Skien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°12′27″N 009°36′38″Ø

Skien

Våpen

Kart over Skien

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Adm. senter Skien
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&779.27&779,27 km²
3&502&721.73&721,73 km²
3&501&57.54&57,54 km²
Befolkning 3&504&53 439&53 439[a]
Kommunenr. 0806
Målform Nøytral
Internettside www.skien.kommune.no
Politikk
Ordfører Hedda Foss Five (Ap) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Skien

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Skien sentrum sett fra Bryggevannet.

Skien er en by og en kommune i Telemark. Skien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome, og er en del av det området som kalles Grenland.

Byen er en av Norges eldste, og tettstedet ble til rundt år 1000. Den er den eneste middelalderbyen i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Gjennom trelast- og sagbruksindustri ble Skien fra 1500-tallet et av Norges viktigste kommersielle og kulturelle sentre, og beholdt posisjonen som en av Norges fremste byer frem til begynnelsen av 1800-tallet. I dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.

Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, som ofte henter motiver fra Skien i sin diktning, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odds ballklubb, har utspring i denne idrettsforeningen. Skien har to store teaterbygninger, Ibsenhuset fra 1970-tallet og Festiviteten som stod ferdig i 1891.

Kommunen og byen er Norges 11. største, med 52 077 innbyggere per 1. januar 2011.[1] Byen Skien er del av en sammenhengende byområde i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 88 335 innbyggere per 1. januar 2011 (herav i Skien 45 978, i Porsgrunn 32 484 og i Bamble 9 873).[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Skien sett fra vest mot øst. Vealøs i horisonten.
Skien sentrum sett fra Kleiva.

Topografi[rediger | rediger kilde]

Skien kommune omfatter 778 km², hvorav ca. 479 km² er skogareal, 46 km² jordbruksareal og 57 km² ferskvann. Resterende 197 km² er byområder, boligområder og industriområder.[3] Skien inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.

Landskapet i Skien er preget av tettbebyggelse fra sentrum og sørover langs Skienselva mot Porsgrunn, rike jordbruksområder i Gjerpen øst for sentrum, og i nord og vest store skogkledde åser unntatt i drabantbyen Gulset.

De høyeste punktene i kommunen er Skårråfjellet (814 moh)[4], og Ørnenuten (811 moh). Begge disse fjelltoppene ligger nord i kommunen, nær grensa mot Sauherad. Nærmere sentrum er Vealøs (491 moh), Skrehelle (553 moh), Geitebuvarden (525 moh) og Ulvskollen (405 moh) populære turmål.

Innsjøen Norsjø, som er hoveddrikkevannskilden i Skien, ligger på grensa mellom Skien og Nome kommune. Norsjø er en sentral del av Norsjø–Skienkanalen, med Løveid sluseSkotfoss.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Skien har en variert geologi. I nord og vest består berggrunnen av gneis og kvartsitt. Gjennom sentrum og bydelen Gjerpen går det et kambrosilurbelte. Etter den siste istida lå dette området under vann i flere tusen år, og havavsetningene har gjort området til et svært produktivt jordbruksareal. I øst er det vulkanske bergarter, og i nordøst består berggrunnen av larvikitt og granitt.[5]

Klima[rediger | rediger kilde]

Skien har et moderat kystklima, med relativt milde vintre og varmt sommervær. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Skien (25 moh.)[6] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −3,9 −3,7 0,2 4,5 10,4 15,5 16,5 15,2 11,3 7,2 1,2 −2,6 6,0
Nedbør (mm) 56 44 51 39 63 60 74 97 99 106 90 61 840

Områder i kommunen[rediger | rediger kilde]

Områder i Skien kommune. Illustrasjon: Mtefre

Sentrum[rediger | rediger kilde]

Selve byen er anlagt ved Bryggevannet innerst i Skienselva, og Hjellevannet som ligger nederst i Telemarksvassdraget. Mellom disse to vanna var det opprinnelig fire fosser: Klosterfoss, Langfoss, Bollefoss og Damfoss. Skienselva gir innseilingsmulighet fra havet, noe som antakelig har vært avgjørende for byens beliggenhet.

Bryggevannet har gjennom årenes løp blitt fylt ut en del. Tidligere har dette vannet gått helt opp til der hvor dagens rådhus ligger. I Hjellevannet har det også vært betydelig utfylling, senest på 1970-tallet.

Rundt sentrumskjernen finner man de eldste bydelene i Skien:[7]

 

 

I tillegg er det gamle bydelsnavn som ikke er i bruk lenger, fordi geografien i sentrum har endret seg mye. Eksempler på slike bydelsnavn er Lille-helvete og Mudringen. En bekk som løp gjennom sentrum, Lortebekk, er lagt i rør og eksisterer dermed heller ikke lenger.

Omegn[rediger | rediger kilde]

Falkum er et villastrøk som ligger vest for sentrum, mellom Lundedalen og Falkumelva. Bydelene i sentrum, samt Falkum og Mæla, utgjør Lunde lokalutvalgsområde.

Bratsberg ligger på høyden mellom sentrum/Skienselva og Gjerpensdalen. Hovedveien mellom Bratsberg og sentrum har tradisjonelt vært Snipetorp, som leder opp til bydelen Bratsbergkleiva. I området finner man også de gamle gårdene Frogner, Brekke og Bratsberg gård.

Nedover Skienselva er det tettbygd strøk langs hele strekningen mellom Skien og Porsgrunn sentrum. På vestsida finner man blant annet bydelene Gimsøy, Gråten, Kjørbekk og Nenset, og på østsida ligger Follestad, Bøle, Menstad og Borgestad.

