Flyplass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barra Airport, Ytre Hebriderne, Skottland, det stranden anvendes som flystripe.

Flyplass er det sted hvor fly letter og lander, og er i tillegg et hvert område spesielt tilpasset luftfartøyers landing, avgang og bevegelser, herunder tilhørende anlegg som kan være nødvendige av hensyn til lufttrafikken og service for luftfartøyer, samt anlegg som er nødvendige for å betjene ervervsmessig flytrafikk.

En flyplass er, juridisk sett, et bestemt land- eller sjøområde – inkludert bygninger, installasjoner og utstyr – som helt eller delvis brukes for luftfartøyers avgang, landing og annen manøvrering på bakken.

Betegnelsen flyplass benyttes oftere innenfor sivil luftfart enn innfor tilsvarende militær som benytter flybase. Betegnelsene flyplass og flybase skiller således mellom to virkemåter, sivil og militær. Imidlertid deler en del sivile flyplasser rullebanene med militære, blant annet i Bodø.

Dersom flyplassen kun har landingsplass for helikopter brukes betegnelsen helikopterhavn, f.eks. Værøy helikopterhavn [1]. For landingsplasser uten regulert passasjertrafikk brukes ofte betegnelsene flyplass - f.eks. Kjeller flyplass, sjøflyplass - f.eks. Bykle sjøflyplass eller helikopterplass - f.eks. Oslo helikopterplass, Rikshospitalet.

Et annet begrep er lufthavn (lufthamn på nynorsk) som i hovedsak brukes på norske flyplasser med regulert passasjertrafikk, f.eks. Førde lufthamn, Bringeland. En lufthavn er et hvert område spesielt tilpasset luftfartøyers landing, avgang og bevegelser, herunder tilhørende anlegg som kan være nødvendige av hensyn til lufttrafikken og service for luftfartøyer, samt anlegg som er nødvendige for å betjene ervervsmessig flytrafikk.

En flystripe er en uoffisiell betegnelse på de minste flyplassene. Disse har normalt dekke av gress, grus eller snø. De har ikke rullebanelys eller systemer for instrumentinnflyvning. En «naturlig landingsplass» er den enkleste form for flyplass når en grunneier tillater en flyger å foreta en enkelt landing og avgang for eksempel på et jorde.

Godkjenning[rediger | rediger kilde]

En grunneier og eventuell bruker av en enkel landingsplass kan søke luftfartstilsynet om å få godkjent plassen til "ikke allmenn bruk". Plassen må tilfredsstille krav til bredde av rullebane, lengde, sikkerhetssoner på siden og enden av rullebanen, frisiktsoner på skrå oppover både for endene av rullebanen og ut til sidene.

Det er også krav til brannslokningsutstyr og til ansvarshavende for flyplassen.

For større flyplasser øker kravene til rullebanebelysning, innretninger for fylling av drivstoff, taxebaner, oppstillingsplasser, tårnbetjening, inngjerding, brannberedskap osv.

Flyradiokanal[rediger | rediger kilde]

Endel flyplasser har konsesjon på egen radiofrekvens i flybåndet (118-136 MHz). Norges Luftsportforbund har egen konsesjon på frekvensen 123,500 MHz som flygere bruker på flyplasser som ikke har egen konsesjon på en frekvens.

Rullebaneretning[rediger | rediger kilde]

Rullebaneretningen angis med to tall, begge med to sifre. Tallene angir kompassretningen uten det tredje tallet fra kompasset. Hvis du skal lande eller ta av mot øst viser kompasset 090 grader. Du bruker da rullebane 09. Det er viktig å lande og ta av mot vinden. Dersom vinden kommer fra vest og du skal lande på den samme banen, eller ta av mot vest, står det 270 grader på kompasset. Du bruker da rullebane 27. Rullebanen betegnes da som 09/27 i informasjoner om flyplassen.

Det er to unntak fra denne regelen. På Gardermoen ligger f.eks rullebanene slik at de skulle hete 02 og 20. Dette vil gi mulighet for misforståelse fordi 02 kan se ut som og forveksles med 20 fra motsatt retning (180 grader forskjell som gir forskjell i tallverdi på 18), og man forandrer da til nærmeste tall opp eller ned. Det samme gjelder 13 og 31 som også er 180 grader forskjell. På Gardermoen heter derfor de parallelle rullebanene 01 right, 01 left, 19 right og 19 left. Hvis du står på 01 right og får beskjed fra tårnet om å bruke samme rullebane den andre veien er det rullebane 19 left.

Når et fly nærmer seg en flyplass får flygeren tidlig beskjed fra flygelederen om hva som er "rullebane i bruk"/ (runway in use) som vanligvis bestemmes etter vindretningen. Andre viktige opplysninger er høydemålerinnstillingen QNH som gjør at høydemåleren viser flyplassens høyde over havet ved landing, og flygeren får vite vindretning og vindstyrke på rullebanen.

Rullebanelengde[rediger | rediger kilde]

For norske lufthavner finner du kunngjorte banelengder i et dokument kalt AIP-Norway Aeronatical Information Publication[2] (vær oppmerksom på at det med jevne mellomrom kommer nye kunngjøringer) Gjeldende AIP for Harstad/Narvik lufthavn finnes under Aerodromes flyskjema.[2]

Det angis alltid 4 banelengder for hver baneretning, disse er:

  • TORA (TakeOff Run Available)
  • ASDA (Accelration StopDistance Available)
  • TODA (TakeOff Distance Available)
  • LDA (Landing Distance Available)

Flyselskapene bruker alle disse lengdene når de utarbeider sine prosedyrer for flyging på en lufthavn. Luftfartsmyndighetenes fastleggelse av banelengde er basert på lengste TORA. Når innholdet i en AIP skal endres blir slike endringer først publisert i et NOTAM. Flyverne sjekker derfor både AIP og NOTAM for en lufthavn før en flyging.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]