Bærum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bærum

Våpen

Kart over Bærum
Land Norge Norge
Fylke Akershus
Status Kommune
Innbyggernavn Bæring
Adm. senter Sandvika
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:
3&502&192.32&192,32 km²
3&502&189.35&189,35 km²
3&500&2.97&2,97 km²
Befolkning 3&505&113 945&113 945[a]
K.nummer 0219
Målform Bokmål
Internettside www.baerum.kommune.no
Politikk
Ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Bærum
Bærum på Commons
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. oktober 2011)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Kommunegården med Sandvikselva i forgrunnen
Gulveis er Bærums kommuneblomst

Bærum er en kommune i Akershus, Akershus Vest, og er Norges femte største kommune etter innbyggertall. Navnet kommer av Björgrheim eller landet mellom bergene. Bærum grenser i sørvest til Asker og Lier, i nordvest til Hole og Ringerike, i nordøst til Oslo og i sørøst til Nesodden (sjøgrense). Administrasjonssenteret er Sandvika, som i dag har status som by. Bærum ligger i Oslo bispedømme, og de østlige og tettest befolkede delene av kommunen er en del av metropolområdet Oslo.

Bærum har landets høyeste gjennomsnittlige inntekts- og utdannelsesnivå[1][2], og er landets beste bykommune å bo i med tanke på styring og tilbud til innbyggere i henhold til en måling.[3] I følge skattelistene har Bærum landets høyeste prosentvise andel av millionærer med 20,03% av innbyggerne.[4]

Innhold

[rediger] Geografi

Bærum er Akershus' største kommune målt i antall innbyggere, men kun den niende største målt i areal. Som i Oslo er store deler av kommunen fortsatt avsatt som utmark hvor det ikke er tettbebyggelse, og bare en fjerdedel av kommunen er klassifisert som tettsted. Befolkningen er ganske jevnt spredt utover tettstedene, men de store arbeidsplassene er langs fjorden fra Sandvika i vest til Lysaker i øst. I tillegg har det vært utbygninger oppover i Lommedalen nordøst i kommunen. På 1970- og 1980-tallet flyttet mange barnefamilier til Lommedalen.

Bærums høyeste punkt er Vidvangshøgda (549 moh.) nordøst i Krokskogen, men den beste utsikten får man fra toppen av søndre Kolsås (349 moh.), hvor det er adkomst via turtråkk og stier. Herfra kan man se ut over nesten hele kommunen, inn til Oslo, over til Nesodden og det aller mest av indre Oslofjord.

Sandvikselva er en elv som dannes der Lomma og Isielva møtes. Disse tre elvene utgjør Sandviksvassdraget. Sandvikselva munner ut i Oslofjorden ved Kadettangen.

I Bærum finnes også en steintype som er karakteristisk for Osloområdet - rombeporfyr (en lavastein som ble skapt da Oslofeltet var vulkansk aktivt i permtiden og en supervulkan hadde sitt utbrudd).

I flere hundre år var kalkbrenning en hovednæring i Bærum [1], og kommunevåpenet er en stilisert kalkovn.

Gulveis er Bærums kommuneblomst, vedtatt av LA21- forumet i Bærum i 2003.

Kolsåstoppen
Foto: C. Hill, 2007

[rediger] Øyer i Bærum

[rediger] Klima

Normaler for Sandvika (10 moh.)[5] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −4,8 −4,8 −0,6 4,6 11,3 15,8 17,1 15,9 10,8 6,2 0,3 −3,6 5,7
Nedbør (mm) 54 40 50 44 57 70 83 94 93 96 83 56 820

Det ble utført meteorologiske målinger i regi av met.no i Bærum i perioden 1940 − 2003. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 35,2 grader 27. juni 1988 og −29,7 grader 9. februar 1966, begge rekorder satt på Fornebu målestasjon. Førstnevnte er også varmerekorden for Akershus fylke.[5]

[rediger] Delområder

Bærum er inndelt i 22 delområder og 413 grunnkretser.

