Brussel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brussel
Land		Belgia
Status		Region
Hovedstad		Brussel
Areal		162 km²
Befolkning  – Totalt:  – Metropol:		1 080 790 (2008) 1 830 000
Bef.tetthet		6 671,5 innb./km²

Brussel er hovedstaden i Belgia og en av landets tre føderale regioner. På Belgias tre offisielle språk heter byen Bruxelles (fransk), Brussel (nederlandsk) og Brüssel (tysk). Regionen har 1 018 000 innbyggere (2006), mens kommunen har 142 853 innbyggere. Hovedstadsregionen Brussel og dens kommuner er offisielt tospråklige med fransk og flamsk.

Brussel er også EUs hovedstad, sete for Europakommisjonen og Europaparlamentet. I tillegg ligger NATOs hovedkvarter i byen. Brussel har vært vertsby for verdensutstillinger i 1897, 1910, 1935 og 1958. Til utstillingen i 1958 ble Atomium bygd.

Nederlandsk (flamsk) var det fremherskende språket inntil år 1800 og ble benyttet av et flertall av innbyggerne inntil cirka 1950, men i dag dominerer fransk i det offentlige livet. En undersøkelse fra 2006 viste at fransk tales som familiespråk av 77 %, nederlandsk av 16 %, mens 27 % taler et fremmed språk.^[1] Byen har et stort antall utlendinger, dels immigranter fra især Nordafrika og Tyrkia, dels medarbeidere og lobbyister ved EU og andre internasjonale organer.

Innhold 1 Regionen 2 Språk 3 Historie 3.1 Nedre Lorraine skilles ut fra Det tysk-romerske riket 3.2 Nederlandene samles 3.3 Solkongen beleirer byen 3.4 Habsburgsk herredømme 3.5 Nederlandene gjenforenes 3.6 Den belgiske revolusjonen 3.7 Første verdenskrig 3.8 Andre verdenskrig 3.9 Brussel etter andre verdenskrig 3.10 Heysel stadion 4 Severdigheter 5 Internasjonale organer 6 Klima 7 Transport 8 Tidslinje 9 Referanser 10 Eksterne lenker 10.1 Offisielle sider 10.2 Artikler om Brussel 10.3 Annet

[rediger] Regionen

Hovedstadsområdet Brussel, (Bruxelles-Capitale eller Brussels Hoofdstedelijk Gewest) er en av Belgias tre regioner og har 19 kommuner. Regionen er en enklave i Flandern og har 1 018 000 innbyggere, mens selve bykommunen Brussel har 145 000 innbyggere.

Regionen har siden 18. juni 1989 vært en autonom region med eget parlament og regjering, som verken tilhører den nederlandsktalende region Flandern eller den fransktalende region Vallonia. Samtidig fungerer Brussel dog som sete for den flamske regions parlament og regjering.

Brussel og organiseringen av byens administrasjon er et politisk het tema i Belgia. Det flamske synspunktet var at Brussel var en historisk og kulturelt flamsk by og burde bli værende som en del av Flandern. I tillegg fryktet den flamsktalende befolkningen at en ny autonom region ville føre til at landet fikk to fransktalende regioner, da Brussel med årene hadde skiftet språk. Den fransktalende befolkningen mente de gradvis hadde tatt kontroll over byen gjennom kommunevalgene og at en opprettelse av en tospråklig region ville svekke denne status som fransktalende by.^[2]

[rediger] Språk

Både fransk og nederlandsk er offisielle språk i byen og regionen, og innbyggerne har krav å bli møtt med det språket de selv snakker når de kontakter myndighetene. I praksis foregår den offentlige servisen likevel primært på fransk.

Størstedelen av innbyggerene har fransk som morsmål og hjemmespråk, mens en liten del (10-15 %) snakker nederlandsk. I dag utgjør immigranter fra blant andet Marokko og Algerie en stor gruppe, som betjener seg av fransk utadtil. Også de fleste av de ansatte i EU og internasjonale myndigheter og bedrifter velger fransk hvis de må lære seg det lokale språk.

Likevel foregår det stor arbeidsinnpendling av folk bosatte i Flandern, og Brussel fungerer også som sentrum for handel, service og underholdning for store deler av Flandern. De mange belgiske føderale myndighetene i hovedstaden har nederlandsk som første og fransk som andre språk. Alle gater og jernbanestasjoner er skiltet på nederlandsk og fransk.

Opprinnelig var Brussel nederlandsktalende, og ved Belgias løsrivelse fra Nederlandene i 1830 talte kun 15% av befolkningen fransk^{[trenger referanse]}.

