Moss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°26′0″N 10°40′0″Ø

Moss

Våpen

Kart over Moss

Land Norge Norge
Fylke Østfold
Status Kommune
Adm. senter Moss
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&501&63.49&63,49 km²
3&501&58.02&58,02 km²
3&500&5.47&5,47 km²
Befolkning 3&504&31 308&31 308[a]
Kommunenr. 0104
Målform Nøytral
Internettside www.moss.kommune.no
Politikk
Ordfører Tage Pettersen (H) (2011 –)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Moss

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Moss er en by og kommune i Østfold. Den grenser i nord til Vestby, i øst til Våler og i sør til Rygge.

Moss har et mangfoldig industri- og handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med Jeløya, Mossemarka og Vansjø. Moss ligger sentralt ved Oslofjordens østside midtvegs mellom Oslo og Sverige og har blant annet fergeforbindelse over Oslofjorden til Horten og Vestfold, samt direkte flyforbindelser til byer i Norge og Europa via Moss Lufthavn, Rygge. I Moss ligger også Statens Hus med Fylkesmannen og de fleste av statens øvrige virksomheter for Østfold. Byen er et viktig handels- og servicesenter for et oppland. I de fleste sammenhenger innbefatter Mosseregionen kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. Noen ganger regnes også Hobøl og Vestby til omlandet rundt Moss. Moss har to videregående skoler, Kirkparken vgs og Malakoff vgs som drives av Østfold fylkeskommune. Kirkeparken har nylig fått bygget nye lokaler for skolen.

Grunnlaget for byen Moss er å finne i en kombinasjonen av gode kommunikasjoner og vannkraft. Mossefossen, med et vannfall på ca. 25 meter, la grunnlaget for et mangesidig næringsliv med sager og møller. Mossesundet bød på en god havn, til tross for en lang adkomst nord om Jeløya. Et alternativt ankringssted var Værlebukta, som ligger utsatt til for sydlige og vestlige vinder.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Klima[rediger | rediger kilde]

Normaler for Moss−Jeløya (12 moh.)[1] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −2,3 −2,8 0,3 4,6 10,5 15,0 16,6 15,8 11,9 7,8 2,6 −0,8 6,6
Nedbør (mm) 51 38 51 42 59 58 69 86 90 99 81 55 779

Det ble drevet meteorologiske målinger i regi av met.no på Jeløya i perioden 1960 − 1995. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 32,8 grader 3. august 1982 og −25,8 grader 16. februar 1970.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Moss anno 1800
Malt av John William Edy
N. S. Krums kart over Moss fra 1885

Moss fikk sin bystatus 10. august 1720, og ble dermed Norges 12. by.

Navnet Moss[rediger | rediger kilde]

Den eldste formen er Mors, som var navnet på Mosseelva nedenfor Vansjø og Hobølelva ovenfor Vansjø. Det kommer muligens fra den indoeuropeiske roten *mer-, som betyr «dele» eller «splitte», en referanse til den oppdelte dalen elven renner gjennom. Omkring 1400 finner man en referanse til et sted «vid Mos». «Mos» finnes også på Jakob Zieglers kart over Skandinavia fra 1529.

Moss kommunes grenser[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet gikk grensene om Moss tett på bebyggelsen som lå i bakkene fra Mossesundet og opp til Vansjø, og ned til Værlesanden. Grensene har blitt endret flere ganger, og byens område utvidet. Ved siste grenseregulering i 1946 ble Jeløya kommune, som også omfattet Mossemarka, Kambo og Krapfoss, slått sammen med Moss kommune.

Kommunens våpen[rediger | rediger kilde]

Kråka synes å ha kommet flyvende inn i byens liv og segl som resultat av det som beveget seg på folkemunne. Et tidligere byvåpen hadde et kirkemotiv med fugler flyvende rundt tårnet. Det skal ha vært duer som varslet brann. På folkemunne ble duene til kråker, og i 1954 ble kråkas plass i byens nye våpen beseglet ved lov. Zoologer har beskrevet kråka som en intelligent fugl med næringsvett.

