Ålesund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°28′16″ N 006°09′18″ Ø

Ålesund
Våpen Kart
Basisdata
Kommunenummer 1504
Fylke Møre og Romsdal
Adm.senter Ålesund
Areal 98 km²
Befolkning 41 833 (2008)
Målform Nøytral
Internettside Internettside
Politikk
Ordfører Bjørn Tømmerdal (H) (2007)

Ålesund sett fra byfjellet Aksla
Ålesund sett fra byfjellet Aksla
Ålesund før bybrannen
Ålesund før bybrannen

Ålesund er et handels- og industrisenter i Møre og Romsdal fylke, det er fylkets største by og det naturlige senteret for et område med rundt 150 000 innbyggere. Kystbyen er en av verdens største eksporthavner for klippfisk, og har en travel fiskerihavn midt i sentrum med salg av fersk fisk og reker. Ålesund huser sammen med Molde fylkets to eliteserielag i fotball AaFK.

Ålesund er internasjonalt kjent for sin særpregede arkitektur i jugendstil/Art nouveau med tårn, spir og fantasifulle ornamenter på husfasadene. Arkitekturen i sentrum av Ålesund er resultatet av den katastrofale bybrannen i 1904 da hele sentrum ble lagt øde. Arkitektene som deltok i gjenoppbygningen, var unge, norske og inspirert av datidens moderne byggestil i tillegg til nasjonale og nasjonalromantiske impulser. Derfor har byen en unik plass i norsk arkitekturhistorie, og er med i et europeisk nettverk for art nouveau [1] sammen med blant annet Glasgow, Nancy, Wien, Barcelona, Brussel og Riga.

26. mars 2008 raste en fjellside ut fra byfjellet Aksla ut og traff en boligblokk. Dette er nærmere beskrevet i en egen artikkel om Ålesund-raset.

Innhold

[rediger] Geografi

Ålesund kommune er omtrent 98 km2 stor. Bare 8 km2 er jordbruksareal. Ålesund ligger ytterst ved fjordsystemene på Sunnmøre. Kystbyen omfatter øyene Hessa (4 km2) i vest, Aspøya (0,5 km2) og Nørvøya (7 km2) i midten og halvdelen av Oksnøya (Ålesunds del 58 km2) i øst. I nord ligger den langstrakte Ellingsøya (22 km2) atskilt fra de førstnevnte øyene ved Ellingsøyfjorden. Det er tunellforbindelse under fjorden fra byens sentrum.

Til Ålesund hører også en rekke små øyer, hvorav de fleste er ubebodde. I nord går kommunegrensen langs Grytefjorden mellom Ellingsøya og fastlandet. Valderhaugfjorden danner grensen mot øykommunen Giske i nordvest og i sør går Hessafjorden/Borgundfjorden mellom Ålesund og Sula.

Øyene er langstrakte i østvest-retningen, ofte med bratte sider mot nord og vest og slakkere sider mot øst. Landskapet er kupert med til dels markerte fjelltopper som Sukkertoppen (316 m.o.h.) på Hessa og utsiktspunktet Aksla (189 m.o.h.) på Nørvøya. Berggrunnen består av gneis.

[rediger] Historie

Ålesund har en rik og levende historie selv om byen først fikk bystatus i 1848. Museumsområdet i gamle Borgundkaupangen fra vikingtiden har gitt utallige funn ved utgravinger, som i dag er en del av utstillingen i Middelaldermuseet til Sunnmøre Museum. Borgund var det første tettstedet på Sunnmøre, og et tyngdepunkt både religiøst, kulturelt og handelsmessig. Stedet syknet hen etter Svartedauden, og først i 1793 fikk det nye bysenteret Ålesund visse handelsrettigheter.

Ålesund ble ladested med cirka 300 innbyggere i 1793, og kjøpstad med cirka 1200 innbyggere i 1848. Den store ekspansjonen fikk byen i andre halvdel av 19. århundre sammen med fiskerinæringens fremvekst på Sunnmøre. Sin nåværende form fikk Ålesund etter den store bybrannen i 1904 (se lenger nede).

Betegnelsen «Lille London» ble under andre verdenskrig brukt på grunn av motstandsarbeidet som foregikk her. Blant annet var byen sentral i flukten til Shetland, Skottland og England.

