Eritrea

ሃገረ ኤርትራ Hagere Ertra دولة إرتريا Dawlat Iritrīya
Staten Eritrea
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Awet n'Hafash Victory to the Masses
Hovedstad		Asmara
Tidssone		UTC-3
Areal  – Totalt:		Rangert som nr. 98 121 320 km²
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 108 5 792 984
Bef.tetthet		47,75 innb./km²
Styreform		Republikk
President		Isaias Afewerki
Offisielle språk		Tigrinya Arabisk
Uavhengighet fra		Italia November 1941
Uavhengighet fra		Storbritannia under FN Mandat 1951
Uavhengighet fra		Etiopia de facto 24. mai 1991
Uavhengighet fra		Etiopia de jure 24. mai 1993
Valuta		Eritreisk Nakfa (NKF)
Nasjonaldag		24. mai
Nasjonalsang		Ertra, Ertra, Ertra
ISO 3166-kode		ER
Toppnivådomene		.er
Kart over Staten Eritrea
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Staten Eritrea (Ge'ez: ኤርትራ ʾErtrā, Arabisk: إرتريا Iritrīyā) er et land i Nordøst-Afrika.

Eritrea har kystlinje mot Rødehavet og grenser mot Djibouti, Etiopia og Sudan. Den nordøstlige og østlige delen av landet har en omfattende kystlinje ved Rødehavet, rett overfor Saudi-Arabia og Yemen. Dahlakøyene og flere av Hanishøyene er en del av Eritrea. Eritrea har en størrelse på ca 117 600 km² (45 406 sq mi) med en anslått befolkning på 6 millioner. Eritrea er en av verdens yngste nasjoner, landet fikk sin selvstendighet i 1993.

Historie

Utdypende artikkel: Eritreas Historie

Sammen med Nord-Somalia, Djibouti og Sudans rødehavskyst, ansees Eritrea som den mest sannsynlige lokaliseringen av landet kjent for de gamle egypterne som Punt (eller Ta Netjeru, «Guds Land»). Punterne hadde nære forbindelser med oldtidens Egypt under perioden med farao Sahura og dronning Hatshepsut.

Kart over D'mt kongeriket i Eritrea og nordlige Etiopia ca. 400 f.kr..

D'mt var et kongedømme i Eritrea og nordlige Etiopia som eksisterte under det 8. og 7. århundre f.Kr. Med sin hovedstad på Yeha, utviklet kongedømmet vanningssytemer, brukte ploger, dyrket hirse og lagde redskaper og våpen av jern. Etter D'mt-riekst fall i det 5. århundre f.Kr., kom platået til å bli dominert av mindre etterfølgende riker, helt til Det aksumittiske kongedømmet i det første århundre, var i stand til å gjenforene området.

Historien om Eritrea er bundet av sin strategiske beliggenhet ved Rødehavet strandsonen, med en kystlinje som strekker seg mer enn 1000 km. Mange forskere mener at det er fra dette området som anatomisk moderne mennesker først utvandret ut av Afrika. Fra over havet kom ulike inntrengere og kolonisatorer, slik som Sør-arabere, fra dagens Jemen-område, samt ottomanske tyrkere, portugisere fra Goa (India), egypterne, britene og, i det 19. århundre, italienerne. Gjennom århundrene, har inntrengerne også kommet fra nabolandene i Afrika, som Egypt og Sudan i vest og nord, samt Etiopia i sør. Imidlertid er dagens Eritrea i stor grad påvirket av de italienske kolonistene fra det 19. århundre.

I perioden etter åpningen av Suez-kanalen i 1869, da de europeiske stormaktene krabbet for territorium i Afrika og forsøkte å etablere stasjoner for sine skip, invaderte Italia Etiopia og okkuperte Eritrea. 1. januar 1890, ble Eritrea offisielt en koloni av Italia. I 1936 ble det en provins av italiensk Øst-Afrika, sammen med Etiopia og Italiensk Somaliland. Ved 1941 Eritrea hadde rundt 760 000 innbyggere, inkludert 70 000 italienere. I 1941 kom Slaget ved Keren, de britiske styrkene beseiret de italienske og utviste italienerne og britene tok over administrasjonen av landet. Britene fortsatte å administrere territorium under et FN-mandat til 1951, da Eritrea ble forent med Etiopia per FNs resolusjon 390A (V) under spørre i USA vedtok i desember 1950.

