Brussel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Brussel

Flagg

Kart over Brussel

Land Belgia Belgia
Status Region
Hovedstad Brussel
Areal 162 km²
Befolkning
 – Totalt:
 – Metropol:

1 080 790 (2008)
1 830 000
Bef.tetthet 6 671,54 innb./km²
Språk fransk, nederlandsk

Rådhuset på Grand-Place (Stortorget) i Brussel

Brussel er hovedstaden i Belgia og en av landets tre føderale regioner. På Belgias tre offisielle språk heter byen Bruxelles (fransk), Brussel (nederlandsk) og Brüssel (tysk). Regionen har 1 080 790 innbyggere (2008), mens kommunen har 142 853 innbyggere. Hovedstadsregionen Brussel og dens kommuner er offisielt tospråklige med fransk og nederlandsk.

Brussel regnes også for Den europeiske unions hovedstad, da blant annet Europakommisjonen og Europaparlamentet holder til her. I tillegg ligger NATOs hovedkvarter i byen. Brussel har vært vertsby for verdensutstillinger i 1897, 1910, 1935 og 1958. Til utstillingen i 1958 ble Atomium bygd.

Nederlandsk (flamsk) var det fremherskende språket inntil år 1800 og ble benyttet av et flertall av innbyggerne inntil cirka 1950, men i dag dominerer fransk i det offentlige livet. En undersøkelse fra 2006 viste at fransk tales som familiespråk av 77 %, nederlandsk av 16 %, mens 27 % taler et fremmed språk.[1] Byen har et stort antall utlendinger, dels immigranter fra især Nord-Afrika og Tyrkia, dels medarbeidere og lobbyister ved EU og andre internasjonale organer.

Regionen[rediger | rediger kilde]

Hovedstadsområdet Brussel, (Bruxelles-Capitale eller Brussels Hoofdstedelijk Gewest), er en av Belgias tre regioner og har 19 kommuner. Regionen er en enklave i Flandern og har 1 018 000 innbyggere, mens selve bykommunen Brussel har 145 000 innbyggere.

Regionen har siden 18. juni 1989 vært en autonom region med eget parlament og regjering, som verken tilhører den nederlandsktalende region Flandern eller den fransktalende region Vallonia. Samtidig er Brussel dog sete for den flamske regionens parlament og regjering.

Brussel og organiseringen av byens administrasjon er et hett politisk tema i Belgia. Det flamske synspunktet var at Brussel var en historisk og kulturelt flamsk by og burde bli værende som en del av Flandern. I tillegg fryktet den flamsktalende befolkningen at en ny autonom region ville føre til at landet fikk to fransktalende regioner, da Brussel med årene hadde skiftet språk. Den fransktalende befolkningen mente de gradvis hadde tatt kontroll over byen gjennom kommunevalgene og at en opprettelse av en tospråklig region ville svekke denne status som fransktalende by.[2]

Språk[rediger | rediger kilde]

Både fransk og nederlandsk er offisielle språk i byen og regionen, og innbyggerne har krav å bli møtt med det språket de selv snakker når de kontakter myndighetene. I praksis foregår den offentlige servisen likevel primært på fransk.

Størstedelen av innbyggerene har fransk som morsmål og hjemmespråk, mens en liten del (10-15 %) snakker flamsk nederlandsk. I dag utgjør immigranter fra blant annet Marokko og Algerie en stor gruppe, som utad bruker fransk. Også de fleste av de ansatte i EU og internasjonale myndigheter og bedrifter velger fransk hvis de må lære seg et lokalt språk.

Et stort antall bosatt i Flandern arbeidsinnpendler til regionen, og Brussel fungerer også som sentrum for handel, service og underholdning for store deler av Flandern. De mange belgiske føderale myndighetene i hovedstaden har nederlandsk som første og fransk som andre språk. Alle gater og jernbanestasjoner er skiltet på nederlandsk og fransk.

Opprinnelig var Brussel nederlandsktalende, og ved Belgias løsrivelse fra Nederlandene i 1830 talte majoriteten av befolkningen nederlandsk. [3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over byen fra 1555
Området ved Grand-Place etter at Ludvig XIV har beskutt byen

Nedre Lorraine skilles ut fra Det tysk-romerske riket[rediger | rediger kilde]

I 977 ga den tyske keiseren Otto II Nedre Lorraine som lå ved Det tysk-romerske rikets vestre grense til Karl av Nedre Lorraine. Karl av Nedre Lorraine var den franske kongen Ludvig IVs bannlyste sønn, og allerede på det tidspunkt var Brussel omtalt. Byen anses som grunnlagt da Karl av Nedre Lorraine oppførte et lite fort i 979 på øya Sint-Gorik (fransk: Saint-Géry), som ligger i elva Zenne (Senne).

