Tallinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°26′N 24°45′Ø

Tallinn

Flagg

Våpen

Kart over Tallinn

59°26′N 24°45′Ø
Land Estland Estland
Fylke Harju
Status Bykommune
Ordfører Edgar Savisaar
Tidssone EET/EEST
Areal 159,2 km²
Befolkning 430 007 (2013)
Bef.tetthet 2701.05 innb./km²

Tallinn sett fra sjøen

Tallinn (til 1918: Reval) er hovedstaden og den største havnebyen i Estland. Byen har 401 996 innbyggere (1. mars 2008) og ligger helt nord på den baltiske halvøy, 80 km sør for Helsingfors. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Byen ble erobret av svenskene under Livlandskrigen i 1561 og var under svensk kontroll til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum til Russland i 1710 under den store nordiske krig. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1919 frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991. Byen har norsk ambassade.

Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I 2011 var Tallinn europeisk kulturhovedstad.[1]

Panorama fra Tallinn

Bakgrunn for navnet (etymologi)[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn for navnet «Tallinn(a)» kommer med sikkerhet fra estisk språk, men ordets opprinnelige mening er omdiskutert. Den mest brukte forklaringen er at ordet stammer fra Taani-linn(a), som på estisk betyr Danskebyen. Men ordet kan også komme av tali-linna (Vinterbyen) eller talu-linna (Husbyen).

Endelsen -linna (-burgtysk og -gradslavisk) betydde opprinnelig borg, men er i dag brukt som endelse på bynavn.

Tallinna erstattet det tidligere offisielle tyske navnet Reval i 1918, da Estland oppnådde selvstendighet fra Russland. I begynnelsen av 1920-årene ble byens navn endret fra Tallinna til Tallinn.

Historiske navn[rediger | rediger kilde]

Det tyske og svenske navnet Reval (Latin: Revalia, gammelsvensk: Räffle) oppstod på 1200-tallet, avledet av det estiske fylkesnavnet Rävala. Andre kjente historiske navn på Tallinn er Lindanise (se slaget ved Lyndanisse), Lyndanisse på dansk, Lindanäs på svensk, Kesoniemi på finsk og Kolyvan (Колывань) og Ledenets på gammelt østslavisk.

Legenden bak navnet Reval[rediger | rediger kilde]

Et av mange forsvarstårn i Tallinns bymur

Ett av forsvarstårnene i bymuren som går rundt Tallinns gamleby heter Kiek in de Kök (Lavtysk for En titt inn på kjøkkenet). På veggen til dette tårnet er det en skulptur som skildrer en hjortejakt på Toompea (Domberg), og ifølge legenden var det denne hjortejakten som ga Reval sitt navn.

Den danske kong Valdemar II var på hjortejakt på Toompea, hvor han fikk øye på en kronhjort. Kongen likte dyret og beordret at det skulle fanges levende. Uheldigvis for kongen stakk hjorten av og ramlet ned fra en klippe og brakk nakken. På tysk betyr Reh-fall Hjortefall. Navnet Reval er ifølge legenden avledet av Reh-fall.

Hjortefall-teorien bestrides av mange historikere, som mener Revel kommer fra det gamle estiske fylket Revalia. I tillegg er navnet Reval belagt i flere skriftlige kilder fra før den danske kongens første besøk i Estland i 1219.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sørkysten av Finskebukta antas å ha blitt befolket av stammer som snakket Østersjøfinsk omkring 2. årtusen f.Kr.

I 1154 var Tallinn angitt på et verdenskart som ble tegnet av den arabiske kartografen al-Idrisi på oppdrag fra kong Roger II av Sicilia.

Slaget ved Lyndanisse og påfølgende dansk styre[rediger | rediger kilde]

Dannebrog faller ned fra himmelen under slaget ved Lyndanisse. Maleri av Christian August Lorentzen, 1809.
Tallinns store våpenskjold, som stammer fra Valdemar II

Som en viktig havn for handel mellom Russland og Skandinavia ble Tallinn sentral i ekspansjonsplanene til Den tyske orden og Danmark under De nordlige korstogene i begynnelsen av 1200-tallet, hvor kristendommen ble påtvunget lokalbefolkningen.

