Bryggen i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UNESCOs verdensarv
Bryggen
Bryggen
Land Norge Norge
Sted Bergen, Hordaland
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979. Referansenr. 59.
Kriterium KULTUR (IV)
Se også Verdensarvsteder i Norden
Eksterne lenker
Ordet «Bryggen» henviser hit, se også substantivet brygge

Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Fra 1360 til 1754 var Tyskebryggen sete for Det tyske kontor og det sentrale knutepunktet for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge. Hansa-kompaniet var også Nordens første handelskompani. Bryggen består av ca. 13 mål med 61 fredede bygninger,[1] og befinner seg på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Bryggen er den tredje mest besøkte turistattraksjonen i Norge.[2]

Navn[rediger | rediger kilde]

Tilbake i sagatiden finner en belegg for navnet Bryggen eller Bryggene. Sent i middelalderen, i forbindelse med at bryggen oppstod som et hanseatisk handelssted, dukker navneformen Tyskebryggen opp, på samme måte som Mariakirken ble omtalt som «Tyskekirken» fordi det ble holdt gudstjenester på tysk der frem til 1868.[3] På 1600- og 1700-tallet var også den folkelige navneformen Garpebryggen vanlig. På norrønt betydde «garp» en kjernekar, men brukt om de tyske kjøpmennene kan betegnelsen ha vært ironisk ment.[4] Senere ble formen Tyskebryggen enerådende. 25. mai 1945 vedtok Bergen bystyre at navnet fremover skulle være Bryggen.[5] Navnebruken har vært kilde til strid, og flere har argumentert med at Tyskebryggen er mest historisk korrekt, og ønsket av bystyret skal reversere navnevedtaket.[6] Lasse Bjørkhaug, direktør i Stiftelsen Bryggen, har uttalt at han har merket seg at «stadig flere nå bruker navnet Tyskebryggen igjen».[5] I 2011 fremmet Venstre forslag i bystyret om at det offisielle kommunale navnet skulle endres til Tyskebryggen.[7] Hans-Carl Tveit fra Venstre begrunnet det med at «dette handler om å ta historien tilbake. I 2016 skal Bergen være vertskap for Hansadagene, og det hadde vært flott å få tilbake det gamle navnet før det». Forslaget fikk imidlertid bare støtte fra Venstre og den uavhengige representanten Siv Gørbitz.[8]

Strøket Bryggen[rediger | rediger kilde]

Strøket grenser mot Bergenhus i nord og langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen i sør, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront på østsiden av Vågen. Området nord for de historiske handelsgårdene heter Dreggen. Her ligger Bradbenken som er basen for skoleskipet Statsraad Lehmkuhl, og Dreggsallmenningen med Mariakirken fra 1100-tallet, Bryggens Museum og Gustav Vigelands statue av Snorre Sturlason. I området ligger det også gamle trehusklynger og mer moderne bygårder med hoteller og næringsbygg, samt friidrettshallen Vikinghallen. Sørover fra Dreggsallmenningen ligger de gamle hanseatiske handelsgårdene i tre og Schøtstuene, og sør for Nikolaikirkeallmenningen bygårder i mur i samme stil. Lengst i sør ligger Hanseatisk museum og Kjøttbasaren. Det lokale buekorpset heter Dræggens Buekorps. Fra Bryggen går Beffen i skytteltrafikk over Vågen til MunkebryggenStrandsiden.

Strøket omfattes av grunnkretsene Dreggen, Bryggen og Vetrlidsalmenningen som hadde til sammen 1 164 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,16 km², men dette inkluderer mindre områder tilhørende strøkene Stølen og Fjellet øst for Øvregaten og Lille Øvregaten, og mindre områder tilhørende strøket Vågsbunnen sør for Vetrlidsalmenningen.

Handelsgårdene på Bryggen[rediger | rediger kilde]

Johan Joachim Reichborns «Prospect av Handels Contoiret udi Bergen», 1768
Bryggen 1866
Bryggen etter eksplosjonen på Vågen 1944

Bryggen ble anlagt rundt 1070, og var fra 1360 til 1754 sete for Det tyske kontor i byen og det sentrale knutepunktet for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge. Hansa-kompaniet var forøvrig også Nordens første handelskompani.

