Nesttun–Osbanen
| Nesttun-Osbanen | |
 |
|
|---|---|
| Banen på et kart fra 1907. | |
| Info | |
| Land |  Hordaland |
| Type | Lokalbane |
| System | 750 mm smalsporbane |
| Status | nedlagt og delvis fjernet |
| Utgangsstasjon | Nesttun |
| Endestasjon | Osøyro |
| Drift | |
| Åpnet | 1894 |
| Nedlagt | 1935 |
| Eier | A/S Nesttun-Osbanen |
| Operatør(er) | A/S Nesttun-Osbanen |
| Teknisk | |
| Kjørestrøm | Ikke elektrifisert |
| Sporvidde | 750 mm |
| Lengde | 26,3 km |
| Minste kurveradius | 50 m |
| Tunneler | ingen |
Nesttun-Osbanen var en smalsporet jernbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro utenfor Bergen. Banen ble åpnet 1. juli 1894 og nedlagt 2. september 1935 som første jernbanestrekning i Norge.
Bakgrunn [rediger]
Vossebanen ble åpnet i 1883, og åpninga av den banen viste folk i området hvilke fordeler jernbanen hadde. Det dukket etter hvert opp et ønske om å knytte jordbruksområdene i Midthordaland sammen med Bergen, samtidig som området rundt Bjørnafjorden var et populært feriemål.
Anleggsarbeidet begynte i 1891, og det hadde blitt bestemt at banen skulle bygges svært billig. Sporvidden ble satt til 750mm, kurveradien ble satt til 50 meter. Dette gjorde det mulig å legge skinnegangen rundt alle forhøyninger i terrenget, banen ble faktisk bygget uten en eneste tunnel. Disse valgene førte til at jernbanen kun tålte sakte fart, maksimal hastighet var 25 km/h. Det ble i tillegg et sporbrudd på Nesttun, noe som gjorde at all gods måtte lastes om til Vossebanens tog. Reisetida fra Bergen til Osøyro ble på grunn av dette rundt to timer.
Banen ble åpnet i 1894, og fram til 1901 var økonomien trang. Vedlikeholdskostnadene ble store, delvis på grunn av skinnebanens dårlige kvalitet. Det var ofte solslyng, og slitasjen på hjulene var stor. Fra 1901 gikk det imidlertid bedre. Trafikken tok seg opp, og fra 1901 til 1924 gikk banen med overskudd. Overskuddet ble brukt til utbedrelse og vedlikehold av banen. I toppåret 1918/1919 fraktet banen 222.687 passasjerer og 9.048 tonn gods.
På 20-tallet begynte biltrafikken å bli en alvorlig konkurrent til banen. Reisetida fra Osøyro til Bergen med bil var på rundt 1 time og 20 minutter. Fra 1925 gikk banen med underskudd, og banen ble besluttet nedlagt i 1935. Noe av materiellet ble solgt til Urskog-Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750mm.
Linjekart [rediger]
| Tegnforklaring | |||
  |
Vossebanen fra Bergen | ||
  |
0,00 km | Nesttun (1872) | 31,4 moh. |
 |
til Arna | ||
 |
Skjold | 52,0 moh. | |
|
4,30 km | Rådal (1894) | 42,0 moh. |
 |
6,60 km | Stend (1894) | 60,0 moh. |
|
Solbakken | 53,0 moh. | |
|
8,60 km | Fana (ved krysset Titlestadvn/Kvernabekkvn, 1894) | 53,0 moh. |
|
9,90 km | Hamre (1894) | 54,0 moh. |
|
Kismul | 64,0 moh. | |
|
15,10 km | Kalandseidet (1894) | 75,5 moh. |
|
18,30 km | Søfteland (1894) | 56,0 moh. |
|
23,30 km | Ulven (1894) | 43,0 moh. |
|
25,30 km | Kuven (1894) | 22,5 moh. |
 |
26,30 km | Osøyro (1894) | 3,0 moh. |
Eksterne lenker [rediger]
- Museet Stend stasjon
- Osbanen anno 2000
- Statistisk sentralbyrå om Osbanen
- Kart over banen i openstreetmap.org
Denne jernbanerelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
