Eritrea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 15°19′36″N 38°48′13″Ø

ሃገረ ኤርትራ
دولة إرتريا
Staten Eritrea

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over ሃገረ ኤርትራ  دولة إرتريا

Innbyggernavn eritreer, eritreisk
Hovedstad Asmara
Tidssone UTC+3
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 98
121 320[a] km²
0,14 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 108
5 792 984[b]
Bef.tetthet 47,75 innb./km²
HDI 0,381 (ikke rangert)
Styreform Republikk
President Isaias Afewerki
Offisielle språk Tigrinja
Arabisk
Uavhengighet fra Etiopia
24. mai 1993
Valuta Nakfa (ERN)
Nasjonaldag 24. mai
Nasjonalsang Ertra, Ertra, Ertra
ISO 3166-kode ER
Toppnivådomene .er
Kart over Staten Eritrea
Kart over Staten Eritrea

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Eritrea (arabisk: إرتريا Iritrīyā, tigrinja: ኤርትራ ʾErtrā) offisielt Staten Eritrea (arabisk: دولة إرتريا Dawlat Iritrīyā, tigrinja: ሃገረ ኤርትራ Hagere Ertrā), er en stat på Afrikas horn, nordøst i Afrika. Landet grenser til Sudan i nordvest, Etiopia i sør, Djibouti i sørøst og har en kystlinje mot Rødehavet som strekker seg over 1 347 km i øst, rett overfor Saudi-Arabia og Jemen. Dahlakøyene, som består av over 350 øyer, og flere av Hanishøyene er en del av Eritrea. Landets største by er hovedstaden Asmara.

Med en befolkning på rundt 6 millioner mennesker og areal på 117 600 km², er Eritrea en av Afrikas minste og yngste stater. Landet fikk sin selvstendighet fra Etiopia i 1993 etter en 30 år lang blodig borgerkrig. På grunn av Eritreas strategiske plassering har landet ligget under flere kolonimakter. Eritrea, sammen med nord-Etiopia, utgjorde sammen Kongeriket Aksum tidlig på 100-tallet til dette riket kollapset på 900-tallet. Deretter vokste det fram et nytt kongerike, Medri Bahri, i høylandet rundt dagens hovedstad Asmara på 1100-tallet. Samtidig som lavlandet hadde blitt okkupert av det osmanske riket på 1500-tallet. Eritrea var styrt av flere forskjellige konger og keisere inntil Italia koloniserte landet og opprettet kolonien Eritrea. Kolonitiden varte fra 1890 til 1941, da britiske styrker tok over området. Eritrea inngikk en føderasjon med Etiopia helt til landet vant selvstendighetskrigen og ble offisielt anerkjent som en stat 24. mai 1993.

Eritrea er et multi-etnisk land, med ni anerkjente folkegrupper. Befolkningen er på rundt 6 millioner innbyggere. 50% av befolkningen tilhører folkegruppen Tigrinja, rundt 30% tilhører Tigre og 2% tilhører Rashaida. Disse former tilsammen de semittisk-talende folkegruppene. De kusjittisk-talende folkegruppene utgjør tilsammen rundt 15% av befolkningen, mens de to nilotisk-talende folkegruppene tilsammen utgjør 3%. Kristendommen og islam er de to største religionene, idet halvparten av befolkningen er muslimer, rundt 40% tilhører den ortodokse kirken, mens resten er katolikker eller protestanter.

Eritrea er medlem av FN, AU, IGAD og har observatørstatus i Den arabiske liga.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet Eritrea er en italiensk form for det greske navnet Ἐρυθραίᾱ (Erythraíā ) som betyr rødtland.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Med 117 600 km², om lag halvparten som Norges areal, er Eritrea verdens 101. største land. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser i sør til Etiopia, i nordvest til Sudan, i sørøst til Djibouti og en kystlinje i øst mot Rødehavet.