Sammenslått med Borgund kommune i 1968. Øya Sula ble utskilt som egen kommune i 1977. Ålesund skapte samferdselshistorie med undersjøisk tunnel til Ellingsøy og videre til Valderøy og Vigra ( de to siste i nabokommunen Giske). Med bro til Giske og tunnel til Godøy ble hele området landfast.

[rediger] Bybrannen

Jugendstilsenteret i Ålesund
Jugendstilsenteret i Ålesund

Utdypende artikkel: Bybrannen i Ålesund 1904

Kvart over to om natta den 23. januar 1904 kom det første brannsignalet inn til brannstasjonen på Lihaugen. Brannen herjet utover natta, formiddagen og ettermiddagen før den ga seg.

Brannen startet på Aspøya, i Aalesund Preserving Co.s fabrikk, som lå der Nedre Strandgate 39 ligger i dag. Brannen sluttet like vest for det som i dag kalles Brusdalshagen, det vil si Borgundvegen 39. Det siste og østligste huset som brente, sto der Borgundvegen 37 står i dag. Totalt gikk det med omtrent 850 hus og det var bare rundt 230 hus som stod igjen innenfor bygrensene. Bare én person omkom under brannen.

Rikelig med hjelp kom til Ålesund fra fjernt og nært i Norge og i utlandet. Mye av denne hjelpen ble imidlertid fullstendig overskygget av hjelpen som kom fra Keiser Wilhelm II, da han sendte nordover fire store skip lastet med hjelpemannskaper, mat, medisiner og annet nødvendig utstyr.[2][3]

[rediger] Jugendstil

Jugendstil/Art Nouveau

Gjenoppbyggingen kom i gang for fullt ut på høsten 1904, og allerede tre og et halvt år etterpå – i 1907 – var mesteparten av den utbrente bykjernen gjenreist. Over 300 hus i mur ble oppført og mange av disse med med sterke innslag av tidens moderne stil, art nouveau eller jugendstil.

Dessverre har nesten 20% av byens bygninger i jugendstil smuldret hen, eller bevisst blitt revet som følge av politikernes avgjørelser, primært på 70-tallet. Det har vært kontroversielle rivinger siste 15 årene også, spesielt ved oppføringen av Ålesund Storsenter i 1998 der Ålesund sentrum måtte gjøre et mottrekk mot den enorme kjøpesenterutbyggingen utenfor byen. Men i dag er de fleste likevel enige om at det er til Ålesunds beste og i størst mulig grad bevare helheten i jugendstilen.

Likevel er det for tiden en del debatt rundt vernet av byens sentrum, der utviklingshensyn fort kommer i konflikt med vern. Og dette toppet seg i år når 2 jugendbygninger i relativt dårlig forfatning ble revet på innsiden. Forskjellen fra tidligere rivinger var at man her lot fasaden stå slik at man kunne bygge innsiden om til hotell uten å ødelegge bybildet. Spørsmålet blir da om man verner byen på denne måten, eller gjør den om til en kulisse.

Man håper for tiden at Ålesund vil etterhvert få på plass en byantikvar som kan utarbeide noen kjøreregler som både forkjemperne for vern av byen, og næringslivet kan leve med. Og at man kan både ha en pulserende spennende by samtidig som man verner det unike bymiljøet i Ålesund sentrum for ettertiden.

ICOMOS Norge besluttet i september 2007 at jugendbyen Ålesund er ett av de fem mest truede kulturminnene i Norge.[4] [5] [6]

[rediger] Aalesund fotballklubb

Utdypende artikkel: Aalesunds fotballklubb

Aalesunds fotballklubb ble stiftet 25. juni 1914, og har hjemmebane på Color Line Stadion i Ålesund, åpnet 2005. Publikumsrekorden var i 1962 mot Brann, der det var 12 000 til stede på gamle Aksla Stadion, det var også 9 667 i en seriekamp mot Molde i 2003Kråmyra. I sesongen 2005 mot Ham-Kam på Color Line Stadion var det 10 903 tilstede. Rekorden for flest klubbkamper har foreløpig Eivind Syversen, med hele 514 kamper.

