Ulriken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°22′38,9″N 005°23′13″Ø

Ulriken sett fra Store Lungegårdsvannet.

Ulriken er det høyeste av de syv fjell rundt Bergen sentrum. Høyden er 643 meter over havnivået. På Ulriken er det bygd mast for kringkasting og telekommunikasjon. Det er også en kafé og restaurant på toppen. Gondolbanen Ulriksbanen gjør det enkelt å komme seg til toppen av fjellet.

Ellers går det turstier opp mot fjellet og innover i et flatere turterreng, Vidden. En av de første fotturene til Ulriken skal ha blitt gjort i 1853 av en gruppe bergensere. Med i gruppen var blant annet teaterinstruktør Henrik Ibsen. Ved denne anledningen skrev han sangen «Vi vandrer med freidig mot».

Ulriken har navnet sitt fra det norrøne Alrek, som betyr «Det ruvende».

Ulriken er kjent fra Bergens bysang, som offisielt heter «Sang til Bergen», men som har undertittelen «Udsigter fra Ulriken». Etter første strofen går den på folkemunne under navnet «Jeg tok min nystemte», eller «Nystemten». Sangen ble skrevet av biskop Johan Nordahl Brun til en festlig sammenkomst i 1791. Det er uvisst om Brun noen gang var på Ulriken, men han skal ha gått på ski i Byfjellene og til toppen av Lyderhorn. Hans datter Ingeborg giftet seg med kjøpmann Michael Wallem, som kjøpte et landsted ved Ulrikens fot – et område som var åpnet for gående og kjørende trafikk etter at stiftamtmann Bull i 1808 anla Fjæreveien fra Fløen til Damsgård. Ingeborg og mannen feiret kjøpet på sin bryllupsdag med avstemning om hva landstedet skulle hete. Noen forslo «Kalosjen», andre «Familiesetet», men flest stemmer fikk «Ulriks», da eiendommen lå som en tåspiss på Ulrikens fot. Men vertinnen syntes ikke noe om navnet, og for å redde stemningen foreslo man at også vertsparet avgav sin stemme. Siden vertinnen var eneste dame (i de tider ble bare menn bedt i selskap), fikk hun den avgjørende stemmen, og landstedet ble i stedet hetende «Nordahlsætt» til ære for hennes far, biskopen. Pavels beretter at stemningen likevel var ødelagt for kvelden.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Just Bing: Aarstads historie (s. 81-82), særtrykk av Bergens Historiske Forenings Skrifter no 28, 1922

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]