Bomring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En bomring er et bilistfinansiert betalingssystem for samferdsel. Den består av flere bomveier. En bomring innebærer som regel at man må betale for å kjøre inn i et bysentrum eller lignende.

Bomringer i Norge[rediger | rediger kilde]

De senere år har en rekke norske byer fått sin egen bomring, men Bomringen med «stor B» betegner den opprinnelige ringen som ble bygget rundt Bergens innfartsårer.

Bergen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bergensprogrammet

Bergen innførte bompenger allerede på slutten av 1950-tallet, uten at dette var en bomring. Bl.a. ble de tre prosjektene Puddefjordsbroen (åpnet 1956), Eidsvågtunnelen (åpnet 1956) og Løvstakktunnelen (åpnet 1968) finansiert ved hjelp av bompenger. Innkrevingen av sistnevnte prosjekt ble en del av bomringen i Bergen da den åpnet i 1986.

Bergen var den første europeiske byen som innførte betaling for kjøring til sentrumsnære områder av byen. Bomringen ble satt i drift 2. januar 1986. Det ble allerede samme år gjort forsøk på automatisk registrering av biler i kortfelt, likt dagens AutoPASS-system.[1] Bomringen bestod av 8 bomstasjoner: Sandviken, Nygårdsbroen, Florida, Gyldenpris, Straume, Kalfaret, Gravdal og Fyllingsdalen. Bomringen gikk 2. februar 2004 over til en automatisk driftsløsning bestående av bl.a. AutoPASS, og de manuelle bomstasjonene ble nedlagt og fjernet. Bomringen i Bergen ble utvidet med 5 bomstasjoner 11. juli 2007. Disse var Damsgårdsveien, Michael Krohns gate, Storetveitvegen, Nattlandsveien og Fjøsanger. Inntektene fra bomringen finansierer Bergensprogrammet.

Bro- og Tunnelselskapet AS utfører den daglige driften av bomringen i Bergen.

Oslo[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Oslopakke 2 og Oslopakke 3

Bomstsjonene i Oslo var alltid blå og grå frem til 2008, som her langs Riksvei E 6.svgEuropavei 6Abildsø/Lambertseter

Bomringen i Oslo fungerer slik at bilister som kommer kjørende innover mot Oslo betaler en avgift på kr 31,- (93,- for tyngre kjøretøy) til myndighetene (per 2013[2]). Bomringen rundt Oslo ble helautomatisert fra 2. februar 2008 og faktura blir sendt i etterkant. Det innebærer at bilen fotograferes og registreres ved passering. Brukere med abonnement og AutoPASS-brikke i belastes som vanlig. For utgående trafikk fra byen betales ingen avgift. Selskapet Fjellinjen er ansvarlig for bomringen i Oslo.

Bomringen i Oslo må sies å være kontroversiell, og er mye omdiskutert selv om to tredeler av byens innbyggere er positive til bomring (iflg. Aftenposten[trenger referanse]). Siden den kom i drift på slutten av 1980-tallet, var det meningen at den bare skulle være operativ frem til 2007. Imidlertid har det vært stadige utvidelser av planene for veg- og baneutbygginger som bomringen skal være delaktig i å finansiere, og dette, sammen med bomringens avvisende effekt på biltrafikk inn til sentrum av Oslo, er en mulig forklaring på dens suksess.

Oslo by har sett en klar forbedring av utbyggingen av byens vei- og kollektivnett takket være Bomringen. Den såkalte Oslopakke 1, som blant annet omfattet utbygging av tunneler på Riksvei E 18.svgEuropavei 18 og Ring 1, ble helfinansiert av midler fra Bomringen. Også Oslopakke 2 ble delfiansiert av bomringen, med prosjekter som Tåsentunnelen, T-baneringen og Sinsen-Storo, det samme gjelder Oslopakke 3.