Den strategiske viktigheten av Eritrea, på grunn av kystlinjen ved Rødehavet og mineralressurser, sammen med deres felles historie, var den viktigste årsaken til føderasjon med Etiopia, som i sin tur førte til Eritreas annektering som Etiopias 14. provins i 1952. Dette var kulminasjonen av en gradvis prosess med overtakelsen av den etiopiske myndigheter, en prosess som inkluderte et 1959 edikt etablere obligatorisk undervisning i amharisk, hovedspråket i Etiopia, i alle eritreiske skoler. Mangelen av hensyn til den eritreiske befolkningen førte til dannelsen av en frigjøringsbevegelse i begynnelsen av 1960 (1961). Krigen brøt ut da Hamid Idris Awate og hans følgesvenner avfyrte de første skuddene og ble avsluttet i 1991, da de eritreiske opprørerne beseiret de etiopiske regjeringsstyrkene. Etter en FN-overvåket folkeavstemning i Eritrea der det eritreiske folk overveldende flertall stemte for uavhengighet, erklærte Eritrea sin uavhengighet og fikk internasjonal anerkjennelse i 1993.

Etter selvstendighet har Eritrea deltatt i flere kriger, blant annet mot Jemen om Hanish-øyene i 1996. Eritrea mente at de var deres, grunnet at under frigjørings krigen hadde opprørsgruppen EPLF flere baser ved øyene. Under kolonitiden var øyene styrt av italienerne. Tiltross for disse argumentene var det Jemen som fikk øyene.

I 1998 brøt det ut en to år lang krig med Etiopia om flere grensebyer, blant annet Badme. I 2000 skrev partene under på en våpenhvile, og FN sendte inn fredsbevarende styrker. Disse styrkene står fremdeles. Krigen krevde 70 000 menneskeliv. Senere ble det opprettet en grensekommisjon som fastslo at grensebyen Badme tilhører Eritrea. Etiopia har per idag kontroll over byen.

Politikk

Utdypende artikkel: Politikk i Eritrea

Isaias Afwerki har vært president siden 1993.

Eritrea styres av Peoples Front for Democracy and Justice (PFDJ). Nasjonale valg har flere ganger blitt tillyst, men hver gang avlyst av hensyn til rikets sikkerhet. All makt i landet ligger hos president og leder av det styrende partiet, PFDJ, Isaias Afwerki. Opposisjonelle fengsles og tortureres, og det finnes ingen frie media. Uavhengig media har vært ulovlig i landet siden 2001, og alle typer media er kontrollert av myndighetene og underlagt streng sensur.

Reportere uten grenser rangerte i 2010 Eritrea på 178. plass av 178 land etter pressefrihet, den laveste mulige rangeringen, og under det totalitære Nord-Korea. I følge BBC er Eritrea det eneste landet i Afrika uten uavhengige, privateide media. I følge Reportere uten grenser finnes det ingen utenlandske korrespondenter i Asmara, mens eritreisk media gjør «ingenting annet enn å videreformidle regimets krigerske og ultranasjonalistiske framstilling».

Grunnlov

I mars 1994 etablerte den provisoriske regjeringen i Eritrea en grunnlovskommisjon. Den resulterende grunnlov ble innført i 1997, ett år senere enn planlagt. Selv om grunnloven har blitt ratifisert, har det ennå ikke fullt implementert, og generelle valg har ikke blitt holdt, til tross for ratifikasjon av en valgloven i 2002.

Nasjonalforsamlingen

Nasjonalforsamlingen (Hagerawi Baito) har 104 medlemmer, 64 medlemmer oppnevnt og 40 medlemmer som representerer medlemmene av sentralkomiteen i People's Front for Democracy and Justice. Ifølge IPU har parlamentet 150 indirekte valgte medlemmer. Nasjonalforsamlingen ble komponert i februar 1992. AFP rapportert at eritreere har valgt 399 representanter i landets seks regioner i en langvarig prosess som vil føre til dannelse av en grunnlovgivende forsamling. De regionale valgene startet den 4. januar 1997 i enkelte deler av landet og ble fullført i andre innen 1. mars 1997.

