Ytre Arna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ytre Arna
Ytre Arna
Ytre Arna
Land Norge Norge
Fylke Hordaland
Kommune Bergen
Areal 1.55 km²
Befolkning 2 626[a] (2012)
Bef.tetthet 1 694,2 innb./km²
Postnummer 5265 Ytre Arna

Utsyn mot Ytre Arna fra Ådnanipa, Indre Arna og Arnavågen i forgrunnen.
Sjurstonipa også kalt Storeknappen. Et av turområdene i Ytre Arna ovenfor Sætrefjellet. Gamsebotstjørna også kalt Gamsen i forgrunnen.

Ytre Arna er et tettsted i bydelen Arna i Bergen i Hordaland, på vestsiden av Sørfjorden med utsikt mot Votlo og Osterøy. Tettstedet har 2 626 innbyggere per 1. januar 2012[1].

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ytre Arna ble i eldre tider kalla Ælvæ etter Blindheimselva som var godt synlig før fabrikken kom. Ytre Arna ble fra midten av 1800-tallet en industribygd bygget opp rundt Arne Fabrikker (1846). Dette bidro til sterk befolkningsvekst, og folk kom fra hele Vestlandet for å søke arbeid. Peter Jebsen var mannen bak industrialiseringen på stedet. Mens den industrielle revolusjon foregikk i England så tidlig som på 1700-tallet, nådde dette Norge så sent som 1840. Innenfor tekstilindustrien hadde vi to mekaniske bomullsspinnerier, Halden og Solberg, men det var i Ytre Arna det første bomullsveveri kom. På grunn av Englands oppheving av eksportforbudet på tekstilmaskiner i 1842, kunne dette skje. Det var også lave tollsatser på råbomull og delvis også på bomullsgarn, derfor kunne man gjøre gode forretninger ved å produsere bomullsstoff, da satsen på ferdige bomullsvarer var adskillig høyere. Det var i årene 1844-46 at Peter Jebsen grunnla Arna Fabrikker. At han gjorde dette skyldtes ikke bare de tilfeldige forholdene som førte ham til Norge, men kan også settes i sammenheng med bedrede økonomiske forhold i Norge. Tekstilindustrien fulgte med.

Slekten til Peter Jebsens (som grunnla industrisamfunnet Ytre Arna) eldste kjente medlemmer var alle bønder, bosatt i Nord-Slesvig og var knyttet til gården Skelde. Blant Peter Jebsens etterlatte papirer er det en tegning av gården med hus på tre sider av tunet. Peter Jebsen tilhørte annet barnekull faren fikk, sammen med brødrene Johan og Jürg som også er tilknyttet Ytre Arnas historie. Peter Jebsen ble født 6. mai 1824 i Sundeved i Slesvig. Etter avsluttet skolegang gikk han i lære hos sin bror i Sønderborg, og avsluttet en handelsutdannelse i Hamburg, i et firma som drev forretningsvirksomhet med Norge, Sverige og Russland. Han ble i 1842 sendt til Bergen for å settes inn i norske forhold. Da han kom til Norge, hadde han tro på at industrien skulle komme til å få stor betydning for landets økonomi, til forskjell fra mange nordmenn.

Han oppdaget fort mulighetene som vannfallene hadde, og i 1844 kjøpte han Blindheimselven som lå i Arna, i Haus prestegjeld. De som lå nærmere Bergen var allerede «opptatt». Når Ytre Arna ble valgt istedenfor Indre Arna, hadde dette sin grunn i at sjøen ved Indre Arna var islagt flere måneder hver vinter. I Ytre Arna lå vannfallet like ved sjøen som der var isfri hele året. Det sies at det var en søndags morgen at de dro den gamle byvegen over Borgaskaret, gikk langs Arnavågen til Ytre Arna. Grunnen på nordsiden av Blindheimselven eide Lidabøndene, mens oppsitterne i Ytre Arna eide grunnen på sørsiden. Eierne var i kirken i Haus den dagen, men da Jebsen hadde pekt ut hvor mye han ville kjøpe, møtte han dem i et naust. De ble hurtig enige om handelen, og da kontrakten skulle undertegnes, la han papiret på ryggen til en av Lidabøndene og skrev under selv. Så snudde han sin egen rygg og selgeren skrev under.

Eldre folk i Ytre Arna har fortalt følgende om han til skribent M.L. Revheim: «Han var ikkje meir enn medels høg, men velbygd. Han var rask i alle sine rørslor, gjekk allltid fort so det såg ut som om han hadde det travelt. Ein fekk inntrykk av at det var ein drivande kar, eit rivjern. Han kunde vera noko oppfarande, men vart snart blid att. Han var ofte skjemtfull og hadde sans for det humoristiske. Både millom arbeidarane og millom folk elles i bygdi vann han seg snart tiltru og vyrnd. Når Jebsen bad om noko gjorde me alltid som han sa, same kva det var.».

Den tinglyste kjøpekontrakten er datert 13. september 1845, men sannsynligvis har Jebsen fått rådighet over elven og de tilstøtende områder før den tid. De som solgte grunn i Ytre Arna var: Ivar Nilssen, Mons Olssen, Ole Andersen, Nils Olsen, Lars Olsen, John Johanesen, alle fra Ytre Arna. Samt Johannes Danielsen, og Brynhil Storksen fra Liden.