[rediger] Historie

[rediger] Nedre Lorraine skilles ut fra Det tysk-romerske riket

I 977 ga den tyske keiseren Otto II Nedre Lorraine som lå ved Det tysk-romerske rikets vestre grense til Karl av Nedre Lorraine. Karl av Nedre Lorraine var den franske kongen Ludvig IVs bannlyste sønn, og allerede på det tidspunkt var Brussel omtalt. Byen anses som grunnlagt da Karl av Nedre Lorraine oppførte et lite fort i 979 på øya Sint-Gorik (fransk: Saint-Géry), som ligger i elva Zenne (Senne).

I forbindelse med Karls død på slutten av 900-tallet tok Lambert I av Leuven kontrollen over Nedre Lorraine. Under Lambert II av Leuvens regjeringstid ble de første bymurene bygd og den lille byen ble på 1100-tallet en viktig knutepunkt på veien mellom Brugge og Köln. På denne tiden byttet grevene av Leuven navn til greve av Brabant og Brussel ble hovedstad for hertugdømmet Brabant.

[rediger] Nederlandene samles

Fra 1400-tallet ble Brussel residensby for de burgundiske hertuger som samlet Nederlandene og forsøkte å forene de nederlandske provinser med Burgund (Bourgogne).

Under Karl V ble byen hovedstad for alle Nederlandene.

[rediger] Solkongen beleirer byen

I 1695 beleiret solkongen Ludvig XIV av Frankrike byen og ca. 4000 hus ble lagt i grus. Gjenoppbygningen ga plass til de mange flotte hus som i dag kan sees på Grote Markt/Grand Place, et torg som ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste i 1998.

[rediger] Habsburgsk herredømme

Brussel forble under spansk-habsburgsk, senere østerriksk-habsburgsk herredømme inntil 1794, da franske revolusjonstropper inntok de østerrikske Nederlandene og innlemmet det som en del av Frankrike. De franske troppers nederlag under keiser Napoleon ble avgjort noen få kilometer fra byen, i den lille byen Waterloo.

[rediger] Nederlandene gjenforenes

Etter Napoleons fall i 1813 ble de sørlige og nordlige Nederlandene gjenforent i Kongeriket Nederlandene. Det var to offisielle hovedsteder, og kongen og regjeringen befant seg skiftevis i Haag og Brussel. Parlamentet hadde sete i Brussel og forhandlinger foregikk mest på fransk.

De sørlige Nederlandene var på den tiden rikere og tettere befolket enn de nordlige, og det fanns en framvoksende industri. Konservative, katolske krefter likte ikke å være underlagt en protestantisk, hollandsk konge. Brussel ble et av stedene hvor borgerskapets motstand mot det "hollandske" styret spiret frem.

[rediger] Den belgiske revolusjonen

I 1830 utbrøt det spontane opptøyer i byen etter operaforestillingen Le Muette de Portici ved De Munt-teateret (fransk: La Monnaie). Opptøyene var starten på den belgiske revolusjonen som førte til de sørlige Nederlandenes løsrivelse under navnet Belgia 21. juli 1831. Brussel ble landets hovedstad og sete for landets første konge, den tyske Leopold I av Belgia.

Under Leopold IIs regjeringstid gikk byen igjennom mange forandringer. Elven Zenne ble overbygd, hele kvarterer ble sløyfet, det enorme Justitspalasset ble bygd, jernbanen ble utbygd og store gater, blant annet Tervuren-avenyen, ble anlagt. Inntektene til dette kom dels fra landets voksende kull- og stålindustri, men ikke minst fra grov utnyttelse af kolonien Fristaten Kongo som var kongens personlige eiendom.

[rediger] Første verdenskrig

Under første verdenskrig ble Brussel erklært for «åpen by», så ingen kamphandlinger fant sted i byen.

[rediger] Andre verdenskrig

Fra 10. mai 1940 ble Brussel bombet av den tyske hæren, men mesteparten av skadene skjedde mot slutten av krigen i 1944 - 1945.

[rediger] Brussel etter andre verdenskrig

Språkgrensen i Belgia ble fastlagt i 1963. Brussel og de nærmeste kommunene fikk tospråklig status. Hovedstadsregionen Brussel ble opprettet 18. juni 1989.