Valg

Valg ble satt for 1997, og deretter utsatt til 2001, det ble da besluttet at fordi 20% av Eritreas land var under okkupasjonen at valget ville bli utsatt til konflikten med Etiopia ble slutt. Lokalvalg har fortsatt i Eritrea. Den siste runden av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg ble holdt i mai 2003.

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Eritreas regioner

Regioner i Eritrea

Eritrea er delt inn i seks regioner (zobas) og delt inn i distrikter(sub-zobas)

No.	Region (ዞባ)	Sub-region (ንኡስ ዞባ)
1	Maekel (ዞባ ማእከል)	Berikh, Ghala-Nefhi, Semienawi Mibraq, Serejaka, Debubawi Mibraq, Semienawi Mi'erab, Debubawi Mi'erab, Asmara
2	Debub (ዞባ ደቡብ)	Adi Keyh, Adi Quala, Areza, Debarwa, Dekemhare, Mai Ayni, Mai Mne, Mendefera, Segeneiti, Senafe, Tserona
3	Gash-Barka (ዞባ ጋሽ ባርካ)	Agordat, Barentu, Dghe, Forto, Gogne, Haykota, Logo-Anseba, Mensura, Mogolo, Molki, Guluj, Shambuko, Tesseney, La'elay Gash
4	Anseba (ዞባ ዓንሰባ)	Adi Tekelezan, Asmat, Elabered, Geleb, Hagaz, Halhal, Habero, Keren, Kerkebet, Sel'a
5	Northern Red Sea (ዞባ ሰሜናዊ ቀይሕ ባሕሪ)	Afabet, Dahlak, Ghel'alo, Foro, Ghinda, Karura, Massawa, Nakfa, She'eb
6	Southern Red Sea (ዞባ ደቡባዊ ቀይሕ ባሕሪ)	Are'eta, Central Dankalia, Southern Dankalia, Assab

Media

All media i Eritrea er kontrollert av staten, altså Informasjondepartmentet.Landet er rangert som verdens aller verste når det gjelder pressefrihet; Reporters Without Borders plassere Eritrea som nr 178 av 178 .

Aviser

Det er to daglige aviser:

• Al-Hadisa (Arabisk)
• Haddas Eritrea (Tigrinja)

Det er også to andre aviser:

• Eritrea Profile, to ganger i uka (Onsdag og Lørdag) (Engelsk)
• Eritrea Haddas, en gang i uka (Onsdag) (Tigre)

Radio

Det er tre radiostasjoner i Eritrea. Radio Bana tilbyr utdannende radio kringkasting på fem språk.Radio Zara er bare tilgjengelig på Tigrinja, mens Dimtsi Hafash er tilgjengelig på alle de ni språkene i Eritrea. Dimtsi Hafash og Radio Zara er tilgjengelig via parabolantenne.

TV

Det er to TV-stasjoner i landet. Eri-TV1, mer kjent som Eri-TV er tilgjengelig globalt via satellitt, mens Eri-TV2 er bare tilgjengelig i Eritrea, begge er operert av Informasjondepartementet fra Asmara.I oktober 2011 avslørte informasjonminister Mr. Ali Abdu Ahmed at hans departement har planer om å innføre seks nye TV-kanaler og en rekke FM-radiostasjoner i nærmeste fremtid. ERI-TV-kanaler bli gruppert i åtte forskjellige program kanaler og ville bli navngitt som ERI-News, ERI-Culture, ERI-Nature, ERI-Education, ERI-Diaspora, ERI-Sport, ERI-Movie og ERI-Children.

Eri-TV kringkaster programmer på fire språk:

* Arabisk

* Engelsk

* Tigre

* Tigrinya

samt noen programmerer på andre språk, inkludert:

* Amharisk

* Oromo

* Somali

Eri-TV er tilgjengelig innen Eritrea og utland via parabolantenne 24 timer i døgnet. Mange av TV-eiere i Eritrea bruker parabolantenner.

Utenlandske forhold

Eritreas ambassade i Washington, D.C.

Eritrea er et fullverdig medlem av Den afrikanske union, etterfølgeren av Organisasjonen for afrikansk enhet (OAE). Men landet hadde trukket sin representant til AU i protest mot AU påståtte mangel på lederskap i å tilrettelegge gjennomføringen av en bindende grense avgjørelsen mellom Eritrea og Etiopia. Den eritreiske regjeringen har siden januar 2011 oppnevnt en utsending, Tesfa-Alem Tekle, til AU.