Draktene er oransje trøyer, blå bukser, med oransje strømper, og reservedraktene er blå trøyer, hvite bukser, og blå strømper. Beste cup-prestasjon er semifinale i Norgesmesterskapet i 2002 og beste serieprestasjon er nr. 11 i Tippeligaen 2007.

[rediger] Kirker i Ålesund

[rediger] Kommunikasjoner

[rediger] Veier

Ålesund er tilknyttet Europavei 136, som går fra Dombås og knytter Sunnmøre sammen med E6 og Østlandet. Europavei 39 mellom Bergen og Trondheim går også gjennom byens indre bydeler, og gjør at Ålesund kan regnes som et knutepunkt for vestlandstrafikken. Byen er tilknyttet Ålesund lufthavn og Giske kommune med undersjøiske tuneller.

[rediger] Jernbane

Raumabanen er ikke utbygd til Ålesund. I 1929 ble Raumabanen fullført til Åndalsnes med plan om å videreføres frem til Ålesund. De planene ble aldri fullført. I dag er Åndalsnes stasjon 120 km fra Ålesund den nærmeste jernbanestasjonen, og det går faste busser fra Ålesund til hver togavgang.

[rediger] Fly

Utdypende artikkel: Ålesund lufthavn

Ålesund lufthavn er lokalisert på øya Vigra i Giske kommune utenfor Ålesund. Flyplassen har daglige ruter til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og København, og flere charterruter til utlandet, spesielt til Syden. Ca 700 000 passasjerer i 2006.

To ukentlige rutefly fra Vigra til London (Gatwick lufthavn) etablert i 2007 (SAS). To ukentlige rutefly fra Vigra til Riga (Riga internasjonale lufthavn) etablert i 2008 (AirBaltic).

[rediger] Båt og buss

Bussforbindelsene innad i Ålesund trafikkeres av Nettbuss Møre og har hovedtyngden av bussrutene mellom Ålesund sentrum og Moa som hver har egne bussterminaler som forbinder bussrutene videre mellom bydelene rundt. I tillegg er det gode bussforbindelser til distriktet rundt Ålesund, og videre mot Vestlandet, Trøndelagsfylkene og Østlandet.

[rediger] Nesten først med rutebilkjøring i Norge

Den 17. februar 1902 søkte Andris B. Aase og å opprette en motorvognrute mellom Aalesund og Rødseth i Borgund (Spjelkavik). Men han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av «… de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.» Også flere forsøkte å få tillatelse, men alle forsøk havarerte, enten på grunn av dårlige veier eller strenge pålegg og lover. Blant annet ble det sagt at «…Motorvognen maatte gaa i fast Rute, som skal være tilstrækkeligt bekjendtgjort i Distriktet, og da kan jo særligt nærvøse Dyr og Mennesker holdes borte fra Veien i den korte Tid Automobilen passerer.» [7]. Noen år senere ble det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, startet av Aarø Automobilselskap den 12. mai 1908, mellom Molde og Batnfjordsøra.

[rediger] Norges første rutebilstasjon

Tidlig på 1930-tallet, var det en kamp for rutebileierne om å kapre passasjerer, beholde konsesjonen og mange kjørte piratkjøring uten tillatelse. Det var ikke bare passasjerer som ble fraktet, like gjerne var det stykkgods, matvarer og ansvar for å bringe posten fram. Men også takster og rabatter var ulike. Både sjåfører og passasjerer hadde vanskeligheter med å holde oversikten, fordi hver rutebileier hadde sin kontakt, ofte en forretning, hvor turen gikk fra. Handelsstanden presset fram at virksomheten måtte organiseres ut fra ett sted. Den 22. juni 1931 ble en forening stiftet, som hadde som formål å opprette en rutebilsentral med felles ekspedisjon. Det ble utarbeidet et felles fraktregulativ og den 2. januar 1932 åpnet Norges første rutebilstasjon i Ålesund. Rutebilsentralen, som den ble kalt var lokalisert i et pakkhus på kaia, hvor frakt med både båter, busser og lastebiler kunne samordnes [8].

[rediger] Utdanning

[rediger] Grunnskoler

Grunnskolen i Ålesund består av 15 barneskoler- og 5 ungdomsskoler samt noen private.

