Glasgow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Glasgow

Status: By (city)
Befolkning: ca. 578 000 (2004)
Region: City of Glasgow
Trad. grevskap:  ?
Rådhuset i Glasgow ligger ved George Square i hjertet av byen.
Rådhuset i Glasgow ligger ved George Square i hjertet av byen.

Glasgow er den største byen i Skottland og den tredje største i Storbritannia. Den ligger ved elven Clyde i den vestlige delen av det sentrale Skottland og utgjør sammen med flere mindre landsbyer regionen City of Glasgow.

Byen er kjent som Skottlands kommersielle hovedstad. I 1960-årene hadde den et befolkningstall på hele 1,1 million, og var da den fjerde største byen i Europa, etter London, Paris og Berlin. De senere år har innbyggertallet blitt nesten halvert, på grunn av blant annet endringer av bygrensene og generell nedgang i folketallet. I Stor-Glasgow bodde det i 2004 ca. 1,1 million innbyggere.

Byen er det tredje største turistmålet i Storbritannia etter London og Edinburgh.

Navnet kommer fra skotsk gælisk glas gu, som betyr «grønn senkning», noe som fremdeles er tilfellet da byen har over 70 parker.

Byen er har også en rekke utdanningsinstitusjoner blant annet fire universitet som alle ligger innen 16 kilometer fra bysentrum:

Innhold

[rediger] Historie

Det nye kurs og konferansesenteret som ligger ved elvebredden til Clyde. I bakgrunnen kan en se en av heisekranene som ble brukt til å heise lokomotiv ombord i båter, som i dag står som et symbol på en tidligere stohetstid.
Det nye kurs og konferansesenteret som ligger ved elvebredden til Clyde. I bakgrunnen kan en se en av heisekranene som ble brukt til å heise lokomotiv ombord i båter, som i dag står som et symbol på en tidligere stohetstid.
Buchanan Street er en av hovedgatene i Glasgow. Til høyre skimtes statuen av Donald Dewar.
Buchanan Street er en av hovedgatene i Glasgow. Til høyre skimtes statuen av Donald Dewar.

Stedet som Glasgow ligger har blitt brukt som bosted siden forhistorisk tid på grunn av at det var et egnet vadested over Clyde, noe som også gjorde at det var et naturlig sted for laksefiske. Grunnlaget for at Glasgow ble en by kommer av at det i middelalderen var det nest største bispedømme i Skottland. Byen vokste opp gjennom middelalderen og opprettelsen av University of Glasgow i 1451 og oppgraderingen av bispedømmet til erkebispedømme førte til at byen fikk større religiøs og utdanningsmessig betydning.

Etter at Skottland og England (med Wales) inngikk Acts of Union i 1707, som førte til opprettelsen av kongedømme Storbritannia, fikk Skottland tilgang til store markeder i det britiske imperiet. På grunn av at Glasgow hadde tilgang til gode havner ble byen en viktig handelsby for internasjonal handel med tobakk, sukker og bomull til Amerika. Flere av de viktigste gatene i Glasgow er oppkalt etter handelsfolk som ble rike på handel med tobakk fra koloniene i Amerika fram til den amerikanske uavhengighetskrigen startet i 1775. Etter dette ble handelen konsentrert om de britiske koloniene i Karibia.

I begynnelsen av det 18. århundre besøkte forfatteren Daniel Defoe Glasgow og uttalte at byen var «den fineste og best bygde byen i Storbritannia, med unntak av London». På denne tiden var byens befolkning rundt 12 000 og hadde enda ikke gjennomgått de store omveltningene som opplysningstiden og den industrielle revolusjon førte med seg.

Etter industrialiseringen produserte Glasgow blant annet tekstiler og stål som ble eksportert. Etter at Monkland kanalen ble åpnet i 1791 fikk byen enkel tilgang på jernmalm og kull fra gruver i Lanarkshire. Etter et omfattende arbeid med å mudre opp Clyde ble skipsbygging en stor industri langs elven og flere berømte skip har blitt bygget i og rundt Glasgow, som for eksempel RMS «Lusitania», RMS «Queen Elizabeth», RMS «Queen Elizabeth 2» og det kongelige skipet HMY «Britannia». Byen hadde også en omfattende industri som bygget lokomotiver. Glasgow passerte Edinburgh som største by i Skottland i 1821 og ble omtalt som «the Second City of the Empire» («Den andre byen i riket»), hvor den første byen var London. På denne tiden ble flere av de mest markante bygningene og infrastrukturen i Glasgow bygget opp, byen fikk blant annet undergrundsbane, Glasgow Subway, i 1896. Det ble også bygget en akvedukt fra Loch Katrine til byen i 1859 som forsynte, og fremdeles forsyner, innbyggerne med drikkevann.