Øst for sentrum finner man Gjerpen, med rikt jordbruk i Gjerpensdalen. Enda lenger øst er det store skogkledde åser, og her finner man det store kommunikasjonstårnet på Vealøs.

Vest for sentrum ligger Gulset. Her bor det om lag 12 000 innbyggere, og Gulset er Skiens største bydel med hensyn til innbyggertall.[8] Området nord for Gulset kalles vestmarka, og her finner man mange gruver fra 1500-tallet. Åfoss og Skotfoss ligger også i vest, ved utløpet av innsjøen Norsjø.

Sør for sentrum ligger Solum. Området strekker seg fra Farelva og Hjellevannet i nord, til Frierfjorden i sør. Her ligger blant annet bydelene Klyve og Gimsøy, og ved Skienselvas utløp i Frierfjorden ligger Flakvarp. I sørvest finner man store skogområder rundt Kilebygda og Mælum.

Nord i kommunen ligger Valebø, Luksefjell og Sauheradsfjella. Det er lite bebyggelse i disse områdene.

Naturvern[rediger | rediger kilde]

I Skien er det åtte naturreservater. Børsesjø (1165 daa), som ligger i Gjerpensdalen, er en av landets rikeste fuglebiotoper. Det er registrert over 230 fuglearter i området rundt innsjøen. De andre naturreservatene er Gunnborgdalen (97 daa), Heggemyr (49 daa), Lagmannskjær (17 daa), Orrhanemyr (72 daa), Orsjømyra (354 daa), Skrim-Sauheradfjella (123643 daa, men ligger bare delvis i Skien) og Svartefjell (60 daa).[9]

Navn[rediger | rediger kilde]

Kart over Skien fra 1681. Bemerk skrivemåten «Scheen»

Byens navn har ingenting med framkomstmiddelet ski å gjøre, selv om det har felles opprinnelse med ordet «ski» som betyr kløyvd stokk (jamfør skigard). Ordet «ski» er avledet av å skille, og navnet Skiða var nok opprinnelig et elvenavn, trolig med betydningen den som skiller (elvenavna var oftest aktive).

I folkevandringstida kom grenene til området. De opprettet et eget stammerike ved Norsjø, hvor Solum var en viktig del. Vassdraget markerte da skillet mellom grenene, på Solumsida, og den delen av områdets befolkning i Gjerpen og Eidanger som hadde kulturelt og handelsmessig fellesskap med Vestfold. Navnet Skiða er trolig så gammelt, fra en tid da det ikke var noe vannskille i Skien. Dengang fløt nåværende Bryggevannet og Hjellevannet sammen.

På 900-tallet begynte brynesteinshandlere å legge seg til ved Skiða, og slik har elvenavnet gradvis festa seg ved det som i løpet av kort tid ble en viktig handelsplass.[10]

(Skrivemåte fram til 1814 var Scheen[11]. Navnet Skien uttales «Skjeen» (IPA: /ˈʃeːen/). Byens egne innbyggere uttaler byens navn slik det tidligere ble skrevet, det vil si med to e-er, og ikke med noen i-lyd. Lyden /i/ i navnet Skiða var kort, og ble svekket til /e/. Dette bekreftes også i gamle tekster og kart, hvor bynavnet skrives «Scheen». Denne rettskrivinga må ha hatt basis i lang tids fastsatt uttale.[12]

Historie[rediger | rediger kilde]

Skiensdyret, reproduksjon av utskjæring fra 1000-tallet.
En kogge fra middelalderen.
Kirken på Kapitelberget.

Allerede rundt 1500 f.Kr. begynte det å vokse fram et bondesamfunn i Grenland. Etter hvert som nye jernredskaper ble vanlig i jordbruket, økte også behovet for brynesteiner. Eidsborgbryner ble en viktig handelsvare, og stedet der fallet fra Hjellevannet danner et hinder for skipsfart på Skienselva ble en naturlig handelsplass.[13]

Fra tettsted til kjøpstad[rediger | rediger kilde]

Fra rundt år 1000 var det en så omfattende bosetting i Skien sentrum at det kan defineres som et tettsted. Dette ble fastslått gjennom de arkeologiske utgravingene som ble ledet av Siri Myrvoll på slutten av 1970-tallet.

Dag Eilivsson er en av de første personene man kjenner til i Skiens historie. Han var lendmann på Bratsberg, og far til den senere så mektige Gregorius Dagsson. I siste halvdel av 1000-tallet etablerte Dagsætta seg som handelshøvdinger i området, og i år 1102 vet man at Dag Eilivsson og hans menn fra Bratsberg reiste med Magnus Berrføtt på hærtog til Irland.

Rundt år 1110 ble kirken på Kapitelberget bygget, og dette er den eldste steinkirken man kjenner til i distriktet. Noen år senere, rundt 1150, ble Gjerpen kirke reist. Da hadde benediktinerklosteret Gimsøy kloster allerede blitt grunnlagt på Klosterøya, man antar at dette skjedde rundt år 1115. Klosteret ble raskt en viktig maktfaktor i distriktet, og Dags datter Baugeid var klosterets første abbedisse.

Midt på 1100-tallet vet man at det foregikk en regulering av bebyggelsen i sentrum. Det ble laget en trebrobelagt gate, og lafta tømmerbygninger ble reist. Beboerene var handelsmenn, håndverkere og fiskere. Tidlig på 1200-tallet ble sysselinndelingen innført, og Skiensyssel omfattet Grenland, Telemark og Numedal. Dermed ble Skien både et økonomisk og administrativt sentrum.

Utover på 1200-tallet ble Gimsøy kloster en stadig sterkere maktfaktor i området. Samtidig utviklet Skien seg til å bli en by, med yrende liv og bebyggelse rundt havna og Mariakirken som lå midt i byen. Tidlig på 1300-tallet ble havna utvidet, og mange Hanseater, engelske og hollandske kjøpmenn seilte opp Skienselva.