[rediger] Videregående skoler

Ålesund har fem offentlige videregående skoler samt en privat med et ganske komplett tilbud av studieretninger.

[rediger] Høyere utdannelse

[rediger] Næringsliv

Det lokale næringslivet er både lokalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt orientert. Ålesund er "bygd" på fiske og fangst. Fortsatt er det maritime svært viktig. Ålesund står sentralt i et svært spennende marint og maritimt område. Regionen er verdensledende innen dette området. Flere av landets største fiskebedrifter og oppdrettsselskaper holder til i byen.

[rediger] Handel

Ålesund er det største handelsområdet mellom Bergen og Trondheim, og trekker handlende fra hele Nordvestlandet. Handelen i kommunen er for det meste lagt til Ålesund sentrum og Moa. Det sistnevnte er et handelsområde i bydelen Spjelkavik ca 10km fra Ålesund sentrum. Det tar ca 10-12 min å kjøre mellom sentrum og Moa.

På Moa finnes det nå ett stort kjøpesenter: Amfi Moa, som ble etablert i 2008 som følge av sammenslåingen av de tre store kjøpesenterene på Moa. Det var Stormoa, Moa syd, og Moa Gaard. Amfi Moa er pr. mars 2008, norges 3. største kjøpesenter målt i omsetning. På hele Moaområdet finnes nærmere 250 butikker på et lite geografisk område. Like ved Moa ligger også Spjelkavik sentrum med et bra utvalg av butikker og servering. I tillegg har man kort avstand til Breivika der det for tiden er stor utbygging av store varehus for møbler, byggevarer og bilforhandlere.

I Ålesund sentrum er det lange tradisjoner for handel. Før var nesten alle butikkene lokalisert på gateplan, mens det i dag er kjøpesenterene som i hovedsak rommer de mest kjente kjedebutikkene. De 2 store kjøpesenterene i Ålesund sentrum er Ålesund storsenter og Kremmergaarden som tilsammen har vel 110 butikker. Totalt regner man med at det i Ålesund sentrum alene er godt over 300 butikker og spisesteder.

Gågate hadde man før i Kongens gate hele året, men det er nå blitt endret til bare å være gågate i sommerhalvåret mellom 1. mai og 1. oktober. Og byens "basar" er Korsatunellen som er en fin og opplyst gangtunell mellom Keiser Wilhelmsgate og St. Olavs Plass der man i perioder har innendørs markeder og utstillinger.

Byens torg er Kiperviktorget der man i sommerhalvåret kan kjøpe grønnsaker, frukt, bær og blomster og mye mer. Salg av fersk fisk finner man langs ved Skansekaia der lokale fiskere selger fisk og reker rett fra båtene.

Første lørdag hver måned er det bylørdag som betyr langåpne butikker, gratis parkering og underholdning i gatene.

[rediger] Servering og uteliv

Byen har et stort utvalg av spiseplasser både for forskjellige smaker og prisklasser. På 1950-tallet ble Ålesund omtalt som "Kafèbyen" pga alle småkneipene som låg tett i tett i bysentrum. I dagens Ålesund sentrum ligger spiseplassene fremdeles tett, og varierer fra kjente kjeder til eksklusive restauranter. Spesielt innenfor fisk har Ålesund mange spennede spisesteder. og det ikke uten grunn at Den Norske Matfestivalen arrangeres i Ålesund hvert år. I tillegg har Ålesund sentrum et stort utvalg av kaféer, kaffebarer, og puber. Utenfor sentrum i bydelene er de fleste spiseplassene lagt til kjøpesentrene på Moa/Spjelkavik, eller i nærheten av sentrene, og består av blant annet flere kjente resturantkjeder.

Utelivet i byen er kjent som både variert, intensivt og urbant. I Ålesund sentrum finner vi også en av Norges tetteste samling av uteplasser, og i forhold til folketallet har Ålesund det 3. største antall skjenkesteder i landet etter Oslo og Tromsø. Utelivet i byen er best på torsdag og lørdager, mens fredager er en mer vanlig pub/konsert/kulturkveld for ålesunderne. Utelivet i Ålesund er også mindre sesongbasert enn i mange andre byer, og kan være nesten like bra på vinteren som på sommeren. Byens beliggenhet gjør at svært mange kommer fra store deler av distriktet rundt Ålesund for å gå på byen. Det går derfor nattbusser til alle nabokommuner, og de indre bydeler hver natt til søndag fra rutebilstasjonen i byen.

