Rødt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rødt
Rødt
Erklært ideologi Revolusjonær sosialisme [a]
Demokratisk sosialisme[a]
Marxisme
Feminisme
Kommunisme [1]
Grunnlagt 11. mars 2007
Leder Bjørnar Moxnes (2012)
Ungdomsorg. Rød Ungdom
Hovedkontor Oslo
Nettsted Nettsted
Medlemstall 2 366 (2013)[2]
Representanter:
Ordførere
0 / 429
(2011)
Kommune
57 / 10 781
(2011)
Fylke
4 / 728
(2011)
Storting
0 / 169
(2013)

a^ Som definert av partiet selv, se Rødts prinsipprogram vedtatt 2010

Rødt (R) er et norsk politisk parti som ble stiftet 11. mars 2007. Partiet er ikke representert på Stortinget, men har representanter i tre fylkesting og i 33 kommunestyrer.

I prinsipprogrammet beskriver partiet seg blant annet som tilhenger av en «demokratisk sosialisme», noe som vil kreve «et radikalt brudd med kapitalismen» gjennom en fredelig revolusjon.[3] Ifølge stiftelseserklæringen arbeider Rødt for «et samfunn hvor frihet, økonomisk rettferdighet, internasjonal solidaritet og hensynet til naturen er satt i sentrum».[4] Partiet ledes fra mai 2012 av Bjørnar Moxnes, med Marielle Leraand og Marie Sneve Martinussen som nestledere.[5]

Partiet ble dannet ved sammenslåing av Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes kommunistparti (AKP), med Rød Ungdom (tidligere ungdomsorganisasjon for både RV og AKP) som ungdomsorganisasjon. I september 2007 sluttet også Internasjonale Sosialister seg til partiprosjektet. Partiet utgir gratisavisa Rødt nytt og tidsskriftet Rødt!. Pr. 1.januar 2012 hadde partiet 1 995 medlemmer.

Utover arbeidet i folkevalgte organer, jobber Rødt og partiets medlemmer også innenfor blant annet fagbevegelsen, miljøbevegelsen og fredsbevegelsen.

Politisk og ideologisk plattform[rediger | rediger kilde]

Rødt definerer seg som et revolusjonært sosialistisk og marxistisk parti med mål om en solidarisk og rettferdig verden.

Prinsipprogram[rediger | rediger kilde]

Partiets ideologiske standpunkter står skrevet i et prinsipprogram fra 2010, delvis revidert (sosialismekapittelet) i 2014. Her defineres sosialisme som en samfunnsform der arbeiderklassen demokratisk styrer samfunnet ut i fra sine interesser. I dette samfunnet vil det være menneskelige behov og naturen sine tålegrenser, ikke profitt, som skal bestemme produksjon av varer og tjenester og fordelinga av disse. Partiet mener at overgangen til sosialismen er nødvendig fordi dagens samfunn «gir et lite mindretall av befolkningen stor makt og gjør dem stadig rikere».[6]

Rødt mener et slikt samfunn ikke kan skje innenfor kapitalismen, og mener derfor at en revolusjon er nødvendig. Her vil arbeiderklassen overta styringen av banker, store selskaper og sentrale institusjoner. Partiet mener at et slikt brudd med systemet vil kreve at flertallet av befolkningen ønsker en slik endring. Det endelige målet med sosialismen er kommunisme, som de omtaler slik:

Kommunismen forutsetter at alle mennesker har et trygt grunnlag for et godt og verdig liv, og at samfunnet er styrt av menneskene i fellesskap. For å muliggjøre et slikt samfunn, må alle strukturer som splitter og tråkker på folk bekjempes, og hvert enkelt menneske må få mulighet til å delta direkte i styringa av samfunnet og over sitt eget liv."[7]

Miljø[rediger | rediger kilde]