Det ble alt i 1845 satt igang med å bygge en fabrikk. Dette var de første byggearbeider som ble gjort i Ytre Arna. I 1845 dro Jebsen til Nederland for å studere bomullsindustri. Han var også i Belgia, Tyskland, Sveits og England. I Manchester kjøpte han maskiner og vendte tilbake til Bergen i mai 1846.

Tidlig kom Peter Jebsen med i det offentlige liv. Da Jebsen bodde i Ytre Arna ble han valgt inn i Haus formannskap og ble bygdens ordfører 1861-64 og samtidig valgmann for for Søndre Bergenhus amt. Etter at han flyttet til Bergen for godt, ble han 1. januar 1865 innvalgt i Bergens formannskap, hvor han ble sittende til 1.januar 1875, da han fraba seg gjenvalg. Istedet var han medlem av representantskapet til sin død. I sine kommunale verv interesserte han seg særlig for kommunikasjonenes utvikling; det skyldtes hans interesse at den første dampskibsbrygge ved Holbergalmenningen ble anlagt, og at den nordlige tollbubrygge ble forlenget. I 1873 ble han som 49-åring valgt til stortingsmann. Peter Jebsen døde i Bergen 20.oktober 1892. Han var på børsen dagen før sin død, og var i full virksomhet like til det siste.

Ytre Arna hadde sitt eget brannvesen, fattigvesen, legetjeneste, samfunnshus, kirke, idrettsanlegg, kino og boligforordning, og bygdens utvikling siden 1800-tallet kan knyttes direkte til fabrikken.

Frem til 1964 soknet tettstedet inn under det som het Haus herad, som bestod av områder på begge sider av fjorden, noe som var naturlig i en tid da fjordene med båttrafikk bandt bygder og kirkesokn sammen. Helt frem til midt på 1970-tallet var det ferje mellom Haus, Garnes, Votlo og Ytre Arna. Fra 1964 hørte Ytre Arna innunder Arna kommune, før den ble innlemmet i Bergen kommune i 1972. Folk i Arna gjennomførte store aksjoner både før og etter innlemmingen, fordi de ønsket å beholde sitt lokalstyre. For bare en generasjon eller to siden snakkket de fleste i Ytre Arna en striledialekt, også kalt å «snakka arnavågar». En person fra Ytre Arna er altså en arnavågar. En person fra Ytre Arna kan også sies å være en person fra «Ælvæ». Dette kommer av at om man kom i fra «Ælvæ», så kom man fra Ytre Arna, noe som har sammenheng med elven som drev fabrikken, men om dette har sammenheng med fabrikkdrift, vites ikke. Striledialekten har etterhvert blitt kraftig utvannet, men det finnes ennå personer som benytter denne dialektsformen.

Norges første samvirkelag, Arna Forbrugsforening, sitt bygg fra 1882 er flyttet fra Ytre Arna til SamvirkemuseetGjettum i Bærum. Ytre Arna Historielag jobber for å få bygget tilbakeført. Hauahusene i Ytre Arna fra slutten på 1800-tallet var modell for tilsvarende bygg i Berger i Svelvik i Vestfold. Husene i Berger er fredet. Det ble også bygget tilsvarende hustype i Göteborg, men disse er revet for lengst. Når det gjelder Ytre Arna kirke er det motsatt, slik at kirken i Ytre Arna er en kopi av Berger kirke. At det ble bygget tilsvarende på flere steder, har sammenheng med at Jebsen-slekten etablerte tekstilindustri på disse stedene både i Norge og Sverige.

Kultur og skole[rediger | rediger kilde]

  • Kulturhuset Sentrum fikk grunnsteinen nedlagt 24. mai 1895, og er i dag et av landets største lagsdrevne kulturhus.
  • Skolen er Ytre Arna skule.
  • Idrettsanlegget er Arna stadionGaupås.
  • Kirken er Ytre Arna kirke.
  • Lokalhistorisk museum
  • Skolekorpset heter Arna Skulemusikklag og ble stiftet i 1944. Korpset øver på Ytre Arna skule hver mandag fra kl. 18-20 Dirigent for korpset er Kåre Stokke (født 1972). Arna Skulemusikklag har hatt stor framgang de siste årene og har vunnet endel konkurranser, bl.a Mangerfestivalen 2 ganger og Sotrafestivalen 1 gang.
  • Arne Musikforening ble stiftet i 1877 og er dermed et av landets aller eldste sammenhengende drevne amakørkorps. Korpset dirigeres av Tor-Arne Pedersen og har de siste årene også vært ledet av Eirik Gjerdevik, Reid Gilje, Bjarte Riseng, Jan Viggo Øwre og Kåre Stokke. Korpset øver ukentlig i Kulturhuset Sentrum.

Kommunikasjoner og næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Europavei 16 passerer Ytre Arna gjennom Sætretunnelen (720 m) og Bjørkhaugtunnelen (558 m).

Postkontoret er «post i butikk» og det er også apotekutsalg i butikk. For beboere i Ytre Arna er det naturlig å søke mot Øyrane Torg og Åsane Storsenter i henholdsvis Arna og Åsane for handel og offentlige tjenester.

De gamle fabrikklokalene er i dag i svært stor grad utleid til ulike bedrifter. Fabrikkanlegget er på over 20 000 m² og ligger nederst ved Sørfjorden. Et tilsvarende fabrikkanlegg ligger ved Blindheimselven (Elvæ) øverst i Ytre Arna. I dag er disse bygningene næringspark og industrihus.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2012). Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.. Besøkt 11. september 2012.