Edvard Grieg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Edvard Grieg Edvard Hagerup Grieg
1876
Foto: Axel Theodor Lindahl
Født		15. juni 1843(1843-06-15) Bergen
Død		4. september 1907 (64 år) Bergen
Ektefelle		Nina Hagerup
Yrke		komponist, dirigent, konsertpianist
Sjangre		høyromantikk (nasjonalromantikk)
Edvard Grieg på Commons

Edvard Hagerup Grieg (født 15. juni 1843 i Bergen, død 4. september 1907 i Bergen) var en norsk nasjonalromantisk komponist som fikk en stor betydning for nasjonsbyggingen på slutten av unionstiden. Han er samtidig den norske komponisten som har fått størst internasjonalt gjennomslag.

15 år gammel begynte Grieg å studerte musikk ved konservatoriet i Leipzig og senere tilbrakte han noen formative ungdomsår i København. Her ble han påvirket av tidens nasjonalromantiske strømninger og fant sin egen stil ved å blande folkemusikalske trekk med et høyromantisk musikkspråk. I 1866 flyttet han til Christiania og overtok ledelsen av Det Philharmoniske Selskab. Etter noen omflakkende år bygde Grieg et hus på Hop i Fana utenfor Bergen. Her på Troldhaugen bodde han i sommerhalvåret resten av livet. Grieg led av en lungesykdom og tilbrakte vanligvis vinterhalvåret utenlands, gjerne på konsertreiser som gjestedirigent eller klaversolist/-akkompagnatør for sin kone, sopranen Nina Hagerup.

Griegs mest kjente verk er sannsynligvis Klaverkonsert i a-moll op.16. Andre kjente orkesterverk er Peer Gynt-suitene opp. 46 og 55 med blant annet «Morgenstemning» og «I Dovregubbens hall», samt Holberg-suiten op.40. Men størst betydning hadde nok Grieg med sine 66 klaverminiatyrer Lyriske stykker og med kammermusikken. Hans mange korte klaverstykker gav ham tilnavnet «Nordens Chopin».

Innhold 1 Biografi 1.1 Slektsbakgrunn 1.2 Barndom og ungdom 1.3 Leipzig 1.4 Etter utdannelsen 1.5 København 1.6 Omflakkende år 1.7 Troldhaugen til og fra 2 Musikk 2.1 Sanger og romanser 2.2 Klavermusikk 2.2.1 Tidlig klavermusikk 2.2.2 Lyriske stykker 2.2.3 Ballade i g-moll 2.2.4 Norske folkeviser 2.2.5 Slåtter 2.3 Orkesterverk 2.3.1 Klaverkonsert i a-moll 2.3.2 Symfoni i c-moll 2.3.3 Peer Gynt 2.3.4 Holbergsuiten 2.4 Kammermusikk 3 Innflytelse 4 Griegselskaper og forskingsinstitusjoner 5 Se også 6 Referanser 7 Litteratur 8 Eksterne lenker

[rediger] Biografi

[rediger] Slektsbakgrunn

På farssiden hadde Grieg skotske aner tilbake til MacGregor-klanen (gælisk Mac Griogair) som hadde mistet sine landområder og til tider var fredløse. I 1603 innførte kong James VI dødsstraff for å bære MacGregor-navnet^[1], og klanmedlemmene tok navn som Grig, Greig og lignende.

Edvards oldefar Alexander Greig (1739-1803) kom til Bergen i 1770^[2] hvor han raskt bygget opp en vellykket virksomhet med tørrfisk- og hummereksport. Han fikk norsk statsborgerskap i 1779 og endret i den forbindelse navnet til Grieg, angivelig fordi den norske uttalen lå nærmere den skotske uttalen av Greig. Alexander var en tid britisk visekonsul i Bergen, og hans sønn og sønnesønn, dvs. Edvards bestefar og far, var begge britiske konsuler samtidig som de drev Alexanders handelsvirksomhet.

Edvard Griegs farfar John giftet seg med Marie Regine Haslund, datter av den danske fiolinisten Nils Haslund som i 1770 ble leder av Musikkselskabet Harmonien. John var musiker i orkesteret og den første av en lang rekke familiemedlemmer som gjorde seg gjeldende i Bergens musikkliv.

Også på morssiden hadde Edvard danske aner, men langt tilbake via den kjente Kjeld Stub (1607 - 1663).