Rødt prioriterer miljøpolitikk som en av sine hovedsaker. Partiet mener markedsmekanismer ikke kan løse klimakrisen, og at demokratiet må sikre en bærekraftig miljøpolitikk. Partiet utga i 2012 en plan over hva Norge må gjøre for å kutte i klimagassutslipp, og sikre en miljøvennlig industri.[8] I planen foreslår partiet blant annet å trappe ned norsk oljeutvinning, og heller fokusere på oppretting av nye grønne arbeidsplasser innen fornybar energi og grønn industri.[9] Rødt har ved flere anledninger kritisert nåværende og forutgående regjeringer for å drive en for dårlig klimapolitikk. Senest kritiserte partiet regjeringen for å ikke ha gjort nok for å redde Yasuni- reservatet i Amazonas.[10]

Sosialpolitikk[rediger | rediger kilde]

Partiet legger stor vekt på bekjempelse av sosiale forskjeller og fattigdom, samtidig som de er tilhengere av å styrke og utvide velferdsstaten. Verdipolitisk går partiet inn for mer plass til alle former for forskjelligheter, bl.a. kjønn, seksualitet, handicap og etnisk bakgrunn. De går også inn for en større offentlig sektor, blant annet for at forhindre kutt i antallet ansatte, og for å sikre alle hjelp ved behov.

Innvandringspolitikk[rediger | rediger kilde]

Rødt er tilhengere av en liberal innvandringspolitikk og ønsker blant annet å gi amnesti til et økt antall asylsøkere. I 2013 leverte Torstein Dahle og Odd Arild Viste en politianmeldelse mot justisminister Grete Faremo etter utkastelsen av Neda Ibrahim.[11] Viste uttalte i media at årsaken var:

Utkastelsen bryter med barnekonvensjonen som skal sikre barnets beste, og måten det skjedde på bør regnes som barnemishandling.[12]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Rødt ønsker en ny utenrikspolitikk, og tar utgangspunkt i respekt for menneskerettighetene. Partiet ønsker partiet en høyere og meraktiv støtte til fattige land, og mener derfor at Norge bør øke ulandsstøtten. Rødt mener at Norge burde melde seg ut av NATO.

Partiet har som grunnleggende prinsipp at fred er å foretrekke fremfor krig, og har derfor siden start vært ivrige motstandere av norsk deltagelse i diverse kriger. Partiet ser på seg selv som det eneste reelle fredspartiet, og mener at Sosialistisk Venstreparti har sviktet som fredparti. I alle år har Rødt hatt som hovedsak at Norge burde trekke seg ut av krigen i Afghanistan, og har siden oppstart vært aktive i planlegging og utførelse av diverse demonstrasjoner og aksjoner mot deltakelsen. I 2011 gikk partiet til sak mot den rødgrønne regjeringen, og mente at bestemmelsen om norsk deltakelse i krigen i Libya ble gjort uten rettmessig lov.

I forhold til EU arbeider Rødt for at Norge skal holde seg utenfor unionen, samt melde seg ut av EØS-avtalen. Partiet sier selv at de er negative til EU fordi unionen er basert på markedsliberale prinsipper, og at den i tillegg er udemokratisk. Rødt har også et tett samarbeid med Nei til EU og Ungdom mot EU.

Rødt har offisielt sett ingen søsterpartiet i utlandet, men har et sterkt samarbeid med danske Enhedslisten, som de selv har pekt ut som et forbilde når det kommer til oppslutning.

Økonomisk politikk[rediger | rediger kilde]

Rødt er erklært anti-kapitalistisk og tilhengere av det de selv kaller for demokratisk planøkonomi. Partiets hovedprinsipper er basert på sosialistisk økonomi, noe som inkluderer en sterk offentlig sektor. Partiet er tilhenger av høy beskattning av svært rike, samtidig som de ønsker mindre skatter for lavlønnede. I media har partiet markert seg gjennom deres krav om en makslønn på 1,5 millioner. Samtidig har de fastslått i arbeidsprogrammet sitt å øke frikortgrensa til 2G.