I forbindelse med Karls død på slutten av 900-tallet tok Lambert I av Leuven kontrollen over Nedre Lorraine. I Lambert II av Leuvens regjeringstid ble de første bymurene bygd, og den lille byen ble på 1100-tallet en viktig knutepunkt på veien mellom Brugge og Köln. På denne tiden byttet grevene av Leuven navn til greve av Brabant og Brussel ble hovedstad for hertugdømmet Brabant.

Nederlandene samles[rediger | rediger kilde]

Fra 1400-tallet ble Brussel residensby for de burgundiske hertuger som samlet Nederlandene og forsøkte å forene de nederlandske provinser med Burgund (Bourgogne).

Under Karl V ble byen hovedstad for alle Nederlandene.

Solkongen beleirer byen[rediger | rediger kilde]

I 1695 beleiret solkongen Ludvig XIV av Frankrike byen og bombarderte byen i dagene 13. – 15. august. Ca. 4 000 hus ble lagt i grus. Gjenoppbygningen ga plass til de mange flotte hus som i dag kan sees på Grote Markt/Grand-Place, et torg som ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste i 1998.

Habsburgsk herredømme[rediger | rediger kilde]

Brussel forble under spansk-habsburgsk, senere østerriksk-habsburgsk herredømme inntil 1794, da franske revolusjonstropper inntok de østerrikske Nederlandene og innlemmet det som en del av Frankrike. De franske troppers nederlag under keiser Napoleon ble avgjort noen få kilometer fra byen, i den lille byen Waterloo.

Nederlandene gjenforenes[rediger | rediger kilde]

Etter Napoleons fall i 1813 ble de sørlige og nordlige Nederlandene gjenforent i Kongeriket Nederlandene. Det var to offisielle hovedsteder, og kongen og regjeringen befant seg skiftevis i Haag og Brussel. Parlamentet hadde sete i Brussel og forhandlinger foregikk mest på fransk.

De sørlige Nederlandene var på den tiden rikere og tettere befolket enn de nordlige, og det fanns en industri var i ferd med å vokse fram. Konservative, katolske krefter likte ikke å være underlagt en protestantisk, hollandsk konge. Brussel ble et av stedene hvor borgerskapets motstand mot det "hollandske" styret spiret frem.

Den belgiske revolusjonen[rediger | rediger kilde]

De Munt-teateret (fransk: La Monnaie)

I 1830 brøt det ut spontane opptøyer i byen etter operaforestillingen Le Muette de Portici ved De Munt-teateret (fransk: La Monnaie). Opptøyene var starten på den belgiske revolusjonen som førte til de sørlige Nederlandenes løsrivelse under navnet Belgia 21. juli 1831. Brussel ble landets hovedstad og sete for landets første konge, den tyske Leopold I av Belgia.

Under Leopold IIs regjeringstid gikk byen igjennom mange forandringer. Elven Zenne ble overbygd, hele kvarterer ble sløyfet, det enorme Justispalasset ble bygd, jernbanen ble utbygd og store gater, blant annet Tervuren-avenyen, ble anlagt. Pengene som ble brukt til å finansiere dette kom dels fra landets voksende kull- og stålindustri, men ikke minst fra grov utnyttelse av kolonien Fristaten Kongo som var kongens personlige eiendom.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig ble Brussel erklært for «åpen by», så ingen kamphandlinger fant sted i byen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Fra 10. mai 1940 ble Brussel bombet av tyskerne, men mesteparten av de skadene byen ble påført kom mot slutten av krigen, i 1944-1945.

Brussel etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Språkgrensen i Belgia ble fastlagt i 1963. Brussel og de nærmeste kommunene fikk tospråklig status. Hovedstadsregionen Brussel ble opprettet 18. juni 1989.

Heysel stadion[rediger | rediger kilde]

Tragedien på Heizel/Heysel stadion skjedde i Brussel 29. mai 1985 i forbindelse med en finalen i Serievinnercupen i fotball mellom engelske Liverpool FC og italienske Juventus FC. En time før kampstart rev Liverpool-tilhengere ned gjerdet som skilte de to supportergruppene. Juventus-tilhengerne ble presset tilbake mot en falleferdig vegg som kollapset over dem. Til tross for denne ulykken ble kampen spilt, en kamp Juventus vant med 1-0 etter straffespark av Michel Platini. 39 mennesker ble drept, hovedsakelig Juventus-tilhengere. Liverpool ble senere utestengt for all europeisk fotballturneringer i seks år og alle andre engelske fotballklubber i fem år. Det belgiske politiet ble kritisert for dårlig innsats og planlegging.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Atomium ble laget til verdensutstillingen i Brussel i 1958 og forestiller enhetscellen i en jernkrystall, forstørret 165 milliarder ganger. Monumentet er 103 meter høyt.
  • De Munt (Muntschouwburg/La Monnaie). Teateret spilte en rolle i opprøret i 1830.
  • Mikael- og Gudula-katedralen er en gotisk domkirke oppkalt etter byens skytsengel, Erkeengelen Mikael.
  • Grand-Place/Grote Markt er byens stortorg, som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1998. Inneholder bl.a. rådhuset og en rekke gamle laugsbygninger.
  • Koekelbergbasilikaen er verdens femte største kirke. Den er bygget i art deco-stil og er 89 meter høy og 167 meter lang.
  • Triumfbuen i Jubelpark/Parc de la cinquantenaire er et enormt monument bygd under Leopold II.
  • Det kongelige slott.
  • Manneken Pis er en bronseskulptur av en liten gutt.
  • Jeanneken Pis er en bronseskulptur av en liten jente.
  • Mini-Europa inneholder kopier av kjente landemerker i Europa, som er forminsket ned til en skala 1:25.