I 1358 ble Skiens eldste privilegiebrev utstedt av kong Håkon VI Magnusson, og byen ble offisielt en kjøpstad. Privilegiebrevet var i alle fall delvis et resultat av en maktkamp mellom Skiens handelsmenn og klosteret, og senere utstedte privilegiebrev bekrefter at det var en slik konflikt. Men det var antakelig flere motiver for utstedelsen av det første privilegiebrevet. Ettervirkninger av svartedauen og innbyrdes stridigheter mellom norske byer har sannsynligvis også vært medvirkende årsaker til utstedelsen av brevet.

1400-tallet ble bysamfunnet bedre organisert. Skien fikk et borgerstyre som besto av 12 rådmenn, og én eller to av disse ble utpekt som borgermester. På denne tiden foregikk det en utstrakt handel med hollendere, og flere av disse slo seg ned i byen.

Samtidig sto den katolske kirke sterkt, og Gimsøy kloster forvaltet store landområder. Men med reformasjonen i 1536 var det slutt. Gimsøy kloster tilfalt kongen, som nå ble den største eiendomsbesitteren i Skien og omegn. I 1546 brant klosteret ned, og alle spor forsvant. Noen år senere, i 1583, inntraff det som skulle hjemsøke byen mange ganger senere. Byen brant, og tre fjerdedeler av middelalderbyen (deriblant kirka og rådstua) gikk tapt.

Tidlig industriutbygging[rediger | rediger kilde]

Kart over Skien fra rundt år 1700. Sagbruk og renner mellom Hjellevannet og Bryggevannet vises tydelig.
Skien anno 1800
Malt av John William Edy
Skien ved midten av 1800-tallet. Fra Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i billeder (1848).
Skien før brannen i 1886.
Skien og Christianskirken etter brannen i 1886.

Industriutbygginga i Skien tok til på 1500-tallet. I 1539 startet driften av Fossum Jernverk, det eldste jernverket i Norge. Jernmalmen ble hentet fra Glasergruva, som ligger i vestmarka nord for Gulset. I 1625 ble den første masovnen bygget på jernverket.

I sentrum ble det startet opp sagbruk som utnytta fossefallet. Tømmerfløting på elva kom i gang på 1600-tallet, og Skien ble landets ledende trelastsentrum. Byen var en viktig eksporthavn for tømmer og plank, og importhavn for korn. Landheving og utvikling i skipsfarten hadde etter hvert gjort byen lite tilgjengelig for handelsskip, og ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund vokste etter gradvis fram.

1663 ble et merkeår for Skiensborgerene. Kong Frederik 3 hadde havnet i bunnløs gjeld, og Jørgen Bjelke var en av de største kreditorene. Bjelke var på den tiden lensherre på Bratsberg, og kongen betalte gjelden ved å gi fra seg eiendommene i Skien. I den forbindelsen overtok Skiensborgerene eiendomsretten til 39 sager i byen, for 400 riksdaler per sag. På 1670-tallet var det en kraftig økning i eksport av trevarer til England og Nederland, noe som førte til en høykonjunktur uten sidestykke i byens historie.

På begynnelsen av 1600-tallet er det anslått at det bodde om lag 1000 mennesker i Skien sentrum. Til sammenlikning bodde det rundt 2000–3000 mennesker i Christiania på samme tid. I 1835 hadde byen 2158 innbyggere, og i 1885 hadde dette steget til 7538. Utvidelser av bygrensa er noe av forklaringa på denne kraftige økninga.

Også på 1600-tallet ble byen hjemsøkt av mange branner. Det var bybranner i 1652, 1671 og 1682. I brannen i 1671 gikk 90 bygårder tapt. På 1700-tallet var det også en rekke katastrofale branner, og store deler av byen brant ned i 1732 og i 1766, hvor alle byens viktigste dokumenter gikk tapt. I 1777 brant det på nytt, og denne gangen brant 172 bygårder, 32 sager og 2 vannmøller ned.

På 1700-tallet slo en rekke kjente handelsslekter seg ned i Skien. Slekter som Løvenskiold, Wesseltoft, Ording og Cappelen eksisterer i byen den dag i dag. Utover 1700-tallet opplevde byen tilbakegang mens ladestedene vokste. Senere skulle byen oppleve ny fremgang som industriby, kommunikasjonsknutepunkt og fylkets administrative senter.

Opptur og katastrofe[rediger | rediger kilde]

1800-tallet var preget av store forandringer og rivende utvikling, men endte i en fryktelig katastrofe. Byen hadde fortsatt en viktig posisjon som handels- og industriby, og i 1836 opprettet Norges Bank en avdeling i Skien.

Det var mange teknologiske nyvinninger på denne tiden, og i Skien var man tidlig ute på mange områder. I 1862 ble Skien-Norsjøkanalen åpnet. To år senere, i 1864, ble det åpnet et gassverk som forsynte Skiens beboere med gass og varme. I 1882 kom Vestfoldbanen til Skien. Og Norges første elektrisitetsverk som leverte strøm til abonnenter, Laugstol Bruk, startet opp i Skien i 1885.

I 1856 ble områdene Banejordet, Brekkejordet, Bratsbergkleiva, Follestad og Klosterhaugene lagt under Skien. Dette skjedde til protester fra Skiens innbyggere, da bebyggerene i disse områdene stort sett var arbeidere og fattigfolk. Det skjedde også endringer i industrien i byen. I 1867 ble Fossum Jernverk lagt ned, etter mer enn 300 års drift. Men ny industri kom til, når Benjamin Sewell grunnla Union Bruk i 1873.