Edvards Griegs morfar Edvard Hagerup (som også var farfar til Edvard Griegs kone Nina) var stiftsamtsmann i Bergen og en velstående og innflytelsesrik person i Bergen. Ole Bull giftet seg med et tredje av barn av Edvard Hagerup og ble dermed et inngiftet medlem av slekten.

Gesine Hagerup, Edvard Griegs mor, var musikalsk begavet, og de velstående foreldrene sendte henne til Altona, som den gang var dansk, for å studere med den tyske komponisten Albert Methfessel. Tilbake i Bergen opptrådte hun som pianist og akkompagnatør, og var byens best betalte pianolærer. Hun skrev også dikt og skuespill og arrangerte ukentlige musikkaftener hvor instrumentalverk og deler av operaer ble oppført.

[rediger] Barndom og ungdom

Edvard ble født i 1843 som den fjerde av Alexander og Gesines fem barn. Han vokste opp i Strandgaten 152 i nærheten av Fisketorget og Tyskerbryggen. Huset ble ødelagt i en eksplosjon 20. april 1944 og området bygd om, men det er satt opp en minneplate der huset sto.

Fra sitt sjette leveår fikk Grieg regelmessig klaverundervisning av sin mor. Ni år gammel skrev han sine første forsøk på komposisjoner, alle endte i papirkurven. Av ungdomsverk finnes det flere bevarte klaverstykker som til dels inngår i hans samlede verker.

Etter grunnskolen begynte han på i 1853 på Tanks skole. Han var ikke noen utpreget flittig elev, men tok seg iblant sammen og hevdet seg da godt i de fleste fag. Interessen for musikk og komposisjon møtte læreren med kynisme og hån en gang han hadde med seg noen komposisjoner på skolen:

«læreren [...] grep meg i luggen så det sortnet for øynene, og snerret barskt: „En annen gang tar han det tyske leksikon med som han skal, og lar slikt juks bli hjemme.“» ^[3]

Sommeren 1858 reiste Edvard på tur til Østlandet med sin far, og tankene om å bli musiker begynte for alvor å gjøre seg gjeldende. Det siste puffet fikk han under sitt første møte med «filleonkelen» Ole Bull samme år. Etter at Ole Bull hadde fått høre Edvard spille noen av sine egne komposisjoner på klaver ble Ole Bull og foreldrene straks enige om at gutten måtte til Leipzig for å studere musikk.

[rediger] Leipzig

Høsten 1858, 15 år gammel, begynte Grieg på musikk-konservatoriet i Leipzig. Studentene var fra en rekke ulike nasjoner, dansken C.F.E. Horneman ble en god kamerat som senere omtalte Grieg som en «genial studiefelle, en vill, ubendig kamerat med et lyst hode og et varmt hjerte».^[4]

Konservatoriestudentene hadde gratis adgang til det berømte Gewandhaus-orkesterets generalprøver, og Grieg mente selv at all musikken han hørte her, særlig orkester- og kammermusikken, kompenserte for manglende lærdom i komposisjonsteknikk ved konservatoriet. Mendelssohn og Schumann var viktige personer i byen, og Grieg fikk spesielt sansen for Schumann som arbeidet for at nye musikalske strømninger skulle vinne aksept i det tradisjonsbundne musikkmiljøet i byen. Schumanns poesifylte musikk tiltalte også Grieg, særlig romansene og klaverstykkene.

Grieg fikk etterhvert et anstrengt forhold til musikkmiljøet i Leipzig. Medvirkende var nok at verkene hans ikke ble godt mottatt her, men senere i livet uttalte han seg ofte nedsettende om konservatoriet og dets lærere. Riktignok innrømmet han at han til å begynne med var en doven student, men dette bedret seg etterhvert som han så at medstudentene begynte å bli bedre teknisk enn ham. Da våknet konkurranseinstinktet og han arbeidet så hardt at han pådro seg en alvorlig lungebetennelse, eller egentlig en begynnende tuberkulose. Dette førte til varig skade av en lunge og pustebesvær resten av livet. Etter et rekonvalesens-opphold i Bergen returnerte han mot legens råd til Leipzig sammen med sin bror John som skulle studere cello, og Edvard arbeidet nå svært så flittig. 18 år gammel ble han uteksaminert med svært rosende omtale av sine lærere.

