Liverpool

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Liverpool

Kart over Liverpool
Vist i England

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
RegionNordvest-England
Adm. grevskapIntet
Seremonielt grevskapMerseyside
StatusBy (city) og enhetlig myndighet
Grunnlagt1207 (Julian)
Adm. senterLiverpool
PostnummerL
Retningsnummer151
Areal111,84 km²
Befolkning583 132 (2018)
Bef.tetthet5 213,98 innb./km²
Høyde o.h.70 meter
ONS-kode00BY
Kart
Liverpool
53°24′27″N 2°59′31″V

Liverpool [ˈlɪvəpuːl] er en by i det vestlige England i Storbritannia. Den ligger ikke så veldig langt ifra grensen til Wales, på nordsiden av fjorden som dannes av elven Mersey.

Byen er en av fem enhetlige myndigheter i Merseyside. Disse danner i praksis et sammenhengende urbant område, med en befolkning på ca. 1,36 millioner, hvorav Liverpool har ca. 440 000 (2002). Innbyggerne kalles Liverpudlians eller Scousers. Deres distinkte dialekt kalles Scouse.

Liverpool er Storbritannias nest største eksporthavn. Den har en god del industri, men er preget av nedleggelser gjennom det 20. århundre.

Blant de mest kjente bysbarn er medlemmene av bandet The Beatles. Liverpool har to store fotballag: Liverpool FC som spiller på Anfield[1]og Everton FC som spiller på Goodison Park.[2]

I 2008 var Liverpool europeisk kulturhovedstad.

Historie[rediger | rediger kilde]

'The Three Graces i Liverpool, september 2004.

I 1190 ble stedsnavnet skrevet ned som Liuerpul, som betyr en pøl med gjørmete vann.[3][4]

Den egentlige grunnleggelsen av byen dateres gjerne til august 1207, da Liverpool fikk charter som havn og ble en valgkrets. Den var først en militærhavn, hvor man utskipet tropper til Irland. Liverpool slott ble bygget på denne tiden; slottet ble fullstendig fjernet i 1726. Byen var liten og ubetydelig i lang tid; i det 16. århundre var det bare omkring 500 innbyggere, og området var underlagt Chester helt til 1650-årene. Under borgerkrigen ble det flere ganger kjempet om byen, blant annet i en 18 dager lang beleiring i 1644.

Etter dette vokste byen sakte, uten noen bemerkelsesverdige hendelser. I 1698 fikk borgerne tillatelse fra parlamentet til å bygge en ny kirke. Dette er et signal om at noe er i ferd med å skje, og man ser at befolkningen begynner å vokse raskt utover det 18. århundre. Dette skyldtes mye at handelen med Vestindia i stor grad gikk gjennom Liverpool. Den første våtdokken i England ble konstruert i Liverpool i 1715. Slavehandelen førte også til rikdom, og byen har en befolkningsgruppe av afrikansk opprinnelse som kan spore sine aner tilbake til denne tiden. På begynnelsen av det 19. århundre gikk omkring 40 % av verdens handel over havnen i Liverpool.

Kart over Liverpool, 1888

I det 19. århundre vokste byen raskt, og flere store bygninger ble reist. Mellom 1801 og 1841 ble byens innbyggertall mer enn tredoblet. Etter sultkatastrofen i Irland i 1845 emigrerte rundt 500 000 irer til Liverpool, hvorav over 100 000 ble, noe som har gitt Liverpool en av Englands største katolske minoriteter. Også senere har Liverpool vært et yndet mål for irer som har ønsket å bosette seg i England. Byen fikk status som city i 1880.

I den første halvdelen av det 20. århundre fortsatte byen å ekspandere. Det kom mange innvandrere fra andre europeiske land. Mange walisere flyttet også til Liverpool i denne perioden; så mange at byen noen ganger ble kalt «hovedstaden i Nord-Wales». Den nasjonale Eisteddfod, den viktigste walisiske kulturmønstringen, ble holdt i Liverpool i 1884, 1900 og 1929. I 1930 kom byen opp i en befolkning på 850 000.

Under andre verdenskrig var det 80 luftangrep mot Merseyside. Den verste perioden var i mai 1941, da det var jevnlige angrep på havnen i Liverpool i nesten en uke. Omkring 2 500 ble drept, og omkring halvparten av hjemmene i byområdet ble skadet; 11 000 hjem ble helt ødelagt.

Sammensatt panoramabilde av skader etter bombingen, «Liverpool Blitz», under andre verdenskrig.

Etter krigen fulgte en stor gjenoppbyggingsperiode. Dette omfattet nye boligområder, og Seaforth Dock, det største havneprosjektet i Storbritannia. Men fra 1950-årene hadde byen lidd under nedleggelser i industrien, og i 1985 hadde befolkningstallet falt ned til 460 000.