I 1881 var det en stor brann ved Union, men det var allikevel bare en forsmak på det som skulle komme. I 1885 kom et nytt forvarsel, når Cappelens residens på Gjemsø kloster brant ned. Og så, i 1886, brant byen igjen. Den var den største i byens historie, og hele 244 bygårder brant ned til grunnen. Sentrum var fullstendig rasert. På 1890-tallet ble sentrum på nytt bygget opp. Det ble laget en ny byplan, og det ble innført murtvang i hele sentrum.

Commons-logo.svg Commons: Kategori:History of Skien – bilder, video eller lyd

Mot vår tid[rediger | rediger kilde]

Typisk 1970-tallsbebyggelse på Gulset.
Blad 1 av N. S. Krums kart over Skien fra 1889
Blad 2 av N. S. Krums kart over Skien fra 1889

På begynnelsen av 1900-tallet ble det bygget nye boligområder rundt bykjernen. Brekkeby, Brekkejordet, Gimsøy, Falkum og andre steder er villastrøk som ble bygget den gangen. På 1970-tallet var det utbygging av nye bydeler på Gulset og Klyve, og det vokste opp tidstypisk blokkbebyggelse.

Det ble også bygget mer jernbane, og i 1920 ble jernbanestrekningen Bratsbergbanen åpnet. Men mellomkrigstida var også preget av konflikter, og i 1931 sto det store Menstadslaget i Skien. Da sendte forsvarsminister Vidkun Quisling, som for øvrig er gravlagt i Skien, soldater mot arbeiderne. I 1940 ble Skien okkupert av tyskerne, og byen hadde nazi-styre frem til 1945.

I 1964 ble Skien by slått sammen med herredene Solum, Gjerpen og Valebø krets i Holla kommune til storkommunen Skien. I tillegg var det en grensejustering i 1968, som førte til at 3 554 personer ble overført fra Skien til Porsgrunn.[14] Etter dette har kommunens grenser ligget fast.

Kommunesammenslåinger og grensejusteringer på 1960-tallet ga store utslag på folketallet, og i 1968 bodde det 44 300 mennesker i Skien kommune. Med unntak for et lite fall i folketilveksten på begynnelsen av 1980-tallet, har folketallet økt jevnt opp til 51 359 i 2009.[14] I 2008 var 7,8 % av befolkningen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og 1,8 % var personer med vestlig innvandrerbakgrunn. I Skien bor 89 % av befolkningen i tettbygd strøk.[15]

I 1968 sto Skienshallen ferdig, og der ble EM i turn arrangert i 1975. På 1970-tallet var det flere viktige kulturelle begivenheter i byen. I 1973 ble Skiens nye kulturhus Ibsenhuset åpnet. I 1978 ble det opprettet et eget regionteater, Telemark teater (nå Teater Ibsen).

I 1986 kom et nytt signal på skiftende tider. Da ble Skotfoss bruk, papirfabrikken på Skotfoss, lagt ned. Tyve år senere, i 2006, ble også Norske Skog Union på Klosterøya nedlagt.

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Streets in Skien – bilder, video eller lyd

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kartet viser hvordan byene Skien og Porsgrunn har vokst sammen til ett tettsted.
Rådhuset.
Rolf Erling Andersen, ordfører 2003-2011.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer Skien/Porsgrunn som ett tettsted, til bruk i sine statistikker. Dette tettstedet hadde 86 923 innbyggere pr 1. januar 2009.[16]. I tillegg opererer SSB med to andre tettsteder i Skien, det er Hoppestad og Sneltvedt.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Bystyret i Skien består av 55 representanter. Ved kommunevalget i 2007 var det 39 470 stemmeberettigede, og stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.[17]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 38,5 +3,4 8497 +1236 21 +3 3
Fremskrittspartiet 25,1 +2,5 5531 +861 14 +3 3
Høyre 10,0 -0,8 2215 -20 6 +1 2
Kristelig Folkeparti 8,6 +0,6 1892 +243 5 +1 1
Sosialistisk Venstreparti 7,3 -7,7 1610 -1486 4 -4 2
Venstre 5,3 1171 +570 3 +2 1
Senterpartiet 2,7 -0,5 593 -67 1 -1 1
Rødt (tidligere RV) 1,4 +0,1 310 +37 1 +1 -
Andre 230 - -
Valgdeltakelse/Total 55,9 % 22049 55 13
Ordfører: Hedda Foss Five (Ap) Varaordfører: Geir Arild Tønnessen (V)
Merknader: Representanten fra Rødt har i perioden gått over til å bli uavhengig representant.

Områder med lokalutvalg[rediger | rediger kilde]

Se også liste over grunnkretser i Skien kommune.

Skien deles inn i 15 lokalutvalg[18], og områdeinndelingen er delvis et resultat av tidligere kommunesammenslåinger. Kommunen innførte ordningen med lokalutvalg i 1952, og de fungerer som høringsinstanser og arenaer for å komme med idéer og spørsmål til kommunen. Områdene i Skien kommune med lokalutvalg, er:

Offentlige etater[rediger | rediger kilde]

Psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Telemark.

Skien er sete for både Nedre Telemark tingrett og Agder lagmannsrett, med rettslokaler i Statens Hus på Nylende. Her har også fylkesmannen sitt tilhold. Telemark politidistrikt har hovedsete på Myren, sammen med Grenland politistasjon. Skien brannvesen holder også til i dette området. Skien fengsel ligger på Rødmyr.

Byens største helseinstitusjon er Sykehuset Telemark, som eies av helseforetaket Helse Sør-Øst. I Skien har sykehuset avdelinger for somatikk og psykiatri. Legevakta i Skien er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Moflata. Kommunen driver også syv botilbud med heldøgns omsorgstjenester.