Høylandet i nord er en del av det nordetiopiske platå (Det etiopiske høyland). Platået går her nesten helt ut til kysten mot Rødehavet. Langs den nordlige del av kysten er det en smal stripe sletteland før fjellene reiser seg nesten loddrett opp til platået. Utenfor kysten er det flere øyer, bl.a Dahlak-arkipelet og Hanishøyene og korallrev. Lavlandet i sør er en del av Danakilørkenen, som til dels ligger under havets nivå. Enkelte høyere partier i innlandet i sør. Lavlandsområdene er svært varme, med en årstemperatur på over 30 °C, som tidvis kan stige opp til nesten 50 °C. I høylandet er klimaet mer moderat. I hovedstaden Asmara (2 320 moh.) er middeltemperaturen for hele året 16 °C, med svært små årstidsvariasjoner. I lavlandet er nedbøren ubetydelig, og det er nesten ingen vegetasjon. Asmara får 560 mm nedbør i året, mesteparten i juli-august. I lavlandet i øst er det treløs steppe- og ørkenvegetasjon. Høylandet har også steppevegetasjon som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. I de lavere områdene mot Sudan vokser det tresavanne med akasiearter og områder med åpen skog med løvfelling i tørketiden.

Eritreas dyreliv minner mye om det vi finner i tilgrensende områder av Etiopia, men med et noe lavere artsantall og mangel på mange av de etiopiske endemiske artene. Blant de vanligste pattedyrene finnes gnagere, små kattedyr, sjakaler, vortesvin og gaseller. I tillegg forekommer det mer enn 500 fuglearter, bl.a struts, gribber, ørner, trapper, sandhøns, bietere og blåråker. Rødehavskysten har korallrev og forekomst av sjøkuen dugong og havskilpadder.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Folkegrupper i Eritrea
Tigrinja
  
50%
Tigre
  
31%
Saho
  
5%
Afar
  
4%
Hedareb
  
2,5%
Rashaida
  
2,4%
Kunama
  
2%
Bilen
  
2%
Nara
  
1%

Eritrea er et multi-etnisk land med en befolkning på omkring 6 millioner. Det finnes ni folkegrupper i landet. Landet er dominert av semitisk talende folkegrupper som utgjør omkring 85% av befolkingen. Disse er Tigrinja (50%), tigre (31%) og Rashaida (2,4%). De kusjittisk-talende er delt inn i fire folkegrupper og utgjør rund 13% av befolkningen. Dessuten er det to nilotiske folkegrupperi landet. Disse utgjør 2-3% av befolkningen.

Religion[rediger | rediger kilde]

Allerede omkring 350 ble kristendommen statsreligion i det daværende kongeriket Aksum. I dag regnes om lag 50 % av befolkningen som kristne, fordelt på 40 % tilhørende den eritreisk-ortodokse kirke, 8 % katolikker og 2 % protestanter, mens 50 % er muslimer. Ateisme er svært sjeldent i landet og religiøs deltakelse er en viktig i de ni folkegruppene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Eritreas historie

Sammen med Nord-Somalia, Djibouti og Sudans Rødehavskyst, ansees Eritrea som den mest sannsynlige lokaliseringen av landet kjent for de gamle egypterne som Punt (eller Ta Netjeru, «Guds Land»). Punterne hadde nære forbindelser med oldtidens Egypt i perioden med farao Sahura og dronning Hatshepsut.

Kart over D'mt kongeriket i Eritrea og nordlige Etiopia ca. 400 f.kr..

D'mt var et kongedømme i Eritrea og nordlige Etiopia som eksisterte i det 8. og 7. århundre f.Kr. Med sin hovedstad på Yeha, utviklet kongedømmet irrigiasjonssystemer, brukte ploger, dyrket hirse og lagde redskaper og våpen av jern. Etter D'mt-rikets fall i det 5. århundre f.Kr., kom platået til å bli dominert av mindre etterfølgende riker, helt til Kongeriket Aksum i det første århundre, var i stand til å gjenforene området.

Historien om Eritrea er bundet av områdets strategiske beliggenhet ved Rødehavets strandsone, med en kystlinje som strekker seg mer enn 1 000 km. Mange forskere mener at det er fra dette området som anatomisk moderne mennesker først utvandret fra Afrika. Fra andre siden av havet kom ulike inntrengere og kolonisatorer, slik som sør-arabere, fra dagens Jemen-område, samt ottomanske tyrkere, portugisere fra Goa (India), egyptere, briter og, i det 19. århundre, italienere. Gjennom århundrene, har inntrengerne også kommet fra nabolandene i Afrika, som Egypt og Sudan i vest og nord, samt Etiopia i sør. Imidlertid er dagens Eritrea i stor grad påvirket av de italienske kolonistene fra og med 1800-tallet.