Hovedsaker[rediger | rediger kilde]

Som hovedsaker har Rødt pekt ut fem felt de mener er spesielt viktig:

  • Arbeid (forutsigbarhet i hverdagen, rett til heltid, Ut av EØS, rettferdig pensjon)[13]
  • Bolig (boligsektor utenfor markedet, 5000 nye studentboliger årlig, bekjempe boligspekulasjon)[14]
  • Klima (Oljefritt LoVeSe og Barentshavet, 55.000 grønne arbeidsplasser, gratis kollektivtransport) [15]
  • Fred (Nei til NATO, ingen norske våpen til terrorister, stoppe kjøp av angrepsfly)[16]
  • Helse (oppgradere helse-Norge, fjerne helseforetaksmodellen, mindre byråkrati)[17]

Historie[rediger | rediger kilde]

Etablering[rediger | rediger kilde]

Til Rød Ungdoms landsmøte våren 2006 var det stilt flere forslag som enten direkte eller indirekte ville være et brudd med Arbeidernes Kommunistparti. Forslaget til vedtektsendring som innebar at RU med umiddelbar virkning ikke lenger var AKPs ungdomsorganisasjon, fikk 49–% av stemmene.[trenger referanse] Et forslag om å bryte med AKP fra 1. januar 2007 manglet én stemme for å få det nødvendige 2/3-flertall. Derimot vedtok RUs landsmøtet i stedet at AKP ikke har noe levedyktig partiprosjekt, og distanserte seg dermed i praksis fra partiet. I etterkant av landsmøtet tok flere ledende personligheter i RU til orde for å jobbe aktivt som en fraksjon i RV, for å påvirke sammenslåingen av RV og AKP.

I 2005 sendte RVs landsmøte en henvendelse til AKP med henblikk på sammenslåing av de to partiene. Ønsket om sammenslåing ble begrunnet med at de politiske forskjellene var små, og at den politiske situasjonen krevde samling rundt et nytt og mer slagkraftig parti. AKPs landsmøte i 2006 ønsket initiativet fra RV velkommen, og den 11. mars 2007 ble RV og AKP nedlagt, og partiet Rødt stiftet.

Flesteparten av medlemmene ble med i det nye partiet, på tross av dette valgte diverse mindretallsgrupper å bryte ut og oppsøke andre organisasjoner, som for eksempel Tjen Folket og paraplyorganisasjonen Kommunistisk Plattform.

Torstein Dahle ble i februar 2007 enstemmig valgt til partileder av medlemmer av Arbeidernes kommunistparti og Rød Valgallianse. Dette ble møtt med kritikk fra utenforstående som hevdet at Torstein Dahle ikke ville være i stand til å lede partiet inn i en "ny retning".[trenger referanse] Den daværende leder for Arbeidernes kommunistparti, Ingrid Baltzersen, ble valgt som partiets nestleder.[18]

Valg[rediger | rediger kilde]

Kommune- og fylkestingsvalg 2007[rediger | rediger kilde]

Knut Henning Thygesen var partiets eneste ordfører i perioden 2007 – 2011, i Risør kommune.

Ved planlegging for kommunevalget 2007 trodde Rødt at partiet hadde en sjanse til å få inn tre fylkeskommune-mandater. Stiftelsen av Rødt skjedde for sent til at valgloven tillot navneendring eller registrering av et nytt parti før lokalvalget i 2007. Partiet ble tvunget til å gå under navnet Rød Valgallianse, og stilte derfor til valg med navnet RV en siste gang. Partiet fikk en oppslutning på 2 prosent på landsbasis (fram 0,5 prosentpoeng fra RVs resultat fra 2003) og ble representert i en rekke kommunestyrer og fylkesting. I Risør fikk partiet sin første ordfører, Knut Henning Thygesen, gjennom direktevalg. Rødt gjorde det også sterkt i andre kommuner, som Odda, Vågan, Høyanger, Vefsn og Tromsø.

I løpet av lokalvalget 2007 sa Dahle følgende:

"Vi skal bli store, og skal ta opp saker det er bred enighet om i folket, men som dessverre ikke gjenspeiles i de øvrige partiers politikk."

Kommune- og fylkestingsvalg 2011[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011/Rødt
Rødts oppslutning ved kommunevalget (prosent) Fargekoder:

██ 10 % –

██ 6–9,99 %

██ 3–5,99 %

██ 1–2,99 %

██ – 0,99 %

██ Stilte ikke

██ Fellesliste

Ved kommunevalget 2011 stilte Rødt reine lister i 81 av de 429 kommunene[19]. Partiet fikk i alt 37 363 stemmer, det vil si 1,5 prosent av de avgitte stemmene. Dette er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra kommunevalget i 2007[20], men en framgang på 0,4 prosentpoeng fra stortingsvalget i 2009. Samla sett blei Rødt det åttende største partiet ved dette valget.