Administrasjonen til Telemark fylkeskommune holder også til i Skien. Fylkeshuset ligger på Lagmannshøgda, hvor både politisk og administrativ ledelse er lokalisert. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående utdanning og tannhelsetjenester, og driver blant annet en spesialtannklinikk som er samlokalisert med Sykehuset Telemark.

Utdanning og skole[rediger | rediger kilde]

Grunnskoler[rediger | rediger kilde]

Bratsbergkleiva skole.

Det ble gjort en del omstrukturering med nedleggelser av mindre grunnskoler i Skien i årene 2008–2010. I skoleåret 2012-2013 er det 14 barneskoler og 6 ungdomsskoler i Skien kommune.[19] I tillegg har kommunen to spesialskoler, et pedagogisk senter og spesialpedagogiske tjenester. Skien kommune har også noen private skoler.[20][21]

Barneskoler

Ungdomsskoler

Spesialskoler

Private skoler

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Telemark fylkeskommune eier og driver tre videregående skoler i Skien, disse er Skien videregående skole, Hjalmar Johansen videregående skole og Skogmo videregående skole.

Høyere utdannelse[rediger | rediger kilde]

Høyere utdanning tilbys på Høgskolen i Telemark, med avdelinger i Porsgrunn, , Notodden og Rauland. Høgskolen tilbyr både bachelor- og mastergrader, yrkesutdanninger og etterutdanningstilbud.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Jernbanestasjonen i Skien.

Vei – Den viktigste inn- og utfartsåren til Skien er riksvei 36, som starter fra E18 i Porsgrunn. Veien fortsetter videre til E134 i Seljord, og er den viktigste veien i nord/syd-retning i Telemark. En annen mye brukt innfartsvei til Skien er riksvei 32, som går fra E18 ved Holmestrand til Skien.

Tog – Skien er endestasjon for jernbanestrekningen Vestfoldbanen, som sto ferdig i 1882. NSB har daglige avganger mellom Skien og Lillehammer. I tillegg går det tog på Bratsbergbanen, mellom Eidanger og Notodden.

FlySkien lufthavn, Geiteryggen betjener flyselskapene Widerøe og Danish Air Transport, som har daglige avganger til Bergen og Stavanger. Flyplassen ble åpnet i 1952.

BussTelemark Kollektivtrafikk opererer rutebusstrafikken i Skien, med Metrobusser som dekker hele Grenlandsområdet. I tillegg har Grenlandsekspressen fast rute mellom Skien og Oslo, og Telemarksekspressen går mellom Seljord og Tønsberg via Skien.

Båt – Skien er en havneby, med adkomst fra Frierfjorden opp gjennom Skienselva. I tillegg er Skien sluse den første slusa i Norsjø–Skienkanalen, noe som gir mulighet for å reise vannveien til Dalen og Kviteseidbyen via Telemarkskanalen. Skien havneterminal ligger på Vold ved Frierfjorden.

Hoteller og utesteder[rediger | rediger kilde]

Høyers hotell.

I sentrum av Skien finner man tre hoteller. Hotell Høyer ligger ved Rådhusplassen, og har 100 rom. Hotel Bryggeparken ligger på Langbryggene, og har 103 rom. Begge disse hotellene har også konferanselokaler. Dag Bondeheim og Kaffistove ligger ved Ibsenhuset, og har 41 rom.

Utenfor sentrum finner man Sportellet (tidligere Hotell Herkules), som er en del av Skien Fritidspark. Om sommeren brukes en del av Sportellet som vandrerhjem.

De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger på Langbryggene og i Hjellen. Det ligger også noen utesteder og restauranter i Kongens gate og i Kverndalsgata.

Religiøse forhold[rediger | rediger kilde]

Metodistkirken i Skien.

Skien prosti er et tjenestedistrikt i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke, og prosten har sete i Skien. Skien prosti omfatter Skien, Siljan og Porsgrunn fellesråd. Skien kirkelige fellesråd har følgende menigheter: Borgestad, Gimsøy og Nenset, Gjerpen, Gulset, Kilebygda, Melum, Skien, Skotfoss og Solum.[22]

I Skien er det mange frikirkesamfunn. Skien Misjonskirke er den eldste frikirken i Norge, og ble stiftet i 1856 av presten Gustav Adolph Lammers da han brøt med statskirken. Skien Baptistmenighet ble stiftet i 1860 og er landets eldste og største baptistmenighet. Pinsekirken Tabernaklet i Skien var den første pinsemenighet i Norge, og ble grunnlagt i 1908. I tillegg finnes det en rekke andre frikirkesamfunn i byen. Den første menigheten til Jehovas vitner i Norge ble ca. 1900 grunnlagt i Skiensområdet.

Det er også tre muslimske foreninger i Skien: Telemark Islamsk Trossamfunn (657 medlemmer i 2006), Telemark Islamsk Forening i Skien (356 medlemmer i 2006) og Al-Ghadir Islamske Kulturforening (146 medlemmer i 2006).[23]

Human-Etisk Forbund har lokallag i Telemark, med kontor i Skien.

Interkommunalt samarbeid[rediger | rediger kilde]

Grenlandskommunene er tett integrert, og driver et utstrakt interkommunalt samarbeid. Dette omfatter blant annet Miljørettet helsevern i Grenland , Barnevernsvakta i Grenland, Grenland Landbrukskontor, Krisesenteret i Telemark og Renovasjon i Grenland.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Rive- og oppussingsarbeid på Klosterøya.