I perioden etter åpningen av Suez-kanalen i 1869, da de europeiske stormaktene kjempet for territorium i Afrika og forsøkte å etablere stasjoner for sine skip, invaderte Italia Etiopia og okkuperte Eritrea. 1. januar 1890, ble Eritrea offisielt en koloni under Italia. I 1936 ble det en provins av italiensk Øst-Afrika, sammen med Etiopia og Italiensk Somaliland. I 1941 hadde Eritrea rundt 760 000 innbyggere, inkludert 70 000 italienere. I 1941 stod slaget ved Keren, de britiske styrkene beseiret de italienske, utviste italienerne og britene tok over administrasjonen av landet. Britene fortsatte å administrere territoriet i henhold til et FN-mandat til 1951, da Eritrea ble forent med Etiopia i følge FNs resolusjon 390A (V) utløst av vetak i USA i desember 1950.

Cohaito.jpeg

Den strategiske viktigheten av Eritrea, på grunn av kystlinjen ved Rødehavet og mineralressurser, sammen med deres felles historie, var den viktigste årsaken til føderasjon med Etiopia, som i sin tur førte til Eritreas annektering som Etiopias 14. provins i 1952. Dette var kulminasjonen av en gradvis prosess med overtakelsen av de etiopiske myndighetene, en prosess som inkluderte et vedtak i 1959 som etablere obligatorisk undervisning i amharisk, hovedspråket i Etiopia, i alle eritreiske skoler. Hensynsløsheten overfor den eritreiske befolkningen førte til at det ble dannet en frigjøringsbevegelse i begynnelsen av 1960-tallet (1961). Krigen brøt ut da Hamid Idris Awate og hans tilhengere avfyrte de første skuddene og den ble først avsluttet i 1991, da de eritreiske opprørerne beseiret de etiopiske regjeringsstyrkene. Etter en FN-overvåket folkeavstemning i Eritrea der det eritreiske folk med overveldende flertall stemte for uavhengighet, erklærte Eritrea sin uavhengighet og fikk internasjonal anerkjennelse i 1993.

Norge og Eritrea etablerte diplomatiske forbindelser den 14. mars 1994 og Norges ambassade i Asmara var aktiv fra 2003 til 2013.

Etter selvstendigheten har Eritrea deltatt i flere kriger, blant annet mot Jemen om Hanish-øyene i 1996. Eritrea mente at øyene var deres, siden opprørsgruppen EPLF hadde flere baser på øyene under frigjøringskrigen. I kolonitiden var øyene styrt av italienerne. Til tross for disse argumentene var det Jemen som fikk øyene.

I 1998 brøt det ut en to år lang krig med Etiopia om flere grensebyer, blant annet Badme. I 2000 skrev partene under en våpenhvileavtale, og FN sendte inn fredsbevarende styrker. Disse styrkene står fremdeles i landet. Krigen krevde 70 000 menneskeliv. Senere ble det opprettet en grensekommisjon som fastslo at grensebyen Badme tilhører Eritrea. Etiopia har per idag kontroll over byen.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Politikk i Eritrea

Isaias Afwerki har vært president siden 1993.

Eritrea styres av Peoples Front for Democracy and Justice (PFDJ). Nasjonale valg har flere ganger blitt tillyst, men hver gang avlyst "av hensyn til rikets sikkerhet". All makt i landet ligger hos presidenten og lederen av det styrende partiet, PFDJ, Isaias Afwerki. Opposisjonelle fengsles og tortureres, og det finnes ingen frie media.[1] Uavhengige media har vært ulovlig i landet siden 2001, og alle typer media er kontrollert av myndighetene og underlagt streng sensur.[2]

Reportere uten grenser rangerte i 2010 Eritrea på 178. plass av 178 land etter pressefrihet, den laveste mulige rangeringen, og under det totalitære Nord-Korea.[3] I følge BBC er Eritrea det eneste landet i Afrika uten uavhengige, privateide media.[4] I følge Reportere uten grenser finnes det ingen utenlandske korrespondenter i Asmara, mens eritreiske media gjør «ingenting annet enn å videreformidle regimets krigerske og ultranasjonalistiske framstilling».[5]

Grunnlov[rediger | rediger kilde]

I mars 1994 etablerte den provisoriske regjeringen i Eritrea en grunnlovskommisjon. Arbeidet resulterte i en grunnlov som ble innført i 1997, ett år senere enn planlagt. Selv om grunnloven har blitt ratifisert, har det ennå ikke fullt implementert, og generelle valg har ikke blitt holdt, til tross for ratifikasjon av en valglov i 2002.