[rediger] Etter utdannelsen

På vei hjem igjen holdt han sin debutkonsert som pianist i Karlshamn. Våren 1862 var Grieg tilbake i Bergen og holdt sin første offentlige konsert i Norge den 21. mai. Mottakelsen var positiv og Grieg ønsket å studere mer, men faren hadde ikke lengre råd til å finansiere flere studier. En freidig søknad om statsstipend ble avvist og Grieg måtte bedrive selvstudium hjemme i Bergen et års tid. Men Bergensmiljøet hadde lite impulser å tilby den aspirerende komponisten, og han ønsket seg intenst ut. Det endte med at faren gav ham et lån, og som Edvard selv skriver: «en ubestemmelig lengsel drev meg mot København...».

[rediger] København

Våren 1863 ankom han København som på den tiden hadde et forholdsvis stort kunstnermiljø. Han hadde også kontakter her - hans gamle venn Emil Horneman og slektninger i familien Hagerup bodde i København. Sansen for folkemusikken var vekket i de nordiske landene på denne tiden, i Danmark var Niels W. Gade og J. P. E. Hartmann sentrale. Gade oppfordret Grieg til å skrive en symfoni, og han lot seg ikke be to ganger.

I København mottok han viktige musikalske impulser gjennom bekjentskapet med den selvsikre Rikard Nordraak som tross lite musikkutdanning allerede hadde funnet sin egen nasjonale stil. De nordiske strømningene og kontakten med Nordraak fikk Grieg på tanken om å kombinere folkemusikalske trekk med klassiske teknikker.

I 1864 grunnla Grieg sammen med blant annet Hartmann og Horneman musikkselskapet «Euterpe», som hadde til formål å fremme ny nordisk musikk. Grieg skrev nå de fire «Humoresker» op.6 som var hans første komposisjoner inspirert av norsk slåttemusikk, og med dette betydelige verket sto han fram som en fornyer av den nordiske musikken.

[rediger] Omflakkende år

I oktober 1866 reiste han til Christiania hvor han fikk et toårs engasjement som leder av Det Philharmoniske Selskab. Til tross for motstand fra familiene giftet han seg i 1867 med sin kusine Nina Hagerup. Årene 1869/70 oppholdt han seg i Roma og ble kjent med sitt idol Franz Liszt som til Griegs store glede uttalte seg rosende om Grieg musikk. 1871/72 var Grieg med på å skaffe hovedstaden en fast orkesterinstitusjon, Musikforeningen, som var et ledd i utviklingen mot Oslo-Filharmonien. Dette var en produktiv periode preget av samarbeid med Bjørnstjerne Bjørnson - Grieg skrev musikken til Sigurd Jorsalfar, Bergliot og andre Bjørnson-tekster.

Fra 1874 levde Grieg som frittstående kunstner på Stortingets kunstnerlønn. Samarbeidet med Bjørnson skar seg rundt arbeidet med den planlagte nasjonaloperaen Olav Trygvason, dels fordi Bjørnson mistet interessen og tross mange henvendelser fra Grieg sluttet å sende mer tekstmateriale. Da Ibsen henvendte seg til Grieg for å få ham til å skrive musikken til en framføring av Peer Gynt slo Grieg til selv om han omtalte stykket «som det mest umusikalske av alle sujetter»^[5], sannsynligvis fordi betalingen på 200 Spesiedaler fristet. Peer Gynt ble rundt århundreskiftet en enestående suksess på verdensbasis, i Tyskland skal stykket ha blitt oppført over 5000 ganger før første verdenskrig^[6].

Høsten 1875 døde foreldrene med bare tre ukers mellomrom, et slag som Grieg bearbeidet kompositorisk i Ballade for piano op.24 for klaver, hans største pianokomposisjon. Edvards og Ninas eneste eneste barn, Alexandra, hadde bare ett år gammel dødd av hjernehinnebetennelse noen år tidligere, og forholdet til Nina var tidvis heller ikke det beste. Grieg ønsket å komme seg vekk fra det hektiske konsertlivet, også for å få anledning til å komponere mer. Han valgte å tilbringe sommeren på den avsidesliggende gården Børve i Ullensvang. Vinterstid ble stedet for enkelt, og Edvard og Nina flyttet ned til Lofthus hvor Edvard fikk oppført en komponisthytte som folkevittigheten gav navnet «Komposten». Det var her han begynte på Strykekvartett i g-moll. Men det ble snart for trangt i Hardanger, og den rastløse Grieg reiste ut på ny.

