Moss

Moss
Land		Norge
Fylke		Østfold
Status		Kommune
Adm. senter		Moss
Areal  – Totalt:  – Land:  – Vann:		3&501&63.49&63,49 km² 3&501&58.02&58,02 km² 3&500&5.47&5,47 km²
Befolkning		3&504&30 723&30 723
Kommunenr		0104
Målform		Nøytral
Internettside		www.moss.kommune.no
Politikk
Ordfører		Tage Pettersen (H) (2011 –)
Befolkningsutvikling 1951–2010
Moss på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2012) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Moss er en by og kommune i Østfold. Den grenser i nord til Vestby, i øst til Våler og i sør til Rygge.

Moss har et mangfoldig industri- og handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med Jeløya, Mossemarka og Vansjø. Moss ligger sentralt ved Oslofjordens østside midtvegs mellom Oslo og Sverige og har blant annet fergeforbindelse over Oslofjorden til Horten og Vestfold, samt direkte flyforbindelser til byer i Norge og Europa via Moss Lufthavn, Rygge. I Moss ligger også Statens Hus med Fylkesmannen og de fleste av statens øvrige virksomheter for Østfold. Byen er et viktig handels- og servicesenter for et oppland. I de fleste sammenhenger innbefatter Mossedistriktet kommunene Rygge og Våler. Også deler av Råde og Vestby regnes til tettstedet Moss. Moss har to videregående skoler, Kirkparken vgs og Malakoff vgs som drives av Østfold fylkeskommune. Kirkeparken har nylig fått bygget nye lokaler for skolen og er idag en veldig fin skole.

Grunnlaget for byen Moss er å finne i en kombinasjonen av gode kommunikasjoner og vannkraft. Mossefossen, med et vannfall på ca 20 meter, la grunnlaget for et mangesidig næringsliv med sager og møller. Mossesundet bød på en god havn, til tross for en lang adkomst nord om Jeløya. Et alternativt ankringssted var Værlebukta, som ligger utsatt til for sydlige og vestlige vinder.

Geografi

Klima

Normaler for Moss−Jeløya (12 moh.)	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Temperaturnormal (°C)	−2,3	−2,8	0,3	4,6	10,5	15,0	16,6	15,8	11,9	7,8	2,6	−0,8	6,6
Nedbør (mm)	51	38	51	42	59	58	69	86	90	99	81	55	779

Det ble drevet meteorologiske målinger i regi av met.no på Jeløya i perioden 1960 − 1995. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 32,8 grader 3. august 1982 og −25,8 grader 16. februar 1970.

Historie

Moss fikk sin bystatus i 1720, og ble dermed Norges 12. by. I Østfold hadde Fredrikstad og Halden allerede bystatus. Sarpsborg fikk først bystatus i 1839. Etter 1980 har både Askim og Mysen fått bystatus.

Navnet Moss

Den eldste formen er Mors, som var navnet på Mosseelva nedenfor Vansjø og Hobølelva ovenfor Vansjø. Det kommer muligens fra den indoeuropeiske roten 'mer-', som betyr «dele» eller «splitte», en referanse til den oppdelte dalen elven renner gjennom. Omkring 1400 finner man en referanse til et sted «vid Mos». «Mos» finnes også på Jakob Zieglers kart over Skandinavia fra 1529.

Moss kommunes grenser

I utgangspunktet gikk grensene om Moss tett på bebyggelsen som lå i bakkene fra Mossesundet og opp til Vansjø, og ned til Værlesanden. Grensene har blitt endret flere ganger, og byens område utvidet. Ved siste grenseregulering i 1946 ble Jeløya kommune, som også omfattet Mossemarka, Kambo og Krapfoss, slått sammen med Moss kommune.

Kommunens våpen

Kråka synes å ha kommet flyvende inn i byens liv og segl som resultat av det som beveget seg på folkemunne. Et tidligere byvåpen hadde et kirkemotiv med fugler flyvende rundt tårnet. Det skal ha vært duer som varslet brann. På folkemunne ble duene til kråker, og i 1954 ble kråkas plass i byens nye våpen beseglet ved lov. Zoologer har beskrevet kråka som en intelligent fugl med næringsvett.

Folkemengde ved folketellingene 1769-2001

Moss i 1885

Årstall	Folkemengde
15. aug 1769	2 382
1. feb. 1801	3 126
3. des. 1900	12 029
1. des. 1950	18 489
3. nov. 2001	27 329

Mossekonvensjonen

Konvensjonsgården, Moss Jernverks gamle kontorbygg

Moss er kjent for Mossekonvensjonen, som har fått navn etter avtalen mellom Sverige og Norge, som ble undertegnet i Moss den 14. august 1814. Isolert sett var konvensjonen en våpenhvile mellom Sverige og Norge, som satte stopp for krigen mellom nabolandene som hadde startet fjorten dager tidligere. Gjennom Mossekonvensjonen erkjente imidlertid Karl Johan Stortingets plass i norsk samfunnsliv. Dette var sentralt for den senere politiske utviklingen i Norge på 1800-tallet, og sikret i siste instans at Norge hadde selvstendige politiske institusjoner i 1905. 14. august er offisiell flaggdag i Moss og markerer samtidig feiringen av Mossefossens dag.