Forholdet med vesten

Eritreas forhold til USA har en kort, men komplisert historie. Selv om de to nasjonene har et nært samarbeid når det gjelder den pågående krigen mot terror, har det vært en økende spenning i andre områder. Forholdet forverret seg i oktober 2008 da USAs viseutenriksminister, Jendayi Frazer, kalte nasjonen en "sponsor av terrorisme" og uttalte at den amerikanske regjeringen kan legge Eritrea til sin liste over røverstater, sammen med Iran og Sudan. Den oppgitte grunnen til dette var tilstedeværelsen av Sheikh Hassan Dahir Aweys, en eksil somalisk islamistisk leder, som den amerikanske mistenkte for å ha forbindelser til Al Qaida, på en somalisk opposisjon konferanse i Asmara.

Eritrea forhold til Italia og EU er fortsatt rimelig sterkt, og synes ikke å være så anstrengt som er forholdet til USA . 27. januar 2009 betalte den nederlandske ambassadøren, Yoka Brandt, direktør i International Development Cooperation, et offisielt besøk til landet for bilaterale samtaler med president Isaias 'regjering, som ble holdt i Massawa.

I løpet av uken i 2. august 2009, hevdet USAs utenriksminister Hillary Clinton at Eritrea hadde levert våpen til den somaliske militante gruppen al-Shabab. Selv om Eritrea benektet denne anklagen i en offentlig uttalelse neste dag, så hadde FN, med støtte fra den afrikanske union, ilegget sanksjoner og våpenembargo mot Eritrea under Oppløsning 1907 for sin påståtte rolle i Somalia, og nektet å trekke tilbake soldater fra grensen til Djibouti.

Forholdet med nabolandene

Eritreas forhold med sine naboer har vært anstrengt på grunn av en rekke kriger og konflikter. Disse inkluderer en pause på diplomatiske forbindelser med Sudan i 1994, for støtte til nettverk av terrorister i 1994, en krig med Yemen over Hanishøyene i 1996 (konflikten ble avgjort ved dom av Den internasjonale voldgiftsdomstolen i 1998), og en grense konflikt med Etiopia fra 1997-2000. En internasjonal grense kommisjon, Eritrea-Etiopia Boundary Commission, har avgrenset og praktisk talt avgrenset grensen, men Etiopia har nektet å gjennomføre den.

Eritreas forhold med Sudan har normalisert. I mellomtiden har Eritrea blitt anerkjent som en megler for fred mellom de enkelte fraksjonene av den sudanske borgerkrigen: "Det er kjent at Eritrea har spilt en rolle i å bringe fredsavtalen mellom Sør-Sudan og regjeringen". I tillegg anmodet den sudanske regjeringen og "Eastern Front"-opprørere Eritrea til å megle fredsforhandlingene i 2006.

En tvist med Yemen over Hanishøyene i 1996 resulterte i en kort krig. Som en del av en avtale om å stanse krigshandlingene ble de to nasjonene enige om å henvise saken til voldgiftsdomstolen i Haag i 1998. Yemen ble innvilget fullt eierskap av de større øyene mens Eritrea ble tildelt de perifere øyene, sørvest for de større øyene. Ved avslutningen av forhandlingene, bøyde nasjonene seg til vedtaket. Siden 1996 har begge regjeringer vært skeptisk til hverandre, men forholdet er relativt normal.

Forholdet med Etiopia

Den undermarkerte grensen til Etiopia er det primære og eksterne problemet i dag som står overfor Eritrea. Eritreas forbindelser med Etiopia vendte seg bort fra at av forsiktige gjensidig toleranse, etter 30 års krig for eritreisk uavhengighet, til en dødelig rivalisering som førte til utbruddet av fiendtligheter fra mai 1998 til juni 2000 som krevde ca 70 000 skadde fra begge sider.

Uenighet etter krigen har resultert i fastlåste situasjonen avbrutt av perioder med forhøyet spenning og fornyet trusler om krig. Situasjonen er ytterligere tilspisset ved fortsatt innsats av eritreiske og etiopiske ledere i å støtte opposisjonen i hverandres land. I 2011, Etiopia beskyldte Eritrea for å plante bomber på en afrikansk union toppmøte i Addis Abeba, som senere ble støttet av en FN-rapport. Eritrea har benektet påstandene.

