Empire» («Den andre byen i riket»), hvor den første byen var London. På denne tiden ble flere av de mest markante bygningene og infrastrukturen i Glasgow bygget opp, byen fikk blant annet undergrunnsbane, Glasgow undergrunnsbane, i 1896. Det ble også bygget en akvedukt fra Loch Katrine til byen i 1859 som forsynte, og fremdeles forsyner, innbyggerne med drikkevann.

Fra 1840-årene og utover kom et stort antall irske tilflyttere for å søke lykken i Glasgow. Det var særlig Hungersnøden i Irland 1845–1849 som utløste dette og denne innvandringen fra Irland har fortsatt fram til våre dager. Innvandringen fra Irland har særlig kommet fra grevskapet Donegal i Ulster) til det vestlige Skottland og City of Glasgow regionen og Lanarkshire. Også fra Det skotske høylandet har det vært en stor forflytning til byen, blant annet som følge av ryddingen av Det skotske høylandet. Både irene og innflytterne fra Høylandet førte till en eksplosiv vekst av katolisismen i Glasgow.[1][2] Veksten i den katolske befolkningen førte til at Glasgow erkebispedømme ble opprettet 4. mars 1878 da det tidligere apostolisk vikariatet for Skottlands vestlige distrikter, opprettet i 1827 ble delt i tre bispedømmer.

Tidlig på 1900-tallet slo også mange litauiske flyktninger seg ned i Glasgow og på sitt høydepunkt på 1950-tallet var det litauiske miljøet på rundt 10 000 i Glasgow-området og har siden blitt assimilert inn i byens katolske miljø.[3] Også mange fra Italia bosatte seg i Glasgow på denne tiden, fra provinser som Frosinone mellom Roma og Napoli og Lucca i det nordvestlige Toscana, og mange av dem arbeidet som iskremselgere.[4]

Utdypende artikkel: Sekterismen i Glasgow

Dette har ført til at Glasgow har en stor katolsk befolkning. Den irske påvirkningen i byen er fremdeles synlig, for eksempel gjennom fotballaget Celtic FC. Den religiøse delingen av byen har ført til visse sekteriske problemer.[5]

Det 20. århundre førte med seg både nedgangstider og gjenoppbygging av byen. Etter første verdenskrig led Glasgow av de økonomiske nedgangstidene som fulgte. Dette førte til en økning i den radikale sosialismebevegelsen og en bevegelse kalt «Red Clydeside» ble skapt. Denne bevegelsen kjempet blant annet for lavere husleie i de ofte overfylte og forurensede boligstrøkene, samt 40 timers arbeidsuke, i denne perioden var det flere omfattende streiker. Den 31. januar 1919 brøt det ut opptøyer i sentrum av byen og så mye som 90 000 mennesker var samlet. I frykt for en bolsjeviklignende revolusjon, og med den russiske revolusjonen og novemberrevolusjonen i Tyskland friskt i minnet, sendte myndighetene inn soldater og stridsvogner fra England. Man ville ikke sende inn skotske tropper på grunn av at man fryktet at disse kunne sympatisere med opprørerne, derfor ble skotske tropper som var i byen nektet å forlate brakkene. Flere, også kvinner og barn, ble skadet i opptøyene og flere av de antatte lederne ble arrestert og senere dømt til flere måneder i fengsel.

Forholdene i byen bedret seg frem mot utbruddet av andre verdenskrig og vokste på de økonomiske oppgangstidene som fulgte etter krigens slutt. På 1960-tallet opplevde imidlertid byen at økende konkurranse fra land som Tyskland og Japan førte til at flere av de store industrivirksomhetene i byen tapte inntekter. Som et resultat av dette gikk Glasgow inn i en lengre periode med økonomisk nedgang, høyere arbeidsledighet, forfall, befolkningsnedgang, økende helsemessige problemer og stort press på velferdsgoder. Flere forslag om hvordan byen skulle gjenskape sin gamle storhet ble fremmet. Ett av disse forslagene gikk ut på å rive ned store deler av bygningene i sentrum av byen for å skape et mer strømlinjeformet sentrum, dette ble ikke tatt til følge. Imidlertid ble store deler av boligområdene nær sentrum revet på grunn av at disse hadde utviklet seg til å bli slumområder.