Politikk

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	34,9	-5,0	5191	-229	14	-2	3
Fremskrittspartiet	12,0	-7,2	1784	-823	5	-3	1
Høyre	37,3	+15,8	5535	+2620	15	+7	2
Kristelig Folkeparti	2,6	-0,4	384	-22	1		1
Rødt	3,3	-0,3	496	+4	1
Sosialistisk Venstreparti	3,5	-2,3	524	-260	1	-1	1
Venstre	4,3	-0,1	645	+37	2	0	1
Andre	0,0	-0,4	294	-28	0	-1
Valgdeltakelse/Total	62,3 %		14853		39		9
Ordfører: Tage Pettersen (Høyre)				Varaordfører: Erlend Wiborg (Frp)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Industri

Moss sett fra Jeløya med røyk fra cellulosefabrikken

Mossefossen; et gammelt symbol på industrien i Moss

Foto: Ulf Larsen

Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, emballasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly-Hansen, kjøkkentøy fra Il-O-Van, Persill såpe, Ballangrud lengdeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelser, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.

Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. I 1705 ble Moss Jernverk etablert, og var i virksomhet til om lag 1870.

Et av de store firmaene innen brennevinsproduksjon ble fra 1850-årene sentrale i etableringen av mølleindustrien i byen, H. Gerner & Søn. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i Møllebyen i Moss, mens møllekonsernet Lantmännen driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.

I 1801 ble firmaet Peterson & Søn etablert som krambod. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter Moss Jernverk. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert emballasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsern. I 2006 solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970.

Moss Værft & Dokk var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på Jeløya. Etter flere omlegginger og omstruktureringer ble firmaet Moss Verft & Dokk etablert. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med Rosenberg Verft i Stavanger, da under Kværners paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i 1985.

I 1898 ble produksjonen ved Moss Glassverk startet. Svenske glassverks- og norske bryggeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassemballasje til det norske markedet. Fram til 1927 foregikk produksjonen for en stod del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon fram til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av 1999.

Regntøyprodusenten Helly-Hansen ble etablert i Moss i 1870-årene. Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlegget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå (2007) hovedsete i byen.

Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. Likevel setter industrien sitt preg på byen. I nord sees ennå røyken fra pipa på Peterson & Søn, i sør dampen fra Rockwool, som produserer mineral-basert isolasjon. På området til verftet driver blant Aker Kværner en anlegg for produksjon av kabler til off-shore industrien. På Høyden ved grensen til Rygge kommune produserer Ving nøkler og nøklekortet, eller Vingcard. Ellers er Moss og dels Rygge hjem til en rekke industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere til bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt 1914 eller etter 1945.

«Mosselukta» er et kjent begrep som beskriver celluloselukten fra fabrikken til Peterson Linerboard i sentrum av byen. Installasjon av moderne renseteknologi har redusert styrken og frekvensen på utslippene, men begrepet lever i beste velgående. Det er en vanlig misforståelse at «Mosselukta» konstant henger over byen.

Tusenårssted

Fra «Møllebyen» i Moss, med kino og bibliotek

Foto: Ulf Larsen

Kommunens tusenårssted er Mossefossen og Konventionsgården. Dette var det tusenårsstedet i Norge som fikk flest stemmer, og i den forbindelse mottok Mossefossens Venner både sjekk og hederlig omtale fra Miljøverndepartementet. Konventionsgården står på Riksantikvarens fredningsliste, og er den gamle hovedbygningen på Moss Jernverk. Mens Konventionsgården ligger på nordsiden av Mossefossen, ligger den såkalte Møllebyen på sørsiden. Helt fram til 1990-årene var det et levende industrimiljø langs Mossefossen, med møller og bryggeri. Moss Bryggeri ble lagt ned på slutten av 1990-årene, og satte dermed en stopp for bydelens industrielle historie. Helt siden 1970-årene ble det forsøkt blåst nytt liv i bydelen, men først på begynnelsen av 2000-tallet ble planene konkretisert. I Central Pakkhus ligger Moss bibliotek og kino, mens Moss by- og industrimuseum er lokalisert i nabobygget. Ellers finnes flere kontorer og serveringssteder i bydelen. I 2003 mottok Møllebyen Statens byggeskikkpris.

Kulturliv

Parkteatret er byens storstue. Her fra musikalen HAIR med A.P.P.L.A.U.S.

Foto: Gisle Haakonsen

Moss har et svært aktivt lokalt kulturliv på høyt nivå, både i form av amatører og profesjonelle. Byens hovedscene er Parkteatret i Moss, men også scener som Tivoli amfi, Arena m.v. benyttes flittig. Kulturskolen i Moss, Rygge og Våler er kraftsentrum for det lokale kulturlivet, og musikkteatergruppa A.P.P.L.A.U.S. er skolens flaggskip. Byen har flere korps, kor og teatergrupper både innenfor og utenfor kulturskolen. Teaterkråkene er en teatergruppe for barn og unge.

