Moss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°26′09″ N 010°39′59″ Ø

Moss
Våpen Kart
Basisdata
Adm. senter Moss
Status Kommune
Land Norge
Fylke Østfold
Karakteristikker
Areal 63 km²
Befolkning 29 588[a]
K.nummer 0104
Målform Nøytral
Internettside Internettside
Politikk
Ordfører Paul Erik Krogsvold (Ap) (2005)
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
Moss
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Moss er en kommune i Østfold. Den grenser i nord til Vestby, i øst til Våler og i sør til Rygge.

Moss har et mangfoldig industri- og handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med Jeløya, Mossemarka og Vansjø. Moss ligger sentralt ved Oslofjordens østside midtvegs mellom Oslo og Sverige og har fergeforbindelse over Oslofjorden til Horten. Her ligger Statens Hus med Fylkesmannen og de fleste av statens øvrige virksomheter for Østfold. Byen er et viktig handels- og servicesenter for et oppland. I de fleste sammenhenger innbefatter Mossedistriktet kommunene Rygge og Våler, i andre sammenhenger vil også deler av Råde og Vestby naturlig regnes til Mossedistriktet. Moss har to videregående skoler, Kirkparken vgs og Malakoff vgs som drives av Østfold fylkeskommune.

Grunnlaget for byen Moss er å finne i en kombinasjonen av gode kommunikasjoner og vannkraft. Mossefossen, med et vannfall på ca 20 meter, la grunnlaget for et mangesidig næringsliv med sager og møller. Mossesundet bød på en god havn, til tross for en lang adkomst nord om Jeløya. Et alternativt ankringssted var Værlebukta, som ligger utsatt til for sydlige og vestlige vinder.

Innhold

[rediger] Geografi og klima

Normaler for Moss-Jeløya (12 moh.)[1] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −2,3 −2,8 0,3 4,6 10,5 15,0 16,6 15,8 11,9 7,8 2,6 −0,8 6,6
Nedbør (mm) 51 38 51 42 59 58 69 86 90 99 81 55 779

Det ble drevet meteorologiske målinger i regi av met.no på Jeløya i perioden 1960 − 1995. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 32,8 grader 3. august 1982 og −25,8 grader 16. februar 1970.[1]

[rediger] Historie

Moss fikk sin bystatus i 1720, og ble dermed Norges 12. by. I Østfold hadde Fredrikstad og Halden allerede bystatus. Sarpsborg fikk først bystatus i 1839. Etter 1980 har både Askim og Mysen fått bystatus.

[rediger] Navnet Moss

Den eldste formen er Mors, som var navnet på Mosseelva nedenfor Vansjø og Hobølelva ovenfor Vansjø. Det kommer muligens fra den indoeuropeiske roten 'mer-', som betyr «dele» eller «splitte», en referanse til den oppdelte dalen elven renner gjennom. Omkring 1400 finner man en referanse til et sted «vid Mos». «Mos» finnes også på Jakob Zieglers kart over Skandinavia fra 1529.

[rediger] Moss kommunes grenser

I utgangspunktet gikk grensene om Moss tett på bebyggelsen som lå i bakkene fra Mossesundet og opp til Vansjø, og ned til Værlesanden. Grensene har blitt endret flere ganger, og byens område utvidet. Ved siste grenseregulering i 1946 ble Jeløy kommune, som også omfattet Mossemarka, Kambo og Krapfoss, slått sammen med Moss kommune.

[rediger] Kommunens våpen

Kråka synes å ha kommet flyvende inn i byens liv og segl som resultat av det som beveget seg på folkemunne. Et tidligere byvåpen hadde et kirkemotiv med fugler flyvende rundt tårnet. Det skal ha vært duer som varslet brann. På folkemunne ble duene til kråker, og i 1954 ble kråkas plass i byens nye våpen beseglet ved lov. Zoologer har beskrevet kråka som en intelligent fugl med næringsvett.

[rediger] Folkemengde ved folketellingene 1769-2001

Moss i 1885
Årstall Folkemengde
15. aug 1769 2 382
1. feb. 1801 3 126
3. des. 1900 12 029
1. des. 1950 18 489
3. nov. 2001 27 329

[rediger] Konvensjonen i Moss

Konvensjonsgården, Moss Jernverks gamle kontorbygg

Moss er kjent for Mossekonvensjonen, som har fått navn etter avtalen mellom Sverige og Norge, som ble undertegnet i Moss den 14. august 1814. Isolert sett var konvensjonen en våpenhvile mellom Sverige og Norge, som satte stopp for krigen mellom nabolandene som hadde startet fjorten dager tidligere. Gjennom Mossekonvensjonen erkjente imidlertid Karl Johan Stortingets plass i norsk samfunnsliv. Dette var sentralt for den senere politiske utviklingen i Norge på 1800-tallet, og sikret i siste instans at Norge hadde selvstendige politiske institusjoner i 1905. 14. august er offisiell flaggdag i Moss og markerer samtidig feiringen av Mossefossens dag.

