Nesttun–Osbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nesttun-Osbanen
Bergen-omegn-1907-Nesttun-Os.png
Banen på et kart fra 1907.
Info
Land Norge Hordaland
Type Lokalbane
System 750 mm smalsporbane
Status nedlagt og delvis fjernet
Utgangsstasjon Nesttun
Endestasjon Osøyro
Drift
Åpnet 1894
Nedlagt 1935
Eier A/S Nesttun-Osbanen
Operatør(er) A/S Nesttun-Osbanen
Teknisk
Kjørestrøm Ikke elektrifisert
Sporvidde 750 mm
Lengde 26,3 km
Minste kurveradius 50 m
Tunneler ingen

Nesttun-Osbanen var en smalsporet jernbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro utenfor Bergen. Banen ble åpnet 1. juli 1894 og nedlagt 2. september 1935 som første jernbanestrekning i Norge.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vossebanen ble åpnet i 1883, og banen viste folk i området hvilke fordeler jernbanen hadde. Det dukket etter hvert opp et ønske om å knytte jordbruksområdene i Midthordaland sammen med Bergen, samtidig som området rundt Bjørnafjorden var et populært feriemål.

Anleggsarbeidet begynte i 1891, og det hadde blitt bestemt at banen skulle bygges svært billig. Sporvidden ble satt til 750 mm, kurveradien ble satt til 50 meter. Dette gjorde det mulig å legge skinnegangen rundt alle forhøyninger i terrenget, banen ble faktisk bygget uten en eneste tunnel. Disse valgene førte til at jernbanen kun tålte sakte fart, maksimal hastighet var 25 km/t. Det var i dessuten sporbrudd på Nesttun, noe som gjorde at alt gods måtte lastes om til Vossebanens tog. Reisetida fra Bergen til Osøyro ble på grunn av dette rundt to timer.

Banen ble åpnet i 1894, og fram til 1901 var økonomien trang. Vedlikeholdskostnadene var store, delvis på grunn av skinnebanens dårlige kvalitet. Det var ofte solslyng, og slitasjen på hjulene var stor. Fra 1901 gikk det imidlertid bedre. Trafikken tok seg opp, og fra 1901 til 1924 gikk banen med overskudd. Overskuddet ble brukt til utbedrelse og vedlikehold av banen. I toppåret 1918/1919 fraktet banen 222 687 passasjerer og 9 048 tonn gods.

På 1920-tallet begynte biltrafikken å bli en alvorlig konkurrent. Reisetida fra Osøyro til Bergen med bil var på rundt 1 time og 20 minutter. Fra 1925 gikk banen med underskudd og den ble besluttet nedlagt i 1935. Noe av materiellet ble solgt til Urskog-Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750 mm.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon .svgBSicon .svgBSicon exLSTR.svg Vossebanen fra Bergen
BSicon .svgBSicon exCPICla.svgBSicon exCPICr.svg 0,00 km Nesttun (1872) 31,4 moh.
BSicon .svgBSicon exSTR.svgBSicon exLSTR.svg til Arna
BSicon exHST.svg Skjold 52,0 moh.
BSicon exHST.svg 4,30 km Rådal (1894) 42,0 moh.
BSicon exBHF.svg 6,60 km Stend (1894) 60,0 moh.
BSicon exHST.svg Solbakken 53,0 moh.
BSicon exBHF.svg 8,60 km Fana (ved krysset Titlestadvn/Kvernabekkvn, 1894) 53,0 moh.
BSicon exHST.svg 9,90 km Hamre (1894) 54,0 moh.
BSicon exHST.svg Kismul 64,0 moh.
BSicon exHST.svg 15,10 km Kalandseidet (1894) 75,5 moh.
BSicon exBHF.svg 18,30 km Søfteland (1894) 56,0 moh.
BSicon exHST.svg 23,30 km Ulven (1894) 43,0 moh.
BSicon exHST.svg 25,30 km Kuven (1894) 22,5 moh.
BSicon exKBHFe.svg 26,30 km Osøyro (1894) 3,0 moh.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

jernbanestubbDenne jernbanerelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.