Juletre

Juletre i et dansk hjem, der tradisjonen med levende lys på treet julaften har holdt seg lenger enn i Norge. Det er også vanlig å pynte med flagg og en stjerne i toppen.

Hjemmelagede kurver og lenker av farget papir er tradisjonelt vært vanlig juletrepynt i Skandinavia.

Tegning av et julemarked på kontinentet på 1800-tallet. Kvinnen på bildet har kjøpt inn et lite juletre og leketøy.

Mange torg og offentlige plasser pyntes med juletre i forbindelse med advent og jul. Bildet viser juletreet og skøytebanen på New York Plaza i 1981

Amerikansk juletreplantasje

I Øst-Europa og områdene i det tidligere Sovjetunionen har tradisjonen med nyttårstre og Fader Frost omtrent samme funksjon som juletre og julenisse i det kristne Vesten. Bildet viser et frimerke fra Ukraina fra 2001 der utkledte barn danser omkring nyttårstreet.

Juletre er et grønt gran- eller furutre som pyntes med lys og annet og settes opp i private hjem og andre steder i forbindelse med feiring av jul. Juletreet er et av julens viktigste symboler i nyere tid i store deler av den vestlige verden.

Historikk

Etter all sannsynlighet har også juletreet hedenske opprinnelse^{[trenger referanse]}. Det å bruke grønne vekster for å undertrykke vinterens makt og beskytte seg mot overnaturlige krefter, er en gammel tradisjon. Det måtte ikke nødvendigvis brukes et helt tre.

Skikken med å pynte juletre stammer fra Schlesien i Preussen, og kjennes siden slutten av 1500-tallet. I Den unge Werthers lidelser fra 1774 beskriver Goethe juletreet slik det stort sett kjennes idag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse). Romanens store popularitet var med på å utbre skikken både i Tyskland og i andre land. I katolske deler av Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.

Juletreet i Skandinavia

Det første juletreet i København skal ha blitt tent hos en ung lege med tysk hustru så tidlig som i 1812. Når det første juletreet ble pyntet i Norge, kjenner man ikke til, men Studentersamfunnet i Christiania arrangerte juletrefester i 1840-årene. Den eldste norske beskrivelsen av et juletre stammer fra Jørgen Moe, som i 1842 skrev et brev om juleforberedelsene og om julaften på Nes:

«Veed Du hvad et Juletræ er? - Vi træde ind gjennem et Par Kabinetter i den store Spisesal, der staar Juletræet, en amerikansk Gran. Den hæver sig fra en med Draperier forziret Platform, i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se nu veed Du hvad et Juletræ er!»

I 1850- og 60-årene ble juletreet kjent i byene i Norge og hos enkelte barnefamilier i bygdene, men det var først etter 1900 at juletreskikken slo gjennom, da skolelærere begynte å arrangere juletrefester. På noen isolerte steder kom den ikke før i 1930, og enkelte steder møtte skikken kraftig motstand av religiøse grunner. I Nord-Norge så for eksempel læstadianerne på juletreet som stor synd.

Juletreet som kristent symbol

Da juletreet ble introdusert i kongeriket Danmark-Norge på 1800-tallet, var det som et bibelsk symbol. Det symboliserte livets tre i paradisets hage. I følge den bibelske fortelling i 1. Mos 3 ble adgangen til livets tre stengt pga. Adams fall, og mennesket ble vist ut av paradisets hage. Men gjennom frelserens fødsel, som den kristne jul feires som, er adgangen på nytt åpnet til livets tre. Derfor er dette et meningsfylt symbol i den kristne julefeiringen.

Dette symbolet kommer fram i flere julesalmer. Bernhard Severin Ingemann lar det komme fram i sin oversettelse «Glade jul» fra 1850, der det synges om englene: «Hit de flyver med paradisgrønt». Og enda tydeligere i en dansk julesalme av den samme Ingemann fra 1840:

	Julen har bragt velsignet bud. Nu glædes gamle og unge: Hvad englene sang i verden ud, nu alle små børn skal sjunge. Grenen fra livets træ står skønt med lys som fugle på kviste. Det barn, som sig glæder fromt og kønt, skal aldrig den glæde miste.
– Den danske salmebog, København 1985, nr 109