Folkemengde i delområdene pr. 1. januar 2005:

TOTALT: 104 690

[rediger] Politikk

Klokketårnet til Bærum rådhus
Ordfører Reinsfelt lover miljøtiltak i Bærum

Bærum har vært styrt av Høyre siden partipolitikken startet, med unntak av fire år mellom 1952 og 1956, og har alltid vært en politisk høyreorientert kommune. Kommunestyret har 51 medlemmer, fordelt slik (perioden 2011–2015):

Høyre har altså rent flertall med 27 medlemmer. Lisbeth Hammer Krog, den nåværende ordføreren, har vært ordfører i kommunen siden 2011.

[rediger] Ordførere

Se også Liste over ordførere i Bærum

[rediger] Varaordførere

[rediger] Historie

[rediger] 1950

1950-tallet var husmorens år også i Bærum. (50-tallet kom vaskemaskiner og alt sånn) Man så helt klart at flere og flere barn ble født nå som krigen var over og «baby boom» som den store økningen av barn ble kalt, var et faktum. Befolkningen i Bærum økte med nesten 50 000 på mindre enn en generasjon. I 1950-60 kom den store flyttesjauen, og Bærum var en av de største mottakerne. På grunn av den store tilflytningen skjedde det store endringer i Bærum når det kom til utbygging og fokuset på å skape forskjellige sentrum i Bærum ble viktig. Bærum ble fortsatt sett på som en bygd, men det ville man gjøre noe med.

Det ble altså satt i gang mange byggeprosjekter, som skulle gjøre plass til de nye innbyggerne. Arbeidet med utbyggingen og oppbyggingen var en offentlig og kollektiv sak. En arkitekt ved navn Bjørnstad uttalte seg på vegne av bygningsfirma sitt mens han holdte på med byggeprosjekter i Bærum på 50-tallet. Han sa at stormen av folk som ville bo i Bærum nærmest var en plage.

Det var kø for å bosette seg i Bærum. Befolkningen ønsket seg nærmere Oslo, men unna bykjernene. Dermed ble Bærum en forstad som var svært attraktiv.

I perioden før 1950 hadde bærum stått på for å få boliger til alle, som alle skulle ha mulighet til å bo i, og størrelse og pris var derfor styrt av kommunen, i tillegg til dette skulle alle få muligheter til å bo der over lengre tid. På 1950-tallet ble dette dog noe annerledes. Det førte til at forholdsvis pengesterke mennesker bosatte seg i Bærum. Etterhvert mye blokkbygging som viste motstand, grunnet bestemmelse om at det kun skulle finnes villabebyggelse i Bærum. Helt klart unge ektepar, med små barn som flyttet til Bærum på denne tiden.

Bygdas sosiale sammensetning og sosiale profil førte til at Høyre på 1950-tallet kom til makten. I 1957 samlet øst og vest seg om Høyre og fikk dermed et Høyre. To Høyre menn var ordfører i Bærum på denne tiden, nemlig Lehre og Haugerud. Disse ble kritisert på grunn av at de ikke hadde noen samlet plan for områdene i Bærum når det gjaldt utbygging, og måtte derfor sette seg ned å utvikle en slik plan. De regulerte tilslutt hvilke områder som det skulle bygges i, og ikke. Noen skulle bevares som mark, mens andre steder skulle de starte byggingen. Det ble som følge av at flere flyttet til Bærum og det var nødvendig med flere sentrum, ettersom man kan kalle Bærum bondeland slik det var på denne tiden. Det ble derfor lagt frem et forslag i 1957 av reguleringssjefen om å utbygge Sandvika til et stort sentrum for handel og industri. Man så også at flere sentrum ble opprettet og det var viktig at alle skulle få mulighet til å komme seg til sentrumene i nærområdene.

