Skien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koordinater: 59°12′27″ N 009°36′38″ Ø

Skien
Basisdata
Adm. senter		Skien
Status		Kommune
Land		Norge
Fylke		Telemark
Karakteristikker
Areal		779 km²
Befolkning		51 359[a]
K.nummer		0806
Målform		Nøytral
Internettside		Internettside
Politikk
Ordfører		Rolf Erling Andersen (Ap) (2003)
Befolkningsutvikling 1951–2008[b]
Skien på Commons a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2009) b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Skien er en by og en kommune i Telemark. Skien grenser i nord til Sauherad og Kongsberg, i øst til Siljan, i sør til Porsgrunn og Bamble, og i vest til Drangedal og Nome, og er en del av det området som kalles Grenland.

Byen er en av Norges eldste, og tettstedet ble til rundt år 1000. Det er den eneste middelalderbyen i Norge som ikke er grunnlagt av en konge. Det har foregått industrivirksomhet i byen helt fra 1500-tallet, men i dag er IKT og annen kunnskapsbasert virksomhet i ferd med å overta som den viktigste næringsveien i Skien.

Skien er kjent som fødebyen til dramatikeren Henrik Ibsen, og kommunen bruker mye ressurser på å forvalte og formidle kunstnerens liv og verker. Polfareren Hjalmar Johansen var også fra Skien, og han var med på å stifte Idrætsforeningen Odd. Norges eldste eksisterende fotballklubb, Odd Grenland, er en del av denne idrettsforeningen.

Kommunen og byen er Norges 11. største, med 51 359 innbyggere. Byen Skien er del av en sammenhengende bebyggelse i kommunene Skien og Porsgrunn, og tettstedet Porsgrunn/Skien er det syvende største i landet med 86 923 innbyggere pr 1. januar 2009.

Innhold 1 Geografi 1.1 Topografi 1.2 Geologi 1.3 Klima 1.4 Områder i kommunen 1.4.1 Sentrum 1.4.2 Omegn 2 Navn 2.1 Uttale 3 Historie 3.1 1000-tallet til 1200-tallet 3.2 1300-tallet til 1500-tallet 3.3 1600-tallet til 1700-tallet 3.4 1800-tallet 3.5 1900-tallet 3.6 2000-tallet 4 Samfunn 4.1 Byutvidelser og kommunesammenslåinger 4.1.1 Tettsteder 4.2 Politikk 4.2.1 Områder med lokalutvalg 4.3 Offentlige etater 4.4 Utdanning 4.5 Samferdsel 4.6 Befolkningsutvikling 4.7 Religiøse forhold 4.8 Interkommunalt samarbeid 5 Næringsliv 6 Kultur 6.1 Byvåpenet 6.2 Kulturliv 6.3 Museer 6.4 Tusenårssted 6.5 Arkitektur 6.6 Sport 6.7 Medier 6.8 Dialekt 6.9 Vennskapsbyer 7 Kjente personer fra Skien 8 Litteratur 9 Referanser 10 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

[rediger] Topografi

Skien kommune omfatter 778 km², hvorav ca. 479 km² er skogareal, 46 km² jordbruksareal og 57 km² ferskvann. Resterende 197 km² er byområder, boligområder og industriområder.^[1] Skien inngår som en del av Geo Norvegica Geopark.

Landskapet i Skien er preget av tettbebyggelse fra sentrum og sørover langs Skienselva mot Porsgrunn, rike jordbruksområder i Gjerpen øst for sentrum, og store skogkledde åser i nord og vest.

Det høyeste punktet i kommunen er Skårråfjellet (814 moh)^[2], og Ørnenuten (811 moh). Begge disse fjelltoppene ligger nord i kommunen, nær grensa mot Sauherad. Nærmere sentrum er Vealøs (500 moh), Skrehelle (553 moh), Geitebuvarden (525 moh) og Ulvskollen (405 moh) populære turmål.

Innsjøen Norsjø er hoveddrikkevannskilden i Skien, og ligger på grensa mellom Skien og Nome kommune. Norsjø er en sentral del av Norsjø–Skienkanalen, med Løveid sluse på Skotfoss.

