Slaget i Bergen 1206

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget i Bergen 1206
Konflikt: Den andre baglerkrigen 1204-1207
DatoOmkring Kristi himmelfartsdag i mai til juni 1206
StedBergen omkring Sverresborg og Bryggen
ResultatBirkebeinerpartiet seiret over baglerne
Stridende parter
Birkebeinerpartiet under Inge BårdssonBaglerpartiet under Erling Steinvegg
Kommandanter og ledere
Håkon Galen som jarl av VestlandetErling Steinvegg med Filippus av Veien
Styrker
13 skuter med seks hundre mann eller 600 til 720 mannTjue hundre mann eller 2 400 mann
Tap
UkjentUkjent, men stor.

Slaget i Bergen 1206 var et vendepunkt for birkebeinerne som vant etter nederlaget under blodbryllupet i Nidaros i april 1206 da jarlen av Vestlandet, Håkon Galen vant en viktig seier gjennom overraskelse og list over en overlegen hær som var dårlig sammensatt.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

Da Håkon Galen dro med få langskip kom til Nidaros etter å ha blitt jaget vekk av baglerne i Nordmøre, måtte han bygge flere skip og tok flere skuter i bruk. Omkring gangdagsuka som ment femukerstida, femte uke etter påske da Kristi himmelfartsdag inntreffer, seilte jarlen ut med fem langskip og 13 skuter. Utenfor Atløy i Askvoll, Sunnfjord sør for Stad bad han besetningene på langskipene om å snu, mens han skulle med skutene fortsette videre. Bruk av skuter hadde en militær fordel ved å være så fordekt som mulig, fordi et langskip kunne identifiseres på lang avstand, mens en skute er et alminnelig småfartøy for både frakt og transport. I Gulen kom birkebeinerne over to skuter styrt av baglerne og tok den ene, mens den andre unnslapp og fikk sendt varsel til baglerne i Bergen.

Baglerne hadde tatt borgen i Bergen under beleiring med en voksende stor hær og Håkon Galen vil nå unnsette borgen, men istedenfor å engasjere baglerne utenfor, valgte han å komme til Arnavågen ved Arna nordøst for Bergen og kom seg over fjellet om natta i stillhet ned til borgen. Baglerne hadde vært klar over at Håkon Galen var på vei, men visste ikke at jarlen hadde tatt seg inn i byen. De stilte den neste dagen opp en fylking ovenfor Nikolaskirken med sterke gjerder oppe i Kopen, en liten dal sør for Sverresborg, og kongen selv var i Mariakirkegården med eget følge. Formålet var å få skremt opp garnisonen under Peter Støype til å overgir seg med en maktdemonstrasjon.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Birkebeinerne gikk til angrep, Peter Støype rykket nedover den øvre vegen mot jarl Filippus av Veien med sitt merke mens Håkon Galen kom overraskende nedover mot Kopen og brøt ned gjerdet for deretter å storme inn i byen. Filippus av Veien og hans folk var overrasket og forvirret fordi det kom langt flere menn enn de hadde trodd og Håkon Galens merke var gjenkjent. Hæren hans raskt brøt sammen og strømmet ned i byen, dessuten hadde Håkon Galen brutt ned gjerdet så innfall mot byen kunne ikke stoppes.

I gatene gjennom byen kom det til harde kamper, mange inkludert Filippus av Veien kom seg opp på takene for å komme seg videre vekk mens birkebeinerne hogg og stakk ned enhver uheldige. Begge parter kom samtidig til skipene på bryggene så der var det en desperat kamp mellom baglerne om deres skip og birkebeinerne som prøvde å komme ombord fra bryggene. Til slutt hadde baglerne med store tap kommet seg ut på Vågen og rodde vekk. Da flere av disse skipene kommer fram til Arnavågen, blir de overfalt av vokterstyrkene som passet på Håkon Galens skuter, etter en stund med kamp greide baglerne å ta med seg skutene og etterlot seg storskipene i Vikingevåg i Gulen lengre nordover.

Hvor mange som falt er ikke kjent, men interessant nok fulgte forfølgelsen nordover fra Bergen til en episode hvor baglerne klarte å fange en styrke under stormannen Andres Dritljod fra Nordfjord, ved Selje kirke ved Stadlandet der 200 birkebeinere ble massakrert og flere langskip tatt.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Håkon Galen fikk nyheten om at skutene hans var tatt av baglerne, som dessuten gjenvinner skipene i Vikingevåg der de reorganiserer seg på nytt. Jarlen trodde de var på vei mot Nidaros og dro straks fra Bergen til Lærdal i Sogn over Voss, så opp i Valdres og til Gudbrandsdalen, deretter videre til Trøndelag. Seieren blir fort snudd til nederlag ved dette feilgrepet siden baglerne kunne bli ved Bergen. Men baglerne kunne ikke bli på et så utsatt sted som Bergen og sendte bort storskipene til Viken med Filippus av Veien som startet skipsbygging i Tønsberg.

Om vinteren til 1207 satt Erling Steinvegg i Tønsberg etter å ha reist gjennom Sauesundet øst for Atløy i Fjaler, som ingen konge etter overtroen burde ferdes gjennom. I februar 1207 døde han etter å ha vært syk. Filippus av Veien i Bergen blir underrettet om dette og dro til Tønsberg i mars 1207 der han gjør baglerkongens død kjent for offentligheten.

Kilder[rediger | rediger kilde]