Etter å ha samlet en meget stor hær dro kong Valdemar II av Danmark mot Estland med 1 500 langskip i et korstog mot det danskene så på som de hedenske estlenderne. Flåten nådde Estlands nordlige provins Revele i begynnelsen av juni 1219. Med i flåten var, utover kongen, erkebiskop Anders Sunesen og biskop Theoderik av Estland. I hæren var også flere av kongens vasaller, tyskere under grev Albert og sorbere under Vitslav I av Rügen.

Korsfarerne slo seg ned ved Lyndanisse (dagens Tallinn) og begynte å oppføre en borg, Castrum danorum, «danskeborgen», som senere på estisk ble til Tallinn. Under byggingen av borgen kom flere estiske forhandlere på besøk for å trekke ut tiden, mens de selv samlet sin hær.

Kvelden 15. juni 1219 angrep esterne danskene og deres allierte fra fem kanter i det som i dag er kjent som slaget ved Lyndanisse. Biskop Theoderik ble drept av esterne, som trodde de hadde drept kongen. Alt tydet på et katastrofalt nederlag for korsfarerne. Imidlertid ble ikke sorberne oppdaget av den estiske angrepsstyrken. Vitslav gjennomførte et hurtig motangrep som stanset den estiske fremrykningen. Dette ga de øvrige korsfarerne tid til å samle seg og omgruppere, hvor de etterpå i fellesskap klarte å drive den estiske hær på flukt. Tallinn og store deler av dagens Estland ble etter dette underlagt Danmark.

Ifølge sagnet knelte erkebiskop Anders Sunesen i bønn på en bakketopp under slaget. Når han rakte armene mot himmelen, rykket danskene frem, når armene ble senket på grunn av tretthet, trakk de seg tilbake. Hjelpere kom til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Da kampen var på sitt mest intense sendte Gud hjelp. Tegnet var et rødt flagg med et hvitt kors som falt ned fra himmelen. Dette oppmuntret de danske soldatene ytterligere og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at det korsflagget som ga danskene seieren, heretter skulle være det danske flagget, i dag kjent som Dannebrog.

På 1200-tallet tillot den danske kongen at bystyret i Reval (som byen den gang het) å benytte hans personlige våpenskjold, tre blå løver med kroner på gyllen bakgrunn.

Hansaforbundet og tysk dominans[rediger | rediger kilde]

I byen ble det stort sett snakket tysk, og tysk var det offisielle språket, men estisk kultur ble tatt vare på fortrinnsvis av bønder utenfor bymurene. Fra 1285 var byen medlem av Hansaforbundet, en handelsorganisasjon med utspring i den tyske byen Lübeck på 1200-tallet.

I 1343 var det et opprør mot kirken, og danskene solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske orden. Dette innledet en langvarig tysk dominans.

Etter den Livlandskrigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerte Tallinn for Sverige i 1561. Byen forble svensk i nærmere 200 år. Den svenske perioden omtales av estlendere som «den gode, gamle svensketiden».

Den store nordiske krig[rediger | rediger kilde]

Peter I av Russland erobret Tallinn fra svenskene i 1721. Maleri fra 1838 av Hippolyte Delaroche

De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under den store nordiske krig og overga byen til Russland under freden i Nystad 30. august 1721. Mens svenskene hadde søkt å begrense tyskernes innflytelse, gjenopprettet den russiske tsaren Peter I alle deres rettigheter.