De neste årene foretok kunstnerparet en rekke konsertreiser gjennom hele Europa. Fra 1880 til 1882 var han dirigent for Musikkselskabet Harmonien i Bergen. Arbeidet slet på helsen, og etter et kuropphold i Karlsbad oppholdt de seg igjen en sommer i Lofthus hvor han begynte på arbeidet med Cellosonate i a-moll op.36 som han tilegnet broren John.

Grieg var tidlig på 1880-tallet kommet i en midtlivskrise, han følte at han komponerte for lite og hadde stagnert kunstnerlig. Cellosonaten var for eksempel preget av at han tråkket i gamle spor og et forsøk på en ny klaverkonsert i h-moll rant ut i sanden. Forholdet til Nina skrantet også, og i 1883 reiste Edvard sin vei for å oppsøke den unge sjarmerende malerinnen Leis Schjelderup som han var blitt kjent med i Hardanger. Hun bodde i Paris, men dit kom han ikke, for på reisen gjennom Nederland og Tyskland holdt han en stor konsertturne, og underveis klarte vennen Frants Beyer å få til en forsoning mellom Edvard og Nina. Tilbake i Lofthus skrev Grieg Fra Holbergs tid op.40.

[rediger] Troldhaugen til og fra

Griegs ønsket nå et fast punkt i tilværelsen og i 1884 kjøpte han tomt på Hop syd for Bergen. Her fikk han bygget Troldhaugen. Men Grieg var fremdeles rastløs, og det gikk ikke så lenge før han begynte å lengte etter luft under vingene igjen. Dessuten hadde byggingen kostet penger og økonomien var ikke den aller beste. En lang og vellykket konsertturne høsten 1885 gjenopprettet økonomien. Høsten 1887 bar det ut igjen, og i Leipzig møtte Grieg Brahms og Tsjajkovskij som begge snakket varmt om Griegs musikk.

De neste årene var Edvard og Nina på mange og lange konsertreiser, og feiret store suksesser. Men det gikk ut over helsen, og Grieg oppsøkte stadig kurbad og nye leger i et forgjeves håp om å bli bedre. Reisene derimot tok ikke slutt. I 1904 mottok han storkorset av St. Olavs Orden. Han var også æresdoktor i Oxford og Cambridge. Men fra 1905 fikk han stadig større luftveisproblemer, og utover våren 1907 forverret helsen seg betraktelig. Etter en mer enn vanlig våt sommer på Vestlandet ble han kritisk syk og døde 4. september. Han fikk en storslått bisettelse med titusenvis av mennesker i sørgeprosesjonen. Edvard Griegs urne er satt inn i en grotte ved Troldhaugen.

[rediger] Musikk

Griegs opusliste var på bare 74 verk, i tillegg kom en del verk uten opusnummer. Dårlig helse og et aktivt turnéliv må ta en del av skylden for den relativt lave produksjonen, men han var også avhengig av optimale forhold for å komponere og var dessuten strengt selvkritisk til sine egen prestasjoner^[7].

Grieg regnes for å være en nasjonalromantisk komponist, med den norske folkemusikken som sin viktigste inspirasjonskilde. På samme måte som den mektige håndfull i Russland med Mussorgski i spissen laget Grieg en syntese av elementer fra hjemlig folkemusikk basert på kvintharmonikk, skarpt betonte danserytmer (for Grieg inspirert av slåttemusikken) og en veksling mellom funksjonell og modal tonalitet - bearbeidet med satsteknikker fra romantikken.

Hans mange korte klaverstykker gjorde at mange så på ham som «Nordens Chopin». Grieg var miniatyrens mester, det store formatet behersket han ikke i samme grad.

[rediger] Sanger og romanser

Jeg elsket en ung pike som hadde en fantastisk stemme og en like fantastisk formidlingsevne. Den piken ble min kone og min livsledsager til denne dag. For meg har hun vært – jeg tør påstå det – den eneste sanne formidler av mine sanger.^[8]

Griegs kjærlighet til Nina var utspringet til hans romanser, for selv om hun nok ikke var den eneste inspirasjonskilden til alle 140, er det tydelig at fra op. 5 hadde hun en klar påvirkning på sangenes utvikling.

