Segl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Dokument, med segl og tråd, fra 1793

Segl (tidligere ofte kalt sigill) er et avtrykk i voks eller lakk på et dokument eller en konvolutt. Avtrykket er laget med et signet. Voksen kunne være gulfarget, grønn eller med andre farger. Segllakken var som regel rødfarvet, men kunne også være svart eller andre farger i sjeldne tilfeller.

Innhold

[rediger] Metode

Voksen eller lakken ble først varmet opp slik at den ble flytende og klebrig, og dryppet til en klump på dokumentpapiret. Signetet ble så presset ned i massen før denne var stivnet, og avtrykket fra signetet ble da synlig i massen. Hvis et dokument besto av flere løse sider, ble sidene hullet og buntet sammen med en segl-tråd, og seglet ble festet til både tråden og papiret, slik at arkene ikke kunne adskilles uten å bryte seglet eller tråden. Segl-tråden var i middelalderen gjerne to-farvet (gul og rød), men senere var det vanlig med ensfarget tråd.

[rediger] Historie og bruk

Tidligere var et signet og et segl en høyst personlig ting som ble brukt sammen med eller i stedet for en persons underskrift. Segl ble derfor satt på viktige dokumenter, så som vitneprov og erklæringer, søknader, brev, skjøter og kontrakter. I Norge har vi ikke bare segl fra embetsmenn og handelsstand, men også håndverkere, skippere og bønder brukte segl. Adskillige av de norske seglene som fortsatt er bevart, er fra bønder som gjorde tjeneste som lagrettemenn. I dag har ikke segl den samme funksjonen som før og brukes nå mest til pynt.

Forsegling av konvolutt

Hovedinnholdet i seglene, det vil si det sentrale motivet, er vanligvis et av de følgende: Et bumerke, et monogram, en allegori, et annet symbol eller et heraldisk våpenskjold.

Seglene kan også komme til nytte i slekts- og stedsgranskning. Det hender at motivene kan fortelle litt om signeteierens verdensbilde, ideer, påvirkninger og lignende. Ser vi på flere segl under ett, kan det vise seg at de ligner hverandre. Da kan de kanskje fortelle noe om slektsforhold, naboskap, yrke og lignende. Dessuten kan seglenes formgivning vise signetgravørens faglige dyktighet, samt hvilken kvalitet som signeteieren ville ha i sitt personlige segl. Vi ser også de skiftende moter og stilretninger i utformingen av seglene.

Segl er også kjent fra antikken i Europa, Midtøsten og Egypt, blant annet omtalt mange steder i Bibelen. Disse seglene skiller seg på flere måter fra de europeiske seglene som ble brukt fra tidlig middelalder og framover.

[rediger] Se også

[rediger] Litteratur

Norge:

Andre land:

  • Poul Bredo Grandjean: Dansk Sigillografi, 1944
  • Henry Petersen: Danske gejstlige Sigiller fra Middelalderen, 1886
  • Anders Thiset og Henry Petersen: Danske Adelige Sigiller fra det 13. til 17. århundrede., 1977, pp. 432 (Uendret reprotrykk av Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. og 14. århundrede, 1897 & Anders Thiset: Danske adelige sigiller, 1905)
  • Chr. Axel Jensen: Sfragistik og Topografi. En Studie over Bygnings- og Landskabsbilleder paa danske Middelalders-Sigiller, 1927, p. 179-186
  • Anders Thiset: Lidt om gamle danske Signeter og Signetstikkere, Tidsskrift for Kunstindustri, 6, 1890, p. 127-138
  • Poul Bredo Grandjean: Danske Købstæders Segl indtil 1660, 1937
  • Poul Bredo Grandjean: Danske Gilders Segl fra Middelalderen, 1948
  • Poul Bredo Grandjean: Danske Haandværkerlavs Segl, 1950
  • Poul Bredo Grandjean: Slesvigske Købstæders og Herreders Segl indtil 1660, herunder Landskabers Segl, 1953


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Segl»