Frem til 1901 utgjorde hele området mellom Dreggsallmenningen i nord og Kjøttbasaren i sør en sammenhengende rekke handelsgårder i tre som var gjenreist etter bybrannen i 1702. Handelsgårdene sør for Nikolaikirkeallmenningen ble da revet og erstattet med bygårder i mur i samme stil, tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland, med unntak av den sørligste gården som i dag er bevart som Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, som også omfatter de gamle Schøtstuene som ble gjenreist i 193738 med delvis originale og delvis rekonstruerte deler, i området sør for Mariakirken. En storbrann 4. juli 1955 ødela den nordlige halvparten av de gjenværende gamle handelsgårdene i tre. Fasadene av den nedbrente delen ble gjenreist som kopier i 1980, og utgjør en del av hotellet som ligger på dette området. På branntomten ligger også Bryggens Museum med rester fra de eldste tider avdekket etter arkeologiske utgravninger på stedet. De arkeologiske utgravningene på Bryggen tilførte forskningen et enormt kildemateriale.

De gjenværende historiske bygningene fra 1702 mellom dem som ble erstattet med bygårder i mur i 1901 og dem som ble gjenreist som kopier i 1980, fikk kledning på 1800-tallet og utgjør gårdrekker som har følgende navn, regnet fra syd: Søndre og nordre Holmedalsgård, Bellgården, Hjortegården (Jacobsfjorden), Svensgården (dobbelgård), Enhjørningen, søndre og nordre Bredsgård og Bugården. Alle bygningene på Bryggen i Bergen er i privat eie. Stiftelsen Bryggen (etablert i 1962) eier 35 bygninger, og er således største gårdeier. Stiftelsen Bryggen er en dedikert organisasjon som arbeider for bevaringen av verdensarven, og har en stab av tømrere med spesialkompetanse på tradisjonshåndverk.

Over inngangen til Svensgården henger et utskåret hode med tre ansikter i treverk, en kopi av en original i marmor.[9] Konservator Jan Hendrich Lexow har i årbok for Stavanger museum i 1957 argumentert for at originalen var en gave til kong Håkon Håkonsson fra den tysk-romerske keiseren Fredrik 2. Lexow mente at hodet var lagd av en billedhogger i Sør-Italia som et symbol på den treenige Gud. Fredrik 2. holdt hoff i Palermo. Han og kong Håkon utvekslet gaver, og Lexow mente at hodet nettopp kan ha vært en slik gave fra perioden 1230-40. Videre antok han at hodet fikk en sentral plass i Store Kristkirke, som lå nord for Håkonshallen og var kroningskirke. Da Store Kristkirke blev revet på ordre fra Eske Bille i 1531, mente Lexow at hanseatene tok vare på hodet og tok det i bruk som merke for Svensgården, som på den tiden ble gjenoppbygd etter en brann. Slik markering av gårdene var viktig på et tidspunkt hvor mange verken kunne lese eller skrive. Hodet på Svensgården har få paralleller i européisk kunst, og utformingen af neser, munn og skjegg peker etter Lexows mening mot antikken, da det kristne gudsbildet ennå ble påvirket av portretter av Zevs.[10]

Krigens ødeleggelser[rediger | rediger kilde]