I romansene viser Grieg viser at han forstår uttrykksmulighetene i menneskestemmen, han skaper også en balanse mellom sangeren og akkompagnatøren som man bl.a. kan finne igjen i Schuberts romanser. Som hos Schubert står melodien i fokus, akkompagnementet har sjelden en selvstendig rolle. Griegs romanser spiller på et bredt følelsesregister, og alle skjønner øyeblikkelig sangens stemning selv om forståelse av selve teksten er nødvendig. De fleste av Griegs romanser er enten skrevet i strofisk form, noen variert strofisk, mens svært få er gjennomkomponerte.

[rediger] Klavermusikk

[rediger] Tidlig klavermusikk

I Fire stykker for klaver, opus 1 fra 1861, dedisert pianolæreren Ernst Ferdinand Wenzel, røper Grieg at røttene hans har fått næring fra den tyske høyromantikken - stykkene viser påvirkning fra Robert Schumann som Grieg var svært opptatt av under studietiden i Leipzig.

[rediger] Lyriske stykker

Griegs talent for ukompliserte, lettfattelige og korte musikalske ideer viser seg tydelig i hans Lyriske stykker for solo piano. Totalt skrev han 66 slike korte klaverstykker som ble utgitt i ti hefter mellom årene 1867 og 1901. Selv om det dreier seg om enkeltstykker var de satt sammen slik at de dannet en helhet. Vi kan gjerne si at lyriske stykker er Griegs helt egen genre.

Blant de mest kjente lyriske stykkene er «Troldtog», «Ensom vandrer», «Liten fugl» og «Bryllupsdag på Troldhaugen».

[rediger] Ballade i g-moll

Ballade i g-moll op.24 er Griegs største verk for piano solo. I 14 variasjoner over folketonen «Den nordlandske Bondestand» fra Valdres skrev han seg ut av sorgen over tapet av foreldrene, ekteskapsproblemer og kunsterisk stagnasjon.

[rediger] Norske folkeviser

Griegs gode venn Frants Beyer var en ivrig samler av norske folketoner, og Norske folkeviser op. 66 for klaver (1896) inneholder 18 arrangementer med 20 melodier, de fleste samlet av Beyer i Sunnfjord og Jotunheimen. Som vanlig for norske folketoner er musikken preget av «den dypeste melankoli, bare avbrutt hist og her av forbigående lysstreif»^[9]. En av melodiene skrev Grieg selv ned på Skogadalsbøen sommeren 1891. Med en kurygg som skrivepult skrev han opp den religiøse bånsullen som fikk navnet Gjendines bådnlåt etter den unge seterjenta Gjendine Slaalien som sang voggevisa for et spedbarn samtidig som hun melket ei ku.

[rediger] Slåtter

Slåtter op. 72 for klaver er bearbeidelser av hardingfeleslåtter etter den gamle mesterspillemannen Knut Johannesen Dahle som sto i tradisjonen etter Myllarguten og Håvard Gibøen. Slåttene ble opptegnet av Johan Halvorsen i løpet av en intens 14 dagers «session». Grieg la seg tett opp til originalene, høyre hånd følger slåttemelodien og er teknisk krevende med forsiringer og rytmiske spissfindigheter, venstre hånd harmoniserer melodien med lange akkordflater - relativt uvanlig på den tid. Stilen er helt annerledes enn i Lyriske stykker og Norske folkeviser, krassere og mer direkte. Slåtter er blitt kritisert for at Halvorsen nedtegnelser er unøyaktige og at Grieg tok seg for mange friheter under tilpasningen til klaveret. Folkemusikkmiljøet har også hevdet at samlingen har skadet folkemusikksaken. Det var imidlertid ikke Griegs hensikt å skrive folkemusikk, hans prosjekt var å bygge på folkemusikalske elementer innenfor kunstmusikkens rammer. Sent i livet konkluderte Grieg slik: «I stil og form er jeg forblitt en tysk romantiker av den Schumanske skole, men samtidig har jeg øst av mitt lands rike skatt av folkeviser - og på dette hittil ukjente utspring av den norske folkesjel forsøkt å skape en nasjonal kunst.»^[10]

[rediger] Orkesterverk

[rediger] Klaverkonsert i a-moll

Utdypende artikkel: Griegs klaverkonsert i a-moll

Klaverkonsert i a-moll op.16 fra 1868 ble skrevet i Søllerød i Danmark under en av de mange reisene han gjorde dit for å dra nytte av klimaet. «a-moll-konserten» som den ofte kalles, er et av Griegs tidligste viktige verk, og fremdeles en av verdens mest spilte pianokonserter. Urframføringen skjedde i København 3. april 1869 med Edmund Neupert som solist. Grieg kunne ikke være til stede og fikk ikke oppleve den enestående suksessen. Siden verket ble så populært framførte Grieg verket en rekke ganger, og han foretok flere endringer gjennom årene.

