Drabantby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Drabantby er et bysamfunn utenfor selve bykjernen. Den skiller seg gjerne fra forstedene ved at den bygges mer planmessig, i større målestokk, mer konsentrert, med gode kommunikasjoner (ofte tunnelbane) til sentrum.

I moderne byplanlegging anlegges ofte et bi-sentrum med tilliggende boligstrøk, oftest utenfor periferien av en større by. Drabantbyen skal ha god forbindelse med moderbyens sentrum og interne kommunikasjonsnett. Vanligvis pendler en stor del av arbeidstagerne til moderbyen. Drabantbyen skal likevel også by på lokale arbeidsmuligheter og ha vanlige butikker for dagligvarer m.m., serviceforetak, skoler, barnehager og andre fellesinstitusjoner, slike som kino og bibliotek. Drabantbyen kan ha legekontor, kirke, moské osv. Fellesinstitusjonene kan være konsentrert rundt f.eks. en jernbanestasjoner eller en T-bane- eller bussholdeplass.

Navnet drabantby ble først brukt i dansk (ca. 1920, sammen med datterby og planetby), i norsk fra 1930-årene[1], idet soveby mest ble brukt i 1950-årene.

Første norske drabantby ble bygget på Lambertseter syd for Oslo sentrum, regulert og tegnet for OBOS av Frode Rinnan og ferdig i 1953. I 1960- og 70-årene kom så de store drabantbyene i Groruddalen, nordøst for sentrum. Men drabantbyer dannes også rundt mindre moderbyer. Gulset og Klyve i Skien er ganske store. De er bygd rundt 1970-tallet. Gulset er størst, med 18 948 innbyggere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 11. juni 1931, s. 3 og s. 11, og 1. mars 1935, s. 11, m.fl.