Frykt for en ny islamsk og nasjonalistisk Somalia, invaderte Etiopia Somalia med amerikansk hjelp, for å få på plass de svake og lokalt upopulære FN / AU-støttede overgangsregjeringen Federal Government som uten etiopiske støtte, hadde vært ute av stand til å utøve noen kontroll utover sin base i Baidoa og langs etiopisk-somaliske grensen. USAs Central Intelligence Agency gjennomførte også et hemmelig program for finansiering og bistå en koalisjon av somaliske krigsherrer for å erstatte den populære Islamic Courts Union regjeringen i Somalia. [41]

Den arabiske liga

Utdypende artikkel: Eritrea - Den arabiske liga forholdet

Eritrea er en av tre ikke-arabiske liga stater som har vedtatt arabisk som et offisielt språk, og er nærmest å bli en arabisk liga medlem, foran Chad som har mange problemer med ligaen som en enhet, og Israel som den mest forhatte staten i den arabiske verden.

I 1993, etter selvstendighet, vedtok Eritrea en politikk for å komme i kontakt med de arabiske statene, et trekk at flere intellekt i landet var delt på. Noen foretrakk å bli med den arabiske liga som observatør, andre var for å bli med som medlem, mens andre ikke ville komme i kontakt med de arabiske landene, med Sudan på sin nord-østlige grense, Djibouti på sør grensen, og den arabiske halvøy på tvers av Bab el Mandeb.

I 2003 ble Eritrea til slutt enige om å bli med som observatør, og adoptere arabisk som et offisielt språk , etter at presidenten kunngjorde at Eritrea ikke vil bli med noen regional organisasjon, forklarte han at den arabiske liga mangler effektivitet.

Geografi

Høylandet i Eritrea

Massawa, en havnby i Eritrea

Eritrea ligger i Nord-Øst Afrika og med Etiopia i sør, Djibouti i sør-øst, Sudan i nord-vest, Rødehavet i øst og tvers over Rødehavet Saudi-Arabia og Yemen . Utenfor kysten ligger Dahlakøyene. Det sørlige høylandet har et fuktigere og kaldere klima enn den nordlige delen. Det høyeste fjellet er Emba Soria i sentrale Eritrea, 3018 m over havet.

Hovedstaden er Asmara. Eritrea har to viktige havnbyer, Massawa og Assab. Begge byene har en stor flyplass hver. Andre byer er Barentu, Tesseney, Keren, Mendefera, Dekemhare og Nakfa.

Økonomi

Utdypende artikkel: Økonomi i Eritrea

Siden løsrivelsen fra Etiopia, har Eritrea slitt med økonomien. Derimot i de siste årene har det vært en voldsom vekst i økonomien. Eritrea hadde den raskeste økte økonomien i verden med 17%, mye fra gull forekommstene.

Eritrea betydelige mineralforekomster er stort sett vært uutforsket som en konsekvens av den lange kolonitiden. Ifølge den eritreiske regjeringen, ble det i 1998 samlet rundt 573,4 kg gull. Eritrea er anslått å ha noen ukjente kilo total gull reserver. Vestlige observatører har også bemerket Eritreas utmerket potensial for utvinning av marmor og granitt. Pr. 2001 hadde om lag 10 gruveselskaper (inkludert kanadiske og sørafrikanske bedrifter) innhentet lisenser til prospekt for forskjellige mineraler i Eritrea. Regjeringen i Eritrea er angivelig i ferd med å gjennomføre en geologisk undersøkelse for bruk av potensielle investorer i gruvesektoren. Tilstedeværelsen av hundretusener av landminer i Eritrea, spesielt langs grensen til Etiopia, presenterer et alvorlig hinder for framtidig utvikling av gruvesektoren.

Nevsun avsluttet sitt Bisha gruveprosjektet i begynnelsen av 2011. Beregnet produksjon vil være 350 000 unser gull per år frem til gull renner ut, og da vil gruva produsere kobber og sink.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kidle
BNP	$3,625 mrd US$		2011, CIA - The World Factbook
BNP (vekst) 2011	17%
BNP (vekst) 2010	3,9 %		2010, CIA - The World Factbook
Industriproduksjon	8 %		2010, CIA - The World Factbook
Konsumpriser	18,33 %		2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	9,0 %		2004, UN Statistics
Handelsbalanse	-0,40 mrd US$ (2000)	37,0 %	2000, UNDP
Betalingsbalanse	-0,11 mrd US$	10,2 %	2000, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp	0,36 mrd US$	33,2 %	2005, UNDP
Emigrantoverføringer	0,41 mrd US$	38,0%	2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb	681 US$		2009, World Bank, World Development Indicators

Demografi

Rashaida barn i det eritreiske lavlandet.