Åpningstonene a. a giss e. er et typisk Grieg-motiv som han brukte i mange av sine verk. Komposisjonen viser tydelig at Griegs interesse for norsk folkemusikk var blitt vekket, for eksempel i pianoets hallingrytmer.

[rediger] Symfoni i c-moll

Symfoni i c-moll, EG 119 (1863-1864) ble skrevet på oppfordring av Niels W. Gade. Men Grieg ble selv misfornøyd med resultatet fordi han mente symfonien var for preget av Mendelssohn, og Grieg ønsket å fjerne seg fra den tyske skole. Han var også blitt kjent med Johan Svendsens første symfoni som han holdt for å være mye bedre enn sin egen. Dermed la han bort verket og førte senere inn «Må aldrig opføres! E.G.» i manuskriptet. Symfonien ble likevel oppført i Moskva i 1980, og da «forbudet» nå var brutt bestemte Bergen Offentlige Bibliotek seg for å frigi materialet, og symfonien ble oppført ved Festspillene i Bergen i 1981. Det eksisterer nå en rekke plateinnspillinger som viser at Grieg kanskje var litt streng med seg selv.

[rediger] Peer Gynt

I 1874 bestemte Henrik Ibsen seg for å lage en teaterversjon av sitt dikt Peer Gynt, for fremføring i Christiania. Norges teatertradisjon på den tiden var basert på operetter og musikkspill, og Ibsen ante at dette stykket behøvde skikkelig musikk for å lykkes – og ba Grieg om å komponere denne. Den nye produksjonen ble først satt opp 24. februar 1876 i Christiania Theater, og ble en enorm suksess og spilt mange kvelder, inntil en brann ødela settet og kostymene.

For å gi musikken liv uavhengig av Ibsens drama, komponerte Grieg to suiter for konsertoppførelse med symfoniorkester, og disse to – nr 1 op. 46 og nr 2 op. 54 – inneholder hans mest slagkraftige orkestermusikk.

Suite nr 1 er trolig den mest populære, med de kjente satsene «Morgenstemning», «Aases død», «Anitras dans» og «I Dovregubbens hall». I Suite nr 2 finner vi «Bruderovet», «Arabisk dans», «Peer Gynts hjemfart» og «Solveigs sang».

Musikken til Peer Gynt er ofte blitt kritisert for å være for romantisk, og har av ettertiden ofte blitt karakterisert som ødeleggende for Ibsens skildring av livsløgneren og unnvikeren Peer: «Publikum kom til å elske det som den danske kritikeren Frederik Schyberg kalte "den kåpe av stemning" som Griegs musikk kastet over "Ibsens haarde og beske skildring av løgneren, egoisten og selvbedrageren Peer." »^[11] Mange andre komponister har derfor satt musikk til stykket, for eksempel Harald Sæverud med en mer avromantisert musikk urframført i 1949.

Peer Gynt er et mangefasettert verk som kan forstås på ulike måter, eksempelvis som en satire, et moralstykke eller et eventyrspill. Griegs egen intensjon skal ha vært å få fram Ibsens ironisering over Peers livsførsel:

«... Og så har jeg gjort noe til «I Dovregubbens hall», som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, slik som det klinger av kukaker, av norsknorskhet og segselvnokhet! Men jeg venter meg at ironien skal kunne føles. Især når Peer Gynt etterpå mot sin vilje nødes til å si: 'Både dansen og spillet var katten klore meg riktig pent.'»^[12].

Grieg mente altså selv han hadde smurt på med så tjukke lag med nasjonale symboler at alle burde høre satiren, men musikkens virkningshistorie kan tyde på at publikum har oppfattet romantikken bedre enn satiren.