Historiske trekk[rediger | rediger kilde]

Skien har svært lange tradisjoner som handel og industriby, først og fremst gjennom virksomheten på Klosterøya. På begynnelsen av 1000-tallet var Skien en liten handelsplass, med hovedvekt på eksport av brynestein. Handelsvirksomheten økte utover på 1100-tallet, og ble kontrollert av klosteret på øya.[13]

På 1500-tallet var det en rivende utvikling av industrien i Skien, med jernverk på Fossum og bygging av sagbruk på Bruene. Ved hjelp av fyrsetting ble det sprengt ut en rekke renner, slik at sagene kunne utnytte fallhøyda mellom Hjellevannet og Bryggevannet.[13] I dag utnyttes dette fallet av to kraftverk: Eidet kraftverk og Klosterfoss kraftverk.

Senere var det en lang periode med cellulose- og papirproduksjon, før epoken med bearbeiding av trevarer tok slutt da Norske Skog la ned driften av Union Bruk i 2006. I dag er det en oppblomstring av ny næringsvirksomhet på øya, med overvekt av IKT-, engineering- og bioteknologibedrifter.[24]

Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]

ABB er den største private arbeidsgiveren i Skien,[trenger referanse] med sitt store anlegg for produksjon av kraftprodukter på Nylende. På Klosterøya er bedriftene eZ Systems og Bionor Immuno blant de viktigste selskapene. På Bruene, rett ved Klosterøya, har Norgesmøllene en stor mølle. I tillegg til Klosterøya og Nylende, har kommunen større næringsområder på Kjørbekk, Rødmyr og Vold. Her er det en rekke mindre produksjons-, service- og handelsbedrifter.

Skien kommune er kommunens og Telemark fylkes største arbeidsplass, med 3255 årsverk i 2008.[25] Skien har relativt få ansatte i privat næringsliv, og det er et underskudd på arbeidsplasser i Skien. Det viktigste arbeidsmarkedet for innbyggerne i Skien er Porsgrunn, hvor det er overskudd på arbeidsplasser i privat næring. Men arbeidmarkedet i Grenland er tett integrert, og det er også mange som pendler fra Porsgrunn til Skien.[26]

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Jordbrukssektoren er også viktig i Skien. Gjerpensdalen er et av Telemarks kjerneområder for landbruk, og Skien er Telemarks viktigste jordbrukskommune.[trenger referanse] Dog er det ikke mange som er sysselsatt i jordbruket i Skien. Av kommunens arbeidsaktive befolkning i 2004 var 1,4 % sysselsatt i primærnæringene jordbruk/skogbruk/fiske, 18,2 % var ansatt i sekundærnæringer, mens 80,0 % arbeidet i tertiærnæringer.[15]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Byseglet fra 1609.

Byvåpenet[rediger | rediger kilde]

Dagens byvåpen er et resultat av en lang utvikling som sannsynligvis går tilbake til middelalderen. Det er trolig bare noen av motivene i våpenet som er så gamle. Fra 1609 kjennes et bysegl med de to skiene, men i stedet for skistavene var det et likearmet og smalt gresk kors. Seglet fra 1609 har spisser i korsvinklene, og blomsterornamenter på hver side av sentralmotivet. Allerede på slutten av 1600-tallet forekommer bysegl med en stav mellom skiene i stedet for korset. Begge disse versjonene ble brukt inntil godt ut på 1800-tallet – da også med to furutrær i stedet for blomstene.

De to skistavene og fargesettingen rødt/gult (heraldisk gull) ble tatt i bruk inn på 1800-tallet, da det ble mer vanlig å bruke dette som byens våpenskjold. Det vannrett avdelte lille feltet nederst, «skjoldfoten», er en stilisering av den naturalistiske gressbakken som blomstene/trærne vokser fra i tidligere versjoner av byvåpenet og i seglet fra 1609. Skjoldfoten og dagens mest brukte utgave av byvåpenet stammer fra 1930-årene, da Hallvard Trætteberg tegnet våpenet i en form for stram funkis-stil.

Kommunen bruker våpenet med en såkalt murkroneskjoldets øverste kant.

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Henrik Ibsen.

Henrik Ibsen ble født i Stockmanngården i 1828, og bodde i Skiensområdet til han var 16 år. Dette preger kommunen, som anser Ibsen som byens fremste merkevare. Den store dikteren har blant annet gitt navn til byens kulturhus, Ibsenhuset. Her arrangeres det kunstutstillinger og konserter, og i Ibsenhuset finner man også byens bibliotek. I tillegg til kunstutstillinger på Ibsenhuset, er det også utstillinger på Galleri Løveid og Galleri Falkum. Sistnevnte arrangerer i tillegg en stor skulpturutstilling i Skien sentrum hver sommer.

Kommunen har i en årrekke arrangert ulike Ibsen-festivaler, og i 2008 ble Skien internasjonale Ibsenkonferanse arrangert for første gang. På dette arrangementet holder vinneren av Den internasjonale Ibsenprisen foredrag. Skien kommune deler også ut Ibsenprisen, og kommunen har en særskilt satsing på Ibsenformidling til barn og unge som kalles StøpeSkien.

Teater Ibsen er regionteater for Telemark og Vestfold, og har sitt hovedkvarter på Festiviteten i Skien. Teatret ble etablert i 1975 under navnet Telemark Teater, men fikk sitt nåværende navn i 1991. Teatret har som målsetning å være et byteater for Skien og Tønsberg, samtidig som de turnerer i Telemark og Vestfold.

Festivalen Viser ved kanalen arrangeres i juni, med konserter ved Løveid sluse. I slutten av august arrangeres festivalen Mersmak i Skien. Festivalen tilbyr nye smaker, fargerik mat, lokal mat, konkurranser, folkeliv, kulturinnslag og mer. Siste uka i august arrangeres også det tradisjonsrike HandelsstevnetStevneplassen i Skien. I tillegg til salgsutstillinger, byr stevnet på konserter med kjente norske artister hver dag hele uka.