[rediger] Geologi

Skien har en variert geologi. I nord og vest består berggrunnen av gneis og kvartsitt. Gjennom sentrum og Gjerpen går det et kambrosilurbelte. Etter den siste istida lå dette området under vann i flere tusen år, og havavsetningene har gjort dette til svært produktive jordbruksareal. I øst er det vulkanske bergarter, og i nordøst består berggrunnen av larvikitt og granitt. ^[3]

[rediger] Klima

Skien har et moderat kystklima, med relativt milde vintre og varmt sommervær. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Skien (25 moh.)[4]	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	År
Temperaturnormal (°C)	−3,9	−3,7	0,2	4,5	10,4	15,5	16,5	15,2	11,3	7,2	1,2	−2,6	6,0
Nedbør (mm)	56	44	51	39	63	60	74	97	99	106	90	61	840

[rediger] Områder i kommunen

[rediger] Sentrum

Selve byen er anlagt ved Bryggevannet innerst i Skienselva, og Hjellevannet som ligger nederst i Telemarksvassdraget. Mellom disse to vanna var det opprinnelig fire fosser: Klosterfoss, Langfoss, Bollefoss og Damfoss. Skienselva gir innseilingsmulighet fra havet, noe som antakelig har vært avgjørende for byens beliggenhet.

Bryggevannet har gjennom årenes løp blitt fylt en del ut. Tidligere har dette vannet gått helt opp til der hvor dagens rådhus ligger. I Hjellevannet har det også vært betydelig utfylling, senest på 1970-tallet.

I sentrum finner man disse bydelene:^[5]

Bakken Bruene Duestien

Falkum Hjellen Huken

Kverndalen Klosterøya Lie

Lundetoppen Marensro

I tillegg er det gamle bydelsnavn som ikke er i bruk lenger, fordi geografien i sentrum har endret seg mye. Eksempler på slike bydelsnavn er Lille-helvete og Mudringen. En bekk som løp gjennom sentrum, Lortebekk, er lagt i rør og eksisterer dermed heller ikke lenger.

Nedover Skienselva er det tettbygd strøk langs hele strekningen mellom Skien og Porsgrunn sentrum. På vestsida finner man blant annet bydelene Gimsøy, Gråten, Kjørbekk og Nenset, og på østsida ligger Follestad, Bøle, Menstad og Borgestad.

[rediger] Omegn

Bratsberg ligger på høyden mellom sentrum/Skienselva og Gjerpensdalen. Hovedveien mellom Bratsberg og sentrum har tradisjonelt vært Snipetorp, som leder opp til bydelen Bratsbergkleiva. I området finner man også de gamle gårdene Frogner, Brekke og Bratsberg gård.

Øst for sentrum finner man Gjerpen, med rikt jordbruk i Gjerpensdalen. Enda lenger øst er det store skogkledde åser, og her finner man det store kommunikasjonstårnet på Vealøs.

På Gulset er det omlag 12 000 innbyggere, og det er Skiens største bydel med hensyn på innbyggertall. Området nord for Gulset kalles vestmarka, og her finner man mange gruver fra 1500-tallet. Skotfoss ligger også i vest, ved utløpet av innsjøen Norsjø.

Sør for sentrum ligger Solum. Området strekker seg fra Farelva og Hjellevannet i nord, til Frierfjorden i sør. Her ligger blant annet bydelene Klyve og Gimsøy. I sørvest finner man store skogområder rundt Kilebygda og Mælum. Helt nord i kommunen ligger Luksefjell og Sauheradsfjella.

[rediger] Navn

Byens navn har ingenting med framkomstmiddelet ski å gjøre, selv om det har felles opprinnelse med ordet «ski» som betyr kløvd stokk (jamfør skigard). Ordet «ski» er avledet av å skille, og navnet Skiða var nok opprinnelig et elvenavn, trolig med betydningen den som skiller (elvenavna var oftest aktive).

I folkevandringstida kom Grenene til området. De opprettet et eget stammerike ved Norsjø, hvor Solum var en viktig del. Vassdraget markerte da skillet mellom grenene, på Solumsida, og den delen av områdets befolkning i Gjerpen og Eidanger som hadde kulturelt og handelsmessig fellesskap med Vestfold. Navnet Skiða er trolig så gammelt, fra en tid da det ikke var noe vannskille i Skien. Dengang fløt nåværende Bryggevannet og Hjellevannet sammen.