[rediger] Heysel stadion

Tragedien på Heizel/Heysel stadion skjedde i Brussel 29. mai 1985 i forbindelse med en finalen i Serievinnercupen i fotball mellom engelske Liverpool FC og italienske Juventus FC. En time før kampstart rev Liverpooltilhengere ned gjerdet som skilte de to supportergruppene. Juventustilhengerne ble presset tilbake mot en falleferdig vegg som kollapset over dem. Til tross for denne ulykken ble kampen spilt, en kamp Juventus vant med 1-0 etter straffespark av Michel Platini. 39 mennesker ble drept, hovedsakelig Juventustilhengere. Liverpool ble senere utestengt for all europeisk fotballturneringer i seks år og alle andre engelske fotballklubber for fem år. Det belgiske politiet ble kritisert for dårlig innsats og planlegging.

[rediger] Severdigheter

• Atomium ble laget til verdensutstillingen i Brussel i 1958 og forestiller et jernmolekyl. Monumentet er 103 meter høyt og forestiller et jernmolekyl, forstørret 165 milliarder ganger.
• De Munt (Muntschouwburg/La Monnaie). Teateret spilte en rolle i opprøret i 1830.
• Mikael og Gudula-katedralen er en gotisk domkirke oppkalt etter byens skytsengel, Erkeengelen Mikael.
• Grand Place/Grote Markt er byens stortorg, som ble oppført på verdensarvlisten i 1998. Inneholder bl.a. rådhuset og en rekke gamle laugsbygninger.
• Koekelbergbasilikaen er verdens femte største kirke. Bygd i art deco-stil og er 89 meter høy og 167 meter lang.
• Triumfbuen i Jubelpark/Parc de la cinquantenaire er et enormt monument bygd under Leopold II
• Det kongelige slott
• Manneken Pis er en bronseskulptur av en liten gutt.
• Jeanneken Pis er en bronseskulptur av en liten jente.
• Mini-Europa inneholder kopier av kjente landemerker i Europa, som er forminsket ned til en skala 1:25.

[rediger] Internasjonale organer

Brussel blir ofte regnet som hovedstad for EU da flere av de viktigste EU-institusjonene er lagt hit:

• EU-kommisjonen
• EU-rådet
• EU-parlamentet
• Regionrådet
• Økonomisk og sosial komité

EFTA-sekretariatet og EFTAs overvåkingsorgans kontorer er også lokalisert i Brussel, sammen med ialt 120 internasjonale institusjoner. Medregnet 159 ambassader har byen totalt flere enn 2500 diplomater, som gjør at Brussel er verdens nest største senter for diplomatisk virksomhet etter New York. Norge er representert i Brussel gjennom den norske ambassaden til Belgia og Norges delegasjon til EU. I tillegg har en rekke norske organisasjoner, regioner og selskaper interessekontor i Brussel for å jobbe opp mot EU-systemet.

Brussel er vertsby for NATOs hovedkvarter.

[rediger] Klima

[rediger] Transport

[rediger] Tidslinje

• 979 – Byen anses som grunnlagt da Karl av Nedre Lorraine oppførte et lite fort på øya Sint-Gorik.
• 1695 – Solkongen Ludvig XIV av Frankrike beleiret byen og ca. 4000 hus ble lagt i grus.
• 1794 – Franske revolusjonstropper inntok de østerrikske Nederlandene og innlemmet det som en del av Frankrike.
• 1815 – De sørlige og nordlige Nederlandene forenes under Willem I, både Haag og Brussel er hovedsteder.
• 1831 – De sørlige Nederlandene løsriver seg under navnet Belgia med Brussel som hovedstad.
• 1985 – 39 mennesker dør i Heysel stadion-tragedien i forbindelse med en finalen i Serievinnercupen i fotball mellom engelske Liverpool FC og italienske Juventus FC.
• 1989 – Hovedstadsregionen Brussel ble opprettet.
• 1998 – Grote Markt/Grand Place ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste.

[rediger] Referanser

1. ^ Rudi Janssens: Taalgebruik in Brussel en de plaats van het Nederlands. Enkele recente bevindingen, brusselsstudies.be, 2008. (Da fransk forekommer i kombinasjon med andre språk, er fasit over 100 prosent.)
2. ^ Hjemmesiden til Hovedstadsregionen Brussel

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Bruxelles - Brussel – bilder, video eller lyd

[rediger] Offisielle sider

• Regionens offisielle nettsted
• Byens offisielle nettsted
• Norske aktører i Brussel

[rediger] Artikler om Brussel

• 48 timer i Brussel (Aftenposten)
• Brussels storstue (Aftenposten)

[rediger] Annet

• Interaktivt kart over Brussel

Koordinater: 50°50′37″ N 4°21′27″ Ø