Magdalene Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magdalene Thoresen fotografert av Ludvig Grundtvig (1836–1901), Det Kongelige Bibliotek

Anna Magdalene Thoresen (født 3. juni 1819 i Fredericia i Danmark, død 28. mars 1903) var en dansk-norsk forfatterinne. Gjennom ekteskap med den 17 år eldre Hans Conrad Thoresen ble hun stemor til Suzannah Ibsen, som var gift med Henrik Ibsen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Thoresen var politisk engasjert og støttet parlamentarismen og oppløsning av unionen. I følge Hareide var hun ikke typisk kvinnesakskvinne men «forskjellsfeminist», hun mente at kvinner ikke ble respektert i ekteskapet og var kritisk til at forfattere ble vurderet etter kjønn og ikke prestasjon.[1] Hun skrev anonymt for teateret, noe som var ukonvensjonelt for en prestekone på den tiden. Astrid Sæther tror Thoresen hadde stor påvirkninge på stedatteren Suzannah Ibsen.[2]

Barndom og ungdom[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av frakteskipperen Thomas Nielsen Krag (død 1846) og Anne Kirstine Pederssen. Siden foreldrene hadde dårlig råd, vokste hun opp hos farmoren, men etter dennes død da Magdalene var ca. 14 år gammel, levde hun de neste seks årene hos foreldrene. I barndomsårene likte hun best å lese, og skrev også egne vers. 20 år gammel fikk hun understøttelse til å utdanne seg som lærerinne i København, og i 1842 reiste hun til Norge for å være huslærerinne for prost Hans Conrad Thoresens barn på HerøySunnmøre. Foruten Thoresens barn fra et tidligere ekteskap, fikk de fire barn.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Året etter ble hun gift med Thoresen, og fulgte med ham til Bergen. Han sørget for at hun kunne fortsette sin kunstneriske utvikling; i 1853 reiste hun til København, hvor hun møtte Johan Ludvig Heiberg, og videre til Tyskland, Brussel, Paris og London. I Bergen hørte menn som biskop Neumann, Lyder Sagen, Holmboe og Henrik Ibsen til hennes omgangskrets. I årene 1844 til 1861 var Thoresen-huset i Bergen et kulturelt sentrum. Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856 og Ibsen ble gift med Suzannah to år etter, tre dager etter Hans Conrads begravelse.[3]

I 1850-årene var hun midt oppe i den nasjonale bevegelsen i Bergen. Hun var med på å grunnlegge Det norske Theater i 1850, hun skrev teaterkritikk for Bergenske Blade og hun skrev anonyme skuespill til teatret. Fire av dem ble oppført. Hun kom til å stå både Ibsen og Bjørnson nær; Ibsen ble gift med stedatteren hennes Suzannah. Bjørnson hjalp henne med å bringe sine første dikt ut for offentligheten. Som forfatterinne skriver hun i den norsk-romantiske stil, som Bjørnson i hans bondefortellinger. Thoresen og Bjørnson skal ha vært tiltrukket av hverandre og hun ble svært skuffet da Bjørnson ble forlovet med Karoline Reimers. Novellen Min Bedstemoders Fortælling skildrer forholdet mellom en enke i 30-årene og en yngre mann, Bjørnson følte seg utlevert og brøt med henne.[3]

Senere år[rediger | rediger kilde]

Magdalene Thoresen fotografert av Harald Paetz (1837–1895), Det Kongelige Bibliotek

Hennes mann døde i 1858 da hun selv var bare 38 år, og hun bodde deretter noen år som enke i Bergen, før hun flyttet til København. I 1860-årene bodde hun en tid i Christiania, før hun igjen flyttet tilbake til København. I 1871 gjorde hun en reise på Sunnmøre, og oppholdt seg 188485 i Finnmark. Hun er begravet på Assistens Kirkegård i København.

Magdalene Thoresens gravminne med portrettmedaljong på Assistens Kirkegård i København.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev i et dikt til henne på eldre dager at all hennes lidenskap, strid og lidelse var blitt til visdom og hjertevarme.[1]

Verker[rediger | rediger kilde]

Ibsens tid ved Det norske Theater i Bergen fikk Thoresen anonymt oppført Et Vidne (1852), enakteren Kongedatterens Bøn (1853) og vaudevillen Hr. Money (1855). Disse var ingen stor suksess og ble ikke utgitt i trykt form.[3]

Det litterære gjennombruddet kom med Signes Historie (1864), en folkelivsskildring fra Vestlandet, boken ble raskt oversatt til flere språk. Den største suksessen var Billeder fra Midnatsolens Land (1884 og 1886) om finnmarkingenes kamp for tilværelsen.[1]

  • «En Aften i Bergen» i Illustreret Nyhedsbald (anon.) (1858)
  • Digte af en Dame, udgivne ved Bjørnstjerne Bjørnson. (anon.) (1860)
  • Fortællinger (1863)
  • Studenten (1863)
  • Signes Historie (1864)
  • Solen i Siljedalen (1868)
  • Billeder fra Vestkysten af Norge (1872)
  • Nyere fortællinger (1873)
  • Livsbilleder (1877)
  • Herluf Nordal. En Fortælling fra det forrige Aarhundrede. (1879)
  • Billeder fra Midnatsolens Land. I (1884)
  • Billeder fra Midnatssolens Land. II (1886)
  • Digte (1887)
  • Mindre Fortællinger (1891)
  • Elvedrag og andre Fortællinger (1893)
  • Livsluft. Fortællinger (1895)
  • Udenom Afgrunden. Fortællinger (1897)
  • Skjæbner og Viljer Fortællinger (1899)

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • Et rigt Parti (1870)
  • Inden døre (1877)
  • Kristoffer Valkendorf og hanseaterne (1878)
  • En opadgaaende sol (1881)
  • En Udflytning (1897)

Fire utrykte skuespill, anonyme, oppført i Bergen[rediger | rediger kilde]

  • Et Vidne (1852)
  • Kongedatterens Bøn (1853)
  • Hr. Money (1855)
  • Lys og Skygge (1859)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Hareide, Jorunn: «Magdalena Thoresen. Kva ville ho med livet?» Dag og Tid 4. oktober 2013.
  2. ^ Kona til Ibsen påverka Ibsens drama, Appollon, 1. oktober 2007.
  3. ^ a b c http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml lest på nett 9.februar 2013.