[rediger] Media

[rediger] Aviser

Opp igjennom tidene har flere aviser holdt til i Ålesund. I dag er det bare Sunnmørsposten igjen og den kommer ut 6 dager i uken. I tillegg har byen gratisavisen Nytt i uka som kommer ut hver onsdag.

[rediger] TV og radio

NRK Møre og Romsdal har også sitt hovedkontor i Ålesund med både tv-nyheter og radiosendinger. I tillegg sender TvSunnmøre fra Ålesund. Radio Ålesund (tidligere "Skansen Radio") er byens største lokalradio kanal.

[rediger] Bydeler i Ålesund

Ålesund er oppdelt i 7 bydeler på delvis geografiske avgrensinger innenfor Ålesund kommune:

Vanligvis skiller man i Ålesund mellom indre og ytre bydel. Ytre bydel er det som er rundt Ålesund sentrum, mens indre bydel er det som er rundt Spjelkavik og Moa. Ellingsøy blir regnet som en bydel ved siden av resten av byen pga sin beliggenhet.

[rediger] Kjente ålesundere

[rediger] Vennskapsbyer

Ålesunds vennskapsbyer er:

Västerås i Sverige: Vennskapsby siden 1947
Lahti i Finland Vennskapsby siden 1947
Randers i Danmark Vennskapsby siden 1947
AkureyriIsland Vennskapsby siden 1949
Peterhead i Skottland Vennskapsby siden 1967
Borgo a Mozzano Anchiano i Italia Vennskapsby siden 1979
Tacoma i USA Vennskapsby siden 1986
I tillegg har byen et svært godt forhold til: Byen Eu i Normandie i Frankrike.

[rediger] Referanser

  1. ^ Réseau Art Nouveau Network.
  2. ^ Informasjonen om bybrannen er hentet fra www.bybrann.no
  3. ^ Informasjonen, både om historie og byfakta m.v er også sammenstilt med www.alesund.kommune.no
  4. ^ NTB. - Jugendbyen Ålesund et truet kulturminne. VG. Besøkt 5. oktober 2007(2007-10-05 ). «Jugendbyen Ålesund er et av Norges fem mest truede kulturminner, mener ICOMOS Norge.»
  5. ^ Synnøve Åsebø (19. september 2007(2007-09-19 )). Tonning angrer ingenting. Sunnmørsposten. Besøkt 5. oktober 2007(2007-10-05 ). «Sunnmørsposten skriver i dag at Ålesund er nevnt som ett av de fem mest truede kulturminnene i Norge. Avtroppende Ålesund-ordfører Arve Tonning angrer slett ikke på den utviklingen Ålesund har hatt under hans periode.»
  6. ^ Nett-TV > Program > Distrikt > NRK Møre og Romsdal > 18.40 > Møre og R. 04.10.07 18.40 (Intervju med David Aasen Sandved fra Jugendstilsenteret og Eirik T. Bøe fra ICOMOS Norge 8:26/10:52). NRK (4. oktober 2007(2007-10-04 )). Besøkt 5. oktober 2007(2007-10-05 ).
  7. ^ Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930–1965. Norges rutebileieres forbund, avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. (152 sider) Side 37–38.
  8. ^ Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930–1965. Norges rutebileieres forbund, avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. (152 sider) Side 121–124.

[rediger] Kuriosa

  • Ålesund var først ute i Norge med telefon i 1876 etter at to Ålesundere kjøpte hver sin av Alexander G. Bell personlig på verdensutstillinga i Philadelphia samme år.
  • Den norske spillefilmen Det store varpet fra 1960 er spilt inn i Ålesund.
  • Den engelske påskekrimen Malstrøm fra 1985 er spilt inn i Ålesund og omegn.

Flere Ålesundsrekorder

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Category:Ålesund – bilder, video eller lyd


[rediger] Historie

[rediger] Sightseeing

[rediger] Nettaviser

[rediger] Festivaler

Personlige verktøy