Estlands selvstendighet i 1918[rediger | rediger kilde]

24. februar 1918 ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland, og det gamle våpenskjoldet fra Valdemar IIs tid ble innført som statens nasjonalsymbol. Under sovjettiden ble symbolet forbudt, men gjeninnført ved selvstendigheten i 1991. Uavhengighetserklæringen ble etterfulgt av en tysk okkupasjon og en frigjøringskrig mot Russland. 2. februar 1920 inngikk Estland en fredsavtale med Russland (Sovjetunionen) i Tartu, hvor Russland for alltid lovte å anerkjenne Estlands uavhengighet.[trenger referanse]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig ble Estland først okkupert av Sovjetunionen i 194041, deretter av Tyskland 194144 og igjen av Sovjetunionen i 1944. Estland ble etter krigens slutt annektert av Sovjetunionen, og Tallinn ble hovedstaden i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk.

Estlands selvstendighet i 1991[rediger | rediger kilde]

Sanger av den estiske poeten Johann Voldemar Jannsen ble sunget under Den syngende revolusjonen. Hans sang «Mu isamaa, mu õnn ja rõõm» ble Estlands nasjonalsang både ved selvstendigheten i 1920 og 1991

Estland har siden 1869 arrangert nasjonale sangfestivaler. Her kombineres mange av de estiske sang- og musikktradisjonene med nasjonale sanger. Sangfestivalen har gjennom sin 130-årige historie fungert som estisk nasjonal opposisjon mot tsarherredømmet og sovjetstyret, feiret estisk selvstendighet (1920–1940 og 1991–) og vært en arena for estisk nasjonalisme og sangtradisjoner.

Den estiske løsrivelsesprosessen fra Sovjetunionen kalles Den syngende revolusjonen, og den første protestperioden ble blant annet utløst av Tsjernobylulykken og sovjetiske planer om massiv utnytting av de estiske fosforittforekomstene. Glasnost gjorde det mulig å gjennomføre en fjernsynsserie som åpnet øynene på folk og skapte en bevissthet om hva sovjetisk styre hadde betydd i form av rovdrift og forurensing. Det oppstod ønske om å få kontroll over egne ressurser.

Den syngende revolusjonen startet i forbindelse med nattsangfestivalen i Tallinn sommeren 1988, hvor sovjetpatriotiske sanger i løpet av natten ble byttet ut med forbudte sanger med nasjonalt innhold. I september samme år ble en ny sangfestival arrangert, og ytringsfriheten strukket enda mer. I 1990 sang 30 000 korsangere for 450 000 tilhørere i parken Lauluväljak. Den syngende revolusjonen varte i fire år, til Estland oppnådde selvstendighet i 1991.

Tallinn i dag[rediger | rediger kilde]

Foruten danske og tyske innslag, bærer Tallinn også preg av at den har vært underlagt Sverige og Russland. Tsaren bygget bl.a. Alexander Nevskij-katedralen til minne om en person som estlenderne ser på som en undertrykker.

I dag utgjør Tallinn et dynamisk vekstsenter i Østersjøregionen, og byen har på mange måter lykkes etter omveltningene som fulgte Sovjetunionens fall på en relativt vellykket måte.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Tallinn styres etter en parlamentarisk styringsmodell, på linje med Oslo og Bergen. Dette innebærer at et byråd (byregjering) står ansvarlig overfor bystyret, på samme måte som en regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.

Bystyret er Tallinns øverste organ og velges av byens stemmeberettigede befolkning for fire år. Bystyret ledes av Tallinns ordfører, som er Toomas Vitsut (2005), og består av 63 bystyremedlemmer. Siste kommunevalg var 16. oktober 2005.

Byrådet er Tallinns regjering og består av syv personer, byrådslederen (Jüri Ratas, valgt i 2005) og seks byråder.

Etter valget i 2005 består bystyret av fem partier:

Parti Norsk oversettelse Antall representanter
i bystyret
Prosent
Keskfraktsioon Senterpartiet 26 40 %
Reformierakond Reformpartiet 11 17 %
Eestimaa Ühendatud Rahvapartei Estlands forenede folkeparti 3 5 %
Res Publica - 18 30 %
mittekuuluvad liikmed Uavhengige medlemmer 5 8 %

Administrative bydeler[rediger | rediger kilde]

Tallinn er inndelt i åtte administrative bydeler (estisk: linnaosad, entall: linnaosa).