På 900-tallet begynte brynesteinshandlere å legge seg til ved Skiða, og slik har elvenavnet gradvis festet seg ved det som i løpet av kort tid ble en viktig handelsplass. ^[6]

[rediger] Uttale

Navnet Skien (hjelp·info) uttales ofte feil av dem som ikke er fra byen, som gjerne bruker en i-lyd. Lyden «i» i navnet Skiða var kort, og svekkes til en «e». Dette bekreftes også i gamle tekster og kart, hvor bynavnet skrives «Scheen». Denne rettskrivingen må ha hatt basis i lang tids fastsatt uttale. ^[7]

[rediger] Historie

Skien er en av Norges eldste byer, og allerede rundt år 1000 var det et tettstedet her. Tidslinja nedenfor gir en oversikt over de viktigste hendelsene i byens historie de siste tusen åra.^[8]

[rediger] 1000-tallet til 1200-tallet

• Tidlig på 1000-tallet: Handelsmenn og Telemarksbønder danner en møteplass i Skiða, ved Hjellevannet og Bryggevannet. Økende etterspørsel etter Eidsborgbryner og jordbruksredskaper dannet basis for handelen.
• Siste halvdel av 1000-tallet: Dags-ætta etablerer seg som handelshøvdinger i området.
• 1102: Dag Eilivsson og hans menn fra Bratsberg reiser med Magnus Berrføtt på hærtog til Irland.
• Rundt 1110: Kirken på Kapitelberget bygges.
• Rundt 1115: Gimsøy kloster grunnlegges.
• Rundt 1150: Regulering av bebyggelsen i sentrum, trebrobelagt gate og lafta tømmerbygninger reises. Beboerene er handelsmenn, håndverkere og fiskere.
• Tidlig på 1200-tallet: Sysselinndelingen innføres, og Skien blir et administrativt sentrum. Skiensyssel omfatter Grenland, Telemark og Numedal.
• 1225: Håkon Håkonsson dro med en hærstyrke inn i Skien.
• Hele 1200-tallet: Gimsøy kloster blir en stadig sterkere maktfaktor i området.

[rediger] 1300-tallet til 1500-tallet

• Tidlig på 1300-tallet: Havna utvides. Hanseater, engelske og hollandske kjøpmenn seiler opp Skienselva.
• 1349: Svartedauen.
• 1358: Skiens eldste privilegiebrev, maktkamp mellom Skiens handelsmenn og klosteret.
• 1397: Skiens mektige sysselmann, Gaute Eriksson, var tilstede ved forhandlingene i Kalmar.
• 1438: Folk i Skien slutter seg til opprørsflokken til bondelederen Hallvard Gråtopp.
• Midt på 1400-tallet: Et borgerstyre av byen, med 12 rådmenn, opprettes.
• 1536: Reformasjonen. Gimsøy kloster tilfaller kongen, som blir den største eiendomsbesitteren i Skien og omegn.
• 1540: Fossum Jernverk starter driften, eldste jernverk i Norge. Gruver i vestmarka.
• 1546: Klosteret brenner ned. Alle spor forsvinner.
• 1583: Bybrann. 3/4 av middelalderbyen forsvinner, inkludert kirka og rådstua.

[rediger] 1600-tallet til 1700-tallet

• Tidlig på 1600-tallet: Skien er landets ledene trelastsentrum.
• 1625: Første masovn bygget på Fossum Jernverk.
• 1652: Bybrann.
• 1663: Skiensborgerene overtar eiendomsretten til 39 sager i byen, fra kong Frederik 3.
• 1671: Bybrann.
• 1670-tallet: Kraftig økning i eksport av trevarer til England og Nederland. Høykonjunktur uten sidestykke i byens historie.
• 1682: Bybrann. 90 gårder brenner ned til grunnen.
• 1700-tallet: Handelsslekter som Løvenskiold og Cappelen slår seg ned i Skien.
• 1709: Byen får sin første apoteker.
• 1710: Byen får sin første bokhandel.
• 1732: Bybrann.
• 1766: Bybrann. Alle byens viktigste dokumenter går tapt.
• 1777: Bybrann. 172 bygårder, 32 sager og 2 vannmøller går tapt.
• 1779: Bybrann.