Det skulle bygges ut på Dæli, Grini og Fossum, mens store Stabekk og Ballerud skulle bevares som mark. Strøkene sør-vest for Tanum gikk fri. Industri skulle spre seg videre langs Sandvikselva og på Nadderud. Drammensveien, «landets mest trafikkerte landevei», fikk en utviklingsplan som ble satt i gang særlig på 60-tallet.

Fiske og jordbruk hold seg oppe til 1960-tallet. Og industri og håndverkets andel av Bærums befolkningen nådde et høydepunkt på denne tiden.


Sosialt

På grunn av baby boomen og det store antallet med mennesker som flyttet til Bærum på 1950-tallet, ble utbyggelsen av skoler og andre idretts og fritidsordninger for barn organisert og bygget. Denne ordningen ble kalt byskoleordningen og ble innført i 1950. Denne ordningen førte til at det ikke ble faste grenser mellom skolekretsene, fordi slike grenser ville skape problemer på grunn av stadig nybyggerstrøk. Gutt og jente sammen på skolen.

Det kom også frem at Bærum var en av de kommunene med flest med høy utdannelse i hele Norge, noe som førte til et skille mellom nordmenn og Bæringer, dette viste seg pga. en undersøkelse som viste at Bærum var den kommunen med høyest gjennomsnittsinntekt.


Kulturelt

Kino på Stabekk som var godt besøkt. For ungdom var det spesielt Speideren eller kirkerelaterte aktiviteter.

[rediger] Næringsliv

Se også: Liste over bedrifter i Bærum

Næringslivet i Bærum gir arbeid til 35 000 mennesker hvorav de fleste jobber på Lysaker og Fornebu. Innen en radius på 800 meter fra Lysaker stasjon ligger det hele 25 000 arbeidsplasser, men dette vil inkludere at noen av disse også ligger på Lilleaker på Oslosiden. De største selskapene er IT-bedrifter som Telenor og Tandberg.

[rediger] Samferdsel

E 18 og E 16 møtes i Sandvika. I tillegg til motorveiene er Bærumsveien av de lengste og mest trafikkerte veiene i kommunen.

Snøbrøyting er satt bort til kontraktører med betaling per brøyterunde, og en snørik vinter belaster veibudsjettet med 19 millioner kroner.

Jernbane ved Drammensbanen og Askerbanen, Flytoget, Lilleakerbanen og Kolsåsbanen er viktigste kollektivtilbud i tillegg til buss.

[rediger] Kultur

Henie Onstad kunstsenter

Kulturlivet preges av aktivitet innenfor organisasjoner og frivillige grupper. En del av disse drives profesjonelt.

[rediger] Kino, teater og kunst

Sandvika har en kino med åtte saler og et kulturhus med 500 seter. Dette brukes hovedsakelig til danseforestillinger og konserter. Sandvika teater, tidligere Sandvika kino, brukes i dag til barneteater. I tillegg finnes Henie-Onstad kunstsenter på Høvikodden like utenfor Sandvika med en samling av malerier og annen kunst. Dette er kommunens tusenårssted.

[rediger] Lokalavis

Lokalavisen Budstikka bidrar også aktivt til å støtte opp under kulturlivet [trenger referanse]. Avisen hadde et opplagstall på 30 915 i 2004 og har flere ganger blitt kåret til «Norges beste lokalavis» [trenger referanse].

[rediger] Severdigheter

De to eldste bygningene i Bærum er middelalderkirkene Tanum kirke og Haslum kirke som begge er i bruk. Fra kirkene kan en følge pilegrimsleden.

På Slependen og Brønnøya finnes kalkovner som dannet grunnlaget for næringslivet i Bærum da Bærums Værk var i drift.

[rediger] Vann, avløp og renovasjon

Vann

Bærum Vann AS og Asker og Bærum Vannverk IKS har en årlig vannproduksjon på om lag 20 millioner kubikkmeter. Det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverk IKS henter vann fra Holsfjorden, mens Bærum Vann AS eies av Bærum kommune og henter vann fra Trehørningen og Heggelivassdraget. Bærum kommune eier også et lite vannverk på Sollihøgda som forsyner rundt 500 mennesker.