Mustamäe i vest i byen er et høyhusområde, hovedsakelig bygd i sovjettiden. Byens tekniske høyskole og en fremvoksende teknologipark ligger i bydelen.

Pirita helt i øst er et fritids- og villaområde. Her ligger byens gjestehavn, den største badestranden, den botaniske hagen og flere parker. Elven Pirita jõgi, som er den største i området, går gjennom bydelen.

Tallinns bydeler
NR Bydel Areal Befolkning
1 Haabersti 18,6 km² 35 000
2 Kesklinn 28,0 km² 34 985
3 Kristiine 9,4 km² 27 531
4 Lasnamäe 30,0 km² 108 644
5 Mustamäe 8,0 km² 62 219
6 Nõmme 28,0 km² 35 043
7 Pirita 18,7 km² 8 507
8 Põhja-Tallinn 17,3 km² 52 573

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tallinns rådhus (Raekoda)

Tallinn har 401 694 innbyggere (mars 2005).

År Befolkning
(registrert)
1372 3 250
1772 6 954
1816 12 000
1834 15 300
1851 24 000
1881 45 900
1897 58 800
1925 119 800
1959 283 071
1989 478 974
1996 427 500
2000 340 000
2005 401 694

Ifølge Eurostat, EUs statistikkbyrå, er Tallinn den hovedstaden i unionen som har den største andelen av ikke-EU-borgere bosatt. 27,8 % av innbyggerne kommer fra land utenfor EU. Dette skyldes hovedsakelig immigrasjon fra andre sovjetrepublikker under den sovjetiske perioden (19441991). Mange av disse immigrantene og deres etterkommere kvalifiserer ikke til estisk statsborgerskap.

Ifølge Estlands offisielle statistikkbyrå utgjør estlendere 53,7 % av Tallinns befolkning i 2006, mens etniske russere utgjør 36,5 %.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kart over Estland med Tallinns plassering på den sentrale nordkysten

Tallinn ligger på sørsiden av Finskebukten i det nordlige sentrale Estland.

Tallinns største innsjø er Ülemistesjøen (9,6 km²) ved flyplassen, og er byens største drikkevannskilde. Sør for sjøen ligger landbruksområdet og -landsbyen Assaku, som den stedlige maleren Olav Maran (født 1933) har beskrevet i impresjonistisk stil. I nyere tid har industri- og boligfelt også strukket seg sørover fra innsjøen og fortrenger landbruksmark. I jernalderen begynte menneskene å hogge ned skogen for å dyrke opp Assaku og skaffe ved til jern-ovner. Området har også helleristninger. I sovjet-perioden ble gamle landskapsformer ødelagt under jordbruksprogrammer hvor det ble anlagt kollektivbruk på disse slettene sør for Ülemistesjøen.

Harkusjøen er Tallinns andre største innsjø og er på 1,6 km². Den ble beskrevet i landskapsmaleriene til Paul Burman (1888–1934). Innsjøen er nå omgitt av forstadsblokker, men fortsatt populær for bading og fritid.

Den eneste elven av betydning for Tallinn kommune, ulikt mange andre byer, ligger i en forstad til byen, Pirita.

Tallinns høyeste punkt er 64 moh. og ligger i Nõmme, i den sørvestlige delen av byen.

Kystlinjen er 46 km og omfatter tre halvøyer: Kopli, Paljassaare og Kakumäe.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

I tillegg til å være landets største havn og hovedstad har Tallinn hatt en positiv utvikling innenfor informasjonsteknologibransjen (IT). 13. desember 2005 karakteriserte den amerikanske avisen The New York Times Estland og Tallinn som «et slags Silicon Valley i Baltikum».[trenger referanse] Skype er en at de mest kjente IT-bedriftene som har tilknytning til byen, selskapets programvare ble utviklet i Tallinn. Mange av byens IT-bedrifter holder til i det tidligere sovjetiske Institutt for kybernetikk, et institutt som har fått mye av æren for Estlands fremgang innenfor IT.