[rediger] 1800-tallet

• 1828: Henrik Ibsen blir født i Stockmanngården
• 1862: Skien-Norsjøkanalen åpnes.
• 1864: Gassverk som forsyner Skiens beboere med gass og varme, åpnes.
• 1867: Fossum Jernverk stanser driften. Hjalmar Johansen blir født.
• 1873: Benjamin Sewell grunnlegger Union.
• 1881: Stor brann ved Union.
• 1882: Jernbanen kommer til Skien.
• 1885: Norges første elektrisitetsverk som leverer strøm til abonnenter, Laugstol bruk, starter opp i Skien.
• 1886: Bybrann. Den største i byens historie. Hele 244 bygårder brenner ned til grunnen, sentrum raseres.
• 1890-tallet: Sentrum gjenoppbygges. Ny byplan, og murtvang i hele sentrum.

[rediger] 1900-tallet

• Begynnelsen av 1900-tallet: Nye boligområder rundt bykjernen: Brekkeby, Brekkejordet, Gimsøy, Falkum og andre steder.
• 1920: Jernbanestrekningen Bratsbergbanen åpnes.
• 1940: Skien okkuperes av tyskerne, nazi-styre frem til 1945.
• 1958: 600-årsjubileum for det første byprivilegiet.
• 1964: Kommunesammenslåing med herredene Solum og Gjerpen og Valebø krets i Holla.
• 1970-tallet: Utbygging av nye bydeler på Gulset og Klyve. Blokkbebyggelse.
• 1973: Ibsenhuset åpnes.
• 1978: Eget regionteater, Telemark teater (nå Teater Ibsen).
• 1979: Utgravinger på Handelstorget, viktige funn for bestemmelse av Skiens alder som tettsted og by.
• 1986: Skotfoss bruk, papirfabrikken på Skotfoss, legges ned.

[rediger] 2000-tallet

• 2000: Odd Grenland vinner NM i fotball for herrer, forrige gang det skjedde var i 1931.
• 2006: Norske Skog Union legges ned.
• 2008: Skien fritidspark åpner.

Næringsvirksomhet på Smieøya rundt 1880-1890. Foto: Axel Lindahl

Hjellen rundt 1880-1890. Foto: Axel Lindahl

Skiensfolk foran Rådhuset i 1905. Foto: R. Nyblin

Ibsenparken i Skien rundt 1900. Foto: R. Nyblin

[rediger] Samfunn

[rediger] Byutvidelser og kommunesammenslåinger

I 1856 ble områdene Duestien, Brekkejordet, Bratsbergkleiva, Sandvigen og Klosterhaugene lagt under Skien. Dette skjedde til protester fra Skiens innbyggere, da bebyggerene i disse områdene stort sett var arbeidere og fattigfolk.^[8]

I 1964 ble Skien by slått sammen med herredene Solum og Gjerpen og Valebø krets i Holla kommune til storkommunen Skien. I tillegg var det en grensejustering i 1968, som førte til at 3 554 personer ble overført fra Skien til Porsgrunn.^[9] Etter dette har kommunens grenser ligget fast.

[rediger] Tettsteder

Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer Skien/Porsgrunn som ett tettsted, til bruk i sine statistikker. Dette tettstedet hadde 86 923 innbyggere pr 1. januar 2009.^[10]. I tillegg opererer SSB med to andre tettsteder i Skien, det er Hoppestad og Sneltvedt.

[rediger] Politikk

Se også Liste over ordførere i Skien.

Bystyret i Skien består av 55 representanter. Ved kommunevalget i 2007 var det 39 470 stemmeberettigede, og stemmene fordelte seg som vist i tabellen nedenfor.^[11]

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	38,5	+3,4	8497	+1236	21	+3	3
Høyre	10,0	-0,8	2215	-20	6	+1	2
Fremskrittspartiet	25,1	+2,5	5531	+861	14	+3	3
Venstre	5,3		1171	+570	3	+2	1
Kristelig Folkeparti	8,6	+0,6	1892	+243	5	+1	1
Sosialistisk Venstreparti	7,3	-7,7	1610	-1486	4	-4	2
Senterpartiet	2,7	-0,5	593	-67	1	-1	1
Rødt (tidligere RV)	1,4	+0,1	310	+37	1	+1	-
Andre			230		-		-
Valgdeltakelse/Total	55,9 %		22049		55		13
Ordfører: Rolf Erling Andersen (Ap)				Varaordfører: Geir Arild Tønnessen (V)
Merknader: Representanten fra Rødt har i perioden gått over til å bli uavhengig representant.