Rødt stilte liste til samtlige atten fylkesting. På landsbasis fikk partiet 1,7 prosent av stemmene, mot 1,5 ved det samtidige kommunevalget. Rangeringsmessig blei Rødt landets åttende største parti, totalt sett og i åtte av fylkene. Størst var oppslutninga i Nordland (3,7 prosent) og minst i Møre og Romsdal og Rogaland (0,6 prosent). Rødt blei representert i fire fylkesting, med to mandater i Nordland og ellers ett i Troms, Sør-Trøndelag og Hordaland. Representanten i Hordaland meldte overgang til Miljøpartiet De Grønne i desember 2013.[21]

Stortingsvalget 2009[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget 2009 stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 1,3 prosent av stemmene, 0,1 prosentpoeng mer enn RV-resultatet i 2005. Partiets beste resultater var i Oslo (4,0 prosent) og Hordaland (2,5 prosent), der førstekandidatene Erling Folkvord og Torstein Dahle på mange meningsmålinger lå an til å komme inn på Stortinget. Valgresultatet ble imidlertid ikke godt nok for noen av dem.

I valgkampen frontet partiet motstand mot oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, mot Norges militære engasjement i Afghanistan og mot å svekke uføretrygden. Når det gjaldt regjeringsspørsmålet, ville Rødt foretrekke at den sittende regjeringskoalisjonen under Jens Stoltenberg fortsatte, framfor de andre, aktuelle alternativene, selv om de ikke støttet noen av alternativene.

Valgforsker Bernt Aardal utalte at Rødt ville kunne vinne stemmer fra velgere som vanligvis stemte på Sosialistisk Venstreparti, ettersom SV som en del av den rødgrønne regjeringen hele tiden må inngå kompromisser med de to andre partiene som er med i koalisjonen.[trenger referanse][bør utdypes]

Etter valget trakk Trond Andresen seg. Han mente at partiet var midt i en synkende spiral, og ville, om de ikke forandret bildet av seg, ende på lik linje med NKP. Andresen kritiserte partiet for manglende evne til å tenke nytt og for å vokte over «vedtatte sannheter». Her nevnte han debatten om Israel og jødene spesielt, men skrev også at dette gjorde seg gjeldende i andre saker.[22] Verdt å nevne er det at Andresen ved flere tilfeller har blitt anklaget for å ha antisemittiske holdninger. [23] [24]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 2013 stilte Rødt liste i alle fylker og fikk til sammen 1,1 prosent av stemmene, og fikk dermed ingen mandat på Stortinget. Rødt gikk tilbake med 0,3 prosent ved dette valget.

I Oslo fikk Rødt 3,2 prosent og 11 133 stemmer, og manglet 2083 stemmer på å kapre et mandat.[25]

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Valgår Valgtype Stemmer Representanter
2007 Kommune 2.1%  
2007 Fylke 1.9%  
2009 Storting 1.3% 0 repr.
2011 Kommune 1.5%  
2011 Fylke 1.7%  
2013 Storting 1,1% 0 repr.

Internasjonale konflikter[rediger | rediger kilde]

Afghanistan[rediger | rediger kilde]

Arbeidet for å få Norge ut av Afghanistankrigen har siden dannelsen av partiet vært en hovedprioritet. Partiet oppfordrer den norske regjeringen til å trekke ut alle norske soldater fra Afghanistan.

