Segl

Dokument, med segl og tråd, fra 1793

Seglavtrykket til Ilkhan Ghazan, over de to siste linjene av hans brev av 1302 til pave Bonifatius VIII. Det står 王府定國理民之寶 på kinesisk, som betyr «Segl som sertifiserer Hans kongelige høyhets myndighet til å etablereet rike og herske over dets folk».

Segl (tidligere ofte kalt sigill) er et avtrykk i voks på papir med en oblat eller lakk på et dokument eller en konvolutt. Avtrykket er laget med et signeteller stamp. Voksen kunne være ufarget, rød, grønn eller svart brun. Segllakken var som regel rødfarvet, men kunne også være svart eller andre farger i sjeldne tilfeller.

Metode

Voksen eller lakken ble først varmet opp slik at den ble flytende og klebrig, og dryppet til en klump på dokumentpapiret. Signetet eller stampen ble så presset ned i massen før denne var stivnet, og avtrykket ble da synlig i massen. Hvis et dokument besto av flere løse sider, ble sidene hullet og buntet sammen med en segl-tråd, og seglet ble festet til både tråden og papiret, slik at arkene ikke kunne adskilles uten å bryte seglet eller tråden. Segl-tråden var i middelalderen gjerne to-farvet (gul og rød)i lin, men senere var det vanlig med ensfarget tråd.

Historie og bruk

Tidligere var et signet og et segl en høyst personlig ting som ble brukt sammen med eller i stedet for en persons underskrift. Segl ble derfor satt på viktige dokumenter, så som forordninger,vitneprov, erklæringer, søknader, brev, skjøter og kontrakter. I Norge har vi ikke bare segl fra konger, geistlige, lagrettemennembetsmenn og handelsstand, men også håndverkere, skippere og bønder brukte segl. I dag har ikke segl den samme funksjonen som før og brukes nå mest til pynt.

Forsegling av konvolutt

Hovedinnholdet i seglene, det vil si det sentrale motivet, er vanligvis et av de følgende: Et bumerke, et monogram, et bilde, et portrett eller et heraldisk våpenskjold.

Seglene kan også komme til nytte i slekts- og stedsgranskning. Det hender at motivene kan fortelle litt om signeteierens verdensbilde, ideer, påvirkninger og lignende. Ser vi på flere segl under ett, kan det vise seg at de ligner hverandre. Da kan de kanskje fortelle noe om slektsforhold, naboskap, yrke og lignende. Dessuten kan seglenes formgivning vise signetgravørens faglige dyktighet, samt hvilken kvalitet som signeteieren ville ha i sitt personlige segl. Vi ser også de skiftende moter og stilretninger i utformingen av seglene.

Segl er også kjent fra antikken i Europa, Midtøsten og Egypt, blant annet omtalt mange steder i Bibelen. Disse seglene skiller seg på flere måter fra de europeiske seglene som ble brukt fra tidlig middelalder og framover. Voksseglene fra middelalderen har historisk, kulturhistorisk og kunsthistorisk interesse.

Se også

• Bulle (segl)

Litteratur

Norge:

• H. J. Huitfeldt-Kaas, Oluf Kolsrud med flere: Norske Sigiller fra Middelalderen, Kristiania – Oslo 1899-1950
• Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
• K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Ålo, Kristiansand S 1955
• Hans Krag: «Nogen norske seglmerker», Heraldisk Tidsskrift 1/157, København 1961
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
• Hans Cappelen: «Monogramsegl og slektspapirer fra Grenland», Norsk slektshistorisk tidsskrift 35 (1995), side 66-79.
• Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet», Norsk slektshistorisk tidsskrift 35 (1996), side 445-463
• Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», Heraldisk Tidsskrift, bind 9, nr 85, København mars 2002
• Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610,Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
• Odd Fjordholm, Erla B. Hohler, Halvor Kjellberg, Brita Nyquist: Geistlige segl i Nidaros bispedømme, Oslo 2012 (Norske sigiller fra middelalderen, b. 3)

Andre land:

• Poul Bredo Grandjean: Dansk Sigillografi, 1944
• Henry Petersen: Danske gejstlige Sigiller fra Middelalderen, 1886
• Anders Thiset og Henry Petersen: Danske Adelige Sigiller fra det 13. til 17. århundrede, 1977, pp. 432 (Uendret reprotrykk av Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. og 14. århundrede, 1897 & Anders Thiset: Danske adelige sigiller, 1905)
• Chr. Axel Jensen: Sfragistik og Topografi. En Studie over Bygnings- og Landskabsbilleder paa danske Middelalder-Sigiller, 1927, p. 179-186
• Anders Thiset: «Lidt om gamle danske Signeter og Signetstikkere», Tidsskrift for Kunstindustri, 6, 1890, p. 127-138
• Poul Bredo Grandjean: Danske Købstæders Segl indtil 1660, 1937
• Poul Bredo Grandjean: Danske Gilders Segl fra Middelalderen, 1948
• Poul Bredo Grandjean: Danske Haandværkerlavs Segl, 1950
• Poul Bredo Grandjean: Slesvigske Købstæders og Herreders Segl indtil 1660, herunder Landskabers Segl, 1953
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612