[rediger] Områder med lokalutvalg

Se også liste over grunnkretser i Skien kommune.

Skien deles inn i 15 lokalutvalg^[12], som i hovedsak er et resultat av tidligere kommunesammenslåinger. Områdene i Skien kommune med lokalutvalg, er:

Bratsberg Gimsøy Gjerpen Gulset Kilebygda

Klovholt Klyve Lunde Mælum Skotfoss

Valebø Vold og Søtvedt Ytre Gjerpen Øvre Gjerpen Åfoss

[rediger] Offentlige etater

Skien er sete for Nedre Telemark tingrett, med rettslokaler i Statens Hus på Nylende. Her har også fylkesmannen sitt tilhold. Telemark politidistrikt har hovedsete på Myren, sammen med Grenland politistasjon. Skien fengsel ligger på Rødmyr.

Byens største helseinstitusjon er Sykehuset Telemark, som eies av helseforetaket Helse Sør-Øst. I Skien har sykehuset avdelinger for somatikk og psykiatri. Legevakta i Skien er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Moflata. Kommunen driver også syv botilbud med heldøgns omsorgstjenester.

Administrasjonen til Telemark fylkeskommune holder også til i Skien. Fylkeshuset ligger på Lagmannshøgda, hvor både politisk og administrativ ledelse er lokalisert. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående utdanning og tannhelsetjenester, og driver blant annet en spesialtannklinikk som er samlokalisert med Sykehuset Telemark.

[rediger] Utdanning

Det ble gjort en del omstrukturering med nedleggelser av mindre grunnskoler i Skien i 2008-2009. I skoleåret 2009-2010 er det 18 barneskoler og 6 ungdomsskoler i Skien kommune. I tillegg har kommunen to spesialskoler, et pedagogisk senter og spesialpedagogiske tjenester.

Telemark fylkeskommune eier og driver tre videregående skoler i Skien, disse er Skien videregående skole, Hjalmar Johansen videregående skole og Skogmo videregående skole. Høyere utdanning tilbys på Høgskolen i Telemark, med avdelinger i Porsgrunn, Bø, Notodden og Rauland. Høgskolen tilbyr både bachelor og mastergrader, yrkesutdanninger og etterutdanningstilbud.

[rediger] Samferdsel

Vei - Den viktigste inn- og utfartsåren til Skien er riksvei 36, som starter fra E18 i Porsgrunn. Veien fortsetter videre til E134 i Seljord, og er den viktigste veien i nord/syd-retning i Telemark. En annen mye brukt innfartsvei til Skien er riksvei 32, som går fra E18 ved Holmestrand til Skien.

Tog - Skien er endestasjon for jernbanestrekningen Vestfoldbanen, som sto ferdig i 1882. NSB har daglige avganger mellom Skien og Lillehammer. I tillegg går det tog på Bratsbergbanen, mellom Eidanger og Notodden.

Fly - Skien flyplass, Geiteryggen, betjener flyselskapet Vildanden, som har daglige avganger til Bergen, Stavanger og Stockholm. Flyplassen ble åpnet i 1952.

Buss - Telemark Kollektivtrafikk opererer rutebusstrafikken i Skien, med Metrobusser som dekker hele Grenlandsområdet. I tillegg har Grenlandsekspressen fast rute mellom Skien og Oslo, og Telemarksekspressen som går mellom Seljord og Tønsberg.

Båt - Skien er en havneby, med adkomst fra Frierfjorden opp gjennom Skienselva. I tillegg er Skien sluse den første slusa i Norsjø–Skienkanalen, noe som gir mulighet for å reise vannveien til Dalen og Kviteseidbyen. Skien havneterminal ligger på Vold ved Frierfjorden.

