Brussel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Brussel

flagg Våpen
Region	Brussel
Ordfører (byen)	Freddy Thielemans (Parti Socialiste)
Ministerpresident (regionen)	Charles Picqué
Areal  - Byen  - Regionen	162 km² 32,6 km²
Befolkning (2005)  - Byen  - Regionen	142 853 1 018 000
Befolkningstetthet  - Byen  - Regionen	4381 km² 6284 km²
Skytshelgen	Erkeengelen Mikael
Tidssone  - Sommer (DST)	CET (UTC+1) CEST (UTC+2)
Plassering	50°50′ N 4°21′ Ø
Regionen Brussel markert i rødt

Brussel er hovedstaden i Belgia og en av landets tre føderale regioner. På Belgias tre offisielle språk heter byen Bruxelles (fransk), Brussel (nederlandsk) og Brüssel (tysk). Hovedstadsregionen Brussel er tospråklig fransk-flamsk med en fransk majoritet (85-90%)^{[trenger referanse]}, flamsk minoritet (10-15%)^{[trenger referanse]} i de nordlige bydelene. Regionen har 1 018 000 innbyggere (2006), mens kommunen har 142 853 innbyggere.

Brussel er også EUs hovedstad, sete for Europakommisjonen og Europaparlamentet. I tillegg ligger NATOs hovedkvarter i byen.

Brussel har vært vertsby for verdensutstillinger i 1897, 1910, 1935 og 1958. Til utstillingen i 1958 ble Atomium bygd.

Innhold 1 Region 2 Språk 3 Historie 3.1 Nedre Lorraine skilles ut fra Det tysk-romerske riket 3.2 Brussel underlegges Nederlandene 3.3 Solkongen beleirer byen 3.4 Habsburgsk herredømme 3.5 Den belgiske revolusjonen 3.6 Første verdenskrig 3.7 Andre verdenskrig 3.8 Brussel etter andre verdenskrig 3.9 Heyzel stadion-tragedien 4 Severdigheter 5 Hovedstadsfunksjoner og diplomatisk verdenssenter 6 Klima 7 Transport 8 Tidslinje 9 Referanser 10 Eksterne lenker 10.1 Offisielle sider 10.2 Artikler om Brussel 10.3 Annet

[rediger] Region

Området omkring Brussel, kalt Bruxelles-Capitale eller Brussels Hoofdstedelijk Gewest, er en av Belgias tre regioner og har 19 kommuner. Regionen er en enklave i Flandern og har 1 018 000 innbyggere, mens selve bykommunen Brussel har 145 000 innbyggere.

Regionen Brussel tilhører verken det nederlandsktalende Flandern eller det fransktalende Vallonia, men har siden 18. juni 1989 vært en likeverdig autonom region med sitt eget parlament og regjering.

Brussel og organiseringen av byens administrasjon var lenge et politisk het tema i Belgia. Det flamske synspunktet var at Brussel var en flamsk by og burde bli værende som en del av Flandern. I tillegg fryktet den flamsktalende befolkningen at en ny autonom region ville føre til at landet fikk to fransktalende regioner, da Brussel med årene har fått en stor overvekt av fransktalende innbyggere. Den fransktalende befolkningen mente de hadde gradvis tatt kontroll over byen gjennom kommunevalgene og at en opprettelse av en region dermed ville svekke denne kontrollen til for fordel en lingvistisk likhet ^[1].

[rediger] Språk

Både fransk og nederlandsk er offisielle språk i byen og regionen, men størstedelen av innbyggerene (ca. 85-90%) har fransk som morsmål^{[trenger referanse]}. Opprinnelig var Brussel nederlandsktalende, og ved Belgias løsrivelse fra Nederlandene i 1830 talte kun 15% av befolkningen fransk^{[trenger referanse]}. I dag har innbyggerne krav å bli møtt med det språket de selv snakker når de kontakter myndighetene og disse språkrettighetene er nedfeldt i en lov.

[rediger] Historie

[rediger] Nedre Lorraine skilles ut fra Det tysk-romerske riket

I 977 ga den tyske keiseren Otto II Nedre Lorraine som lå ved Det tysk-romerske rikets vestre grense til Karl av Nedre Lorraine. Karl av Nedre Lorraine var den franske kongen Ludvig IVs bannlyste sønn, og allerede på det tidspunkt var Brussel omtalt. Byen anses som grunnlagt da Karl av Nedre Lorraine oppførte et lite fort i 979 på øya Sint-Gorik (fransk: Saint-Géry), som ligger i elva Zenne (Senne).

I forbindelse med Karls død på slutten av 900-tallet tok Lambert I av Leuven kontrollen over Nedre Lorraine. Under Lambert II av Leuvens regjeringstid ble de første bymurene bygd og den lille byen ble på 1100-tallet en viktig knutepunkt på veien mellom Brugge og Køln. På denne tiden byttet grevene av Leuven navn til greve av Brabant og Brussel ble hovedstad for hertugdømmet Brabant.

[rediger] Brussel underlegges Nederlandene

Fra 1400-tallet ble Brussel residensby for de burgundiske hertuger som samlet Nederlandene og forsøkte å forene de nederlandske provinser med Burgund (Bourgogne).

Under Karl V ble byen hovedstad for hele Nederlandene.

[rediger] Solkongen beleirer byen

I 1695 beleiret solkongen Ludvig XIV av Frankrike byen og ca. 4000 hus ble lagt i grus. Gjenoppbygningen ga plass til de mange flotte hus som i dag kan sees på Grand Place, et torg som ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste i 1998.