Folkemengde ved folketellingene 1769-2001[rediger | rediger kilde]

Moss i 1885

Årstall

15. aug 1769 2 382
1. feb. 1801 3 126
3. des. 1900 12 029
1. des. 1950 18 489
3. nov. 2001 27 329

Mossekonvensjonen[rediger | rediger kilde]

Konvensjonsgården, Moss Jernverks gamle kontorbygg

Moss er kjent for Mossekonvensjonen, som har fått navn etter avtalen mellom Sverige og Norge, som ble undertegnet i Moss den 14. august 1814. Isolert sett var konvensjonen en våpenhvile mellom Sverige og Norge, som satte stopp for krigen mellom nabolandene som hadde startet fjorten dager tidligere. Gjennom Mossekonvensjonen erkjente imidlertid Karl Johan Stortingets plass i norsk samfunnsliv. Dette var sentralt for den senere politiske utviklingen i Norge på 1800-tallet, og sikret i siste instans at Norge hadde selvstendige politiske institusjoner i 1905. 14. august er offisiell flaggdag i Moss og markerer samtidig feiringen av Mossefossens dag.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 34,9 -5,0 5191 -229 14 -2 3
Fremskrittspartiet 12,0 -7,2 1784 -823 5 -3 1
Høyre 37,3 +15,8 5535 +2620 15 +7 2
Kristelig Folkeparti 2,6 -0,4 384 -22 1 1
Rødt 3,3 -0,3 496 +4 1
Sosialistisk Venstreparti 3,5 -2,3 524 -260 1 -1 1
Venstre 4,3 -0,1 645 +37 2 0 1
Andre 0,0 -0,4 294 -28 0 -1
Valgdeltakelse/Total 62,3 % 14853 39 9
Ordfører: Tage Pettersen (Høyre) Varaordfører: Erlend Wiborg (Frp)
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transport[rediger | rediger kilde]

Moss har en god infrastruktur både med tanke på næringsliv og samferdsel.

Sjø[rediger | rediger kilde]

Moss havn er blant topp tre containerhavner i Norge målt i TEUS.[2] Moss tilknyttes til Horten og E18 via fergeforbindelsen Bastø Fosen, Norges mest trafikkerte fergestrekning[3] Moss har også flere større industrielle havneanlegg.

Tog[rediger | rediger kilde]

Moss Stasjon ligger ca 40 minutters togtur fra Oslo S via Østfoldbanen.

Vei[rediger | rediger kilde]

Moss er beliggende ved E6 mellom Oslo (ca 40 min) og Gøteborg (ca 2t 25 min). Moss tilknyttes også indirekte til E18 i Vestfold via Bastø Fosen.

Fly[rediger | rediger kilde]

Moss ligger ca 10 minutters kjøring fra den sivile lufthavnen Moss lufthavn, Rygge og den militære flystasjonen Rygge Flystasjon. Moss lufthavn har et omfattende internasjonalt tilbud av flyruter til Europa og enkelte innenlandsruter.

Industri[rediger | rediger kilde]

Moss sett fra Jeløya med røyk fra cellulosefabrikken
Mossefossen; et gammelt symbol på industrien i Moss

Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, emballasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly-Hansen, kjøkkentøy fra Il-O-Van, Persill såpe, Ballangrud lengdeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelser, som kan ha gitt arbeid til 4 000-5 000 mennesker.

Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. I 1705 ble Moss Jernverk etablert, og var i virksomhet til om lag 1870.

Et av de store firmaene innen brennevinsproduksjon ble fra 1850-årene sentrale i etableringen av mølleindustrien i byen, H. Gerner & Søn. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i Møllebyen i Moss, mens møllekonsernet Lantmännen driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.

I 1801 ble firmaet Peterson & Søn etablert som krambod. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet, som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter Moss Jernverk. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert emballasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsern. I 2006 solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1 000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970. I april 2012 ble Peterson i Moss lagt ned med over 300 millioner i gjeld. 284 personer ble stående uten jobb, nesten over natten.

Moss Værft & Dokk var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1 000 ansatte i perioder. Verftet lå på Jeløya. Etter flere omlegginger og omstruktureringer ble firmaet Moss Verft & Dokk etablert. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med Rosenberg Verft i Stavanger, da under Kværners paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i 1985.

I 1898 ble produksjonen ved Moss Glassverk startet. Svenske glassverks- og norske bryggeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassemballasje til det norske markedet. Fram til 1927 foregikk produksjonen for en stod del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon fram til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av 1999.

Regntøyprodusenten Helly-Hansen ble etablert i Moss i 1870-årene. Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlegget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå (2007) hovedsete i byen.

Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. Likevel setter industrien sitt preg på byen. I sør sees ennå røyken fra pipa på Rockwool, som produserer mineral-basert isolasjon. På området til verftet driver blant Aker Kværner en anlegg for produksjon av kabler til off-shore industrien. På Høyden ved grensen til Rygge kommune produserer Ving nøkler og nøklekortet, eller Vingcard. Ellers er Moss og dels Rygge hjem til en rekke industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere til bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt 1914 eller etter 1945. Treforedlingsbedriften Peterson ble lagt ned i 2012.