Historisk var Liverpool en del av grevskapet Lancashire, men byen ble selvstyrt i 1888. I 1974 ble grevskapet Merseyside opprettet. Dette ble i sin tur oppløst som administrativ enhet i 1986. En viktig årsak til opprettelsen av fem enhetlige myndigheter i stedet for det administrative grevskapet var at Militants, en fraksjon innen Labour Party hadde tatt politisk kontroll over flere områder; ved å legge om styresettet kunne man endre på dette.

I 1989 ble 96 Liverpool-fans drept eller alvorlig skadet under Hillsborough-tragedien under en fotballkamp i Sheffield. Tragedien førte til endringer på tribunene britiske fotballbaner, for å unngå gjentagelser. I 1993 var byen igjen i sjokk etter at to ti år gamle gutter, Jon Venables og Robert Thompson, drepte to år gamle James Bulger.

Katedraler[rediger | rediger kilde]

Liverpool Metropolitan Cathedral
Liverpool Anglican Cathedral

Byen er kjent for å ha to katedraler. Den anglikanske, Liverpool Anglican Cathedral, er Storbritannias største kirke, og ble bygget mellom 1904 og 1978. Den katolske stod ferdig i 1967, og heter Liverpool Metropolitan Cathedral. Begge ble forsinket på grunn av verdenskrigene, og arkitekten til den anglikanske katedralen, Giles Gilbert Scott, døde før den ble fullført. Liverpool Metropolitan Cathedral var planlagt å være større enn den anglikanske, men færre ressurser betydde at kun basen ble bygd før planene måtte endres. Katedralene står i motsatte ender av den samme gaten, Hope Street.

Mathew Street[rediger | rediger kilde]

Statue av John Lennon utenfor The Cavern Club.

I sentrum av byen ligger gaten Mathew Street, med The Cavern Club, hvor The Beatles opptrådte i tidlige år.[5]

Liverpool International Music Festival, tidligere The Mathew Street Festival, arrangeres i byen hver høst.[6] Under festivalen, som er utendørs, spiller mange band gratis. Konsertene foregår både i Mathew Street og ellers i byen.

Liverpool Pier Head[rediger | rediger kilde]

Liverpool Pier Head
Krigsminnesmerke utenfor The Cunard Building

Liverpools mest kjente landemerke er The Pier Head, eller Liverpool Waterfront, som det også kalles. Dette er de tre kjente bygningene The Liver Building, The Cunard Building og The Port of Liverpool Building.

Det var fra en terminal i dette området, kalt The Prince's Landing Stage, at Amerika-båtene til The Cunard Line og The White Star Line gikk fra. The White Star Line, som blant annet hadde skipet RMS «Titanic», ble senere tatt over av The Cunard Line. The Cunard Line skiftet da, i 1934, navn til The Cunard White Star Line, men skiftet senere navn tilbake igjen til The Cunard Line.

Utendørs kunst[rediger | rediger kilde]

The Super Lamb Banana
Modell av tegnefilmens gule undervannsbåt på John Lennon Airport i Liverpool.
Eleanor Rigby
Installasjon til minne om byens store sønner, The Fab Four.

Det er mange utendørs kunstverk i Liverpool. Blant disse «Lambana», eller «The Super Lamb Banana», som det egentlig heter. Dette utendørs kunstverket har stått på flere forskjellige steder på Merseyside, men står nå i Tithebarn Street i Liverpool sentrum.

I Moorfields, ovenfor inngangen til Merseyrail lokaltogstasjonen med samme navn, er kunstverket «Turning the Place Over» fra 2007. Dette kunstverket er laget av skulptøren Richard Wilson og består av et ovalt utsnitt, med en diameter på åtte meter, av fasaden på en bygning. Kunstverket er konstruert slik at fasadeutsnittet roterer sånn at man får se vekselvis innsiden og utsiden av fasaden.

John Lennon Airport står det en gul undervannsbåt som i Beatles-sangen «Yellow Submarine». Fra Beatles-sangen «Eleanor Rigby» kan man finne en statue på benk i Stanley Street, som ligger i enden av Matthew Street.

Aviser[rediger | rediger kilde]

Liverpool har to aviser; Liverpool Daily Post, som er en morgenavis og Liverpool Echo, som er en kveldsavis. De to avisene er søsteraviser; de holder til i samme bygg og de eies begge av avisgruppen Trinity Mirror pls. Trinity Mirror pls er den største britiske avisgruppen og det er også de som står bak den kjente avisen The Daily Mirror.

Gratisavisen Metro har også en egen Liverpool-utgave.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Liverpool FC — Anfield». www.liverpoolfc.com (engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  2. ^ «History Of Goodison Park». www.evertonfc.com (engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  3. ^ The Oxford names companion. Oxford: Oxford University Press. 2002. ISBN 0-19-860561-7. OCLC 59464437. 
  4. ^ «liverpool | Etymology, origin and meaning of the name liverpool by etymonline». www.etymonline.com (engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  5. ^ «1950s - Cavern Club» (engelsk). Besøkt 6. august 2016. 
  6. ^ «LIMF 2016 welcomes more than 300 incredible artists to Liverpool during its 5 day music event». www.limfestival.com. Besøkt 6. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]