Black metal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Black metal
Sjangeropprinnelse: Thrash metal, speed metal
Kulturopprinnelse: Begynnelsen på 1980-tallet; i Europa, spesielt Skandinavia og Storbritannia
Vanlige instrumenter: Gitar - Trommer - Bass
Popularitet: Europa
Liste
Viking metal - Unblack metal
Kryssningsjangere
Blackened death metal - Melodisk black metal - Symfonisk black metal - Black ambient


Black metal (svartmetall) er en undersjanger av heavy metal, som generelt regnes for å være ekstrem og ukommersiell. Sjangeren er omspunnet med myter og klisjeer, som oftest basert på satanisme og det okkulte. En tidlig form ble utviklet tidlig på 1980-tallet, men det var på slutten av tiåret og de første årene av 1990-tallet at den moderne versjonen ble formet i Skandinavia.

Innhold

[rediger] Kjennetegn

Rå, hurtig og kompleks instrumenthåndtering, sataniske eller anti-kristne tekster, ofte relativt uklar, rivende lys stemme (kalles ofte «grim vokal» eller «screaming»/«black metal scream») i tillegg til at kvaliteten (spesielt på begynnelsen av 90-tallet) var i lo-fi på grunn av pengemangel. I tillegg har black metal som regel en destruktiv, trist, mørk og kald atmosfære. Mange black metal-band har raske trommerytmer og blast beats som krever en kjapp og utholdende trommeslager.

[rediger] Sangtekster

Tekstene til de fleste black metal-band omhandler anti-kristendom, satanisme, paganisme, hat og vold. Andre typiske temaer er nihilisme, misantropi, depressjon og død. Noen band, post-black metal eller viking metal-band lager ofte episke tekster.

[rediger] Nasjonalsosialistisk black metal

Black metal som tar for seg nynazistiske ideologier har blitt kjent som nasjonalsosialistisk black metal, eller NSBM. NSBM er ingen «ekte» undersjanger av black metal, siden den ikke har utviklet sin egen stil. Begrepet har blitt værende fordi noen plateselskaper og butikker kun selger NSBM-album, mens andre har forbud. NSBM er svært omstridt, fordi mange mener nazismens kollektivisme ikke er forenlig med satanismens individualisme, og dermed ikke kan regnes som black metal.

[rediger] Unblack metal

Se også Kristen heavy metal

Etter en tid, begynte også kristne å produsere black metal (ofte kalt white metal som en kontrast til black metal), der tekstene handlet om kristne verdier og anti-satanisme. Dette ble ikke tatt godt imot, og noen band fikk seriøse dødstrusler. Eksempler på unblack metal-band er Antestor, Lengsel og Horde. Unblack metal er ikke en ekte musikksjanger, ettersom forskjellen kun sier noe om hva bandet synger om.

[rediger] Historie

[rediger] Den første bølgen

Benevnelsen «black metal» stammer fra Venom-albumet Black Metal fra 1982. Britiske Venom startet opp i 1978 og spilte en hardere form for metal enn man hadde hørt tidligere. Venoms tekster omhandlet i stor grad satanisme og okkulte temaer. Denne kombinasjonen gjorde at Venom skilte seg fra andre band på samme tid og dermed ble opphavet til en ny sjanger. Musikken Venom lagde på begynnelsen av 80-tallet ligner ikke så mye på det vi i dag assosierer med black metal, men mange av de elementene Venom benyttet ble senere karakteristisk for black metal-sjangeren. Det danske heavy metal-bandet Mercyful Fate med satanisten King Diamond på vokal spilte også en rolle i den første black metal-bølgen med sataniske sangtekster og budskap, ansiktsmaling og sceneshow om overnaturlige og okkulte temaer. De siste kjente black metal-bandene fra den første bølgen er sveitsiske Hellhammer og svenske Bathory. Bathory er det bandet som ligner mest på moderne black metal og er kjent som en av pionerene av både black metal og viking metal. Mercyful Fate sin vokal var en «ond», høy og lys hylende vokal, som ble lite utviklet i senere tid. Venom og Hellhammer hadde en relativt mørk vokal, mens Bathory var det første bandet til å ta i bruk den skrikende vokalstilen som skulle bli et kjennemerke på black metal. Bathory la også grunnlaget for riffingsprinsippet brukt i black metal. Andre viktige band fra den første bølgen er italienske Bulldozer, brasilianske Sarcófago. ungarske Tormentorog svenske Mefisto.

