Eske Bille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eske Bille (født ca. 1480, død 9. februar 1552) var en dansk diplomat, rikshovmester og lensmann. Han var sønn av Peder Bille og Anne Knudsdatter Gyldenstierne.

Eske Bille var fra 1510 til 1514 lensmann på Københavns slott, senere jobbet han på HagenskovFyn. Han kom tidlig ut i stridigheter med den selvrådige bondebefolkningen i Båg herred og dermed også med Christian II, som til slutt tok lenet fra ham. Frederik I gav ham lenet tilbake, og han ble tatt opp i det danske riksrådet i 1523. I 1529 ble han sendt til Bergen som lensmann for å hevde Norges forbindelse med Danmark under de urolige forholdene. Bille opptrådte med fasthet i denne stilling, over for både kong Christian IIs tilhengere og erkebiskop Olav Engelbrektsson i Trondheim, som han søkte å knytte til Danmark. Stillingen ble farligere etter kong Frederiks død. Det lyktes ham likevel å hevde besittelsen av Bergenhus så dets overdragelse til det norske riksrådet kun skulle stå ved makt inntil et kongevalg hadde funnet sted. Da han ville dra til det avtalte kongevalg i Danmark i juni 1534, ble han tatt til fange i Øresund av et lybsk orlogsfartøy fordi grevefeiden hadde brutt ut.

Inntil november 1535 måtte han oppholde seg i et slags fangenskap. Han var kommet fri av sine troskapsløfter under disse forhold. Bille vendte tilbake til Norge for å arbeide for Christian III, som på den tid hadde tatt så godt som hele Danmark i besittelse, etter at de to hadde hatt en sammenkomst. Men da han ville dra til Trondheim i anledning av et herremøte som erkebispen hadde utskrevet, ble han fanget underveis av erkebispens folk og atter holdt i fangenskap i lang tid, mens erkebispens folk forgjeves prøvde å overta Bergenhus. Bille ble igjen løslatt mot å forplikte seg til å overdra Bergenhus til det norske råd, men personlig hyllet han Christian III på samme måte som det sørnorske råd hadde gjort. Han forble energisk med å hevde Christian IIIs interesser, inntil erkebispen i 1537 måtte forlate Norge, som nå var nært knyttet til Danmark.

Etter ønske trakk Bille seg nå tilbake til Danmark, hvor reformasjonen i mellomtiden var gjennomført, og hans egen bror, biskop Ove Bille, var satt i fengsel. Selv om han selv var katolsk, møtte han mye velvilje fra Christian III sin side og innehadde meget betydelige stillinger. Ved kroningen i 1537 ble han slått til ridder. Han deltok i 1538 i fyrstemøtet i Braunschweig, senere i forskjellige viktige diplomatiske utsendelser og ble i 1547 rikshoffmester, en stilling som han beholdt til sin død.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]