Gjennom historien har Bergen gjennomlevd mange branner, siden bygningsmassen stort sett bestod av tre. Eksplosjonsulykken 20. april 1944 satte fart i planene om å rive Bryggen, og Terboven fikk støtte hos alle fagfolk i Bergen kommune i sitt ønske om å jevne området med jorden.[11] Sett med Terbovens øyne var det labyrintiske systemet av gårder ideelt for å skjule motstandsfolk, slik som Theta-gruppen og radiosenderen deres.[12] Sterke krefter i lokalbefolkningen lyktes likevel i å skaffe seg støtte, ikke minst fra professor Hermann Phleps[13] fra Den tekniske høyskolen i Danzig (Gdańsk), som foretok en grundig befaring av de raserte bygningene,[14] og konkluderte med at «det tyske kvartalet» kunne reddes med enkle midler. Den virkelige redningen ble kriseproduktet «Domus-plater», som ble gjennomvåte i regnvær, og lett gikk i stykker. Men de gjorde likevel nytten, ettersom de dekket 8.000 kvadratmeter takflate midlertidig. De raserte takene var for øvrig ikke det eneste problemet. Eksplosjonen hadde også løftet Bryggen til værs, og latt den falle ned igjen på underlaget, slik at man måtte ta i bruk donkraft for å få husene noenlunde i vinkel igjen. Men sikringen var utført, ikke minst til glede for arkitekt Halvor Vreim fra Riksantikvaren, som allerede hadde avskrevet Bryggen.[11]

Bevaring[rediger | rediger kilde]

Oppføring på UNESCOs verdensarvliste[rediger | rediger kilde]

Bryggen i Bergen ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1979 i henhold til kulturelt kriterium III, som viser til et sted som «bærer et enestående, eller i det minste sjeldent, vitnesbyrd om en kulturell tradisjon eller om en levende eller utdødd sivilisasjon». I denne forbindelsen trekker UNESCO fram at Bryggen bærer vitnesbyrd om sosial organisering og illustrerer hvordan de hanseatiske kjøpmennene på 1300-tallet utnyttet plassen i sin del av byen, samt at den er en type nordlig «fondaco» som ikke fins noe annet sted i verden, hvor bygningene har forblitt en del av bylandskapet og bevarer minnet om en av de eldste handelspostene i Nord-Europa.[15]

Stiftelsen Bryggen[rediger | rediger kilde]

I 1962 ble «Bryggens venner» og «Stiftelsen Bryggen» dannet. Stiftelsen Bryggen eier i dag 35 av de 61 bygningene som inngår i verdensarven. Stiftelsen har som formål å bevare Bryggen i samråd med antikvariske myndigheter. Stiftelsen driver sikring, vedlikehold og restaureringsarbeid, samt utleie av lokaler.

Andre bygninger i strøket[rediger | rediger kilde]

Gater i strøket[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helle, K. m.fl.; Bryggen: hanseatenes kontor i Bergen i Det Hanseatiske museums skrifter; 23 Bergen 1981
  • Herteig, Asbjørn.E.; Bryggen i Bergen Bergen 1961
  • Koren-Wiberg, C.; Det tyske Kontor i Bergen: Tegninger med Beskrivelse i Det Hanseatiske museums skrifter; 1 Bergen 1891
  • Koren-Wiberg, C.; Bidrag til Bergens kulturhistorie i Det Hanseatiske museums skrifter ; 2 Bergen 1908
  • Koren-Wiberg, C.; Bergensk kulturhistorie i Hanseatisk museums skrifter ; 3 Bergen 1921
  • Lorentzen, Bernt; Gård og grunn i Bergen i middelalderen i Det Hanseatiske Museums skrifter ; 16 Bergen 1952
  • Trebbi, M.; Bryggen i Bergen Oslo 1997 (ARFO) ISBN 82-91399-04-2
  • Burkhardt, Mike; Policy. Business. Privacy – contacts made by the merchants of the Hanse Kontor in Bergen in the Late Middle Ages, in: Brand Hanno (Hg.), Trade, Diplomacy and Cultural Exchange. Continuity and Change in the North Sea area and the Baltic c. 1350-1750, Hilversum 2005, S. 136-151.
  • Burkhardt, Mike; Das Hansekontor in Bergen im Spätmittelalter – Organisation und Struktur, in: Hansische Geschichtsblätter 124 (2006), S. 22-71.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

UNESCOs verdensarv
Flag of UNESCO.svg Innskrevet ved UNESCOs 3. sesjon i 1979 som det 59. verdensarvsted
Ekstern UNESCO: Bryggen
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bryggen – bilder, video eller lyd