[rediger] Habsburgsk herredømme

Brussel forble under spansk-habsburgsk, senere østerriksk-habsburgsk herredømme inntil 1794, da franske revolusjonstropper inntok de østerrikske Nederlandene og innlemmet det som en del av Frankrike. De franske troppers nederlag under keiser Napoleon ble avgjort noen få kilometer fra byen, i den lille byen Waterloo. Etter Napoleons fall i 1813 ble de sørlige- og nordlige Nederlandene gjenforent i Kongeriket Nederlandene, og Brussel ble et av stedene hvor motstanden mot det «hollandske» styret spiret frem.

[rediger] Den belgiske revolusjonen

I 1830 utbrøt det spontane opptøyer i byen etter operaforestillingen Le Muette de Portici ved De Munt-teateret (fransk: La Monnaie). Opptøyene var starten på den belgiske revolusjonen som førte til de sørlige Nederlandenes uavhengighet under navnet Belgia 21. juli 1831. Brussel ble landets hovedstad og sete for landets første konge, Leopold I av Belgia.

Under Leopold IIs regeringstid gikk byen igjennom mange forandringer. Elven Zenne ble overbygd da den første sykdommer med seg, jernbanen ble utbygd og Tervuren-avenyen ble tegnet.

[rediger] Første verdenskrig

Under første verdenskrig ble Brussel erklært for «åpen by», så ingen kamphandlinger fant sted i byen.

[rediger] Andre verdenskrig

Fra 10. mai 1940 ble Brussel bombet av den tyske hæren, men mesteparten av skadene skjedde mot slutten av krigen i 1944 - 1945.

[rediger] Brussel etter andre verdenskrig

Hovedstadsregionen Brussel ble opprettet 18. juni 1989.

[rediger] Heyzel stadion-tragedien

Heyzel stadion-tragedien skjedde i Brussel 29. mai 1985 i forbindelse med en finalen i Serievinnercupen i fotball mellom engelske Liverpool FC og italienske Juventus FC. En time før kampstart rev Liverpooltilhengere ned gjerdet som skilte de to supportergruppene. Juventustilhengerne ble presset tilbake mot en falleferdig vegg, som kollapset over dem. Til tross for denne ulykken ble kampen spilt, en kamp Juventus vant med 1-0 etter straffespark av Michel Platini. 39 mennesker ble drept, hovedsakelig Juventustilhengere. Liverpool ble senere utestengt for all europeisk fotballturneringer i seks år og alle andre engelske fotballklubber for fem år.

[rediger] Severdigheter

• Atomium ble laget til verdensutstillingen i Brussel i 1958 og forestiller et jernmolekyl. Monumentet er 103 meter høyt og forestiller et jernmolekyl, forstørret 165 milliarder ganger.
• Du Mont-teateret (fransk: La Monnaie). Teateret spilte en sentral rolle i Belgias uavhengighetskamp.
• Erkeengelen Mikael og Gudula katedralen er en gotiske domkirke oppkaldt etter byens skytsengel, Erkeengelen Mikael.
• Grand Place (nederlandsk: Grote Markt) er et torg som ble oppført på verdensarvlisten i 1998.
• Koekelbergbasilikaen er verdens femte største kirke. Bygd i art deco-stil og er 89 meter høy og 167 meter lang.
• Det kongelige slott i Brussel.
• Manneken Pis er en liten bronseskulptur av en liten gutt.
• Jeanneken Pis er en liten bronseskulptur av en liten jente.
• Mini-Europa inneholder kopier av kjente landemerker i Europa, som er forminsket ned til en skala 1:25.

[rediger] Hovedstadsfunksjoner og diplomatisk verdenssenter

Brussel blir ofte regnet som hovedstad for EU da flere av de viktigste EU-institusjonene er lagt hit:

• EU-kommisjonen
• EU-rådet
• EU-parlamentet
• Regionrådet
• Økonomisk og sosial komité

EFTAs faste komité og EFTAs overvåkingsorgans kontorer er også lokalisert i Brussel, sammen med ialt 120 internasjonale institusjoner. Medregnet 159 ambassader har byen totalt flere enn 2500 diplomater, som gjør at Brussel er verdens nest største senter for diplomatisk virksomhet etter New York.

Brussel er vertsby for NATOs hovedkvarter.

[rediger] Klima

[rediger] Transport

[rediger] Tidslinje

• 979 – Byen anses som grunnlagt da Karl av Nedre Lorraine oppførte et lite fort på øya Sint-Gorik.
• 1695 – Solkongen Ludvig XIV av Frankrike beleiret byen og ca. 4000 hus ble lagt i grus.
• 1794 – Franske revolusjonstropper inntok de østerrikske Nederlandene og innlemmet det som en del av Frankrike.
• 1831 – De sørlige Nederlandene får sin uavhengighet under navnet Belgia 21. juli med Brussel som hovedstad.
• 1985 – 39 mennesker dør i Heyzel stadion-tragedien i forbindelse med en finalen i Serievinnercupen i fotball mellom engelske Liverpool FC og italienske Juventus FC.
• 1989 – Hovedstadsregionen Brussel ble opprettet 18. juni.
• 1998 – Grand Place ble oppført på UNESCOs verdensarvsliste.

[rediger] Referanser

1. ^ Hjemmesiden til Region de Bruxelles-Capitale

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Bruxelles - Brussel – bilder, video eller lyd

[rediger] Offisielle sider

• Regionens offisielle nettsted
• Byens offisielle nettsted

[rediger] Artikler om Brussel

• 48 timer i Brussel (Aftenposten)
• Brussels storstue (Aftenposten)

[rediger] Annet

• Interaktivt kart over Brussel

Koordinater: 50°50′37″ N 4°21′27″ Ø