Til sammen ble omkring 750 000 av byens innbyggere flyttet til nye byer som ble opprettet i utkantstrøkene, eksempler på slike byer er Castlemilk, Drumchapel og Easterhouse. Flere av de nye byene lå utenfor bygrensene. Denne utflyttingen er mye av bakgrunnen for det, tilsynelatende, dramatiske fallet i innbyggere som Glasgow opplevde fra omkring en og en halv million innbyggere på 1930-tallet til omkring 600 000 i dag.

Fra 1990-tallet og utover opplevde byen igjen økonomisk fremgang. Denne fremgangen kom blant annet på grunn av økt turisme, som igjen delvis skyldtes at byen ble europeisk kulturhovedstad i 1990. Myndighetene pusset bokstavelig talt opp fasaden til byen ved å sandblåse gamle bygninger som var blitt svarte av årevis med forurensning. Dette førte til at de sentrale bystrøk ble mer populære som boområder, noe som igjen førte til et mer levende sentrum. Særlig har områdene rundt Clyde blitt modernisert. Disse områdene bestod hovedsakelig av industriområder som hadde ligget brakk over lengre tid på grunn av nedgangstidene. De senere årene har flere omfattende leilighetskompleks blitt bygget langs elven, i tillegg til en rekke kontorbygg. Langs elven ligger i dag også et stort kurs og konferansesenter, som også er en mye brukt konsertarena og Glasgow Science Centre.

Heraldikk[rediger | rediger kilde]

Glasgows byvåpen tar opp mange av miraklene som Kentigern av Glasgow skal ha utført.

Glasgows byvåpen ble godkjent av Lord Lyon King of Arms den 25. oktober 1866. Det inkorporer en rekke symboler og emblemer som har sammenheng med livet til Glasgows skytshelgen Kentigern og som hadde blitt brukt som offisielt segl før 1866. Emblemene symboliserer mirakler som Kentigern skal ha utført.

Nederst i byvåpenet står byens motto Let Glasgow Flourish (la Glasgow blomstre). Dette skal stamme fra en preken holdt av Kentigern.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Glasgow har vært vertskap for Verdensutstillingen i 1888, 1901, 1911 og 1938. Byen var også Europeisk kulturhovedstad i 1990 og skal også arrangere samveldelekene i 2014. Flere populære band, som Mogwai, Franz Ferdinand, Belle & Sebastian, Travis, Texas og Simple Minds har sitt opphav i Glasgow.

Museer[rediger | rediger kilde]

Byen har flere museer, det fremste er Kelvingrove Art Gallery and Museum, som er den best besøkte turistattraksjonen i Skottland. Museet ligger på vestsiden av byen like ved University of Glasgow. Riverside Museum er byens nyeste museum, temaet er transport, og museet er lokalisert på et tidligere verftsområde ved elva.

Fotball[rediger | rediger kilde]

Glasgow er hjemby til de to største lagene i Skottland, Rangers FC og Celtic FC som begge spiller i Scottish Premier League og i Mesterligaen 2007/2008. Lokaloppgjørene mellom disse to klubbene er kjent som Old Firm. Byen er også hjemby til Partick Thistle FC og Queen's Park FC. Glasgow har også de tre største fotballstadionene i Skottland: Celtic Park (60 832 seter), Hampden Park (52 500 seter) og Ibrox Stadium (51 082 seter). Hampden Park er også hjemmebanen til Skottlands herrelandslag i fotball.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Industrial Revolution: 1770s to 1830s. Theglasgowstory.com. Besøkt 25. august 2012.
  2. ^ Irish Immigrants and Scottish Society in the Nineteenth and Twentieth Centuries. Brad.ac.uk. Besøkt 25. august 2012.
  3. ^ The Guardian. «Lithuanians in Glasgow», 23. januar 2006. Besøkt 25. august 2012
  4. ^ Gray, Alastair; Moffat, William (1989) [1985]. «Departures and Arrivals». A History of Scotland (Rev ed. edition utgave). Oxford: Oxford University Press. s. 39. ISBN 978-0-19-917063-0. http://books.google.com/books?id=GGhvmMCbQLUC&pg=PA39&lpg=PA39&dq=italians+scotland+%22hokey+pokey%22&source=web&ots=l_dzI1MviK&sig=D9WM0_yJU5aCPHC4ccYUqMlei7c#PPA39,M1. Besøkt 25. august 2012. 
  5. ^ Anti-Irish hatred has no place in modern Scotland, The Guardian 26. januar 2014, besøkt 26. januar 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Glasgow – bilder, video eller lyd