Museer og parker[rediger | rediger kilde]

Søndre Brekke gård.

Telemark museum er det kulturhistoriske museet for Telemark fylke. De holder til i Brekkeparken, hvor det er en stor samling av gamle bondestuer, løer, loft og bur fra hele Telemark. I tillegg har museet en stor samling folkekunst fra hele Telemark, og et stort utvalgt av gjenstander fra 1700-tallet og 1800-tallet. Søndre Brekke gård er også en del av anlegget til Telemark museum, som holder åpent fra begynnelsen av mai til slutten av august.

Henrik Ibsen MuseumVenstøp er også en del av Telemark museum. Museet ligger i bygningen som var Henrik Ibsens barndomshjem, og fokuserer på barnet i Ibsens liv og dikt. På Venstøp finner man blant annet «mørkeloftet», som er maken til det Ibsen søriver om i Vildanden. Museet er åpent hver dag fra midten av april til slutten av august.

I tillegg til Brekkeparken, er det flere andre store parker nær sentrum. Bakkestranda ligger langs den nordre bredden av Hjellevannet. Her er det bademuligheter, og man kan se skulpturen Rottejomfruen. Lundedalen ligger rett vest for sentrum, og her står Wilhelm Rasmussens statue av Hjalmar Johansen. Flere statuer av Rasmussen kan man se på Stevneplassen, som ligger nordvest for Lundedalen. I sentrum er det også en rekke mindre parker, som for eksempel Ibsenparken. Her kan man se en stor Ibsen-statue, og en mindre statue med motiv fra Lille Eyolf og Vildanden. De fleste andre mindre parkene har også statuer, blant annet laget av kunstneren Dyre Vaa.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Bryggevannet med fontener.

Skien kommunes tusenårssted er kirken på Kapitelberget.[27] Kapitelberget ble opp ført som privat kapell til Bratsberg gård på begynnelsen av 1100-tallet. Kirken er en kryptkirke, som det bare finnes fire av i Norge. I dag er kirken en ruin, men det er utført omfattende arbeid for å bevare og konservere ruinen.

Skiens vannfront er valgt som Telemarks tusenårssted. Det er markert gjennom prosjektet «Morild», som består i lyssetting/-fontener i og ved Skienselva. I Bryggevannet er det satt fem lysfontener, i tillegg til at flere severdigheter og vakre bygninger er lyssatt, deriblant Skien kirke.[28]

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Etter den siste store bybrannen i 1886, ble det innført murtvang i sentrum. Det ble laget en ny byplan i rekordfart, med en sentralakse der Skien kirke er sentral. I tillegg til kirken er det en rekke andre severdige bygninger i sentrum. Historisme preger arkitekturen, med stiluttrykk fra blant annet gotikk, renessanse og barokk. Noen av de mest severdige bygningene i sentrum, er:

Snipetorp er det eldste boligkvarter som overlevde bybrannen i 1886. Her er det sammenhengende trehusbebyggelse fra slutten av 1700-tallet. Også Skien prestegård ble spart i den siste bybrannen. Prestegården ligger på Lundetoppen, og er fra ca. 1778.[29]

I de eldste villastrøkene rundt sentrum, for eksempel på Falkum, kan man finne flere fine innslag av funkis. Utenfor sentrum er Gjerpen kirke en av de mest severdige bygningene. Dette er en korskirke av stein, bygget rundt år 1150.

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Buildings in Skien – bilder, video eller lyd

Sport[rediger | rediger kilde]

Skagerak Arena.
Skien fritidspark.

Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Skien, med et bredt utvalg av aktiviteter.[30] Flere av idrettslagene har lange tradisjoner, og den eldste av disse er Idrætsforeningen Odd. Polfareren Hjalmar Johansen var en aktiv turner, og var med på å stifte denne foreningen i 1885. Odds turnforening driver nå denne tradisjonen videre.

Odds ballklubb er også en del av Idrætsforeningen Odd. Klubben ble stifta i Skien i 1894, og er landets eldste fotballklubb. Frem til 1937 dominerte de norsk fotball, og vant til sammen 11 norgesmesterskap. Klubben var også i norgestoppen helt frem til slutten av 1960-åra, men spilte så i lavere divisjoner i 1970-åra og 1980-åra. På midten av 1990-åra begynte en ny sterk periode for klubben. I november 2000 tok klubben sin hittil siste cuptittel, og med dette har klubben totalt 12 kongepokaler. Dette er mest i landet. Laget har spilt i eliteserien siden 1999, men unntak av et år i divisjonen under, i 2008. Odds ballklubb spiller sine hjemmekamper på Skagerak Arena, som ligger på Falkum.

IF Ørn ble stifta i 1896, og er fortsatt aktiv innen vinteridrettene langrenn, kombinert, hopp og skiskyting. En annen gammel klubb er IF Storm, som ble stifta i 1902. Klubben har mange medlemmer, og er organisert i Storms Ballklubb og Storms Turngruppe. IF Borg ble sitfta i 1914, og driver også med fotball og turn. Skotfoss Turn & Idrettsforening er også en gammel forening som fortsatt er aktiv.

Det har også vært tradisjon for håndball i kommunen. Tidligere var Skiens Ballklubb og Herkules store navn i herrehåndball, mens Gjerpen fortsatt gjør det bra på damesiden. Håndballkampene blir spilt i Skienshallen, som nå er en del av det store fritidsanlegget Skien fritidspark.