Internasjonale organer[rediger | rediger kilde]

Brussel blir ofte regnet som hovedstad for EU da flere av de viktigste EU-institusjonene er lagt hit:

EFTA-sekretariatet og EFTAs overvåkingsorgans kontorer er også lokalisert i Brussel, sammen med ialt 120 internasjonale institusjoner. Medregnet 159 ambassader har byen totalt flere enn 2500 diplomater, som gjør at Brussel er verdens nest største senter for diplomatisk virksomhet etter New York. Norge er representert i Brussel gjennom den norske ambassaden til Belgia og Norges delegasjon til EU. I tillegg har en rekke norske organisasjoner, regioner og selskaper interessekontor i Brussel for å jobbe opp mot EU-systemet.

Brussel er vertsby for NATOs hovedkvarter.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimadiagram for Brussel

I følge Köppens klimaklassifisering har Brussel et maritimt klima (CFB). Brussels nærhet til kystområdene påvirker områdets klima ved å sende marine luftmasser fra Atlanterhavet. Andre våtmarksområder i nærheten bidrar også til det maritimt tempererte klimaet. I gjennomsnitt (basert på målinger de siste 100 år), er det ca. 200 dager med regn per år i Brussel.[4] Snøfall er sjeldent, men kan inntreffe en gang eller to i året.

Klimadata for Brussel
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 15.3 20.0 24.2 28.7 34.1 38.8 37.1 36.5 34.9 27.8 20.6 16.7 38,8
Normal maks. temp. °C 5.7 6.6 10.4 14.2 18.1 20.6 23.0 22.6 19.0 14.7 9.5 6.1 14,2
Døgnmiddeltemp. °C 3.3 3.7 6.8 9.8 13.6 16.2 18.4 18.0 14.9 11.1 6.8 3.9 10,54
Normal min. temp. °C 0.7 0.7 3.1 5.3 9.2 11.9 14.0 13.6 10.9 7.8 4.1 1.6 6,9
Kulderekord °C -21.1 -18.3 -13.6 -5.7 -2.2 0.3 4.4 3.9 0.0 -6.8 -12.8 -17.7 -21,1
Nedbør (mm) 76.1 63.1 70.0 51.3 66.5 71.8 73.5 79.3 68.9 74.9 76.4 81.0 852,4
Relativ fuktighet 86.6 82.5 78.5 72.5 73.2 74.1 74.3 75.5 80.9 84.6 88.2 88.8 80
Normal antall nedbørsdager 19.2 16.3 17.8 15.9 16.2 15.0 14.3 14.5 15.7 16.6 18.8 19.3 199
Normal antall snødager 5,2 5,9 3,2 2,4 0,4 0 0 0 0 0 2,4 4,6 24 1
Normal månedlige solskinnstimer 59 77 114 159 191 188 201 190 143 113 66 45 1 546

Transport[rediger | rediger kilde]

De Brouckère, en av stasjonene på Brussels tunnelbane

Brussel har en undergrunnsbane Brussels metro.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rudi Janssens: Taalgebruik in Brussel en de plaats van het Nederlands. Enkele recente bevindingen, brusselsstudies.be, 2008. (Da fransk forekommer i kombinasjon med andre språk, er fasit over 100 prosent.)
  2. ^ Hjemmesiden til Hovedstadsregionen Brussel
  3. ^ G. Geerts. «De taalpolitieke ontwikkelingen in België». Geschiedenis van de Nederlandse taal. M.C. van den Toorn, W. Pijnenburg, J.A. van Leuvensteijn and J.M. van der Horst. Besøkt 31. oktober 2012. 
  4. ^ «Site de l'institut météorologique belge». Meteo.be. Besøkt 29. juni 2010. 
  5. ^ «Monthly normals for Uccle, Brussels». KMI/IRM. Besøkt 11. juni 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Bruxelles - Brussel – bilder, video eller lyd

Offisielle sider[rediger | rediger kilde]

Artikler om Brussel[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 50°50′37″N 4°21′27″Ø