Avløp

Avløpsnettet i Bærum er koblet til VEAS der kommunen eier 50%, mens den andre halvparten eies av kommunene Asker og Oslo. Røyken er tilkoblet anlegget.

Renovasjon

Renovasjon organiseres fra Isi avfallspark som driftes av Bærum kommune. Avfallsparken er organisert i ulike aksjeselskaper for å betjene ulike typer av sortert avfall.

[rediger] Idrett

Se også: Kategori:Sport i Bærum

Lagidretten i Bærum fikk et realt oppsving mot slutten av 1990-tallet, da fotballaget Stabæk rykket opp til eliteserien. Stabæk er sammen med FC Lyn Oslo de lagene i Tippeligaen som har flest egne juniorspillere i stallen 2006. Stabæk vant cupfinalen i 1998 og Tippeligaen i 2008. Av kjente fotballag huser Bærum også en av Norges beste klubber for ungdom, Bærum SK, som spilte i 1. divisjon senest i 2003. Bandy har alltid vært en stor sport i kommunen, og kombinasjonen fotball som sommersport og bandy som vintersport er ganske vanlig blant unge idrettsutøvere. Stabæk har 12 norgesmesterskap i bandy, og kommunen har også Øvrevoll/Hosle som eliteserielag. I tillegg har kommunen håndballag på høyt nivå både for kvinner (Stabæk Håndball), og menn (i 2005s sluttspillmestre Haslum HK).

I Bærum finnes et stort idrettstilbud og kommunen har flere store idrettsanlegg og -haller. Blant de mest kjente er fleridrettsanlegget Hauger idrettspark (bl.a. ishockey, bandy, fotball, baseball og mulighet for golf), Nadderudhallen (svømming, hallidretter og bowling), Gjønneshallen (fotball, håndball, basket og klatring), Nadderud stadion (fotball og friidrett) med tilstøtende kunstgressbane, samt Telenor Arena (fotball og hallidretter). Alpinanlegg finnes i Kirkerudbakken, Krydsbybakken og Kolsåsbakken. Videre tilbyr terrenget i kommunen gode muligheter for langrenn, med flere lysløyper, i både Vestmarka og Bærumsmarka.

Kommunen har også fostret mange suksessrike individuelle utøvere - Berit Berthelsen, norgesrekordholder i lengdehopp i førti år, bedrev friidrett for Tyrving fra Sandvika, langrennsløperen Anne Jahren, verdensmester på 10 km fri-teknikk i Obersdorf i 1987(sølv stafett 4x5 km), Calgary 1988 og bronse 20 km, Sarajevo 1984), Harald Stenvaag, evigung skytter fra Vestre Bærum Salongsskytterlag som vant sølv på 50 m liggende i OL i Barcelona 1992, Knut Holmann, padler med til sammen tre OL-gull, to fra Sydney 2000 og ett fra Atlanta 1996, og alpinistene Finn Christian Jagge og Hans Petter Buraas, samt verdensrekordholder i skihopp(skiflygning) Bjørn Einar Romøren. En av Norges største rene sykkelklubber, BOC (Bærum og Omegn Cycleklubb) holder til i Bærum. Laget har hatt enormt oppsving av landeveissykling de siste årene og juniorlaget i landevei har nå dobbelt så mange ryttere som neste klubb.

[rediger] Kjente bæringer

Sortert etter fødselsår
Fridtjof Nansen
Arnold Haukeland
Foto: Randi Haukeland

[rediger] Referanser

  1. ^ Stadig flere med høyere utdanning, Statistisk Sentralbyrå
  2. ^ Hvor rike er folk i din kommune?, Nettavisen
  3. ^ http://www.dagbladet.no/2011/09/09/nyheter/valg11/politikk/innenriks/valg_2011/18030964/
  4. ^ http://www.dagbladet.no/2011/10/21/nyheter/skatt/skattelister/18702652/
  5. ^ a b eklima.no

[rediger] Litteratur

  • A. Mohus: Stedsnavn i Bærum. 1984.