Nasjonalforsamlingen[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforsamlingen (Hagerawi Baito) har 104 medlemmer, 64 medlemmer oppnevnt og 40 medlemmer som representerer medlemmene av sentralkomiteen i People's Front for Democracy and Justice. Ifølge IPU har parlamentet 150 indirekte valgte medlemmer. Nasjonalforsamlingen ble satt sammen i februar 1992. AFP rapportert at eritreere har valgt 399 representanter i landets seks regioner i en langvarig prosess som vil føre til dannelse av en grunnlovgivende forsamling. De regionale valgene startet den 4. januar 1997 i enkelte deler av landet og ble fullført i andre innen 1. mars 1997.

Valg[rediger | rediger kilde]

Valg var opprinnelig fastsatt til 1997, og deretter utsatt til 2001. Det ble da besluttet at fordi 20% av Eritreas landområder var okkupert skulle valget utsettes til konflikten med Etiopia var slutt. Lokalvalg har fortsatt i Eritrea. Den siste runden av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg ble holdt i mai 2003.

Internasjonale relasjoner[rediger | rediger kilde]

Eritrea er et relativt lukket land. Det er få frie journalister i landet og de aller fleste frivillige organisasjoner har blitt kastet ut av landet. Norge la ned ambassaden i Asmara i 2013. En av få internasjonale kontakter som består, er vennskapssamarbeidet mellom den nest største byen i Eritrea, Keren, og Trondheim. Samarbeidet har fått både ros for å holde "den siste kanalen" til Eritrea åpne - og kritikk for å pleie kontakt med et brutalt regime.[6]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Eritreas regioner

Eritrea er delt inn i seks regioner (zobas) og delt inn i distrikter(sub-zobas)

Regioner
Region Nummer Befolkning Areal Hovedstad Administrator Distrikter
Sentral
إقليم المركزية

ዞባ ማእከል

1 3&506&1053254&1 053 254 3&503&1300&1 300 km² Asmara Kahsai Ghebrehiwet Asmara, Berikh, Ghala-Nefhi, Sereja,
Sør
إقليم الجنوبية

ዞባ ደቡብ

2 3&506&1476765&1 476 765 3&503&8000&8 000 km² Mendefera Mustafa Nurhussein Adi Keyh, Adi Quala, Areza, Debarwa, Dekemhare, Emni Haili, Mai Mne, Mendefera, Segeneiti, Senafe, Tserona
Gash-Barka

ዞባ ጋሽ ባርካ

3 3&506&1103742&1 103 742 3&504&33200&33 200 km² Barentu Mohammed Hamid Agordat, Barentu, Dghe, Forto, Gogne, Haykota, Logo-Anseba, Mensura, Mogolo, Molki, Guluj, Shambuko, Tesseney, Øvre Gash
Anseba
إقليم عنسبا

ዞባ ዓንሰባ

4 3&505&893587&893 587 3&504&23200&23 200 km² Keren Gergis Girmai Adi Tekelezan, Asmat, Elabered, Geleb, Hagaz, Halhal, Habero, Keren, Kerkebet, Sel'a
Nordlige Rødehavet
إقليم البحر الأحمر الشمال

ዞባ ሰሜናዊ ቀይሕ ባሕሪ

5 3&505&897454&897 454 3&504&27800&27 800 km² Massawa Tsgereda Woldegergis Afabet, Dahlak, Ghel'alo, Foro, Ghinda, Karora, Massawa, Nakfa, She'eb
Sørlige Rødehavet
إقليم البحر الأحمر الجنوب

ዞባ ደቡባዊ ቀይሕ ባሕሪ

6 3&505&398073&398 073 3&504&27600&27 600 km² Assab Ali Mahmoud Are'eta, Assab, Sentrale Dankalia, Sørlige Dankalia

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Økonomi i Eritrea

Siden løsrivelsen fra Etiopia, har Eritrea slitt med økonomien. I de siste årene har det imidlertid vært en voldsom vekst i økonomien. Eritrea hadde den raskest økende økonomien i verden med 17%, noe som i stor grad skyldes gullforekomstene.[7]

Eritreas betydelige mineralforekomster har stort sett vært uutforsket som en konsekvens av den lange kolonitiden. Ifølge den eritreiske regjeringen, ble det i 1998 funnet rundt 573,4 kg gull. Eritreas gullreserver er fortsatt ukjente. Vestlige observatører har også merket seg Eritreas store potensial for utvinning av marmor og granitt. Per 2001 hadde om lag 10 gruveselskaper (inkludert kanadiske og sørafrikanske bedrifter) fått lisenser til prospektering etter forskjellige mineraler i Eritrea. Regjeringen i Eritrea er angivelig i ferd med å gjennomføre en geologisk undersøkelse til bruk av potensielle investorer i gruvesektoren. Det finnes hundretusener av landminer i Eritrea, spesielt langs grensen mot Etiopia, og dette er et alvorlig hinder for utvikling av gruvesektoren.