«Mosselukta» er et kjent begrep som beskriver celluloselukten fra fabrikken til Peterson Linerboard i sentrum av byen. Installasjon av moderne renseteknologi har redusert styrken og frekvensen på utslippene, men begrepet lever i beste velgående. Det er en vanlig misforståelse at «Mosselukta» konstant henger over byen. Etter at Peterson ble stengt april 2012 har den kjente «Mosselukta» forsvunnet helt fra byen.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Innbygerne i Moss representerer mange ulike nasjonaliteter.Totalt er det 5.497 personer som enten er direkte innvandrer eller norskfødt av innvandrerforeldre.Den 1. januar 2013 var det 30.988 personer som hadde sin bostedsadresse i Moss kommune, og dermed utgjør innvandrerdelen hele 17,7 prosent av befolkningen. Det er nest høyeste andel i hele Østfold.

Dette er de 10 største innvandrergruppene i Moss:[4]

  1. Vietnam 697
  2. Polen 679
  3. Pakistan 446
  4. Somalia 422
  5. Tyrkia 340
  6. Sverige 283
  7. Danmark 196
  8. Kosovo 169
  9. Irak 161
  10. Iran 159

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Fra «Møllebyen» i Moss, med kino og bibliotek

Kommunens tusenårssted er Mossefossen og Konventionsgården. Dette var det tusenårsstedet i Norge som fikk flest stemmer, og i den forbindelse mottok Mossefossens Venner både sjekk og hederlig omtale fra Miljøverndepartementet. Konventionsgården står på Riksantikvarens fredningsliste, og er den gamle hovedbygningen på Moss Jernverk. Mens Konventionsgården ligger på nordsiden av Mossefossen, ligger den såkalte Møllebyen på sørsiden. Helt fram til 1990-årene var det et levende industrimiljø langs Mossefossen, med møller og bryggeri. Moss Bryggeri ble lagt ned på slutten av 1990-årene, og satte dermed en stopp for bydelens industrielle historie. Helt siden 1970-årene ble det forsøkt blåst nytt liv i bydelen, men først på begynnelsen av 2000-tallet ble planene konkretisert. I Central Pakkhus ligger Moss bibliotek og kino, mens Moss by- og industrimuseum er lokalisert i nabobygget. Ellers finnes flere kontorer og serveringssteder i bydelen. I 2003 mottok Møllebyen Statens byggeskikkpris.

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Parkteatret er byens storstue. Her fra musikalen HAIR med A.P.P.L.A.U.S.

Moss har et svært aktivt lokalt kulturliv på høyt nivå, både i form av amatører og profesjonelle. Byens hovedscene er Parkteatret i Moss, men også scener som Tivoli amfi, Arena m.v. benyttes flittig. I regi av Parkteatret arrangeres NonStopFestivalen i september hvert år med ulike former for scenekunstnere på høyt nivå. I 2012 ble det satt opp 20 forestillinger på 5 dager i sjangre som teater, dans, nysirkus, rock m.m. Christian Frederik-dagene ble arrangert for første gang i 2010. Festivalen Sin er en musikkfestival med ti års historie med nasjonale og lokale navn.

Kulturskolen i Moss, Rygge og Våler er kraftsentrum for det lokale kulturlivet, og musikkteatergruppa A.P.P.L.A.U.S. er skolens flaggskip. Byen har flere korps, kor og teatergrupper både innenfor og utenfor kulturskolen. Teaterkråkene er en teatergruppe for barn og unge.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Sport og idrett i Moss[rediger | rediger kilde]

Moss fikk sin første idrettshall i 1876.[5] Allround-NM på skøyter for herrer ble arrangert på Malakoff i 1921 og 1925 av Moss Idrætsforening, samme helg ble det på samme arena ved begge NM-arrangement også arrangert Kunstløp-NM på skøyter.

Kjente mossinger[rediger | rediger kilde]

Kunst og kultur i og fra Moss[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b eklima.no
  2. ^ Statistisk sentralbyrå - Godstransport på Kysten, 3. kvartal 2013, http://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/havn/kvartal/2014-01-23?fane=tabell&sort=nummer&tabell=159296
  3. ^ Norsk Vegvesen Ferjestatistikk 2008: http://www.vegvesen.no/_attachment/101892
  4. ^ Vietnam topper listen. Artikkel i moss-avis.no
  5. ^ Moss bys historie : århundreskifte, mellomkrigstid, verdenskrig og rettsoppgjør, etterkrigstid, den nære fortid. 3 : Perioden 1880-1990 århundreskifte, mellomkrigstid, verdenskrig og rettsoppgjør, etterkrigstid, den nære fortid (side 53) Forfatter: Andressen, Leif T. Publisert: Moss kommune, 1994. Besøkt 10. november 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Moss.