[rediger] Befolkningsutvikling

På begynnelsen av 1600-tallet er det anslått at det bodde omlag 1000 mennesker i Skien sentrum. Til sammenlikning bodde det rundt 2000-3000 mennesker i Kristiania på samme tid. I 1835 hadde byen 2158 innbyggere, og i 1885 hadde dette steget til 7538. Utvidelser av bygrensa er noe av forklaringen til denne kraftige økninga.^[8]

Kommunesammenslåinger og grensejusteringer på 1960-tallet ga store utslag på folketallet, og i 1968 bodde det 44 300 mennesker i Skien kommune. Med unntak for et lite fall i folketilveksten på begynnelsen av 1980-tallet, har folketallet økt jevnt opp til 51 359 i 2009.^[9] I 2008 var 7,8 % av befolkningen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og 1,8 % var personer med vestlig innvandrerbakgrunn. I Skien bor 89 % av befolkningen i tettbygd strøk.^[13]

[rediger] Religiøse forhold

Se også Liste over kirker i Telemark.

Skien prosti er et tjenestedistrikt i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke, og prosten har sete i Skien. Skien prosti omfatter Skien, Siljan og Porsgrunn fellesråd. Skien kirkelige fellesråd har følgende menigheter: Borgestad, Gimsøy og Nenset, Gjerpen, Gulset, Kilebygda, Melum, Skien, Skotfoss og Solum.

I Skien er det mange frikirkesamfunn. Skien Misjonskirke er den eldste frikirken i Norge, og ble stiftet i 1856 av presten Gustav Adolph Lammers da han brøt med statskirken. Pinsekirken Tabernaklet i Skien var den første pinsemenighet i Norge, og ble grunnlagt i 1908. I tillegg finnes det en rekke andre frikirkesamfunn i byen.

Det finnes også tre muslimske foreninger i Skien: Telemark Islamsk Trossamfunn (657 medlemmer i 2006), Telemark Islamsk Forening i Skien (356 medlemmer i 2006) og Al-Ghadir Islamske Kulturforening (146 medlemmer i 2006).^[14]

Human-Etisk Forbund har lokallag i Telemark, med kontor i Skien.

[rediger] Interkommunalt samarbeid

Grenlandskommunene er tett integret, og driver et utstrakt interkommunalt samarbeid. Dette omfatter blant annet Miljørettet helsevern i Grenland , Barnevernsvakta i Grenland, Grenland Landbrukskontor, Krisesenteret i Telemark og Renovasjon i Grenland.

[rediger] Næringsliv

Skien har svært lange tradisjoner som handel og industriby, først og fremst gjennom virksomheten på Klosterøya. På begynnelsen av 1000-tallet var Skien en liten handelsplass, med hovedvekt på eksport av brynestein. Handelsvirksomheten økte utover på 1100-tallet, og ble kontrollert av klosteret på øya.^[8]

På 1500-tallet var det en rivende utvikling av industrien i Skien, med jernverk på Fossum og bygging av sagbruk på Bruene. Ved hjelp av fyrsetting ble det sprengt ut en rekke renner, slik at sagene kunne utnytte fallhøyda mellom Hjellevannet og Bryggevannet.^[8] I dag utnyttes dette fallet av to kraftverk: Eide kraftverk og Klosterfoss kraftverk.

Senere var det en lang periode med cellulose- og papirproduksjon, før epoken med bearbeiding av trevarer tok slutt når Norske Skog la ned driften av Union Bruk i 2006. I dag er det en oppblomstring av ny næringsvirksomhet på øya, med overvekt av IKT-, engineering- og bioteknologibedrifter.^[15]

ABB er den største private arbeidsgiveren i Skien,^{[trenger referanse]} med sitt store anlegg for produksjon av kraftprodukter på Nylende. På Klosterøya er bedriftene eZ Systems og Bionor Immuno blant de viktigste selskapene. På Bruene, rett ved Klosterøya, har Norgesmøllene en stor mølle. I tillegg til Klosterøya og Nylende, har kommunen større næringsområder på Kjørbekk, Rødmyr og Vold. Her er det en rekke mindre produksjons-, service- og handelsbedrifter.

