Sunnhordland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Distrikter i Hordaland:

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Mosterhamn på Bømlo. Her skal kongen Olav den hellige ha holdt Mostratinget i året 1024, som innførte den første kristenretten i Norge. Fra Moster kom også Tora Mosterstong, en av Harald Hårfagres friller og mor til kongen Håkon den gode.
Moster gamle kirke er en av de eldste kirkene i Norge, en steinkirke fra 1100-tallet. Ifølge Snorre Sturlasson skal kongen Olav Tryggvasson ha fått oppført en kirke på stedet allerede i året 985. Foran kirken er det reist tre minnesteiner.
Halsnøy i Kvinnherad kommune.
Halsnøy kloster ble grunnlagt av jarlen Erling Skakke i 1163/1164, da hans sønn Magnus Erlingsson ble kronet til Norges konge. Det var ett av de rikeste klostrene landet, og ble etter reformasjonen organisert som et eget len. Klostertunet er i dag en del av Sunnhordland museum.
Rosendal i Kvinnherad.
Baroniet Rosendal var Norges eneste baroni, opprettet i 1678. Her med den berømte rosehagen. Anlegget er i dag museum.
Kvinnherad kirke i Rosendal er en langkirke i stein fra 1250.
Knut Arild Hareide (KrF) fra Bømlo ble tildelt stortingsmandat nr. 7 for Hordaland. Hareide er partileder og parlamentarisk leder for KrF og medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Han har tidligere vært statssekretær i Finansdepartementet, miljøvernminister, leder for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og leder for Stortingets 22. juli-komité.
FitjarStord var en av Harald Hårfagres og hans etterfølgeres mest kjente kongsgårder. Stedet forbindes med Slaget ved Fitjar i 961.
På verftet Kværner Stord AS i regionsenteret Leirvik bygges det blant annet olje- og gassplattformer.

Sunnhordland er et distrikt i den sørvestlige delen av Hordaland fylke, som i dag omfatter de syv kommunene Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Sunnhordland har 58 680 innbyggere (1. januar 2014)[1] og et samlet areal på 2 860 km². 50 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Regionsenteret er byen Stord (tettstedsnavn: Leirvik).

Folk fra Sunnhordland kalles for sunnhordlendinger og snakker sunnhordlandsmål. Sunnhordlandsbunaden kommer fra distriktet. Lokalavisen Sunnhordland utgis i Leirvik og dekker hovedsakelig kommunene Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord og Tysnes.

Frem til midten av 1800-tallet var også Strandebarm, Austevoll, Fusa, Samnanger, Os og deler av Fana en del av Sunnhordland. Grensen mot Nordhordland gikk ved Fanaelven i Fana, mens grensen mot Hardanger gikk ved Straumastein i Kvam. Frem til 2002 inngikk også Ølen kommune som nå er slått sammen med Vindafjord i Rogaland fylke.

Kommuner i Sunnhordland[rediger | rediger kilde]

Sunnhordland er inndelt i 7 kommuner:

Nummer[2] Kart Våpen Navn Adm.senter Folketall[3] Areal[4] Målform[5] Ordfører Parti
1211
Etne kommune
Etnes kommunevåpen Etne Etnesjøen 3&503&4057&4 057 3&502&735.27&735,27 Nynorsk Sigve Sørheim Senterpartiet
1216
Sveio kommune
Sveios kommunevåpen Sveio Sveio 3&503&5463&5 463 3&502&246.14&246,14 Nynorsk Ruth Grethe Eriksen Høyre
1219
Bømlo kommune
Bømlos kommunevåpen Bømlo Svortland 3&504&11749&11 749 3&502&246.57&246,57 Nynorsk Odd Harald Hovland Arbeiderpartiet
1221
Stord kommune
Stords kommunevåpen Stord Leirvik 3&504&18425&18 425 3&502&143.69&143,69 Nynorsk Liv Kari Eskeland Høyre
1222
Fitjar kommune
Fitjars kommunevåpen Fitjar Fitjar 3&503&3009&3 009 3&502&142.44&142,44 Nynorsk Wenche Tislevoll Høyre
1223
Tysnes kommune
Tysnes' kommunevåpen Tysnes Uggdal 3&503&2745&2 745 3&502&255.12&255,12 Nynorsk Kjetil Hestad Arbeiderpartiet
1224
Kvinnherad kommune
Kvinnherads kommunevåpen Kvinnherad Rosendal 3&504&13232&13 232 3&503&1090.72&1 090,72 Nynorsk Synnøve Solbakken Arbeiderpartiet

Kommunehistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble Sunnhordland inndelt i kommunene Skånevik, Etne, Finnås, Stord, Fjelberg, Eid, Kvinnherad og Tysnes. I 1855 ble Eid innlemmet i Fjelberg kommune. I 1860 ble Fitjar kommune utskilt fra Stord. I 1861 ble Sveio kommune utskilt fra Finnås. I 1868 ble Valestrand kommune utskilt fra Stord. I 1901 ble Vikebygd kommune utskilt fra Sveio. I 1916 ble Ølen kommune utskilt fra Fjelberg, og Finnås ble delt opp i kommunene Bømlo, Moster og Bremnes. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

I 1964 ble deler av Fitjar overført til Austevoll og Bømlo, og Bømlo ble slått sammen med Moster og Bremnes. Sveio ble utvidet med Valestrand og deler av Vikebygd, mens resten av Vikebygd ble innlemmet i Ølen. Etne ble utvidet med deler av Skånevik, og resterende Skånevik ble sammen med Fjelberg kommune og mesteparten av Varaldsøy kommune innlemmet i Kvinnherad. I 2002 ble Ølen kommune overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Sunnhordland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene i 2002[6] og prognose for anslått folketall i 2040.[7]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040
Etne 3&503&1668&1 668 3&503&2406&2 406 3&503&4238&4 238 3&503&3704&3 704 3&503&4086&4 086 3&503&3974&3 974 3&503&4953&4 953
Sveio 3&503&1357&1 357 3&503&1720&1 720 3&503&3552&3 552 3&503&3528&3 528 3&503&3730&3 730 3&503&4681&4 681 3&503&8168&8 168
Bømlo 3&503&1503&1 503 3&503&1939&1 939 3&503&4203&4 203 3&503&5091&5 091 3&503&7907&7 907 3&504&10890&10 890 3&504&14895&14 895
Stord 3&502&803&803 3&502&979&979 3&503&1780&1 780 3&503&2335&2 335 3&503&5571&5 571 3&504&16181&16 181 3&504&24161&24 161
Fitjar 3&502&718&718 3&502&874&874 3&503&1574&1 574 3&503&1737&1 737 3&503&2224&2 224 3&503&2926&2 926 3&503&3564&3 564
Tysnes 3&503&2004&2 004 3&503&2367&2 367 3&503&4110&4 110 3&503&4603&4 603 3&503&3869&3 869 3&503&2843&2 843 3&503&2672&2 672
Kvinnherad 3&503&3792&3 792 3&503&4576&4 576 3&503&8240&8 240 3&503&8596&8 596 3&503&9597&9 597 3&504&13134&13 134 3&504&14292&14 292
Sunnhordland 3&504&11845&11 845 3&504&14861&14 861 3&504&27697&27 697 3&504&29594&29 594 3&504&36984&36 984 3&504&54629&54 629 3&504&72705&72 705

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Sunnhordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[8]

Politikk i Sunnhordland[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 41 342 stemmeberettigede velgere i Sunnhordland. Det ble avgitt 32 515 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 78,6 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 26,5 prosentpoeng (60,7 % H+Frp+KrF+V, 34,2 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[9]

Parti Stemmetall  %
Høyre 8 347 25,8
Arbeiderpartiet 7 798 24,1
Fremskrittspartiet 5 755 17,8
Kristelig Folkeparti 4 279 13,2
Senterpartiet 2 298 7,1
Venstre 1 253 3,9
Sosialistisk Venstreparti 976 3,0
De Kristne 611 1,9
Miljøpartiet De Grønne 568 1,8
Rødt 175 0,5
Piratpartiet 92 0,3
Pensjonistpartiet 86 0,3
Demokratene i Norge 51 0,2
Kystpartiet 51 0,2
Norges Kommunistiske Parti 10 0,0
Folkemakten 8 0,0
Blanke stemmer 157 -
Valgdeltagelse/Total 32 515 78,6

Noen kjente sunnhordlendinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2014
  2. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Besøkt 16. januar 2008. 
  3. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2014). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  4. ^ Statens kartverk (1. januar 2014). «Arealstatistikk for 2014». Besøkt 8. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  5. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  6. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  7. ^ SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  9. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Hordaland

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]