[rediger] Eksterne lenker

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bærum – bilder, video eller lyd
v • d • r
Kommuner i Akershus
Akershus

Asker · Aurskog-Høland · Bærum · Eidsvoll · Enebakk · Fet · Frogn · Gjerdrum · Hurdal · Lørenskog · Nannestad · Nes · Nesodden · Nittedal · Oppegård · Rælingen · Skedsmo · Ski · Sørum · Ullensaker · Vestby · Ås
v • d • r
Norges største kommuner etter befolkning
Listen er basert på tall fra SSB fra 1. oktober 2011 (lenke)

   
1. Oslo 611 491
2. Bergen 263 218
3. Trondheim 176 008
4. Stavanger 127 230
5. Bærum 113 945
6. Kristiansand 83 091
7. Fredrikstad 75 500
8. Tromsø 68 839
9. Sandnes 67 317
10. Drammen 64 428
11. Asker 56 239
12. Sarpsborg 53 239

    
13. Skien 52 390
14. Skedsmo 49 445
15. Bodø 48 348
16. Ålesund 44 296
17. Sandefjord 44 099
18. Larvik 42 809
19. Arendal 42 697
20. Tønsberg 40 558
21. Karmøy 40 327
22. Porsgrunn 35 248
23. Haugesund 35 031
24. Lørenskog 33 691

    
25. Ringsaker 33 138
26. Ullensaker 30 839
27. Moss 30 646
28. Halden 29 547
29. Gjøvik 29 187
30. Ringerike 29 149
31. Hamar 28 996
32. Ski 28 857
33. Lillehammer 26 755
34. Horten 26 215
35. Askøy 26 026
36. Rana 25 610

    
37. Molde 25 456
38. Kongsberg 25 389
39. Oppegård 25 292
40. Lier 23 989
41. Sola 23 778
42. Kristiansund 23 739
43. Harstad 23 593
44. Nedre Eiker 23 136
45. Fjell 22 557
46. Stjørdal 21 964
47. Eidsvoll 21 532
48. Nittedal 21 360

    

    
v • d • r
Norges største kommuner etter areal (km²)
Listen er basert på tall fra Statens kartverk fra 24. januar 2009 (lenke)

   
1. Kautokeino 9707,3
2. Karasjok 5452,9
3. Porsanger 4872,6
4. Rana 4460,7
5. Tana 4049,7
6. Sør-Varanger 3967,3
7. Alta 3849,5
8. Lebesby 3457,7
9. Nordreisa 3436,6
10. Målselv 3321,7
11. Rendalen 3179,5
12. Vinje 3105,8

    
13. Trysil 3014,4
14. Lierne 2961,7
15. Luster 2706,4
16. Bardu 2703,8
17. Hattfjelldal 2684,3
18. Tromsø 2520,1
19. Nore og Uvdal 2502,2
20. Snåsa 2342,6
21. Oppdal 2274,1
22. Lesja 2259,4
23. Saltdal 2216,1
24. Engerdal 2196,5

    
25. Stor-Elvdal 2165,7
26. Kvænangen 2108,2
27. Skjåk 2075,5
28. Tinn 2044,9
29. Narvik 2022,9
30. Grane 2004,1
31. Lom 1968,5
32. Røros 1956,4
33. Vefsn 1928,7
34. Tynset 1880,5
35. Midtre Gauldal 1860,5
36. Hol 1854,6

    
37. Kvalsund 1844,0
38. Voss 1805,8
39. Suldal 1737,1
40. Sunndal 1713,4
41. Sørfold 1636,6
42. Odda 1615,9
43. Hemnes 1588,7
44. Røyrvik 1584,7
45. Steinkjer 1564,2
46. Ringerike 1555,0
47. Sirdal 1554,8
48. Verdal 1547,7

    

    

Koordinater: 59°53′24″N 10°31′35″Ø

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=B%C3%A6rum&oldid=9905509»
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk