Bomring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

En bomring er et bilistfinansiert betalingssystem for samferdsel. Den består av flere bomveier. En bomring innebærer som regel at man må betale for å kjøre inn i et bysentrum eller lignende.

Innhold

[rediger] Bomringer i Norge

De senere år har en rekke norske byer fått sin egen bomring, men Bomringen med stor "B" betegner den opprinnelige ringen som ble bygget rundt Bergens innfartsårer.

[rediger] Oslo

Bomstsjonene i Oslo er alltid blå og grå, som her langs Europavei 6 på Abildsø/LambertseterFoto: Kjetil Ree
Bomstsjonene i Oslo er alltid blå og grå, som her langs Europavei 6Abildsø/Lambertseter
Foto: Kjetil Ree

Bomringen i Oslo fungerer slik at bilister som kommer kjørende innover mot Oslo, betaler en avgift (20 kr per 2005) til myndighetene. Bomringen rundt Oslo er nå helautomatisert og faktura blir sendt i etterkant. Det innebærer at bilen fotograferes og registreres ved passering. Brukere med abonnement og Autopass-/bombrikke i belastes som vanlig. For utgående trafikk fra byen betales ingen avgift.

Bomringen i Oslo må sies å være kontroversiell, og er mye omdiskutert selv om to tredeler av byens innbyggere er positive til bomring (iflg. Aftenposten). Siden den kom i drift på slutten av 1980-tallet, var det meningen at den bare skulle være operativ frem til 1997. Imidlertid har det vært stadige utvidelser av planene for veg- og baneutbygginger som bomringen skal være delaktig i å finansiere, og dette, sammen med bomringens avvisende effekt på biltrafikk inn til sentrum av Oslo, er en mulig forklaring på dens suksess.

Oslo by har sett en klar forbedring av utbyggingen av byens vei- og kollektivnett takket være Bomringen. Den såkalte Oslo-pakke 1, som blant annet omfattet utbygging av tunneler på E18 og Ring 1, ble helfinansiert av midler fra Bomringen. Også Oslo-pakke 2 ble delfiansiert av bomringen, med prosjekter som Tåsentunnelen, T-baneringen og Sinsen-Storo.

Selskapet som er ansvarlig for bomringen i Oslo er Fjelllinjen.

[rediger] Tønsberg

Bomringen rundt Tønsberg kom i drift i 1. februar 2004, og er planlagt å være i drift fram til 2015. Bomringen har helautomatisk drift og ordinær pris er 15 kr for hver passering. Motstanden mot bomringen har vært stor og medførte at Folkeaksjonen for Tønsberg uten bomring ble dannet. En lokal folkeavstemning 12. juni 2005 i kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme ga nei-resultat i alle kommunene. Dette medførte at veipakkens fase 2, med ny bru til Nøtterøy, ble kansellert.

Driften av bomringen foretas av Bro- og tunnelselskapet.

[rediger] Bergen

Bergen var den første europeiske byen som innførte betaling for kjøring til sentrumsnære områder av byen. Bomringen ble satt i drift 2. januar 1986, og planlegges utvidet. Se [1] Bergen hadde bompenger allerede på slutten av 50-tallet, uten at dette var en bomring.

[rediger] Namsos

Namdalsprosjektet er en vegpakke for å forbedre innfartsvegene til Namsos. Det største prosjektet er Spillumbrua, som sto ferdig i 2005. Se [2]

[rediger] Nord-Jæren

På Nord-Jæren er det bomring rundt Stavanger og nordgående rundt Sandnes, Klepp og Sola. Se [3]

[rediger] Kristiansand

Det er bomring rundt Kristiansand. Opprinnelig bygget for å finansiere ny Varoddbro. Siden er flere nye prosjekter finamsiert av bomringen.

[rediger] Haugesund

Bompengeinnkreving starter i 2008.

[rediger] Nedlagte bomringer i Norge

[rediger] Trondheim

Etter 14 års drift var siste dag med bomring i Trondheim fredag 30. desember 2005. Siden da har trafikken gjennom de tidligere bomstasjonene økt med tre prosent Trondheim ble da den første, og hittil eneste, byen i verden som har nedlagt en bomring.

Driften av bomringen ble forestått av Trøndelag Veifinans AS.

[rediger] Bomringer utenfor Norge

[rediger] Stockholm

I Stockholm ble det i januar 2006 innført en bomring kalt «Trengselskatt». En forskjell fra norske bomringer er at avgiftene varierer på forskjellige tider av døgnet døgnet; 20 kr i rush-tiden og gratis på kveld og natt, begge retninger. Løsningen er lik bomringene i Tønsberg og Bergen, der det ikke er fysiske skiller mellom kjørebanene. Alt utstyr for å detektere kjøretøyene, kommunisere med kjøretøyenes brikker og for å identifisere kjøretøy uten brikker (video), er montert i portaler over veibanen. Det er ikke noen bommer eller betalingsmulighet ved ringgrensen, all betaling skjer i etterhand. For utenlandske biler er det gratis.

[rediger] London

I London må man betale trengselsskatt, «Congestion charges», for å kjøre inn i sentrum av byen. Satsen er nå 8 pund (ca. 100 kroner) for hver dag. En forskjell fra de norske bomringene, foruten at satsen er langt høyere, er at man må betale også for å kjøre internt i sentrum. Alle biler som befinner seg innenfor området må ha et bevis på at avgiften er betalt. Se artikkelen Londons rushtrafikkavgift.

[rediger] Bologna

I Bologna i Italia koster det en avgift for å kjøre inn i Sentrum.

[rediger] Riga

Latvias hovedstad Riga har i mange år hatt en avgift på 5 lati (ca. 70 kroner) for å kjøre inn i Gamlebyen.

[rediger] Singapore

Singapore har hatt avgift for å kjøre inn i sentrum siden 1975. [4]

[rediger] Fremtidlige byer

Det finnes alvorlige diskusjoner om å innføre avgiftsring i:

Personlige verktøy