Nevsun avsluttet prospektering i begynnelsen av 2011 og startet gruvedrift i februar. Beregnet produksjon vil være over 10 tonn gull per år frem til reservene tar slutt, og da vil gruva produsere kobber og sink.[8]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP $4,412 mrd US$ 2012, CIA - The World Factbook
BNP (vekst) 2012 7,5 % 2012, CIA - The World Factbook
BNP (vekst) 2011 8,7 % 2011, CIA - The World Factbook
Industriproduksjon 8 % 2010, CIA - The World Factbook
Konsumpriser 18,33 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet 9,0 % 2004, UN Statistics
Handelsbalanse -0,40 mrd US$ (2000) 37,0 % 2000, UNDP
Betalingsbalanse -0,11 mrd US$ 10,2 % 2000, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp 0,36 mrd US$ 33,2 % 2005, UNDP
Emigrantoverføringer 0,41 mrd US$ 38,0% 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1. desember 2007)
BNP per innb 800 US$ 2012, CIA - The World Factbook

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Medier[rediger | rediger kilde]

Alle media i Eritrea er kontrollert av staten, altså Informasjondepartmentet. Landet er rangert som verdens aller verste når det gjelder pressefrihet; Reporters Without Borders plassere Eritrea som nr 178 av 178.[9]

Aviser[rediger | rediger kilde]

Det er to daglige aviser:

Det er også to andre aviser:

  • Eritrea Profile, to ganger i uka (onsdag og lørdag) (engelsk)
  • Eritrea Haddas, en gang i uka (onsdag) (Tigre)

Radio[rediger | rediger kilde]

Det er tre radiostasjoner i Eritrea. Radio Bana kringkaster på fem språk. Radio Zara er bare tilgjengelig på Tigrinja, mens Dimtsi Hafash er tilgjengelig på alle de ni språkene i Eritrea. Dimtsi Hafash og Radio Zara er tilgjengelig via parabolantenne.

TV[rediger | rediger kilde]

Det er to TV-stasjoner i landet. Eri-TV1, mer kjent som Eri-TV er tilgjengelig globalt via satellitt, mens Eri-TV2 er bare tilgjengelig i Eritrea, begge er drevet av informasjondepartementet fra Asmara. I oktober 2011 avslørte informasjonminister Mr. Ali Abdu Ahmed at hans departement har planer om å innføre seks nye TV-kanaler og en rekke FM-radiostasjoner i nærmeste fremtid. ERI-TV-kanaler blir gruppert i åtte forskjellige kanaler og vil kalles ERI-News, ERI-Culture, ERI-Nature, ERI-Education, ERI-Diaspora, ERI-Sport, ERI-Movie og ERI-Children.[10]

Eri-TV kringkaster programmer på fire språk:

* Arabisk
* Engelsk
* Tigre
* Tigrinya

samt noen programmerer på andre språk, inkludert:

* Amharisk
* Oromo
* Somali

Eri-TV er tilgjengelig innen Eritrea og i utlandet via parabolantenne 24 timer i døgnet. Mange av TV-eiere i Eritrea bruker parabolantenner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Torture in Eritrea (PDF), Amnesty
  2. ^ Keita, Mohamed: Sub-Saharan Africa censors Mideast protests, CPJ Blog
  3. ^ Europe falls from its pedestal, no respite in the dictatorships, Press Freedom Index 2010, Reporters without borders
  4. ^ Eritrea profile, BBC 10. august 2011
  5. ^ World Report - Eritrea, Rsf.org 21. august 2011
  6. ^ http://issuu.com/vennskap/docs/vennepunkt_0113_web
  7. ^ [1], Madote
  8. ^ [2], Nevsun
  9. ^ [3], Reporters without borders
  10. ^ Ministry to Launch Six New TV Channels and a number of FM Radio Stations, TesfaNews 8. november 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]