Kino
Kino er et lokale for filmframvisning. Som oftest er det et inngangsparti med en billettluke, et maskinrom med kinomaskiner (prosjektører) og en sal med et lerret og sitteplasser for publikum. I 2004 var det 245 kinoer i Norge, hvorav 161 ble drevet av kommuner.
Ordet kino er en forkortelse av «kinematograf», en norsk form av det franske Cinématographe (dannet av gresk kineo, det vil si «bevege», og grafein, «skrive, tegne»), navnet på brødrene Lumières filmframviser fra 1894 som viste «levende bilder».
Innhold |
Digital kino [rediger]
De nåværende filmrullene erstattes etter hvert med digitale filer som rommer bilder med forbedret kvalitet. Distribusjonen kan derfor skje mye raskere.
Film & Kino finansierte først et prøveprosjekt. I 2009 begynner fase to, der målet er at alle kinoene i landet skal være fulldigitalisert i 2011.
I Sverige blir sceneforestillinger jevnlig sendt til digitaliserte Folkets Hus-kinoer.
Tromsø er pionérkommunen i Norge for simultanoverføring av scenekunst. Siden høsten 2007 er det vist åtte operaer. Operaer har også blitt vist i Alta, Kristiansand, Fredrikstad, Bergen og Gimle kino i Oslo.
Historikk [rediger]
Brødrene Lumières enkle filmforestillinger i Paris begynte 28. desember 1895 og blir regnet som verdens første kinovisninger. I Norge ble det vist film på Circus Varieté i Oslo allerede 6. april 1896.
Se også [rediger]
- Film – filmbyrå
- Kommunenes Filmcentral – Bygdekino – Bransjeorganisasjonen Film & kino – Norsk filmklubbforbund
- Drive in-kino
- Filmweb
- Norsk filminstitutt – Oslo Kino – Colosseum kino i Oslo – Trondheim Kino – Fokus Kino i Tromsø – Verdensteatret i Tromsø – Munken kino i Larvik – Voss Kino
- Brødrene Lumière
Eksterne lenker [rediger]
- Bransjeorganisasjonen Film & kino
- Filmer på norske kinoer m.m.
- Kulturo.no – omtaler av kinofilmer
- Norsk kinodrift omtalt i Pax leksikon fra 1976-1983
- Statistikk over norsk kinobesøk 1999-2005
| Commons: Kategori:Kino – bilder, video eller lyd |