Muséhagen
- For Bergens botaniske hage se Arboretet og Botanisk hage
| Muséhagen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Nettside | www | ||
 Muséhagen 60°23′15″N 5°19′21″Ø | |||
Muséhagen, Muséplass 3, er en botanisk hage ved Universitetsmuseet i Bergens naturhistoriske avdeling på Nygårdshøyden i Bergen.
I dag er Muséhagen, Arboretet og Botanisk hage samlet under navnet Universitetshagene.
Historie[rediger | rediger kilde]
Hagen ble anlagt i årene 1897-99 etter plan utarbeidet av Jørgen Brunchorst,[1] og omfatter 14 mål med ca. 3 000 forskjellige arter som er samlet inn i årenes løp. De fleste av disse er hentet inn som frø fra viltvoksende planter i Norge og resten av verden, men hagen har også kulturformer av spesielt vakre eller viktige økonomiske planter.
I 1890-årene ble tomten fylt opp ved at private kunne tømme overskuddsjord der. Den første rhododendron som ble plantet ut i parken, kom fra hagen til Jørgen Brunchorsts mor. Like innenfor hageporten ved museets nordfløy står to barlindtrær, hentet fra hagen til Hans Tank[2] i sentrum, der de trolig ble plantet i 1788. I 1929 ble de flyttet til Muséhagen med hesteskyss.[3]
Hagens 10 meter høye veksthus, Palmehuset, ble oppført av arkitekt Gustav Bild i 1901. Veksthuset ble kjøpt komplett i Breslau og bekostet av Conrad Mohr. Drivhuset hadde opprinnelig gotiskpreget støpejernsdetaljering og et spissbuet glasstak. Midtpartiet hadde også en omløpende plattform (balkong), helt i tråd med internasjonal drivhus-arkitektur. Veksthuset ble ombygd ved midten av 1900-tallet, bl.a. med nytt tradisjonelt saltak.
Hageanlegget med gartneribygget er fra 1890, og veksthuset ble fredet etter forskrift i 2013.
Hagens fontene heter «Fugledammen» og ser ut som den er bygd opp av kvernsteiner stablet oppå hverandre. Den minste og øverste steinen er en romersk kvern av granitt. Slike kverner er alltid importvare. De to kvernsteinene under er norske vasskverner fra kvernhus og består av granatglimmerskifer. De eldste slike steinbruddene, som det er rundt 400 av, befinner seg i Hyllestad, der det har vært drift fra tidlig 700-tall og opp mot moderne tid. Den nederste kvernsteinen er av en annen type granatglimmerskifter fra Saltdal nær Fauske. Trolig ble disse kvernsteinene hentet fra museets arkeologiske samling og brukt til å bygge opp en fontene, en fremgangmåte som i dag ville vært utenkelig.[4]
Hagen tjente som Universitetet i Bergens botaniske hage til 1996, og er fortsatt uteavdeling rundt De naturhistoriske samlinger ved Universitetsmuseet i Bergen. En ny og langt større botanisk hage på 70 mål er etablert ved Arboretet og Botanisk hage på Milde, men Muséhagen er bevart intakt og beholdt som en litt enklere botanisk hage i byen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Muséhagen
- ^ https://nbl.snl.no/Hans_Tank
- ^ Anne-Grethe Dahl: «Muséhagens histore i mellom to permer», Bergens Tidende 29. august 2015
- ^ Tom Hjertholm: «Nå skal vi til bunns i saken», Bergensavisen 20. september 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Arboretet og Botanisk hage – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Muséhagen i Bergen byarkiv
- (no) Riksantikvaringen om fredningen av museet og Muséhagen