[rediger] Holbergsuiten

Grieg fikk i oppdrag å skrive en kantate til 200-årsmarkeringen for Ludvig Holbergs fødsel. Kjennskapet til bysbarnet Holbergs forfatterskap og ideer inspirerte Grieg til å skrive klaversuiten Fra Holbergs tid op 40. Suiten er bygd opp etter barokt mønster med satsene «Preludium», «Sarabande», «Gavotte», «Air» og «Rigaudon». Om stykket skrev Grieg til Julius Röntgen: «Rent unntagelsesvis er det egentlig en god øvelse å skjule sin egen personlighet»^[13]. Suiten gjorde umiddelbart stor lykke, og ikke lenge etter arrangerte han den samme musikken for orkester - det er denne versjonen som har blitt verdenskjent.

[rediger] Kammermusikk

Griegs kammermusikk er ufortjent kommet i skyggen av hans øvrige produksjon. I København ble Grieg først kjent som sonatekomponist (op. 7 for klaver og op. 8 for fiolin og klaver). Hans fiolinsonate op. 45 står i samme klasse som sonatene til Johannes Brahms.

Den tyske musikkencyklopedien Die Musik in Geschichte und Gegenwart betegner Strykekvartett i g-moll som «en av de mest bemerkelsesverdige kammermusikalske komposisjoner på 1800-tallet»^[14]. I motsetning til Holbergsuiten har kvartetten et sterkt personlig, nærmest selvbiografisk preg, den er «et stykke livshistorie» som Grieg selv uttrykte det.

Han begynte også på en Strykekvartett nr. 2 i F-dur, EG 117 (1891). Ved hans død forelå nr. 2 i manuskripts form med to fullførte satser og en del skisser for de to neste satsene. Verket er blitt forsøkt ferdigstilt bl.a. av Julius Röntgen og Levon Chilingirian.^[15] Chilingirians utgave ble publisert i 1998. 2002 kom A-R Editions med en praktisk utgave som omfatter bare det Grieg selv skrev.^[16] Denne utgaven inneholder også urtext versjoner av klavertrioen EG 116 og klaverkvintetten EG 118.^[17]

[rediger] Innflytelse

Griegs påvirkning på de etterfølgende komponistgenerasjonene viser seg på ulikt vis. Allerede i hans levetid avslørte enkelte komposisjoner av Emil Sjögren og ungareren Árpád Doppler Griegs popularitet. Ernő Dohnányis tidlige klavermusikk viser trekk fra Brahms og Grieg. Ganske tydelig kan man merke påvirkningen hos Carl Nielsen som tilegnet en kvartett til Grieg, og i strykekvartetten til Claude Debussy. Debussy selv hadde et ambivalent forhold til Grieg^[18], men omtalte Grieg dog aldri som «bløtkakekomponist»^[19]. Derimot er det riktig at Debussy kritiserte et program med musikk av Grieg og Wagner dahengående at man ikke kunne spise roast beef (Wagner) etter petit fours (Grieg).
Griegs harmonikk pekte i det hele fram mot impresjonismen. Blant andre som kan knyttes til Grieg, enten uttrykkelig eller gjennom musikken, finner man Frederick Delius, Maurice Ravel, Dmitrij Sjostakovitsj, Sigfrid Karg-Elert, Nicolai Medtner og Béla Bartók.

[rediger] Griegselskaper og forskingsinstitusjoner

I Norge finnes Det Internasjonale Edvard Grieg selskap.^[20] Det finnes også en rekke Griegselskap i utlandet.^[21] I 1995 ble det grunnlagt et forskningsmiljø for Edvard-Grieg ved Westfälischen Wilhelms-Universität Münster, institusjonen er siden 2007 lokalisert ved Universität der Künste Berlin.^[22]

[rediger] Se også

• Liste over Edvard Griegs verk

[rediger] Referanser

[rediger] Litteratur

Norsk

• Benestad, Finn; Schjelderup-Ebbe, Dag (1980). Edvard Grieg - mennesket og kunstneren. Oslo: Aschehoug & Co. (W. Nygaard). ISBN 82-03-10239-5. 

• Bredal, Dag/Strøm-Olsen, Terje (1992): Edvard Grieg - Musikken er en kampplass. Aventura Forlag A/S, Oslo. ISBN 82-588-0890-7
• Cederblad, Johanne Grieg (1948): Sangen om Norge - Edvard Grieg og hans samtid. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.
• Dahl jr., Erling (2007). Edvard Grieg - En introduksjon til hans liv og musikk. Bergen: Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-0418-9. 