Trondheim[rediger | rediger kilde]

I oktober 1991 åpnet den første bomringen i Trondheim, for å finansiere «Trondheimspakken». Ved åpningen bestod denne bomringen av 12 bomstasjoner i en «ring» rundt det sentrale Trondheim. Innkrevingen foregikk gjennom elektroniske bomstasjoner, dvs. at det ikke var noen bemannede bomstasjoner å betale i; man betalte enten ved å skaffe seg en «Køfri-brikke» eller man betalte til en automat. 80 % av bilistene som passerte bomstasjonene hadde allerede ved åpningen av bomringen skaffet seg Køfri-brikke. Med denne kunne man passere bomstasjonen uten å måtte stoppe for å betale, og systemet var svært likt dagens AutoPASS-system. Andelen bilister som hadde Køfri-brikke steg senere til nærmere 95 %. Innkrevingen av bompenger foregikk fra starten av mandag-fredag 06-17, og «basisavgiften» var 10 kr. I 1998 innførte man «avgiftssoner», og antallet bomstasjoner ble økt til 22. Basisavgiften gikk også opp til 15 kr, og innkrevingen ble utvidet med en time, slik at innkrevingen foregikk mandag-fredag 06-18. I 2001 og 2002 økte man takstene ytterligere. I november 2003 innførte man i tillegg en sentrumssone, med 5 nye bomstasjoner. Bomringen ble avviklet 31. desember 2005, men startet opp igjen i 2010 under navnet Miljøpakken.

Miljøpakken[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Miljøpakken

De første bomstasjonene i Miljøpakken, det man kan omtale som «den andre bomringen» i Trondheim, åpnet 31. mars 2010. Bompengesystemet er utformet med tre snitt: Sør (Klett, to bomstasjoner), midt (Sluppen-området, fire bomstasjoner) og øst (Være, en bomstasjon). I tillegg er det etablert en bomstasjon i Fossestuveien for å «hindre uheldig gjennomkjøring». Disse bomstasjonene er helautomatiske og faktura blir sendt i etterkant. Det innebærer at bilen fotograferes og registreres ved passering. Brukere med abonnement og AutoPASS-brikke belastes som vanlig. Innkrevingen foregår hele døgnet, syv dager i uken. Det er også lagt inn et rushtidselement. Dette betyr at prisen dobles i periodene 07-09 og 15-17 mandag til fredag. Dette gjelder ikke ved bomstasjonen E6 Kroppanbrua, der prisen er lavere både i og utenfor rushtid i forhold til de andre bomstasjonene. Dette gir følgende priser:

  • Ordinær pris: 10 kr
  • Hverdager kl 07-09 og 15-17: 20 kr
  • E6 Kroppanbrua: 5 kr

Dobbel pris for kjøretøy over 3,5 tonn.

I 2014 er ytterligere 14 bomstasjoner satt i drift i og rundt sentrum av Trondheim, som gir tilsammen 22 bomstasjoner i Miljøpakken.[3] I tillegg kommer to bomstasjoner på veiene mot nabokommunen Klæbu, én på fylkesvei 704 ved Torgård og en på fylkesvei 885 i Bratsbergveien sør for Tillerbrua.[4] Midlene fra disse to bomstasjonene skal finansiere ny fylkesvei 704 til Klæbu.[4]

Tønsberg[rediger | rediger kilde]

Automastisk bomstasjon ved Auli i Tønsberg.

Bomringen rundt Tønsberg kom i drift i 1. februar 2004, og er planlagt å være i drift fram til 2016. Bomringen har helautomatisk drift og ordinær pris er 15 kr for hver passering. Motstanden mot bomringen har vært stor og medførte at Folkeaksjonen for Tønsberg uten bomring ble dannet. En lokal folkeavstemning 12. juni 2005 i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme ga nei-resultat i alle kommunene. Dette medførte at veipakkens fase 2, med ny bru til Nøtterøy, ble kansellert.

Driften av bomringen foretas av Tønsbeg Hovedvegfinans.

Namsos[rediger | rediger kilde]

Namdalsprosjektet er en vegpakke for å forbedre innfartsvegene til Namsos. Det største prosjektet er Namsosbrua, som sto ferdig i 2005. Se [1]

Nord-Jæren[rediger | rediger kilde]

Nord-Jæren er det bomring rundt Stavanger og nordgående rundt Sandnes, Klepp og Sola. Se [2]

Kristiansand[rediger | rediger kilde]

Det er bomring rundt Kristiansand. Opprinnelig bygget for å finansiere den nye Varoddbroa. Siden er flere nye prosjekter finansiert av bomringen.