Andre viktige næringsveier i Tallinn er tekstil- og matindustri, samt service- og offentlig sektor.

Like øst for kommunen ligger Iru kraftverk, som leverer elektrisitet til hovedstadsregionen basert på forbrenning av skiferolje (oil shale).

Demografi[rediger | rediger kilde]

Som følge av den sovjetiske okkupasjonen etter annen verdenskrig og en bevisst russisk koloniseringspolitikk, utgjør russere i dag en svært stor andel av byens befolkning.

Nasjonalitet Andel
Estere 53,7 %
Russere 36,5 %
Ukrainere 3,7 %
Hviterussere 2,0 %
Andre 4,1 %

Religion[rediger | rediger kilde]

Dødedansen i Nikolaikirken i Tallinn av Bernt Notke
Religion Andel
Protestantisme 30 %
Russisk-ortodoks 28 %
Katolisisme 3 %
Uspesifisert
eller ikke medlem av trossamfunn
39 %

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Alexander Nevskij-katedralen
Toompea Loss, den estiske parlamentsbygningen

Toompea[rediger | rediger kilde]

Toompea (Domberg) var tidligere stedet hvor Estlands sentralmyndigheter hadde sitt sete. Først holdt biskopene til her, deretter Den tyske Orden, deretter det baltisk-tyske adelskapet. Den estiske regjeringen holder til her i dag, sammen med mange ambassader.

Hovedattraksjonene er:

  • Muren med bastioner.
  • Den russisk-ortodokse Alexander Nevskij-katedralen. Katedralen ble bygd i perioden 1894–1900, da bestrebelsene på russifisering var på sitt høyeste, og er oppkalt etter en russisk storfyrste som vant over svenskene i et slag ved elven Neva i 1240. Under kuppelens kors er den islamske halvmånen, et symbol på det ortodokse Russlands seier over det islamske Tyrkia i 1878.
  • Den lutherske katedralen Toomkirik. Katedralen er Estlands lutherske hovedkirke og er byens eldste kirke, sannsynligvis påbegynt av danskene i 1219. Omtalt for første gang i 1233 i forbindelse med et klageskrift fra prestene til paven i Roma over de blodige sammenstøtene mellom den danske kongens menn og Den tyske Orden.
  • Toompea loss (Dombergets Slott). Slottet er bygd på restene av en festning anlagt av estiske stammer på begynnelsen av 900-tallet, og 20. august 1991 utropte Estland sin selvstendighet her. Nå sete for det estiske parlamentet.

Gamlebyen[rediger | rediger kilde]

Oversiktsbilde over Tallinns gamleby, Vanalinn

Tallinns gamleby var tidligere en hansaby og senter for regionens handel i middelalderen og opplevde en storhetstid. På tross av at gamlebyen opp gjennom tidene har blitt angrepet, plyndret, rasert og bombet, anses den som en av de best bevarte gamlebyene i Europa. Gamlebyen ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Myndighetene har satt i gang et omfattende restaureringsarbeid etter flere år med manglende vedlikehold.

Olavskirken i Tallinn
Hovedattraksjoner
  • Rådhusplassen (estisk: Raekoja plats) med verdens eldste fremdeles fungerende apotek fra 1422.
  • Rådhuset (estisk: Raekoda). Tallinns rådhus er det eneste uberørte rådhuset i gotisk stil i hele Nord-Europa. Bygd i 1404 og feiret i 2004 600 år.
  • Bymuren med tårnene (spesielt «Tykke Margaret» med Estlands maritime museum og «Kiek in de Kök»).
  • Olavskirken (estisk: Oleviste kirik). Kirken er oppkalt etter kong Olav den hellige. Fra 1549 til 1625 var den verdens høyeste bygning med sin høyde på 159 meter (i dag 124 meter). Den går tilbake til førreformatorisk tid, da Estland var katolsk. Nå er den kirke for metodistene, men også byens baptister får benytte den til gudstjenester. I 2005 var det katolsk bispevigsel der – den lokale katolske kirke var altfor liten til det store oppbudet en bispevigsel innebærer.