Skien kommune er kommunens og Telemark fylkes største arbeidsplass, med 3255 årsverk i 2008. ^[16] Skien har relativt få ansatte i privat næringsliv, og det er et underskudd på arbeidsplasser i Skien. Det viktigste arbeidsmarkedet for innbyggerne i Skien er Porsgrunn, hvor det er overskudd på arbeidsplasser i privat næring. Men arbeidmarkedet i Grenland er tett integrert, og det er også mange som pendler fra Porsgrunn til Skien.^[17]

Jordbrukssektoren er også viktig i Skien. Gjerpensdalen er et av Telemarks kjerneområder for landbruk, og Skien er Telemarks viktigste jordbrukskommune.^{[trenger referanse]} Av kommunens arbeidsaktive befolkning i 2004 var 1,4 % sysselsatt i primærnæringene jordbruk/skogbruk/fiske, 18,2 % var ansatt i sekundær næringer, mens 80,0 % arbeidet i tertiærnæringer.^[13]

[rediger] Kultur

[rediger] Byvåpenet

Dagens byvåpen er et resultat av en lang utvikling som sannsynligvis går tilbake til middelalderen. Fra 1609 kjennes et bysegl med de to skiene, men i stedet for skistavene var det et likearmet «gresk» kors. Seglet fra 1609 har spisser i korsvinklene og blomsterornamenter på hver side av sentralmotivet. Allerede sist på 1600-tallet forekommer bysegl med en stav mellom skiene i stedet for korset. Begge disse versjonene ble brukt inntil godt ut på 1800-tallet - da også med to furutrær i stedet for blomstene.

De to skistavene og fargesettingen rødt/gult (heraldisk gull), ble tatt i bruk inn på 1800-tallet da det ble mer vanlig å bruke dette som byens våpenskjold. Det vannrett avdelte lille feltet nederst, «skjoldfoten», er en stilisering av den naturalistiske gressbakken som blomstene/trærne vokser fra i tidligere versjoner av byvåpenet og i seglet fra 1609. Skjoldfoten og dagens mest brukte utgave av byvåpenet, stammer fra 1930-årene da Hallvard Trætteberg tegnet våpenet i en form for stram funkisstil.

[rediger] Kulturliv

Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828 og bodde i Skiensområdet til han var 16 år. Dette preger kommunen, som anser Ibsen som byens fremste merkevare. Den store dikteren har blant annet gitt navn til byens kulturhus, Ibsenhuset. Her arrangeres det kunstutstillinger og konserter, og i Ibsenhuset finner man også byens bibliotek.

Kommunen har i en årrekke arrangert ulike Ibsen-festivaler, og i 2008 ble Skien internasjonale Ibsenkonferanse arrangert for første gang. På dette arrangementet holder vinneren av Ibsen Awards foredrag. Skien kommune deler også ut Ibsenprisen, og kommunen har en særskilt satsing på Ibsenformidling til barn og unge som kalles StøpeSkien.

Teater Ibsen er regionteater for Telemark og Vestfold, og har sitt hovedkvarter på Festiviteten i Skien. Teatret ble etablert i 1975 under navnet Telemark Teater, men fikk sitt nåværende navn i 1991. Teatret har som målsetning å være et byteater for Skien og Tønsberg, samtidig som de turnerer i Telemark og Vestfold.

I slutten av august arrangeres festivalen Mersmak i Skien. Festivalen tilbyr nye smaker, fargerik mat, lokal mat, konkurranser, folkeliv, kulturinnslag og mer. Viser ved kanalen arrangeres i juni, med konserter ved Løveid sluse.

[rediger] Museer

Telemark museum er det kulturhistoriske museet for Telemark fylke. De holder til i Brekkeparken, hvor det er en stor samling av gamle bondestuer, løer, loft og bur fra hele Telemark. I tillegg har museet en stor samling folkekunst fra hele Telemark, og et stort utvalgt av gjenstander fra 1700-tallet og 1800-tallet.

Henrik Ibsen Museum på Venstøp er også en del av Telemark museum. Museet ligger i bygningen som var Henrik Ibsens barndomshjem, og fokuserer på barnet i Ibsens liv og dikt.

[rediger] Tusenårssted

Skien kommunes tusenårssted er kirken på Kapitelberget.^[18] Kapitelberget ble opp ført som privat kapell til Bratsberg gård i begynnelsen av 1100-tallet. Kirken er en kryptkirke, som det bare finnes fire av i Norge. I dag er kirken en ruin, men det er utført omfattende arbeid for å bevare og konservere ruinen.