Hvorfor juletreet har blitt symbol på livets tre, er noe uklart. Men man antar at dette har skjedd gjennom framføring av de middelalderske mysteriespillene om Adams fall. Vi kjenner til flere slike mysteriespill om Adams fall. Således regnes den første offentlig teaterforestilling i Norge som framføringen av Adams fall i 1562 i Bergen av elevene til Absalon Pedersson Beyer ved katedralskolen der. På et eller annet tidspunkt har disse spillene om Adam blitt framført før jul, fordi minnedagen til Adam ble lagt til 24.12, dagen før Kristi fødselsfest. Det skjedde fordi Kristus kalles den annen Adam i Bibelen (1. Kor 15,45) og da ble det meningsfylt å legge den første Adams dag til dagen forut. Siden livets tre forekommer i disse mysteriespillene, har noen sett symbolikken mellom Adams fall som stenger adgangen til livets tre og Kristi fødsel som åpner den. Derfor er juletreet symbol på livets tre.

Juletrær som blir gitt i gave fra norske byer

Det er ikke uvanlig at byer gir store juletrær i gave til hverandre som en fast tradisjon, som settes opp på sentrale plasser. For eksempel har Oslo kommune gitt et juletre til London som settes opp på Trafalgar Square hvert år fra 1947, Trondheim kommune sender hvert år et juletre til Hamburg som settes opp på rådhusplassen der, og Bergen kommune sender et juletre til Newcastle som felles av ordføreren i Bergen kommune. Tradisjonen med å sende tre til Newcastle kom i stand i 1949 - som en takkegave til England etter andre verdenskrig. I år (2010) er det 62. gang bergenserne sender et tre sjøveien til De britiske øyer.

Juletreet i dag

Fordi juletreet er et eviggrønt tre, symboliserer det evig liv.

I dag står juletreet tilbake som en festlig del av julen, og er en utbredt forbruksvare. Paradoksalt nok får det granskogrike Norge de fleste av sine juletrær fra trefarmer i Danmark. Danmark har svært få skogarealer, men der dyrkes grantrær som juletrær, og blir pleiet og solgt i seks sorteringer etter høyde.

I 1999 ble det solgt mellom 1,5 og 1,6 millioner levende juletrær i Norge ifølge Norsk Gallup. I tillegg kommer rundt 400 000 juletrær som folk hugger i egen skog, eller som blir skaffet utenfor det vanlige salgsapparatet. Rundt 10% av juletrærne i norske hjem er av plast. Seks av ti norske husstander velger gran til jul. Med økt kjøpekraft velger mange dyrere, men tettere og kraftigere edelgran fra Danmark.

Juletreskikker i private hjem

I private hjem i Norge er det vanlig å plassere juletreet i stua. Det tas inn, settes i en juletrefot og pyntes ofte om kvelden før julaften. Juletrepynt kan være hvite, elektriske lys, glitrende girlandre, snorer med små flagg, lenker laget av fargerikt papir, julekurver av papir, blanke kuler, små figurer og annet som henges på treet. Julegavene, små og store presanger pakket i fargerikt julegavepapir, legges ofte under treet, både i Skandinavia, der gaveutdelinga skjer julaften, og i angloamerikanske hjem, der gavene åpnes om morgenen juledagen.

Det har lenge også vært vanlig «å gå rundt juletreet» på julaften eller under andre sammenkomster i romjula. Slik juletregang vil si at familiemedlemmer og gjester tar hverandre i hendene og danner en ring rundt treet, går rolig rundt det mens de synger julesanger, enten det er julesalmer eller sangleker. På juletrefester med mange deltakere er det ikke uvanlig å danne flere ringer av mennesker.

Det er vanlig å beholde juletreet til like over nyttår, men sjelden lenger enn til trettende dag jul da julepynten tas ned og treet kastes. Siste frist for å rydde jula bort er 13. januar, da «tjuende dag Knut jager jula ut».

Eksterne lenker

• Nettsted om juletre
• Digitalkopi av Knut Anders Berg, Liv Berit Tessem, Kjetil Wiedswang: Julen i norsk og utenlandsk tradisjon (utgitt av Gyldendal, 1993)
• Om juletreet i Julegleder : jul for hele familien (1998)
• Om juletrær i Trær i kulturlandskapet (1994)

Commons: category:Christmas trees – bilder, video eller lyd