[rediger] Politikk

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 31,7 -0,8 3930 90 13 -3 3
Fremskrittspartiet 23 7,9 2851 1065 9 2 2
Høyre 16,2 -9,2 2001 -1000 7 -6 2
Kristelig Folkeparti 3,6 -3 445 -339 1 -2
Sosialistisk Venstreparti 15,3 4,7 1896 645 6 1 2
Venstre 2,3 -0,3 282 -24 1 0
Andre 7,9 0,6 978 116 2 0 1
Valgdeltakelse/Total 58 % 12383 39 9
Ordfører: () Varaordfører: ()
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

[rediger] Industri

Moss sett fra Jeløya med røyk fra cellulosefabrikken
Mossefossen; et gammelt symbol på industrien i Moss
Foto: Ulf Larsen

Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, emballasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly-Hansen, kjøkkentøy fra Il-O-Van, Persill såpe, Ballangrud lengdeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelser, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.

Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. I 1705 ble Moss Jernverk etablert, og var i virksomhet til omlag 1870.

Et av de store firmaene innen brennevinsproduksjon ble fra 1850-årene sentrale i etableringen av mølleindustrien i byen, H. Gerner & Søn. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i Møllebyen i Moss, mens møllekonsernet Lantmännen driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.

I 1801 ble firmaet Peterson & Søn etablert som krambod. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter Moss Jernverk. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert emballasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsern. I 2006 solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970.

Moss Værft & Dokk var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på Jeløya. Etter flere omlegginger og omstruktureringer ble firmaet Moss Verft & Dokk etablert. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med Rosenberg Verft i Stavanger, da under Kværners paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i 1985.

I 1898 ble produksjonen ved Moss Glassverk startet. Svenske glassverks- og norske bryggeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassemballasje til det norske markedet. Fram til 1927 foregikk produksjonen for en stod del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon fram til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av 1999.

Regntøyprodusenten Helly-Hansen ble etablert i Moss i 1870-årene. Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlegget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå (2007) hovedsete i byen.

Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. Likevel setter industrien sitt preg på byen. I nord sees ennå røyken fra pipa på Peterson & Søn, i sør dampen fra Rockwool, som produserer mineral-basert isolasjon. På området til verftet driver blant Aker Kværner en anlegg for produksjon av kabler til off-shore industrien. På Høyden ved grensen til Rygge kommune produserer Ving nøkler og nøklekortet, eller Vingcard. Ellers er Moss og dels Rygge hjem til en rekke industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere til bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt 1914 eller etter 1945.

[rediger] Tusenårssted

Fra «Møllebyen» i Moss, med kino og bibliotek
Foto: Ulf Larsen

Kommunens tusenårssted er Mossefossen og Konventionsgården. Dette var det tusenårsstedet i Norge som fikk flest stemmer, og i den forbindelse mottok Mossefossens Venner både sjekk og hederlig omtale fra Miljøverndepartementet. Konventionsgården står på Riksantikvarens fredningsliste, og er den gamle hovedbygningen på Moss Jernverk. Mens Konventionsgården ligger på nordsiden av Mossefossen, ligger den såkalte Møllebyen på sørsiden. Helt fram til 1990-årene var det et levende industrimiljø langs Mossefossen, med møller og bryggeri. Moss Bryggeri ble lagt ned på slutten av 1990-årene, og satte dermed en stopp for bydelens industrielle historie. Helt siden 1970-årene ble det forsøkt blåst nytt liv i bydelen, men først på begynnelsen av 2000-tallet ble planene konkretisert. I Central Pakkhus ligger Moss bibliotek og kino, mens Moss by- og industrimuseum er lokalisert i nabobygget. American College of Norway, eller "Østfoldakademiet", har også lokaler i området. Ellers finnes flere kontorer og serveringssteder i bydelen. I 2003 mottok Møllebyen Statens byggeskikkpris.

[rediger] Vennskapsbyer

[rediger] Sport og idrett i Moss

  • SK Sprint/Jeløy er herrefotballklubb i 3. divisjon.
  • HK Herulf er håndballklubb med herrelag i 1. divisjon.
  • Kambo IL er fotballag med herrelag i 5. divisjon
  • Moss Kajakklubb holder til i rundhuset i Nesparken, med flotte padlemuligheter i Vansjø. Flere av klubbens medlemmer driver med flattvanns-konkurransepadling. Det er mulig å leie kanoer og kajakker fra klubbens lokaler.

[rediger] Kjente mossinger

[rediger] Kunst og kultur i og fra Moss

[rediger] Referanser

[rediger] Fotnoter

  1. ^ a b eklima.no
Wikinytt har nyheter relatert til Moss.
Østfold
Østfold

Aremark | Askim | Eidsberg | Fredrikstad | Halden | Hobøl | Hvaler | Marker | Moss | Rakkestad | Rygge | Rømskog | Råde | Sarpsborg | Skiptvet | Spydeberg | Trøgstad | Våler

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Moss»
Personlige verktøy
Opprett en bok