Skiens vannfront er valgt som Telemarks tusenårssted. Det er markert gjennom prosjektet «Morild», som består i lyssetting/-fontener i og ved Skienselva. I Bryggevannet er det satt fem lysfontener, i tillegg til at flere severdigheter og vakre bygninger er lyssatt, deriblant Skien kirke.^[19]

[rediger] Arkitektur

Etter den siste store bybrannen i 1886, ble det innført murtvang i sentrum. Det ble laget en ny byplan i rekordfart, med en sentralakse der Skien kirke er sentral. I tillegg til kirken, er det en rekke andre severdige bygninger i sentrum. Noen av dem, er:

Rådhuset Norges Bank Tollboden

Festiviteten Borgengården Latinskolen

Utenfor sentrum er Gjerpen kirke en av de store severdighetene. Dette er en korskirke av stein, bygget rundt år 1150.

[rediger] Sport

Odd Grenland ble stifta i Skien i 1894, og er landets eldste fotballklubb. Frem til 1937 dominerte de norsk fotball, og vant til sammen 11 norgesmesterskap. Klubben var også i norgestoppen helt frem til slutten av 1960-åra, men spilte så i lavere divisjoner i 1970-åra og 1980-åra. På midten av 1990-åra begynte en ny opptur for klubben, som nå spiller i eliteserien. Odd Grenland spiller sine hjemmekamper på Skagerak Arena, som ligger på Falkum.

Det har også vært tradisjon for håndball i kommunen. Tidligere var Skiens ballklubb og Herkules store navn i herrehåndball, mens Gjerpen fortsatt gjør det bra på damesiden. Kampene blir spilt i Skienshallen, som nå er en del av det store fritidsanlegget Skien fritidspark.

[rediger] Medier

Det utgis to aviser i Skien. Varden, som ble grunnlagt i 1874, er den eldste av de to avisene. I 2008 hadde avisa et opplagstall på 26 091. Telemarksavisa, som ble grunnlagt i 1921, hadde et opplagstall på 22 282 i 2008.^[20]

Telemarksavisa driver også lokaltv-kanalen TV Telemark, som har sendinger hver hele time fra kl. 17.30 til 24.00 på ukedager. Radio Grenland er distriktets eneste lokalradio, og eies av Jærradiogruppen.

[rediger] Dialekt

Folk fra Skien bor i Skien, og snakker vikværsk. De bruker endelsen -a på hunkjønnsord i bestemt form entall, eksempler på dette er brua og åpna. I flertallsendelsene -ene og -er brukes også -a, men denne svekkes til en -æ i ubestemt form. Skiensfolk sier bilær og båtær i ubestemt form, og bilane og båtane i bestemt form. I dialekta brukes også tjukk l.

[rediger] Vennskapsbyer

Skien kommune har en rekke vennskapsbyer, både i og utenfor Europa. ^[21]

Belozersk - Russland Jõhvi - Estland Loimaa - Finland Minot, North Dakota - USA Mosfellsbær, Island

Oneşti - Romania Rendsburg - Tyskland Sorrento - Italia Thisted - Danmark Uddevalla - Sverige

[rediger] Kjente personer fra Skien

• Gregorius Dagsson (?–1161), høvding og viking
• Henrik Ibsen (1828–1906), dramatiker
• Hjalmar Johansen (1867–1913), polfarer og idrettsmann (turn)
• Sverre Løberg (1905–1976), politiker og motstandsmann
• Bjørn Tore Godal (1945–), politiker

[rediger] Litteratur

• Ivar Seierstad og Østvedt, Einar; Skiens historie, Skien 1958, Utgitt av Skien kommune i kommisjon hos Erik St. Nilssen forlag

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

Generelt Skien kommune Kart fra Geodatasamarbeidet i Grenland Statistikk fra SSB for Skien kommune Visit Grenland turistinformasjon Nyheter Varden (webkamera) Telemarksavisa (webkamera)

Bilder ScenicNorway, bilder fra Skien Bilder av Skien fra Skien historielag Historiske fotografier fra Skien i Nasjonalbibliotekets arkiv Historie Skien i trykk - Lokalhistoriske tekster Skiens historie Skiens Historielag