I september 2010 ble bilcross- og rallycross-banen på Grenland Motorsportsenter åpnet. Motorsportsenteret ligger på Eikornrød, ca. 12 km nord for Skien sentrum. Banen er bygget og blir drevet av NMK Grenland. NMK Grenland har også bane for GokartGeiteryggen Motorstadion i Skien

I byens største bydel er Gulset Idrettsforening en viktig klubb. Aktiviteten der er organisert i undergruppene fotball, håndball, ski, turmarsj og turn. Ellers finnes det en rekke andre større og mindre idrettslag i byen, med aktiviteter som hundekjøring, sykling, svømming, skøyteløp, alpint, orientering, bryting, ridning, bordtennis, ishockey og mer. Travsport foregår på Klosterskogen Travbane.

Medier[rediger | rediger kilde]

Hovedkontoret til Telemarksavisa.

Det utgis to aviser i Skien. Varden, som ble grunnlagt i 1874, er den eldste av de to avisene. I 2008 hadde avisa et opplagstall på 26 091. Telemarksavisa, som ble grunnlagt i 1921, hadde et opplagstall på 22 282 i 2008.[31]

Telemarksavisa driver også lokal-TV-kanalen TV Telemark, som har sendinger hver hele time fra kl. 17.30 til 24.00 på ukedager. Radio Grenland er distriktets eneste lokalradio, og eies av Jærradiogruppen.

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grenlandsmålet

Folk fra Skien bor i Skien, og snakker vikværsk. De bruker endelsen -a på hunkjønnsord i bestemt form entall, eksempler på dette er brua og åpna. I flertallsendelsene -ene og -er brukes også -a, men denne svekkes til en -æ i ubestemt form. Skiensfolk sier bilær og båtær i ubestemt form, og bilane og båtane i bestemt form. I dialekta brukes også tjukk l.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Skien kommune har en rekke vennskapsbyer, både i og utenfor Europa.[32]

Kjente personer fra Skien[rediger | rediger kilde]

Bjørn Tore Godal, politiker

Utdypende artikkel: Liste over kjente skiensfolk

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Folkemengde og areal i tettsteder. Kommune. 1. januar 2011». Statistisk sentralbyrå. 2011. Besøkt 25. oktober 2011. 
  2. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2011.». Statistisk sentralbyrå. 2011. Besøkt 25. oktober 2011. 
  3. ^ Om Skien - Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-06-27)
  4. ^ Kommunetopper, Fjellforum (besøkt 2009-07-01). Høyden på toppen bekreftes med bilder, samt sitat av epost fra Grant Gundersen: «Det er en lang historie bak dette med mye feil i kart etc. Faktum er at jeg ledet en ekspedisjon i 1995 som ryddet opp i dette. Resultatet er skriftlig bekreftet av Skien Kommune ved oppmålingssjefen. Det er Skårråfjell som er høyest i Skien kommune –og for øvrig i Grenland, 813.76 m –avrundet til 814. Ørnenuten er lavere.»
  5. ^ Jan Erik Tangen og Roger Halvorsen (1991). Grenlandsboka. Porsgrunn: Natur-Informasjon. ISBN 82-90526-08-3. 
  6. ^ eklima.no
  7. ^ Thor Inge Rødseth og Tor Kjetil Gardåsen (1984). Byminner 19 - Med gamle kart gjennom Skiens historie. Skien: Selskapet for Skien Bys vel. 
  8. ^ Lokalutvalgsbrosjyre Gulset 2008-2011, Skien kommune
  9. ^ Verneområder i Telemark sortert på kommuner, Direktoratet for naturforvaltning (besøkt 2009-07-09)
  10. ^ Thor Gundersen (2000). Byminner 30 Skien " - den smukkeste bygde by - ". Skien: Selskapet for Skien Bys vel. ISBN 82-91427-07-0. 
  11. ^ Bør døpes om til Scheen - Telemarksavisa 2009-06-29 (besøkt 2011-02-08)
  12. ^ J. Borchsenius (1934). Skien før branden 1886. Oslo. 
  13. ^ a b c Hovedkilde for avsnittet om Skiens historie: Tor Kjetil Gardåsen, Thor Gundersen, Magne Kortner og Ragnar Olsen (2000). Summa Summarum - Skien i 1000 år. Skien: Forlaget Grenland. ISBN 82-91986-28-2. 
  14. ^ a b 0806 Skien. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951- , Statistisk sentralbyrå (besøkt 2009-06-28)
  15. ^ a b Tall om Skien kommune, Statistisk sentralbyrå (besøkt 2009-06-30)
  16. ^ Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune, Statistisk sentralbyrå
  17. ^ Valgresultat for Skien ved kommunevalget i 2007, Aftenposten (besøkt 2009-06-28)
  18. ^ Lokalutvalgene, Skien kommunes nettsider (besøkt 2009-06-20)
  19. ^ Barneskoler, fra Skien kommunes hjemmeside, hentet 24. august 2012
  20. ^ Private skoler, fra Skien kommunes hjemmeside
  21. ^ Grenland Kristne Skoles hjemmeside
  22. ^ Skien kirkelige fellesråd, Den norske kirkes nettsted (besøkt 2009-07-06)
  23. ^ Islam i Norge, Oddbjørn Leirvik
  24. ^ Oversikt over bedriftene på Klosterøya (besøkt 2009-06-28)
  25. ^ Kommunens organisering, Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-06-28)
  26. ^ Næringsplan for Skien 2008 – 2011, Skien kommune
  27. ^ Skiens eldste historie, Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-06-27)
  28. ^ Skien - historisk havn, Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-06-27)
  29. ^ Skien prestegård, Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-07-08)
  30. ^ Lag- og foreningsregisteret, Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-07-08)
  31. ^ Opplagstall norske aviser - resultat, medienorge
  32. ^ Skiens vennskapsbyer – Skien kommunes nettsted (besøkt 2009-06-27)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Generelt
Nyheter
Bilder
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Skien – bilder, video eller lyd
Historie