Rødt mener at NATOs krigføring i Afghanistan har vært med på å styrke terrorismen, og at krigen har også gjort livssituasjonen verre for den jevne afghaner. De mener også at Norges deltagelse på sikt vil svekke vår egen sikkerhet og forsvarsevne[26]

Partiet krever at ISAF-oppdraget avsluttes til sommeren 2012, og mener en forlengelse av krigen på et par år vil føre til at 4-5000 flere sivile afghanere vil miste livet. De mener også at en forlengelse vil gjøre at gjenoppbyggingsfasen blir enda vanskeligere.[27]

Den 23. juli 2007 fikk Dahle mye medieoppmerksomhet da han gikk ut og sa at Taliban og andre afghanske opprørere hadde full rett til å angripe norske soldater stasjonert i Afghanistan.[28] Noen dager etter uttalelsen ble en norsk offiser drept av afganske opprørere i Logar-provinsen. Dahle gikk senere ut og sa at han ikke støttet drap på norske soldater.[29]

Libya[rediger | rediger kilde]

I mars 2011 gikk Rødt ut og krevde at Norge måtte reise forslag innenfor Schengen om å samarbeide om å ta imot flere flyktninger fra borgerkrigsrammede Libya, og selv tilby å ta imot et betydelig antall flyktninger. Samtidig gikk partiet ut med at Gaddafi nå brukte våpen kjøpt fra vesten til å komme på offensiven overfor det Rødt omtalte som "det rettferdige opprøret mot han [Gadaffi]". Arnljot Ask, daværende internasjonalt ansvarlig i Rødt, uttalte at "det libyske folket og Det nasjonale overgangsrådet må få all den støtten vi kan gi dem i denne kritiske fasen", og påstod "opprøret ville ta kontroll over landets rike naturressurser til fordel for folkets beste. Det er derfor avgjørende at støtten som gis dem ikke fører til en ny etablering av et utbytterregime", samtidig som at "vestlige stormakter skal få styringen over landet, må motarbeides".[30]

Tidlig gikk Rødt imot forslaget om flyforbudssone over Libya, og mente det ville innebære en regelrett militær intervensjon. I stedet mente partiet at opprørerne måtte få politisk, materiell og økonomisk støtte. Rødt foreslo også å øke sanksjonene mot Gaddafi, og at det nasjonale overgangsrådet skulle overta Libyas sete i internasjonale foraer.

Mali[rediger | rediger kilde]

I januar 2013 åpnet utenriksminister Espen Barth Eide for å sende norske soldater til Mali sammen med franske styrker. Rødt gikk allerede dagen derpå ut og protesterte mot norsk innblanding i konflikten. Partiet mente at det ikke finnes en militær løsning på terror, og at regjeringen og Stortinget måtte lære av erfaringer fra tidligere kriger. Rødt ba ærlig SV sette foten ned for et norsk militært bidrag. [31] Bjørnar Moxnes sa i presseuttalelse at «krigføring vil eskalere konflikten, og skape grobunn for mer terror», og at det ville «ramme de sivile i neste omgang».[32]

Partiet fryktet at om vestlige land rykket inn militært, ville opprørsgruppene i Mali få en felles fiende, og i større grad samle og styrke seg. Rødt tok samtidig sterk avstand fra de jihadistiske opprørsgruppene, og påpekte at kun en politisk løsning kan skape fred i landet.

Rødt anklaget vesten for mange av problemene i Mali. Partiet påstod at de jihadistiske opprørsgruppene i Mali hadde fått tilgang til Gadaffis våpenlagre gjennom NATOs samarbeid under krigføring i Libya, og at jihadistene derfra rykket inn i Nord-Mali og kuppet tuaregopprøret.

Samtidig spekulerte partiet om at Frankrike muligens hadde andre interesser av å blande seg inn i konflikten. Til grunn la de at Mali har rike forekomster av gull, fosfat, jernmalm og andre naturressurser.

Samtidig oppfordret partiet Norge til å jobbe for å følge opp FN-mandatet om å etablere en fredsbevarende styrke under kontroll og mandat fra FN, og at Norge må støtte den humanitære innsatsen som gjøres for sivilbefolkningen i Mali.[33]

Arbeidsutvalget i partiet[rediger | rediger kilde]

Bjørnar Moxnes har ledet Rødt siden 2012.