[rediger] Den andre bølgen

På begynnelsen av 90-tallet skapte Darkthrone og Mayhem lyd til den norske stilen innenfor black metal; True Norwegian Black Metal. Klassikere her er Darkthrones A blaze in the Northern Sky fra 1992, Burzums Burzum fra 1992 og Mayhems De Mysteriis Dom Sathanas fra 1994. Andre band fulgte i kjølvannet – her kan nevnes de norske bandene Immortal, Emperor, Enslaved, Gorgoroth, Satyricon og Dimmu Borgir. Den norske black metal-stilen er den de fleste assosierer med black metal i dag, og blir ofte kalt «Norwegian black metal» eller «true Norwegian black metal».

Det hele startet i Bergensområdet, hvor et musikkmiljø ønsket å skape noe helt nytt og mer ekstremt enn tidligere band hadde laget. Medieoppmerksomheten kom etter en rekke kirkebranner på vestlandet i Norge, som viste seg å være knyttet til dette ungdomsmiljøet. Medias artikler ga mye PR til musikerne, og det som en gang bare var et lokalt fenomen ble nå kjent over hele verden. En av de mest sentrale musikerne var Øystein Aarseth, også kjent som «Euronymous» fra Mayhem. Han drev en platebutikk kalt Helvete i Oslo, som var et tilholdssted for musikerne. Butikken som tidligere hadde gått i minus fikk nå plutselig mange kunder, men Aarseth stengte etter hvert butikken etter press fra foreldrene som ikke likte oppmerksomheten. Burzum-musikeren Varg Vikernes hadde gitt et anonymt intervju til Bergens Tidende hvor han tilsto delskyld i kirkebrannene. Samme dag ble han arrestert av politiet, men løslatt grunnet lite bevismateriale. Til å begynne med syntes ungdommene det bare var kult med oppmerksomhet og bli sett på som «skumle satanister», men da media begynte å skrive om voldtekter, ritualdrap og lignende, syntes de det hadde gått for langt. De fryktet også at den store etterforskningen ville avsløre kriminelle handlinger knyttet til miljøet som de faktisk hadde gjort. Det oppsto konflikter mellom dem og det ble utvekslet flere drapstrusler, noe de fleste tok useriøst. Men en dag i 1993 besøkte Varg Vikernes sin tidligere musikervenn Øystein Aarseth midt på natten i Oslo. Dette møtet resulterte med at Varg Vikernes knivstakk og drepte Aarseth. Varg Vikernes ble tatt for drapet og på nytt siktet for brannstiftelse. Han ble dømt til 21 års fengsel og sitter fortsatt i fengsel. Samtidig ble det avslørt at en av musikerne i miljøet hadde drept en homofil mann på Lillehammer i 1992. Alle mediaoppslagene førte til at flere kirker ble brent ned andre steder i verden og musikksjangerens interesse eksploderte.

[rediger] Black metal i senere tid

Mange mener at framveksten av black metal har gitt nytt liv til heavy metal-sjangeren som på slutten av 80-tallet var preget av stagnasjon og mangel på nyskapning. I dag har black metal ekspandert i så mange retninger at det er vanskelig å si hva som er black metal og ikke. Mens noen holder seg til «True Norwegian Black Metal»-konseptet, har mange av black metal-band orientert seg bort fra tradisjonell black metal og mer i retning av progressiv metal og elektronika. Dette gjelder blant annet band som Dødheimsgard, Arcturus, Ulver, The Kovenant og Enslaved.

[rediger] Black metal-band


Personlige verktøy
Opprett en bok