• Gaukstad, Øystein (1957): Edvard Grieg - Artikler og taler. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.
• Johansen, David Monrad (1943): Edvard Grieg. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.

Engelsk

• Carley, Lionel: Edvard Grieg in England. The Boydell Press 2006. ISBN 1843832070
• Grimley, Daniel: Grieg: Music, Landscape and Norwegian Cultural Identity. The Boydell Press 2006. ISBN 1843832100
• Foster, Beryl: Songs of Edvard Grieg. The Boydell Press new edition 2007. ISBN 1843833433
• Kortsen, Bjarne (red.) (1972): Grieg The Writer. 2 Bd., editio norvegica, Bergen.

Tysk

• Finn Benestad und Hella Brock: Edvard Grieg – Briefwechsel mit dem Musikverlag C. F. Peters (1863–1907). Frankfurt/Main, 1997, ISBN 3-87626-010-8
• Edvard Grieg: Thematisch-Bibliograpisches Werkverzeichnis vorgelegt von Dan Fog, Kirsti Grinde und Øyvind Norheim. Henry Litolffs Verlag Frankfurt/M. Leipzig London New York 2008
• Ulrich Tadday (red.): Reihe Musik-Konzepte – Edvard Grieg. Edition Text und Kritik, München, 2005, ISBN 3-88377-783-8
• Hanspeter Krellmann: Edvard Grieg. Rowohlt, 1999, ISBN 3-499-50430-8
• Hanspeter Krellmann: Griegs Lyrische Klavierstücke - Ein musikalischer Werkführer. Verlag C.H. Beck, München, 2008, ISBN 978-3-406-44815-7
• Ekkehard Kreft: Griegs Harmonik. Peter Lang GmbH, 2000, ISBN 3-631-35995-0
• Klaus Henning Oelmann: Edvard Grieg - Versuch einer Orientierung. Hänsel-Hohenhausen, Egelsbach, St. Peter Port (UK), 1993 ISBN 3-893-49485-5
• Klaus Henning Oelmann (red.): Edvard Griegs Briefwechsel. Hänsel-Hohenhausen, Frankfurt/Main, 1994–, ISBN 3-8267-1123-8; ISBN 3-937909-55-9 (Serie)
• Klaus Henning Oelmann: Edvard Griegs Streichquartett op. 27 - Überlegungen zu Tradition, Komposition und Rezeption. Schloss Engers Colloquia zur Kammermusik Bd. 4, Stiftung Villa Musica, Neuwied, 2007, S. 387-405, ISBN 978-3-9802665-7-4
• Ute Schwab und Harald Herresthal: Edvard Grieg und sein Verhältnis zu Carl Reinecke. Studia musicologica norvegica 25, Scandinavian University Press, Oslo, 1999, S. 157 ff.
• Jing-Mao Yang: Das „Grieg-Motiv“ – Zur Erkenntnis von Personalstil und musikalischem Denken Edvard Griegs. Bosse, Regensburg 1998

[rediger] Eksterne lenker

• Det offisielle nettstedet for 100-årsmarkeringen for Edvard Griegs død 2007
• Edvard Grieg-museet Troldhaugen
• Grieg-samlingen Bergen Off. Bibliotek (med utførlige biografier)
• Opusliste
• Ballade, Besøkt 13.08.2009
• (de)Edvard Hagerup Grieg – Biographie, Werkverzeichnis, Bibliographie, Würdigung
• (de)Edvard Grieg – Gedenk- und Begegnungsstätte Leipzig e.V. – Liv og virke i Leipzig
• (de)Klassika – Grieg: Verkfortegnelse
• (de)„Die Stimme Norwegens - Vor 100 Jahren ist der Komponist Edvard Grieg gestorben“ (Kalenderblatt des Deutschlandradio vom 4. September 2007 – Sendemanuskript und Audio-Download)

Media

Noter

• Gratis noter av Edvard Grieg i Werner Icking Music Archive (WIMA)
• Gratis noter av Edvard Grieg på Mutopia-prosjektet
• Gratis noter av Grieg i International Music Score Library Project
• Litteratur av og om Edvard Grieg i det tyske nasjonalbibliotekets katalog
• Oppføringer om Edvard Grieg i det tyske musikkarkiv
• Lyriske stykker på pdf og midi-format - gratis