Finse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°36′10,048″N 7°30′8,2404″Ø

Finse om sommeren
Finse stasjon desember 2007.

Finse er et sted som ligger i Ulvik kommune i Hordaland. Her ligger også Finse stasjon, som er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.

Det første huset på Finse ble bygget i 1901 i forbindelse med byggingen av Bergensbanen som startet driften i 1909. Det første hotellet åpnet i 1903, og Finse ble et populært sted for Europas rikeste på grunn av sine gode kommunikasjoner og spesielle beliggenhet. Norges første innendørs ishall åpnet på Finse i 1914, Sonja Henie og Oscar Mathisen brukte denne hallen som treningshall.[1]

Finse hadde sine virkelige gullaldre før 1. verdenskrig, i 1920- og 30-årene og etter 2. verdenskrig til rundt 1960. På 1960- og 1970-tallet gikk turiststrømmen tilbake, samtidig som NSB reduserte bemanningen. Ved elektrifiseringen i 1964 ble alle vokterboliger øst og vest for Finse nedlagt, men Finse var sentrum for snøryddingen fram til 1996. De fleste av de fastboende var ansatte i NSB og familiene deres. På det meste var det over 200 fastboende på Finse, lokalsamfunnet hadde fram til slutten av 1980-tallet egen skole og butikk.

På Finse ligger også Rallarmuseet. I 1979, da George Lucas lagde den andre filmen og femte episoden om Star Wars, ble Finse brukt som sted for en kampscene der opprørsalliansen blir angrepet på sitt hemmelige tilholdssted på planeten Hoth, og Finse ble spesifikt valgt pga. stedets passende snølandskap som var ideelt for scenen.

I dag er det kun noen få fastboende igjen, de fleste knyttet til hotellvirksomheten. På Finse finnes også Finse alpine forskningsstasjon, som drives i samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Stasjonen er hyppig besøkt gjennom året, i hovedsak av biologi- og geologistudenter ved universitetene, men også fra andre som ikke er direkte tilknyttet. Stasjonen huser fagrom som laboratorium, bibliotek, arbeidsrom, akvariumfasiliteter, samt bofasiliteter som soverom, bad og badstu.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jan Helge Østlund (2009). Bergensbanen mellom øst og vest i 100 år. Oslo. s. 115. ISBN 9788203237447. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]