Grønnstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grønnstein med mye kloritt

Grønnstein er en regionalmetamorf bergart, som dannes når basalt og diabas utsettes for temperaturer på 300–450 °C og et trykk på 1–4 kilobar. Den inneholder grønne mineraler som kloritt, epidot og amfibol.

Grønnstein finnes særlig utbredt i Trondheimsfeltet, spesielt rundt Trondheim. Både her, og mange andre steder langs kysten fra Karmøy til Lyngen, er grønnsteinen dannet fra basalt avsatt i undersjøiske vulkanutbrudd i overgangen mellom kambrium og ordovicium. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen ble basalten omdannet til grønnstein.

En av de mest kjente forekomstene på Bømlo i Hordaland var underlagt dagbrudd fra tidligere tider, og er et viktig kjennetegn for Komsakulturen i steinalderen. Også i Flora kommune fantes et steinbrudd med eksport til store deler av Norden i eldre tider.

Grønnstein er en dårlig vanngiver og det er vanskelig å finne grunnvann i grønnstein-lag.[1]

Alle de tre store pukkverkene i Trondheim driver på den samme åren av grønnstein og gabbro. Årsproduksjonen i 2002 var mellom 750 000–1 050 000 tonn. Grønnsteinen er godt egnet til byggeråstoff, men den slites fort og gir mye piggdekkstøv når den brukes som tilslag i asfalt.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karakterisering av grunnvannforekomster – NVE nr 16-2008.
  2. ^ Pukk og grus i Trondheimsregionen Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen, 2006