2012 – 2014

Person Stilling
Bjørnar Moxnes Leder
Marielle Leraand Nestleder
Marie Sneve Martinussen Nestleder
Mari Eifring Partisekretær
Joachim Espe Faglig leder
Stian Nicolajsen Økonomiansvarlig
Brage Aronsen
Arnljot Ask
Andreas Delsett
Monica Nkechi Okpe
Maren Rismyhr
Elin Volder Rutle
Fredrik V. Sand
Turid Thomassen
Boye Ullman
Vegard Velle
Seher Aydar (fram til 6. april 2014) Leder for Rød Ungdom
Linn-Elise Øhn Mehlen (fra 6. april 2014) Leder for Rød Ungdom

Leder, begge nestledere, partisekretær, faglig leder, økonomiansvarlig og leder før Rød Ungdom utgjør dagligledelsen i Rødt.

Rødts ledere[rediger | rediger kilde]

Periode Navn
20072010 Torstein Dahle
20102012 Turid Thomassen
2012 Bjørnar Moxnes

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/roedt/roedt-holder-paa-kommunismen/a/10123041/
  2. ^ Klassekampen 08/04/14
  3. ^ Partiets prinsipprogram (vedtatt 10. mars 2007), hhv. innledninga og punkt 6.2
  4. ^ Partiets stiftelseserklæring
  5. ^ Aftenposten/NTB (6. mai 2012). «Rødt velger ungdommelig ledelse»
  6. ^ http://rødt.no/politikk/prinsipprogram/#sosialisme
  7. ^ http://xn--rdt-0na.no/politikk/prinsipprogram/
  8. ^ http://issuu.com/brage/docs/fornybar_framtid
  9. ^ http://www.miljøpartietrødt.no/
  10. ^ www.facebook.com/photo.php?fbid=10152422049914068
  11. ^ http://www.nrk.no/hordaland/melder-grete-faremo-til-politiet-1.11079308
  12. ^ http://www.ba.no/nyheter/article6709711.ece
  13. ^ http://rødt.no/#arbeid
  14. ^ http://rødt.no/#bolig
  15. ^ http://rødt.no/#klima
  16. ^ http://rødt.no/#fred
  17. ^ http://rødt.no/#helse
  18. ^ Lønna, Eline (24. januar 2007). «RV-lederen vil lede nytt parti». Klassekampen (Norwegian). 
  19. ^ Det var valg i 430 kommuner, men til 429 kommunestyrer, ettersom Mosvik og Inderøy blei slått sammen fra og med 1. januar 2012.
  20. ^ Rødt stilte ved valget i 2007 under navnet Rød Valgallianse.
  21. ^ Miljøpartiet De Grønne, Hordaland: Overgang fra Rødt til Miljøpartiet De Grønne
  22. ^ «Melder seg ut av Rødt etter 35 år». Klassekampen. 6. februar 2009
  23. ^ http://www.vepsen.no/2013/11/klassekampen-bryter-med-stottegruppe/ «Klassekampen bryter med støttegruppe»
  24. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Klassisk-antisemittisme-6279009.html «Klassisk antisemittisme»
  25. ^ Pollsofpolls.no (besøkt 11. september 2013)
  26. ^ http://xn--rdt-0na.no/bilder/afghanistanhefte.pdf
  27. ^ http://xn--rdt-0na.no/nyheter/2012/04/afghanistan-%E2%80%93-avslutt-isaf-oppdraget-til-sommeren/
  28. ^ Lecomte, Bjørn (23. juli 2007). «Full rett til å kjempe mot NATO-soldater». Verdens Gang (Norwegian). Besøkt 17. desember 2009. 
  29. ^ Lecomte, Bjørn; Tommelstad, Bjørnar (23. juli 2007). «Styrkene måtte skyte seg ut - Erfaren norsk offiser drept i Afghanistan». Verdens Gang (Norwegian). Besøkt 17. desember 2009. 
  30. ^ http://rødt.no/nyheter/2011/03/skjerp-sanksjonene-mot-gaddafi/
  31. ^ «Rødt ber SV stanse norsk støtte til Mali-styrke»
  32. ^ «Ikke send norske soldater til Mali» (Uttalelse fra Bjørnar Moxnes)
  33. ^ «Norge må ikke krige i Mali» (Uttalelse fra Rødt. Publisert tirsdag 22.01.13)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]