Det 20. århundre førte med seg både nedgangstider og gjenoppbygging av byen. Etter første verdenskrig led Glasgow av de økonomiske nedgangstidene som fulgte. Dette førte til en økning i den radikale sosialismebevegelsen og en bevegelse kalt «Red Clydeside» ble skapt. Denne bevegelsen kjempet blant annet for lavere husleie i de ofte overfylte og forurensede boligstrøkene samt 40 timers arbeidsuke, i denne perioden var det flere omfattende streiker. Den 31. januar 1919 brøt det ut opptøyer i sentrum av byen og så mye som 90 000 mennesker var samlet. I frykt for en Bolsjevik lignende revolusjon, og med den russiske revolusjonen og novemberrevolusjonen i Tyskland friskt i minnet, sendte myndighetene inn soldater og stridsvogner fra England. Man ville ikke sende inn skotske tropper på grunn av at man fryktet at disse kunne sympatisere med opprørerne, derfor ble skotske tropper som var i byen nektet å forlate brakkene. Flere, også kvinner og barn, ble skadet i opptøyene og flere av de antatte lederne ble arrestert og senere dømt til flere måneder i fengsel.

Forholdene i byen bedret seg frem mot utbruddet av andre verdenskrig og vokste på de økonomiske oppgangstidene som fulgte etter krigens slutt. På 1960-tallet opplevde imidlertid byen at økende konkurranse fra land som Tyskland og Japan førte til at flere av de ledende industriene i byen tapte store inntekter. Som et resultat av dette gikk Glasgow inn i en lengre periode med økonomisk nedgangstid, høyere arbeidsledighet, forfall, befolkningsnedgang, økende helsemessige problemer og stort press på velferdsgoder. Flere forslag om hvordan byen skulle gjenskape sin gamle storhet ble foreslått. Ett av disse forslagene gikk ut på å rive ned store deler av bygningene i sentrum av byen for å skape ett mer strømlinjeformet sentrum, dette ble ikke tatt til følge. Imidlertid ble store deler av boligområdene nær sentrum revet på grunn av at disse hadde utviklet seg til å bli slumområder.

Til sammen ble omkring 750 000 av byens innbyggere flyttet til nye byer som ble opprettet i utkantstrøkene, eksempler på slike byer er Castlemilk, Drumchapel og Easterhouse. Mange av disse byene ble opprettet utenfor bygrensene. Denne utflyttingen er mye av bakgrunnen for det, tilsynelatende, dramatiske fallet i innbyggere som Glasgow opplevde fra omkring en og en halv million innbyggere på 1930-tallet til omkring 600 000 i dag.

[rediger] Kultur

Glasgow har vært vertskap for Verdensutstillingen i 1888, 1901, 1911 og 1938. Byen var også Europeisk kulturhovedstad i 1990 og skal også arrangere samveldelekene i 2014. Flere populære band, som Magwai, Franz Ferdinand, Belle & Sebastian, Travis, Texas og Simple Minds har sitt opphav i Glasgow.

Byen har også flere museer, det fremste er Kelvingrove Art Gallery and Museum, som er den best besøkte turistattraksjonen i Skottland. Museet ligger på vestsiden av byen like ved University of Glasgow.

[rediger] Fotball

Glasgow er hjemby til de to største lagene i Skottland, Rangers FC og Celtic FC som begge spiller i Scottish Premier League og i Mesterligaen 2007/2008. Lokaloppgjørene mellom disse to klubbene er kjent som Old Firm. Byen er også hjemby til Partick Thistle FC og Queen's Park FC. Glasgow har også de tre største fotballstadionene i Skottland: Celtic Park (60 832 seter), Hampden Park (52 500 seter) og Ibrox Stadium (51 082 seter). Hampden Park er også hjemmebanen til Skottlands herrelandslag i fotball.

[rediger] Ekstern lenke

Hjemmesiden til Glasgow City Council

Personlige verktøy