Universitetsmuseet i Bergen
Koordinater: 60°23′16,76″N 5°19′18,76″Ø
Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergen Museum) består av De kulturhistoriske samlingene, Seksjon for ytre kulturminnevern, De naturhistoriske samlingene med Muséhagen, og Arboretet og Botanisk hage på Milde. Museet var en viktig del av grunnlaget for etableringen av Universitetet i Bergen i 1946, og er nå en integrert del av universitetet. Det er store museale samlinger innen kultur- og naturhistorie samlet ved institusjonen. Flerfaglig forskning og formidling har hele tiden hatt høy prioritet. Som landsdelsmuseum på Vestlandet skal Bergen Museum fungere som et regionalt kompetanse- og formidlingssenter for andre museer, skoleverket, politiske miljø, næringsliv og publikum.
Innhold |
De kulturhistoriske samlingene [rediger]
Hadde før navnet «Historisk Museum» og har utstillinger innen etnografi, arkeologi, kunsthistorie og kulturhistorie. Bygningen er tegnet av arkitekt Egill Reimers etter en reguleringskonkurranse i 1918 og den sto ferdig i 1927. Bygningen er typisk for monumentalarkitekturen i Bergen rundt første verdenskrig.
Seksjon for ytre kulturminnevern [rediger]
Seksjonen har ansvar for saksbehandling og faglige undersøkelser av arkeologiske kulturminner. Det foretas større og mindre arkeologiske undersøkelser hvert år i Universitetsmuseet i Bergens distrikt. Den er også tillagt en sentral funksjon som kompetansemiljø for dokumentasjon og konservering av bergkunst, herunder FoU – oppgaver og metodeutvikling.
De naturhistoriske samlingene [rediger]
De naturhistoriske samlingene inneholder samlinger innen geologi, zoologi og botanikk. Bygningen var ferdig i 1865 og museet åpnet for publikum to år senere. Den er tegnet av Johan Henrik Nebelong fra København. En del av samlingene er et museumsmuseum da en del av gjenstandene og montrene er beholdt fra den gang museet var nytt. Utenfor hovedbygningen ligger Muséhagen med over 3 000 arter som ble anlagt som botanisk hage i årene 1887-1889.
Musehagen [rediger]
Muséhagen er den gamle botaniske hagen som ligger rundt De Naturhistoriske samlingene på Nygårshøyden. Hagen ble anlagt i årene 1897-99 etter en plan av botanikeren Jørgen Brunchorst som senere ble direktør for museet. Plantehuset ble oppført i 1900-1901. I årene 1926-30 ble hagen omformet etter professor Rolf Nordhagen og bygartner Rosenkilde.
Arboretet og Botanisk hage [rediger]
Arboretet og Botanisk hage ligger på Milde og er en del av Universitetsmuseet i Bergen. Det består av Det norske arboretet og Botanisk hage. Samlingene inneholder brede samlinger av planter fra Norge, Europa og fjernere himmelstrøk. Her finnes en stor samling av rhododendron, et stort Rosarium, Japanhage, Fjellhage, historiske hageplanter og mye mer.
Historie [rediger]
Bergens Museum ble grunnlagt i 1825 med stortingspresident Wilhelm Koren Christie (1778–1849) og biskop Jacob Neumann (1772–1848) som to av grunnleggerne. De to var også i redaksjonen for tidsskriftet Urda som formidlet museets samlinger 1837-42. Christie troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. I kraft av sin posisjon og entusiasme var Christie viktig for å skape giverglede og godvilje for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag, reiste seg i løpet av 1860-årene.
Museets første konservator var Johan Koren (zoolog) som tiltrådte i 1846. I ledelsen fant man fra 1851 Michael Sars som flyttet til et nytt professorat i Oslo i 1854. I 1852 ble Daniel Cornelius Danielssen med i direksjonen, og var dets preses fra 1864 til 1894, samt med på Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 som utforsket Norskehavet med utgangspunkt i miljøet ved Bergens Museum. Med på turen var også Herman Friele (1838–1921) som hadde sittet i direksjonen fra 1870. Det var her Fridtjof Nansen (1861–1930) ble 1.konservator i 1882, han overtok etter Koren. Etter at Nansen gikk til det zoologiske miljøet i Oslo i 1887, ble han etterfulgt av Jørgen Brunchorst (1862–1917). Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for "... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen". Universitetstanken var sådd. Det fremdeles eksisterende tidsskriftet Naturen har vært utgitt herfra siden 1887 med nevnte Jørgen Brunchorst som første redaktør. Han ble direktør for museet i 1902, men forlot i 1906.
I 1907 kom «den Sundtske Lærestol i Zoologi» til. For første gang kunne Bergens Museum tilby undervisning på universitetsnivå. I 1914 får de fem faglige lederne professortitler, den danskføde August Brinkmann (1878–1940) på Zoologisk avdeling, Bjørn Helland-Hansen (1877–1957) på Biologisk stasjon, Jens Holmboe (1880–1943) på Botanisk avdeling, Carl Fredrik Kolderup (1868–1942) på Mineralogisk-geologisk avdeling og Haakon Shetelig (1877–1955) på Historisk-antikvarisk avdeling. De nye avdelingene viser hvilke som var de sentrale fagområdene i bergensmiljøet.
Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo. Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til været og havet fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslinga på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning, oseanografi, biologi, geologi og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen, og man hadde nylig tilsatt August Brinkmann jr. (1912–1991) efter hans fars bortgang i 1940 som amanuensis. Det nye Universitetet i Bergen ble i 1946 etablert med utgangspunkt i Det matematisk-naturvitenskapelige, Det historisk-filosofiske og Det medisinske fakultet. Universitetet i Bergen ble et nytt, moderne alternativ til en mer tradisjonell universitetsmodell konsentrert om de lange embetsstudiene.
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Universitetsmuseet i Bergen – bilder, video eller lyd |
- Universitetsmuseet i Bergen
- Bergen museum skifter navn publisert 30.09.2011
- På Høyden: «Bergen museum kan bli ny storstue» publisert 29.09.08
- Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet – Kulturhistorisk museum
|
|||||||||||||||||