Kadriorg[rediger | rediger kilde]

Bydelen har en stor trehusbebyggelse fra 1800-tallet, hvor et større restaureringsarbeid er satt i gang etter mange års forfall.

Det tidligere sommerpalasset som Peter den Store fikk oppført til sin andre kone dronning Katarina I, ligger i Kadriorg, bygd like etter den store nordiske krig av Niccolo Michetti. Palasset brukes i dag av Estlands kunstmuseum og som presidentbolig. Kadriorg ligger 2 km øst for bysentrum.

Pirita[rediger | rediger kilde]

Pirita (tysk: Marienthal) ligger to kilometer nordøst for Kadriorg. Her ble det i 1407 opprettet et birgittakloster – på estisk kalt Pirita klooster. Det var i virksomhet til 1577.

Museer i Tallinn[rediger | rediger kilde]

Hovedattraksjoner:

  • Marinaen som ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 for regattaøvelsene.
  • Den botaniske hagen.
  • Tallinns fjernsynstårn (estisk: Tallinna teletorn) ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 og er 312,6 meter høyt. Grunnsteinen ble lagt ned 30. september 1975, og tårnet ble innviet 11. juli 1980. I tårnets 21. etasje er et utkikksrom som er åpent for turister, 170 meter over bakkenivå. På klare dager kan man se helt til Finland.

Transport[rediger | rediger kilde]

Estonian Air Boeing 737-500 i Tallinn lufthavn

Transport innad i byen[rediger | rediger kilde]

Tallinn by har et omfattende nettverk av offentlig transport, fordelt på buss, trikk og trolleybuss. Billettprisene anses som rimelige (7 EEK), og det er én pris uansett avstand. Billetter kan kjøpes på forhånd eller hos sjåfør; det sistnevnte er dyrere.

Fly[rediger | rediger kilde]

Lennart Meri Tallinn lufthavn ligger 4 km sørøst for Raekoja plats (Rådhusplassen). I 2007 startet en utvidelse av flyplassen; arbeidet ble ferdig i 2008. Flyplassen ble utvidet av midler for det meste gitt av EU og fremstår nå som en moderne flyplass. Transport inn til sentrum betjenes av en bussrute eller drosje.

Helikopter[rediger | rediger kilde]

Helikopter fra Copterline på Helsingfors-Malm lufthavn

Inntil august 2005 var det en helikopterrute med avgang hver time til Helsingfors. Ruten ble drevet av Copterline, som reklamerte med at ruten var den raskeste hovedstad-til-hovedstad-ruten i verden. Helikopteret tok av fra Linnahall på utsiden av gamlebyen og ikke fra flyplassen. Den 10. august 2005 styrtet helikopteret etter å ha tatt av fra Tallinn, og alle 14 om bord ble drept.

Tog og vei[rediger | rediger kilde]

Inne i et estisk togsett

Togselskapet Edelaraudtee, som har britiske eierinteresser og ble stiftet i 1997, opererer tre jernbanestrekninger ut fra Tallinn:

Tallinn har pendlertogruter fra sentralbanestasjonen (Balti jaam), som stopper blant annet i følgende byer:

Togene er elektriske og opereres av togselskapet Elektriraudtee. Togsettene er en blanding av moderniserte eldre EMU-tog fra sovjettiden og nybygde togsett. Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet i 1924 og var på 11 2 km til Pääsküla.

Rutebusser er også tilgjengelig til disse byene, samt andre destinasjoner som blant annet St. Petersburg i Russland og Riga i Latvia. Selskapet EVR Ekspress opererer nattogsruten til Moskva.