Kart som viser bostedet til de forskjellige etniskegruppene

Statistikk fra Eritrea:

Nasjonalitet: Eritreer

Religion: Islam, Eritreisk-ortodoks, Katolisisme, Protestantisme

Etniske grupper: Tigrinya, Tigre, Afar, Saho, Hedareb (Beja), Rashaida, Kunama, Bilen, Nara.

Språk: Arabisk (offisielt), Tigrinya (offisielt), Engelsk (offisielt), Afar, Bilen, Beja , Kunama, Nara, Tigre, Saho

Innbyggere: 5,939,484 (Juli 2011)

Alders struktur:
0-14 år: 42.1% (man 1,256,384/dame 1,244,569)
15-64 år: 54.3% (man 1,580,535/dame 1,641,911)
65 år og over: 3.6% (man 96,627/dame 119,458) (2011)

Befolkningsvekst: 2.472% (2011)

Forventa levealder: 66 år (2011)

Lesekyndighet: 67,5% (2009)

HIV / AIDS - voksen prevalens rate: 0.8% (2009)

HIV / AIDS - mennesker som lever med HIV / AIDS: 25,000 (2009)

HIV / AIDS - Dødsfall: 1700 (2009 est)

Etniske grupper

Utdypende artikkel: Etniske grupper i Eritrea

Landets folkegrupper er Tigrinya 50%, Tigre 31%, Saho 5%, Afar 5%, Hedareb (Beja) 2.5%, Rashaida 2.5%, Bilen 2%, Kunama 2%, and Nara 1.5 %

Det eritreiske samfunnet er etnisk heterogen. En uavhengig folketelling er ennå ikke gjennomført, men tigrinya-folket utgjør ca 50% og tigre-folket utgjør om lag 30% av befolkningen. Disse danner hoveddelen av landets overveiende semittisk-talende befolkning.

Araberne i Eritrea er Rashaida-folket som kom til Eritrea fra Saudi-Arabia etter opprør i deres gamle hjemland. I dag er de fleste Rashaidafolkene eritreere, men det finnes små grupper av dem i Sudan og Saudi-Arabia. Rashaida-folket er nomader og de fleste av dem er analfabeter. De snakker arabisk.

Resten av befolkningen er fra andre Afro-asiatiske grupper, som Saho, Hedareb, Afar og Bilen. Det finnes også en rekke nilotiske minoriteter som er representert i Eritrea ved Kunama og Nara. Hver etnisitet snakker et annet morsmål, men typisk, mange av minoriteter snakker mer enn ett språk.

Alle de ni etniske gruppene er godt representert.

Språk

Utdypende artikkel: Språk i Eritrea

De offisielle språkene i Eritrea er Tigrinja og Arabisk.

Engelsk og italiensk er også allment forstått. Mesteparten av språkene som snakkes i Eritrea stammer fra den semittiske grener av den afro-asiatiske språkfamilien. De semittiske språkene i Eritrea er Tigre, Tigrinja, den nylig anerkjent Dahlik og Arabisk (snakkes av Rashaida araberne); disse språkene (primært Tigre, tigrinja og arabisk) snakkes som morsmål av over 80% av befolkningen .

De fleste muslimer i Eritrea snakker også arabisk.

Religion

Utdypende artikkel: Religion i Eritrea

Religion i Eritrea
Islam			55%
Ortodoks			32%
Romersk-katolsk			12%
Protestant			1%

Eritrea har to dominerende religioner, kristendommen og islam. Ulike tilnærminger har anslått at 45% er kristne (hovedsakelig tilhengere av ortodoks kristendom, og i mindre grad, romersk katolisisme) og 55% av befolkningen er sunnimuslimer. De kristne består i hovedsak av den Den eritreiske ortodokse kirke, som er den lokale orientalske ortodokse kirken, mens store grupper av katolikker (inkludert italiensk eritreere), protestanter og andre kirkesamfunn finnes også. De fleste muslimer følger sunni-islam.