Vennskapsbyer

• Horsens
• Karlstad
• Nokia
• Blönduós
• Novgorod
• Virginia Beach

Sport og idrett i Moss

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Opplisting av mer eller mindre relvante idrettslag - en beskrivelse av byens idrettliv ville vært mye bedre

• Moss Fotballklubb ble stiftet i 1906. Klubben spilte i 2010 i Adeccoligaen og vil spille i 2. divisjon i 2011. Klubben ble cupmester i 1983, og seriemester i 1987.
• SK Sprint/Jeløy er herrefotballklubb i 3. divisjon.
• HK Herulf er håndballklubb med herrelag i 1. divisjon.
• Kambo IL er fotballag med herrelag i 5. divisjon
• Moss Kajakklubb holder til i rundhuset i Nesparken, med flotte padlemuligheter i Vansjø. Flere av klubbens medlemmer driver med flattvanns-konkurransepadling.
• Idrettslaget Kråkene er Østfolds eldste ishockeyklubb i 3. divisjon.

Kjente mossinger

• Carl Ludvig Jacobsen, (1835-1923), billedhugger. Kanskje mest kjent for skulpturen av Christian IV på Stortorget i Oslo. Lagde også "Ruth" som idag står på Slottet.
• Andreas Singdahlsen, (1855–1947), kunstmaler
• Johan Scharffenberg (1869–1965), psykiater og sosialpolitiker
• Edmund Ree (1920-2005), kunstmaler
• Jon Michelet (1944-), forfatter
• Per Olav Sørensen (1963- ) teater, TV- og filmregissør.
• Eva Isaksen (1956 - ) TV- og fimregissør
• Janne Kristiansen (1954 - ) sjef for POT.
• Eyvind Hellstrøm, (1948-), gourmetkokk og chef på stjernerestauranten Bagatelle i Oslo, forfatter av flere kokebøker.
• Tom Bjørnland (1952-), bildekunstner. Driver mye med digitale foto.
• Einar Jan Aas (1955-), tidligere fotballspiller for Moss FK, Bayern Munchen og Nottingham Forest.
• Gunnar Pettersen (1955-), landslagstrener i herrehåndball.
• Jonny Halberg, (1962-), forfatter
• Rolf Enger, (1960 - ), forfatter
• Steven Ray Wilson, (1977-), musiker, vokalist i Superfamily
• Rune Tangen (1964-), tidligere fotballspiller for Moss FK, Rosenborg, FC Tirol og LASK Linz, senere fotballtrener for Moss FK.
• Kjell Olofsson (1965-), fotballspiller fra Gøteborg i Sverige. Kom til Moss i 1989 i en overgang fra Örgryte, og har med unntak av tre år i Dundee Utd bodd i Moss. Mellom 2003-2006 spilte han for den nest beste klubben i byen, SK Sprint/Jeløy.
• Erland Johnsen (1967-), tidligere fotballspiller for Moss FK, Bayern Munchen, Chelsea, Rosenborg, Strømsgodset. Senere trener eller assistenttrener i Strømsgodset, Moss FK og Follo Fotball. Nå toppspillerutvikler i Lillestrøm SK.
• Brede Bøe (1969-), skuespiller og tidligere politiker
• Geir Moen (1969-), tidligere friidrettsutøver, europamester 200 m i 1994, sølv på 100 m samme år
• Ari Behn (1972-), forfatter, gift med Prinsesse Märtha Louise.
• Thomas Myhre (1973-), fotballspiller for Moss FK, Viking FK, Everton, Rangers FC, Besiktas, Sunderland, Crystal Palace, Charlton.
• Lars Ramslie (1974-), forfatter (Fra Øreåsen i Rygge)
• Agnar Lirhus (1978-), forfatter og musiker
• Ken Wasenius-Nilsen (1981-), programleder i NRKP3
• Erik Holtan (1969-), tidligere målvakt for Kongsvinger IL, Odd Grenland, Moss FK. Hovedtrener for Moss FK fra august 2010.
• Åsmund Svendsen (1967-), historiker
• Espen Gustavsen (1979-, musiker, vokalist i Grand Island
• Ravn Wikhaug (1985-), filmprodusent

Kunst og kultur i og fra Moss

• Your Epitaph
• Grand Island
• Superfamily
• Beezewax
• Kenneth Ishak
• Dusty Cowshit
• A.P.P.L.A.U.S.
• Teaterkråkene
• Magic Pie
• Vibeke Saugestad
• Weld
• Torgeir og Kjendisene
• The Yum Yums
• Smorgasbord
• Mølla Kunstskole
• Parkteatret i Moss - et av Norges mest aktive kulturhus som i tillegg til å arrangere konserter, scenekunst etc. også produserer scenekunst. Kulturhuset er også ansvarlig for den internasjonale teaterfestivalen NonStop festivalen, og kulturhuset Tivoli Amfi. Kulturhuset er drevet av privat driftselskap.

• Galleri F 15 - er en av de eldste og mest tradisjonsrike institusjonene for formidling av samtidskunst i Norge. Tilholdssted på Alby gård, på Jeløy.

Eksterne lenker

• Nettsted med alt om byjubileet Moss 2014
• Lokalavisen Moss Avis