Motorveien Via Baltica (del av E 67 fra Helsingfors til Praha) forbinder Tallinn med landene sørover (Latvia, Litauen, Polen).

Ferge[rediger | rediger kilde]

Viking Line ferge ankommer Tallinn Havn fra Helsinki
Ferge fra Eckerö Line i Tallinn havn

Flere fergeselskaper har ruter til og fra Tallinn:

Fergedestinasjoner:

Den mest brukte strekningen for passasjerferger er ruten til Helsingfors, som ligger omtrent 80 km nord for Tallinn. Turen tar 1 time og 20 minutter med hydrofoil, og 4 timer med vanlig konvensjonell ferge.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimadiagram for Tallinn med oversikt over nedbør og temperaturer

Vått og moderate temperaturer om vinteren. Nordisk klima om sommeren, med gjennomsnittlig dagtemperatur på 15–20 °C. Stort sett som Sørøst-Norge, men noe mer omskiftende. Moderate nedbørsmengder gjennom hele året, men stigende om våren og sommeren.

Måned Temperatur
°C
Nedbør
(mm)
Januar -5,0 33
Februar -5,8 26
Mars -3,0 24
April 2,6 32
Mai 8,4 41
Juni 13,1 49
Juli 16,4 71
August 15,0 68
September 11,0 75
Oktober 5,6 65
November 0,8 45
Desember -3,0 39
Årsgjennomsnitt 4,7 568

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Flere høyere utdanningssteder holder til i Tallinn, deriblant:

Det største utdanningsstedet for høyere utdanning i Tallinn er Tallinns teknologiske høyskole (estisk: Tallinna Tehnikaülikool – TTÜ) med 11 000 studenter. Etablert i 1918.

Universitetet i Tallinn (estisk: Tallinna Ülikool) med røtter tilbake til 1919, er et av de største utdanningsstedene for høyere utdanning i Estland med sine 6 640 studenter.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

  • 1154 – Tallinn angitt på et verdenskart av den arabiske kartografen al-Idrisi.
  • 1219 – Den danske kongen Valdemar II tok kontroll over byen.
  • 1346 – Danmark solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske Orden.
  • 1561 – Etter Livlandskrigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerer Tallinn for Sverige
  • 1721 – De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under Store nordiske krig og overga byen til Russland
  • 1918 – Byens navn ble endret fra Reval til Tallinna
  • 1918 – 24. februar ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland
  • 1918 – Tallinns teknologiske høyskole blir opprettet
  • 1919 – Universitetet i Tallinn blir opprettet
  • 1920-årene – Byens navn ble endret fra Tallinna til Tallinn
  • 1924 – Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet og var på 11,2 km til Pääsküla.
  • 1975 – 30. september blir grunnsteinen til Tallinns fjernsynstårn lagt ned
  • 1980 – 11. juli blir Tallinns fjernsynstårn innviet
  • 1980 – Tallinn er vertsby for regattaøvelsene under Sommer-OL 1980
  • 1991 – 20. august utroper Estland seg som selvstendig stat i slottet på Domfjellet (Toompea loss)
  • 1997 – Tallinns gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Sulev Maèvali: Historical and architectural monuments in Tallinn. ASIN B0007AUR60
  • (en) Elena Tannu: The living past of Tallinn. ISBN 5-7979-0031-9
  • (en) Dmitri Bruns: Tallinn: Architectural landmarks, places of interest. ASIN B0006E6P9K
  • (en) Karl Helemäe: Tallinn, Olympic Regatta city. ASIN B0006E5Y24

Reiseguider[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tallinn and Turku, European Capitals of Culture 2011», Europakommisjonen, 18. januar 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Tallinn – bilder, video eller lyd

Offisielle sider[rediger | rediger kilde]

Turistsider[rediger | rediger kilde]

Artikler om Tallinn[rediger | rediger kilde]