1. juli 2010 ble bommene helautomatiske og taksten gikk opp til 21 kroner for personbiler. Pengene går til Samferdselspakke for Kristiansandsregionen, som blant annet skal finansiere ny Fv456[5] Nord: 58°09′43″N 008°01′19″Ø (kun sørvest feltet)

Haugesund[rediger | rediger kilde]

Bompengeinnkreving i den såkalte Haugalandspakken startet 1. juli 2008. Haugalandspakken omfatter prosjekter på E39, E134 og Rv47. Karmøy ble innlemmet i pakken i juni 2008. Innkrevingen skal skje fra 13 automatiske bomstasjoner (AutoPass). Innkrevingen vil foregå i 15 år. Det skal kreves inn 1940 millioner kroner. Av disse går 485 millioner med til å bygge og drifte bomstasjonene. Satsen er 12 kr for liten bil og 24 kr for stor bil. Ved å inngå avtale med bomselskapet og kjøpe bombrikke kan man få opptil 50% rabatt. Man må da forskuddsbetale 700 passeringer. Driften av bomringen foretas av Bro & Tunnelselskapet.

Bomstasjonene er plasserte sentralt på vegene i Haugesund og Karmøy og på E39 og E134.

Det var stor lokal motstand mot Haugalandspakken. Ca. 30 000 Haugalendinger protesterte mot planene om å finansiere prosjektene med bompenger. Kommunestyret i Karmøy sa først nei, men ombestemte seg senere.

Bomringer utenfor Norge[rediger | rediger kilde]

Stockholm[rediger | rediger kilde]

I Stockholm ble det i januar 2006 innført en bomring kalt «Trängselskatt». En forskjell fra norske bomringer er at avgiftene varierer på forskjellige tider av døgnet døgnet; 20 kr i rushtiden og gratis på kveld og natt, begge retninger. Løsningen er lik bomringene i Tønsberg og Bergen, der det ikke er fysiske skiller mellom kjørebanene. Alt utstyr for å detektere kjøretøyene, kommunisere med kjøretøyenes brikker og for å identifisere kjøretøy uten brikker (video), er montert i portaler over veibanen. Det er ikke noen bommer eller betalingsmulighet ved ringgrensen, all betaling skjer i etterhand. For utenlandske biler er det gratis. E4 er utenfor ringen.

Göteborg[rediger | rediger kilde]

I Göteborg ble det i januar 2013 innført en bomring kalt Trengselskatt. Passasjer forbi byen via E6 (Tingstadstunnelen), E20, Älvsborgsbron, og veien langs nordsiden av elva ved sentrum, der det er stor trengsel, har også avgift, pluss en del steder som skulle få trengsel av biler som søker passasjer utenfor de nevnte strekningene. Pengene skal brukes til ny Tingstadstunnel og til ny togtunnel under sentrum.

London[rediger | rediger kilde]

I London må man betale trengselsskatt, «Congestion charges», for å kjøre inn i sentrum av byen. Satsen er nå minimum 9 pund (ca. 100 kroner) for hver dag. En forskjell fra de norske bomringene, foruten at satsen er langt høyere, er at man må betale også for å kjøre internt i sentrum. Alle biler som befinner seg innenfor området må ha et bevis på at avgiften er betalt. Se artikkelen Londons rushtrafikkavgift. Det er mange unntak og rabattordninger for biler med lavt- eller nullutslipp (f.eks. hybridbiler og el-biler). Avgiften er også sterkt rabattert for de som bor innenfor sonen.

Dubai[rediger | rediger kilde]

I Dubai er det flere "tollgates" på hovedveien i byen, Sheikh Zayed Road. Tollgates er plassert i området mellom Burj Khalifa og Dubai Marina, og på denne 15 minutts rette strekningen er det fire automatiserte bommer, og hver bompassering koster 5 Dhs (ca. 8 kroner) hver vei.

Bologna[rediger | rediger kilde]

I Bologna i Italia koster det en avgift for å kjøre inn i sentrum av byen.

Riga[rediger | rediger kilde]

Latvias hovedstad Riga har i mange år hatt en avgift på 5 lati (ca. 50 kroner) for å kjøre inn i Gamlebyen.

Singapore[rediger | rediger kilde]

Singapore har hatt avgift for å kjøre inn i sentrum siden 1975. [3]

Fremtidlige byer[rediger | rediger kilde]

Det vurderes å innføre avgiftsring i:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om prosjektet». Bomringen i Bergen. Besøkt 8. august 2012. 
  2. ^ Statens vegvesen vegkart
  3. ^ «Bommene vedtatt». adressa.no. 26. april 2012. Besøkt 7. august 2012. 
  4. ^ a b «Frykter billigløsning for Klæbu-vei». adressa.no. 28. mars 2012. Besøkt 7. august 2012. 
  5. ^ http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/SamPakkeKr