Siden mai 2002 har regjeringen i Eritrea offisielt anerkjent Den eritreiske ortodokse kirke, sunni-islam, katolisisme, og den evangelisk-lutherske kirken. Alle andre trosretninger og kirkesamfunn er pålagt å gjennomgå en registreringsprosess. Blant annet krever regjeringens registrering system religiøse grupper til å sende inn personlig informasjon om medlemskapet for å få lov til å tilbe. De få organisasjonene som har møtt alle av registreringen kravene har fortsatt ikke mottatt en offisiell anerkjennelse.

Utdanning

Utdypende artikkel: Utdanning i Eritrea

Det er fem nivåer av utdanning i Eritrea: førskolen, grunnskole, midten, sekundær, og etter videregående. Det er nesten 238 000 elever i grunnskolen, midtre og videregående utdanningsnivå. Det er ca 1546 skoler i Eritrea og to universiteter (Universitetet i Asmara, og Institute of Science and Technology), samt flere mindre høyskoler og fagskoler.

En av de viktigste målene for Eritreas utdanningspolitikk er å gi grunnutdanning i hvert av Eritreas morsmål, samt å utvikle en selv-motiverte og pliktoppfyllende befolkningen til å bekjempe fattigdom og sykdom. Videre er det etterbehandles for å produsere et samfunn som er utstyrt med de nødvendige ferdigheter til å fungere i den moderne økonomien.

Utdanningssystemet i Eritrea er også designet for å fremme privat sektor skolegang, lik tilgang for alle grupper (dvs. å hindre kjønnsdiskriminering, etnisk diskriminering, og klasse diskriminering) og fremme videreutdanning, både formelt og uformelt.

Utdanning i Eritrea omfatter barnehagen for små barn av begge kjønn.

Helse

Utdypende artikkel: Helse i Eritrea

Eritrea har oppnådd betydelige forbedringer i helsevesenet og er en av de få landene til å være på målet om å oppfylle sine tusenårsmål (MDG) mål i helse, spesielt barns helse. Forventet levealder ved fødselen har økt fra 39,1 i 1960 til 62,7 år i 2010, mødre-og barnedødeligheten har falt dramatisk og helse infrastrukturen har blitt utvidet. På grunn av Eritreas relative isolasjon, informasjon og ressurser er svært begrenset og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) fant i 2008 gjennomsnittlig forventet levealder å være ca 63 år. Vaksinasjon og barns ernæring har blitt håndtert ved å jobbe tett med skoler i en multi-sektorovergripende tilnærming, antall barn vaksinert mot meslinger nesten doblet på syv år, fra 40,7% til 78,5% og undervektige prevalens blant barn redusert med 12% i 1995 -2002 (alvorlig undervektig prevalens med 28%). The National Malaria Protection Unit av Helsedepartementet har registrert enorm forbedring i å redusere malaria dødelighet med så mye som 85% og antall tilfeller med 92% mellom 1998 og 2006 . Den eritreiske regjeringen har forbudt kjønnslemlestelse (FGM),og sier at praksisen var smertefullt og setter kvinner i fare for livstruende helseproblemer.

Transport

Kontrasten mellom tradisjonell og moderne transport i Eritrea.

Det er 13 flyplasser i Eritrea i dag, men de tre viktigste er Asmara, Massawa og Assab, samt flyplassene i Agordat og Tesseney. Eritrea har to flyselskap Nasair og Eritrean Airlines. Sistnevnte startet driften juli 2011 etter lengre tid uten trafikk. Eritrean Airlines er den eneste som har ruter til Europa.

Samtidig som det er planlagt at flyene skal starte innenlandeske flygninger er det busser som går til de flest byer.

Kultur

Sport

De mest populære sports grenen i Eritrea er fotball, sykling og løping. Eritreas herrelandslag i fotball har ikke opplevd så stor internasjonal eller kontinental suksess, men U-20 landslaget derimot kom til finale i CECAFA U-20 Mesterskap 2010, som ble holdt i Eritrea, men tapte for Uganda. U-17 landslaget kom også til finale i CECAFA U-17 Mesterskapet 2009 i Sudan, men tapte 2-0 for Uganda. Eritreisk Premier League er den høyeste divisjonen i fotball i Eritrea. Ligaen ble startet i 1994.

Referanser

Denne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .

Denne Afrikarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .